Hvorfor ikke bilfritt byliv?

Engasjementet rundt bilfritt byliv er sterkt. Alt for sterkt, vil noen hevde. Blir visjonene for bylivet borte i politikken? Nå er Multiconsult, OPAK og Aurlien Consulting i gang med å utarbeide et byregnskap for å måle effekten på verdiskapningen i Oslo sentrum. Vi håper å bidra til faglighet.

Slik så Egertorget ut i 1966, før det ble gågate. Trikken og biler presset de gående bort. Ingen ønsker tilbake til dette? Foto: Dan Erik Gøranssson / oslobilder.no

På lørdag kom det en interessant kronikk i VG, skrevet av Anders Giæver. "Trafikkrigens siste slag", het den, og den sammenlignet motstanden mot bilfritt byliv med motstanden mot røykeloven. Og samme kronikk påpeker at arbeidet med bilfritt byliv i realiteten er et arbeid og en prosess som har pågått i veldig mange år, også før MDG kom i posisjon.

Samtidig er det også slik at MDG faktisk må få litt cred for å ha satt fremtidsvisjonen skikkelig godt plantet i bakken. Så sterkt har de gått ut at det også på lørdag var svært interessant å se at opposisjonen i Aftenposten gikk ut og savnet klarere fremdrift fra Byrådet. "Høyre, Venstre og KrF beskylder det rødgrønne Oslo-byrådet for å somle med å innføre sitt bilfrie byliv," sto det å lese. 

Karl Johans gate, utenfor Kirkeristen, anno 1966. Foto: Harriet Flaatten / oslobilder.no

Det har også dannet seg en del myter om at handelsstanden, gårdeiere og næringslivet forøvrig er i mot bilfritt byliv. Det er ikke tilfelle. En rekke store investorer og utviklere har gått sterkt ut og sagt at det ikke er behov for biler kjørende rundt i sentrumsgatene, på jakt etter parkeringsplasser. Selv har jeg også vært med på å stenge paradegaten i Oslo for biler hver eneste sommer siden 2013, for å omskape Karl Johans gate til en eneste stor piazza. Prosjektet "Karl Johans Sommerservering" har vært fantastisk for restaurantene, men har også vist seg å være svært vellykket for butikkene i området. Diskusjonene om bilfritt byliv handler ikke lenger så mye om hva, men om hvordan. Derfor er faglighet i diskusjonene også viktig.

Slik har Karl Johans gate, mellom Rosenkrantzgate og Universitetsgata, sett ut hver sommer siden 2013. Parkeringsplassene har blitt til serveringsplasser, og det har vært gjennomkjøring forbudt. Svært vellykket bilfritt byliv!

I vinter ønsket Oslo Kommune å finne en metode for å lære mer om effektene av ulike tiltak på byøkonomien, og med utgangspunkt i det som skjer i forbindelse med Oslo sentrum. I en åpen anbudsrunde falt valget på Multiconsult (Analyse & Strategi), Opak og Aurlien Consulting å utvikle en slik metode. Arbeidet er såvidt kommet i gang, og det er et utrolig spennende prosjekt å være med på. Det sentrale blir først å utvikle en metode alle kan være enige om, deretter hente inn tallgrunnlag for å regne på endringer. Også her har vi en mulighet i Oslo til å gå foran, og utvikle faglighet og målinger som kan være til inspirasjon for andre. 

Jeg har ment mye om samarbeid i Oslo, om visjoner for sentrum, og om hvordan bedre organisere sentrum for å møte fremtidige utfordringer for næringslivet. Det gjør jeg fortsatt. Det som er svært spennende med å være med i dette prosjektet er nettopp den faglige tilnærmingen, ved at vi skal få fakta på bordet. Det står respekt av Oslo Kommune og Plan- og Bygningsetaten, som har satt i gang dette prosjektet. Så håper jeg også at det skal bli enda sterkere engasjement i Oslo om hvordan vi kan gjøre Oslo sentrum mer attraktiv for fremtiden - og tilgjengelig for de som elsker Oslo.

Husk: I morgen, 15. mai, er det Oslodagen. Gratulerer så mye med dagen, Oslo!

Hva skjer, Tøyen?

Det er nå drøye tre måneder inn i prosjektet "Torgløftet for Tøyen", og det har så langt vært en fantastisk reise. Om kort tid står det nye torget ferdig, og samtidig er vi i ferd med å få på plass banebrytende organisering av torg og møteplasser. Lørdag 2. juni blir det Musikkfest på torget!

Instagramkontoen @toyenbilder viser det tøyenske til fulle. Foto: Renold T. Christopher

Jeg har skrevet det før, men må gjenta det: Tøyen Torg er kanskje det mest spennende, levende, vitale, og fremtidsrettede torget i hele Oslo. Tøyen Torg har potensialet for å aktivisere nabolag som ingen andre torg kan. Samtidig kan nettopp det store engasjementet for Tøyen - og energi og engasjement fra alle som bor og jobber der - nettopp bidra til å bli en inspirasjon for gater, torg og møteplasser over hele byen. Og kanskje for andre byer også?

Det som er spesielt og svært inspirerende å oppleve er hvor viktig det er å snakke med de riktige folka, bry seg om dem, og bruke tid på å lytte og høre på hva de har å komme til torgs med. Bokstavelig talt. Jeg har alltid holdt høyt at "it's good to talk", men det er også noe viktig å innse i dette at dette vel så mye handler om å lytte, ikke å prate. Tøyen trenger ikke "bullshitbingo", men solide og levedyktige løsninger for fremtiden. Det er mange av folka på Tøyen som virkelig fortjener å bli lyttet til. 

Tøyenkampanjen har gitt energi til Tøyen. Som denne, fra 2016. Foto: Renold T. Christophe

Fra Aktivitetshuset K1 kommer enormt mye bra for nabolaget rundt Tøyen Torg. Her finnes det små oppstartsselskaper og lokale initiativ, som har jobbet og jobber beinhardt for å gjøre Tøyen et bedre sted å bo og vokse opp. Og de er i ferd med å få til nettopp dette. Derfor har Vidar og jeg nå besluttet å flytte inn på K1. Der vil vi jobbe med alt det gode som skjer av nabolagsinkubatorer og sosialt entreprenørskap. Gjennom enten Tøyen Sportsklubb, Tøyen Unlimited, Jobbsøkerhjelpen, Nedenfra, Musikikbryggeriet, Ramaas Bolig, eller noen av de mange andre gode hjelperne er jeg sikker på at det er unike krefter som kan bidra til aktiviseringen av Tøyen Torg fremover. 

Nå starter vi på innspurten på dette arbeidet, sammen med bydel Gamle Oslo, gateplansaktørene på torget, og de fire gårdeierne (Entra, Arctic Securities, Partsbygg og Hagegata 27). Vi er i ferd med å etablere en unik organisering av privat og offentlig samarbeid, som jeg gjerne forteller mer om senere. Og så jobber Bymiljøetaten i Oslo Kommune på for fullt med å bli ferdige med et utrolig flott og spennende torg, tegnet av Grindaker Landskapsarkitekter og med samarbeid fra både lokalmiljøet og spennende kunstnere.

Det tøyenske er noe vakkert, unikt, eget. Det er en identitetsskaper for Tøyen. Fotos: Renold T. Christopher og @toyenbilder

Siden vi ønsker at Tøyen Torg skal bli en fantastisk, åpen, inkluderende og tøyensk utescene vil også vi markere at torget er (mer eller mindre) ferdig gjennom at Musikkfest Oslo vil bli tydelig tilstede lørdag 2. juni. En rekke artister bookes inn "as we speak" og scenen er på plass. Og så har vi arbeid på gang for å få til et spennende arrangement på torget søndag 3. juni også. 

Torget er allerede "open for business" og det kommer mye nyheter om torget i tiden som kommer. Følg med!

Morgendagens torg

Det har vært en utrolig spennende vinter, og i går ble våren formelt innledet ved at Bydelsutvalget i bydel Gamle Oslo i går fattet et vedtak som støtter organiseringen av Tøyen Torg. Og så skjer det mye annet spennende også. 

Slik vil det se ut, når Bymiljøetaten er ferdig med oppgraderingen av Tøyen Torg i slutten av mai. Ill: Grindaker Landskapsarkitekter

Å starte for seg selv har vært fantastisk mye morsommere enn jeg turde håpe på, men jeg er også svært takknemlig for å få lov til å jobbe med meget gode kunder - og prosjekter som betyr noe for veldig mange mennesker.

I januar startet arbeidet med Tøyen Torg opp, og oppgaven med å organisere og strukturere arbeidet ble definert som "Torgløftet for Tøyen". Ganske raskt kom vi til at vi måtte organisere torget tett sammen med de som bor, jobber og brenner for Tøyen Torg. De er mange. Derfor tenkte vi først på å organisere et selskap som et ideelt aksjeselskap. Det har vi nå gått bort ifra, men fortsatt ligger det en føring for at vi skal organisere Tøyen Torg i tett samarbeid mellom de som driver næring der, de som eier der, og bydelen. Så er vi fortsatt der at vi ønsker at det som skjer av aktiviteter på torget skal komme nabolaget til gode, både økonomisk og alle andre måter.  Alle aktiviteter skal ha et element av kunnskapsbygging i seg, og alt skal gjøres på tøyensk vis. Fordi vi ønsker at Tøyen Torg skal være et sted som aldri slutter å overraske, og fordi...

I går, 22. mars 2018, var det møte i Bydelsutvalget i bydel Gamle Oslo. Her ble vedtaket om å støtte arbeidet med å organisere et samarbeid mellom gårdeierne, virksomhetene og bydelen gitt sin formelle støtte. Nå går vi inn i en periode med tett planlegging av konkrete aktiviteter, sammen med nabolaget. Og så håper vi på en heidundrandes flott folkefest på torget når Bymiljøetaten er ferdig med oppgraderingen. Kanskje allerede lørdag 2. juni?

I tillegg til Tøyen Torg er det også svært spennende å kunne fortelle at jeg skal jobbe med å utvikle et Byregnskap for Oslo sentrum, nærmere bestemt området avgrenset av Bilfritt Byliv. Det er Plan- og Bygningsetaten som er oppdragsgiver, og Analyse & Strategi (nå Multiconsult) som hovedleverandør. Der er Aurlien Consulting med som en partner på leveransen, sammen også med OPAK. Bilfritt Byliv er viktig for Oslo, og derfor er dette prosjektet også viktig. 

Dette blir en spennende vår. God påske!

10 tips til levende byer

Du kan godt si at når det har blitt bråk om "bilfritt byliv" i Oslo, så genererer det i det minste et engasjement for hva som faktisk skaper byliv. Det er en viktig debatt. Og selv om vårt klima er kjøligere enn de fleste land har vi mye å lære av fagekspertise fra hele verden. Her er ti råd, oversatt og tilpasset norske forhold.

I 2012 kom rapporten "Placemaking and the Future of Cities" ut. Den ble utført av Project for Public Spaces, på vegne av UN Habitat Sustainable Urban Development Network. Denne rapporten har 10 konkrete råd for hvordan gater og torg kan omformes. Dette er gode råd, også for oss her i Norge, også i 2018. 

1. Gjør gater om til steder
Det er enkel regel som sier at om gater planlegges for biler, så får du biler. Det første punktet handler derfor om hvordan forvandle bilgater til gater for gående. Gjør om byrommet. Gjør gatene tilgjengelige. Til det kjedsommelige har jeg fortalt hvordan dette har blitt gjort på Karl Johan, så jeg skal ikke gå i dybden på det nå. Det har vært en kamp. Bylivsundersøkelsen fra 2014 foreslo å gjøre noe slikt, på permanent basis. Den nylig vedtatte "Handlingsplan for Bilfritt Byliv" har ikke nevnt denne gatestrekningen, på tross av at tiltaket med Sommerservering har vært ett av de mest vellykkede eksemplene på Bilfritt Byliv i Oslo. Den midlertidige terrorsikringen på Karl Johan har også med all tydelighet vist at det er behov for å gjøre noe der.

Det nye Tøyen Torg står ferdig mai 2018.

2. Skap plasser, parker og torg som flerbruks-destinasjoner
Parker og torg er viktige møteplasser, og sterkt undervurdert som knutepunkter og destinasjoner for byliv. De sentrale torgene ofte blir kun åpne plasser som kun tidvis blir fylt med liv. Stortorvet, Youngstorget, Jernbanetorget, Bankplassen og veldig mange plasser i sentrum kunne med hell blitt aktivisert ytterligere. De mest spennende plassene i Oslo finnes faktisk utenfor bykjernen, og jeg vil vel påstå at det nye Tøyen Torg  vil kunne være ett av de mest vellykkede i Oslo.

3. Styrk lokalt næringsliv gjennom markeder
Det er liten tvil om at lokale markeder skaper lokal tilknytning og kraft. Det er slik byene faktisk ble skapt i sin tid, rundt torg der handel skjedde. Da kjøpesentrene gjorde sin inntogsmarsj i Norge tok de over mye av denne rollen, men samtidig ser vi nå også at enkelte torg og markeder har gitt liv til steder og områder. Ett eksempel på dette er markedet i Birkelunden i Oslo. Andre eksempler er både Blå og Vestkanttorvet. 

4. Tegn bygningene slik at de støtter plassene
Det er liten tvil om at hvordan bygninger tegnes har mye å si for hvilket liv det blir i gatene. En av utfordringene i for eksempel Kvadraturen i Oslo er at mange av bygningene som har blitt satt opp  og bygget der har vært tegnet for å huse store kontor- og næringsaktører. Førsteetasjene er ikke tiltenkt å ha en aktiv funksjon ut mot gaten. Telegrafbygningen er ett slikt eksempel. Kanskje det er vakkert, men bidrar det positivt til bylivet? Hva med det nye Nasjonalmuseet i Vika? Etter hva jeg har forstått er det få planer for hvordan det skal samhandle med byrommet utenfor. I Oslo har Oslo S Utvikling allerede sett dette, i forbindelse med utviklingen i Bjørvika. Der har det blitt tatt store grep for å gjøre førsteetasjen mye mer aktive. Grep må gjøres FØR byggene settes opp. Hvis ikke blir de fort vernet, og da er det vanskelig å gjøre noe.

5. Knytt et lokalt helsetiltak til torget
Folkehelse er så mangt, og vi er så heldige i Norge at vi har en generelt god folkehelse. Like fullt er det utfordringer på mange steder, enten det er med utenforskap, barnefattigdom, kriminalitet, arbeidsledighet, manglende integrering, eller andre nedsider av samfunnet vårt. Her spiller også torgene en svært viktig rolle. Igjen vil jeg her trekke frem Tøyen Torg som et spennende case, og der vi håper å få til tiltak som bidrar positivt til nabolaget. Det har også vært gjort mange tiltak tidligere. Og, Byverkstedets mange tiltak på torget har vært svært positive i å bringe torget tettere på de som bor i nabolaget.

6. Tenk nytt og involver nabolaget i planleggingen
"Medvirkning" er det store ordet innen byutvikling for tiden, eller manglende sådan. I internasjonale kretser handler dette punktet ofte om hvordan fattige områder kan transformeres til bedre nabolag. Ett eksempel er Villa 31 i Buenos Aires, der transformasjonen handler om virkelig å involvere beboerne i å løfte sitt område - på deres vis og ikke byutviklernes. Også i Oslo er det flere spennende prosjekter innen dette, og igjen er Tøyen et tema.  

7. Bruk "The Power of 10" til å aktivisere mer!
I utviklingen av parker og torg (eller fotballbaner, for den saks skyld) er det veldig lett å kun tenke ett bruksområde. Parken som rekreasjonsområde, torget som en åpen plass med litt planter, lykter, benker, osv., og så er fotballbanen bare en fotballbane. "The Power of 10" handler om å gi flere bruksområder, om å samle flere, og gjennom en bredere tilnærming finne flere måter å bruke plassene på. Kan en fotballbane bli noe mer for nabolaget? Inviter ti ulike brukergrupper til en samling, lag ti konkrete ideer, og definer ti konkrete tiltak. Og så kan man skrive dette i ti punkter, akkurat som denne bloggposten.

Fredsplassen?

8. Lage en konkret agenda for utvikling av plassene
Rapporten til UN Habitat sier at det behøves en detaljert og omfattende tilnærming til hvordan torg og møteplasser skal utvikles. En slik tilnærming krever både "top-down" og "bottom-up" tenkning, står det å lese. Oslos Kommunedelplan for Torg og Møteplasser fra 2009 er god, men den har lett for bare å bli et dokument. For Oslo sentrum er det ingen, verken i det offentlige eller i  næringslivet (det bor nesten ikke folk i sentrum, så det er ikke noen vits å nevne...) som har tatt et virkelig grep i å utvikle plasser. I New York fikk hver av de 59 distriktene i oppgave å utvikle én ny plass hver. Kunne vi gjort det samme i Oslo? Hva om vi satte som mål at i hvert av de 13 strøkene definert i "Handlingsplan for Økt Byliv" skal det lages en ny plass, på strøkets premisser? Kunne vi skapt om Fridtjof Nansens Plass til "Fredsplassen", og så kunne butikker og restauranter i området utviklet aktiviteter i tilknytning til dette?

9. Begynn i det små. Test og prøv ut. 
Stedsutvikling av offentlige plasser og byrom kan ofte være komplekse - og har en lei tendens til dra ut i tid før de kommer i gang. Det er ikke bare i Oslo det er slik. Derfor er det smart å starte i det små. Forsåvidt var det smart å definere seks pilotområder i Bilfritt Byliv-prosjektet. Men, det er også essensielt at dersom man finner ut at det ikke virker må man være rask med å fjerne eller justere tiltaket. Butikkdrift er ferskvare, og det samme er restauranter. Dersom et tiltak viser seg å gå sterkt utover næringslivet må det endres. Det er mennesker som skaper byliv. Derfor er det også viktig å lære av de tiltakene som faktisk fungerer, og å overføre læring herfra til andre steder.

10. Omstrukturer det offentlige til å kunne støtte utvikling av plasser og torg
Det er heller ikke noe unikt i norsk sammenheng at det offentlige ikke er rigget for å aktivisere plasser og torg, eller å drive aktiv stedsutvikling. Det offentlige har ansvar for å legge til rette for byliv, mens det er næringslivet, kulturen, m.fl. som har ansvaret for å skape bylivet. På samme måte bør det offentlige ta en mye sterkere rolle i å legge til rette for at næringsliv, beboere, gårdeiere, osv. skal og kan samhandle bedre. 

Ønsker du å laste ned hele rapporten "Placemaking and the Future of Cities" kan du gjøre det her.

Gateplansinititativet stopper

Selv en ihuga optimist og byentusiast som meg kan miste trua. Og nå ser jeg dessverre at det spøker kraftig for å kunne få til en aktivisering og sentrumsorganisering av Oslo, slik jeg håpet på i høst. Jeg liker det ikke.

Flere av bymøblene som er utplassert i pilotgatene, som en del av "Bilfritt Byliv", har blitt kritisert for ikke å bidra til byliv og ikke være utviklet sammen med gateplansaktørene. Her fra Øvre Slottsgate.

Da jeg i høst startet arbeidet om en “bottom up” organisering av Oslo sentrum var ideen følgende: «Når Oslo skal bli Europas Miljøhovedstad i 2019 kan dette brukes til å endelig få til en sentrumsorganisering i Oslo!» Jeg ønsker å få med de som faktisk skaper byliv i sentrum.

Gjennom "Gateplansinitiativet for Oslo sentrum" skulle vi snakke med alle i førsteetasjene, organisere dem, bruke ny teknologi og kommunikasjonsløsninger til å etablere dialogfora, utvikle og gjennomføre enkle og konkrete aktiviteter i gatene, og gjennom dette skape vellykkede historier om et bilfritt byliv. Ved å starte i et begrenset område, Kvadraturen, kunne vi også skalere det til å kunne la seg gjennomføres i praksis. Og selvsagt, i all min naturlige beskjedenhet, mente jeg at det ville bli vellykkede resultater av en slik tilnærming.

Så var også målet at vi (les: Oslo) kunne presentere dette caset under Urban Future-konferansen i Oslo i mai 2019. For hittil har det vært total mangel på slike vellykkede cases fra Bilfritt Byliv, da verken de seks pilotgatene eller andre konkrete tiltak har gitt særlig mye å rope hurra for. Ett unntak er faktisk et case jeg har jobbet med, hardt og ivrig, selv fra før "Bilfritt Byliv" ble et politisk prosjekt. Klikk her, så kan du lese mer om caset vår politiske ledelse fortsatt bruker for å illustrere et vellykket bylivsprosjekt der privatbilene har måttet vike til fordel for folk. Og, tilgi meg nok en gang for min ubeskjedenhet.

Målet med Gateplansinitiativet var også å berede grunnen for bedre måter for kommunen å ha dialog med gateaktørene og gårdeierne på, for å skape tettere og bedre dialog om prosjekter i sentrum. Dette burde være i både kommunens, næringslivets og gårdeiernes interesse. Avstanden mellom det offentlige og det private er alt for stor i Oslo.

Men, alt dette henger nå i en syltynn tråd. Ting tar for lang tid, dessverre, og det betyr at det ikke er motivasjon nok for å få til noen sentrumsorganisering. Det kan virke som om det ikke er noe reelt ønske om å få til løsninger som faktisk gir resultater, som faktisk viser vellykket byliv der privatbilismen må vike unna.

Ideen bak Gateplansinitiativet fikk veldig mange positive tilbakemeldinger da det først ble presentert. Gateaktørene elsket det, og håpet at de endelig kunne få et verktøy og ressurser til å hjelpe dem, til å snakke deres sak. Også en rekke gårdeiere og utbyggere responserte veldig positivt, mens det også var skeptiske stemmer. Skeptikerne trodde ikke jeg ville lykkes å få til noe, fordi alt er for tungrodd og treigt organisert. Andre mente Kvadraturen ikke er kommersielt interessant. Igjen er det de som ikke responderte, eller jeg ikke har rukket å følge opp godt nok. Aktøren som heiet ideen frem aller mest var dog NHO. En stor takk må derfor rettes dit.

Hele ideen handlet om å få til oppstart i januar 2018, med gjennomføring av prosjekter forløpende utover året, for så å evaluere, måle og dokumentere i september 2018 for eventuell videreføring av prosjektet i 2019. Sommersesongen var viktig å få med seg, da det ville være enklest å få til vellykkede aktiviteter i gatene. Nå er februar snart over, og da må jeg innrømme at tiden løper fra oss. Forutsetningen for hele prosjektet bortfaller.

De som har stilt seg bak initiativet er i tillegg til NHO de to strøksforeningene i sentrum; Strøksforeningen Studenterlunden og Kvadraturforeningen. Dessverre har det ikke lykkes meg å få Oslo Handelsstands Forening å stille seg bak initiativet ennå. Samtidig løper da tiden fra ideen. Det er synd. Den politiske ledelsen i Oslo har hilset initiativet velkommen, og ville støttet det. Men, tilbakemeldingen er at da må næringslivet selv ville det.

Oslo har besluttet en merkevarestrategi som i korte trekk sier at Oslo skal være “a young pioneering city”. Verdier som ekte, banebrytende og berikende skal være førende. Ambisjonene som ligger i både et sentrum der biler må vike for gående og et mer levende byliv - samt at vi skal være Europas Miljøhovedstad - forplikter også. Det kreves innovasjon i hvordan det offentlige og private samarbeider bedre. Avstanden er enorm i Oslo, mellom de som beslutter og de som i det daglige skal utføre. Det blir ofte for topptunge beslutningsprosesser, dessverre, og silotenkningen er nok fortsatt for sterk. Eller så kan det faktisk tenkes at ideen ikke var god nok. Så ærlig må jeg kunne være. Uansett: Det 5. forsøket på 25 år på å kunne organisere Oslo sentrum legges også på is.

Å få til en sentrumsorganisering av Oslo er viktig. Og det er avgjørende for å lykkes med den transformasjonen Oslo skal gjennom fremover. Jeg har dog ikke lenger anledning til å følge opp dette arbeidet uten finansiering, næringslivets støtte, eller politisk mot og vilje til å satse.

Jeg er samtidig godt i gang med et svært spennende byutviklingsprosjekt på Tøyen, der stedsutviklingen handler om hvordan menneskene der skal kunne jobbe bedre sammen fremover. Tøyen Torg er Oslos mest levende torg, morgendagens torg, og måten vi ønsker å organisere dette torget på – på vegne av nabolaget og beboerne på Tøyen – kan bli ganske så banebrytende.

Jeg digger Oslo!