Kan Teaterplassen samle Grønland?

Går du Mandalls gate opp fra Schweigaards gate eller ned fra Grønlandsleiret kommer du til en liten perle av en plass; Teaterplassen. Kan aktivisering av denne plassen være startskuddet på en ny måte for kommunen og næringslivet å jobbe sammen på?

Teaterplassen sto ferdig i 2006. Nå er planen å gi det ytterligere liv.

Teaterplassen sto ferdig i 2006. Nå er planen å gi det ytterligere liv.

Det burde vel ikke komme som en overraskelse for de som leser mine artikler her at jeg har et sterkt engasjement for torg og gode møteplasser. Nå har turen kommet til Teaterplassen. Det er en forholdsvis ny og flott plass, ferdigstilt tilbake i 2006, og med en rekke spennende serveringskonsepter, næringsliv, kulturaktører, boliger, osv. rundt plassen. Alt i alt har plassen det meste som skal til for å skape et levende og spennende sted.

Men, det er en utfordring å få samspillet mellom kommunen, gårdeierne og aktørene rundt torget til å flyte som det bør. Det handler ofte om et manglende samspill for å få til gode aktiviteter, om vedlikehold og renhold, og hvordan løse en rekke utfordringer som ofte vil oppstå rundt torg og møteplasser. Fra et faglig ståsted handler dette om uklar organisering, uklart eierskap, ulike forventninger og kapasitet, press på budsjetter, ulike prioriteringer, osv. Derfor er vi nå i gang med en pilot for å se om vi kan løse opp i dette.

IMG_3114.jpg
IMG_3122.jpg
IMG_3117.jpg

Oppstart av denne piloten ble drøftet i Lokalstyret for Tøyen og Grønland 12. juni. I innstillingen til møtet og vedtak ble følgende beskrevet: “Ifølge stedsanalysen har byrommene på Grønland mange store utfordringer, samtidig som det finnes gater og plasser som har et stort uforløst potensiale. Teaterplassen er en av disse. I aktøranalysen er plassen klassifisert som en «midtbanespiller» som har en høy grad av ressurser og innflytelse, men liten grad av interesse for å være en aktiv aktør i utviklingen av nærmiljøet. Mange aktører påvirker kvaliteten av dette offentlige uterommet og i hvilken grad det blir et grønnere, tryggere, lysere og mer velholdt byrom, som er en av områdeløftets mål. Sammensetningen av aktørene omkring Teaterplassen kan betraktes som midtbanespillere som trenger informasjon og et støttesystem rundt sitt gryende lokale engasjement for å skape aktivitet på plassen eller torget til beste for nabolaget, næringslivet og bydelen.”

Nå er det også slik at Oslo Kommune har et sterkt engasjement for å utvikle Grønland. Det er store planer for Olafiagangen og Grønlandsleiret, som også skal i gang om kort tid. Samtidig er det store investeringer som planlegges fra en rekke eiendomsaktører. Aspelin Ramm, Vedal og Landbrukssamvirket har håp om å komme videre med Landbrukskvartalet. Oslo Areal og Linstow har store ambisjoner med Galleri Oslo. Plaza skal bygges ut og Norges Varemesse skal satse på Spektrum. I tillegg har Entra investert solid i bydelen, og har ambisjoner om å bidra ytterligere. Samtidig er det et paradoks at den bydelen med størst vekst i arbeidsplasser i Oslo også er bydelen med de største sosiale utfordringene.

Akkurat i skrivende stund er det uklart i hvilken retning piloten på Teaterplassen vil ta, annet enn at vi alle er opptatt av å få til et bedre samspill mellom det offentlige og næringslivet på Grønland. Vi går i gang nå, med litt kartlegginger, og så vil høsten vise om vi kan gjøre dette til et ennå større prosjekt - som bidrar til å bygge stolthet og skape en identitet og kraft som kan løfte alle på Grønland - ikke bare de rundt Teaterplassen. Grønlands styrke er definitivt mangfoldet. Fargerike Grønland!

Siden Teaterplassen er en midtbanespiller er det ikke dumt å gi den litt ekstra selvtillit og støtte, slik at den også kan bidra til å gjøre de andre på laget bedre. Grønlandslaget!

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bydel Gamle Oslo (ved Programkontoret for Områdeløft Tøyen og Grønland) og de tre gårdeierne rundt plassen - Dramatikkens Hus, Entra og Oslo Pensjonsforsikring (forvaltet av Malling & Co).

Entra forsterker sitt sosiale ansvar på Tøyen: Første medlem i Torglauget.

Som en del av satsingen på Tøyen og Grønland jobber Tøyen Torgforening nå for å etablere et eget torglaug. Ti bedrifter ønskes for å bidra til å gi et ekstra løft for torget. Entra er første medlem, og har sitt første arrangement lørdag 2. mars på torget.

Fra venstre: Ayalew Desta (IBA og Tøyen Coffee), ordfører Marianne Borgen, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg, byrådssekretær Rasmus Reinvang, direktør eiendomsforvaltning Sonja Horn (Entra), Kristin Aandal (Lokalstyret for Tøyen og Grønland). Foto: Ola Vatn.

Fra venstre: Ayalew Desta (IBA og Tøyen Coffee), ordfører Marianne Borgen, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg, byrådssekretær Rasmus Reinvang, direktør eiendomsforvaltning Sonja Horn (Entra), Kristin Aandal (Lokalstyret for Tøyen og Grønland). Foto: Ola Vatn.

I fjor tok gårdeierne på Tøyen Torg initiativ til og fikk med Oslo Kommune på å stifte Tøyen Torgforening, en forening med formål om å skape kunnskapsbyggende aktiviteter på torget og bidra økonomisk til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål.

Entra var en av de fire gårdeierne som sto bak dette initiativet, og Entra er nå også en av de første aktørene som går i gang og forsterker sitt engasjement på Tøyen. Ett av de konkrete tiltakene er at de nå arrangerer «Bærekraftig Dag» på Tøyen Torg lørdag 2. mars, der hele byen inviteres til å oppleve og lære mer om hva bærekraft betyr i praksis. 

At Entra nå velger å satse ytterligere på Tøyen Torg er et bevis på at de mener alvor av sin satsing på bærekraftig eiendomsutvikling. Vi har nå startet et arbeid der vi nettopp ønsker å invitere ulike merkevarer og næringslivsaktører til å samarbeide og bidra til at ett av Oslos flotteste og mest levende møteplasser også kan være en arena for å løse andre utfordringer. Og, så ser også Entra at det er verdt innsatsen. Tøyen Torg er Oslos mest levende torg, og svært godt besøkt. Investeringen de gjør i aktivisering og samarbeid gir konkret avkastning og målbar verdi til selskapet. Derfor er dette også et bærekraftig samarbeid.

Line Oma, bydelsordfører i Bydel Gamle Oslo. Foto: Ola Vatn.

Line Oma, bydelsordfører i Bydel Gamle Oslo. Foto: Ola Vatn.

Tøyen og Grønland er områder med en rekke sosiale utfordringer, noe også bydelsordføreren i Gamle Oslo, Line Oma, tok opp under sin tale på Bjørvikakonferansen for kort tid tilbake. Der utfordret hun spesielt alle de bedriftene som har flyttet til Bjørvika å også bidra i nabolaget og inviterte der til en rundbordskonferanse. Hun sitter også i styret for Tøyen Torgforening. – Denne organisasjonsmodellen er helt unik i Norge, sier hun. – Dette er også hva vi ønsker å forsterke på fremover, at den kraften, energien og engasjementet lokalt på Tøyen også kan og bør ha stor verdi for næringslivet å lære av. Selv om bydelen kanskje er den med størst utfordringer i Oslo, så er det også den med størst ressurser. Dette kan vi koble opp med næringslivet, og vi er veldig glade for at Entra nå går foran også her.

- Vi tror veldig på behovet for et bedre og tettere samarbeid mellom næringslivet og kommunen, uttaler Sonja Horn, direktør eiendomsforvaltning i Entra. – Vi har over flere år satset på og bygget opp ulike konsepter på Tøyen og ønsker med dette å vise at dette er noe vi står fast ved. Samtidig ønsker vi også at enda flere skal få øynene opp for alt det flotte som gjøres på Tøyen, og delta i innsatsen for å bygge videre på de gode prosjektene. 

Det var fullt på torget da den Tøyenske Julen offisielt ble åpnet 1. desember i fjor. Slike dager ønsker vi oss mange av også i 2019. Foto: Ola Vatn.

Det var fullt på torget da den Tøyenske Julen offisielt ble åpnet 1. desember i fjor. Slike dager ønsker vi oss mange av også i 2019. Foto: Ola Vatn.

Bærekraftig Dag er ett av to arrangementer Entra skal gjennomføre på Tøyen Torg i år, der det blir alt fra rebusløp for barn, til demonstrasjon av renovasjon, quiz og mye annet. Første arrangement er lørdag 2. mars, og her kan du lese mer om programmet.

Det er mange i bydelen som trenger å løftes opp og frem, og det behøves innsats. Derfor håper vi å kunne fortelle om stadig flere bedrifter i tiden som kommer.

Hva skjer, Tøyen?

Det er nå drøye tre måneder inn i prosjektet "Torgløftet for Tøyen", og det har så langt vært en fantastisk reise. Om kort tid står det nye torget ferdig, og samtidig er vi i ferd med å få på plass banebrytende organisering av torg og møteplasser. Lørdag 2. juni blir det Musikkfest på torget!

Instagramkontoen @toyenbilder viser det tøyenske til fulle. Foto: Renold T. Christopher

Instagramkontoen @toyenbilder viser det tøyenske til fulle. Foto: Renold T. Christopher

Jeg har skrevet det før, men må gjenta det: Tøyen Torg er kanskje det mest spennende, levende, vitale, og fremtidsrettede torget i hele Oslo. Tøyen Torg har potensialet for å aktivisere nabolag som ingen andre torg kan. Samtidig kan nettopp det store engasjementet for Tøyen - og energi og engasjement fra alle som bor og jobber der - nettopp bidra til å bli en inspirasjon for gater, torg og møteplasser over hele byen. Og kanskje for andre byer også?

Det som er spesielt og svært inspirerende å oppleve er hvor viktig det er å snakke med de riktige folka, bry seg om dem, og bruke tid på å lytte og høre på hva de har å komme til torgs med. Bokstavelig talt. Jeg har alltid holdt høyt at "it's good to talk", men det er også noe viktig å innse i dette at dette vel så mye handler om å lytte, ikke å prate. Tøyen trenger ikke "bullshitbingo", men solide og levedyktige løsninger for fremtiden. Det er mange av folka på Tøyen som virkelig fortjener å bli lyttet til. 

Tøyenkampanjen har gitt energi til Tøyen. Som denne, fra 2016. Foto: Renold T. Christophe

Tøyenkampanjen har gitt energi til Tøyen. Som denne, fra 2016. Foto: Renold T. Christophe

Fra Aktivitetshuset K1 kommer enormt mye bra for nabolaget rundt Tøyen Torg. Her finnes det små oppstartsselskaper og lokale initiativ, som har jobbet og jobber beinhardt for å gjøre Tøyen et bedre sted å bo og vokse opp. Og de er i ferd med å få til nettopp dette. Derfor har Vidar og jeg nå besluttet å flytte inn på K1. Der vil vi jobbe med alt det gode som skjer av nabolagsinkubatorer og sosialt entreprenørskap. Gjennom enten Tøyen Sportsklubb, Tøyen Unlimited, Jobbsøkerhjelpen, Nedenfra, Musikikbryggeriet, Ramaas Bolig, eller noen av de mange andre gode hjelperne er jeg sikker på at det er unike krefter som kan bidra til aktiviseringen av Tøyen Torg fremover. 

Nå starter vi på innspurten på dette arbeidet, sammen med bydel Gamle Oslo, gateplansaktørene på torget, og de fire gårdeierne (Entra, Arctic Securities, Partsbygg og Hagegata 27). Vi er i ferd med å etablere en unik organisering av privat og offentlig samarbeid, som jeg gjerne forteller mer om senere. Og så jobber Bymiljøetaten i Oslo Kommune på for fullt med å bli ferdige med et utrolig flott og spennende torg, tegnet av Grindaker Landskapsarkitekter og med samarbeid fra både lokalmiljøet og spennende kunstnere.

Det tøyenske er noe vakkert, unikt, eget. Det er en identitetsskaper for Tøyen. Fotos: Renold T. Christopher og @toyenbilder

Det tøyenske er noe vakkert, unikt, eget. Det er en identitetsskaper for Tøyen. Fotos: Renold T. Christopher og @toyenbilder

Siden vi ønsker at Tøyen Torg skal bli en fantastisk, åpen, inkluderende og tøyensk utescene vil også vi markere at torget er (mer eller mindre) ferdig gjennom at Musikkfest Oslo vil bli tydelig tilstede lørdag 2. juni. En rekke artister bookes inn "as we speak" og scenen er på plass. Og så har vi arbeid på gang for å få til et spennende arrangement på torget søndag 3. juni også. 

Torget er allerede "open for business" og det kommer mye nyheter om torget i tiden som kommer. Følg med!

Slik skapes torg for fremtiden

I byutviklingsdiskusjoner blir ofte private utbyggere og gårdeiere omtalt som "profitører", kun opptatt av høy husleie og kortsiktig avkastning. Det er på tide å avlive denne myten. Det skjer på Tøyen Torg.

I en  artikkel i Aftenposten 12. august 2017 vises  det hvordan nabolaget påvirker barns fremtidsmuligheter. På Tøyen skole har det de siste årene blitt tatt solide grep, og stadig flere ønsker å engasjere seg i å gjøre Tøyen til et virkelig godt nabolag. 

I en artikkel i Aftenposten 12. august 2017 vises det hvordan nabolaget påvirker barns fremtidsmuligheter. På Tøyen skole har det de siste årene blitt tatt solide grep, og stadig flere ønsker å engasjere seg i å gjøre Tøyen til et virkelig godt nabolag. 

"Det er en økende forståelse for betydningen av det offentlige rom som sosial møteplass. Større kulturelt og etnisk mangfold tilsier behov for møteplasser der ulikhetene gis rom til å være tilstede." Dette står å lese i forordet til Kommunedelplan for Torg og Møteplasser, fra 2009. I samme plan står det at den skal utvikle verktøykasse som gir ideer til metoder, prosesser og løsninger for utvikling av torg og møteplasser. Det er mye bra i denne planen, men det er lite som forplikter. Her har vi her lyst til å introdusere en ny idé til verktøykassa: Med Torgløftet på Tøyen introduserer vi en helt ny metode å organisere offentlig og privat samarbeide på.

For noen uker siden skrev jeg litt om hva Torgløftet på Tøyen handler om, om et mål om å få organisert opp hvordan aktiviteter kan skapes på torget - til beste for alle i nabolaget. Og det er nettopp for nabolaget en ny organiseringsmodell kan utvikles, som kan og skal forsterke morgendagens torg. Tøyentorget er et usedvanlig levende torg allerede, og det vi nå ønsker er å organisere torget slik at det også bidrar til å løfte frem de som skal vokse opp på Tøyen. På den måten vil vi virkelig skape morgendagens torg, på Tøyen.

Innen sosialt entreprenørskap organiseres ofte selskaper som ideelle aksjeselskap, der overskudd tilbakeføres et samfunnsnyttig formål. Dette er en modell vi nå jobber for å benytte på Tøyen: Alle leietakerne på torget tenkes å bli aksjonærer i selskapet, og gjennom klare og tydelige vedtekter sikres både gårdeiere og det offentlige at deres interesser ivaretas. Det skal kunne tilføres både private og offentlige midler til å skape aktiviteter, og det er så et mål om å skape et overskudd i selskapet som igjen skal tilbakeføres nabolaget. Så blir det opp til dette samarbeidet å bestemme hvilket formål som skal tilgodeses fra år til år.

På Tøyen er vi i en tidlig fase av dette arbeidet, men med en respons som er ubetinget positiv. Representanter for både bydelen, nabolagsinitiativ, byutviklere og andre tenker at dette kan danne grunnlag for en ny måte å organisere privat og offentlig samarbeid på - til beste for alle i nabolaget. Og det som er viktig å få frem er at dette er et initiativ som kommer fra gårdeierne. På Tøyen er ikke gårdeierne bare opptatt av "profitt", men av å bidra til å bygge et godt nabolag. Et godt nabolag der torget oppleves å være inkluderende, åpent, velkomment og aktivt er i alles interesse. Gårdeierne står samlet bak initiativet, og har vært svært opptatt av å utvikle en modell som er tilpasset det som er unikt for området og viktig for nabolaget.

Fremtidens eiendomsaktører er opptatt av nabolagene de er en del av. På Tøyen har de i mange år kjempet hardt, lenge og investert betydelig i å gjøre torget tryggere og mer attraktivt. Da Tøyenavtalen ble signert i 2013 ble dette arbeidet intensivert, og i mai 2018 vil ferdigstillingen av denne avtalen endelig se dagens lys. Da står det nye torget på Tøyen ferdig oppusset og en ny torgmodell er på plass. Hvis alt går som vi håper.

Vi har store ambisjoner med dette prosjektet, og håper at denne modellen kan overføres til andre stedsutviklingsprosjekter - både i Oslo og andre byer. Det er ofte alt for stor avstand mellom det offentlige og private, mens vi tror på en fremtid der det offentlige og private jobber mye tettere sammen. Aldri har det vært viktigere enn nå, å kunne bygge opp et gjensidig og godt klima for hvordan det offentlige og private aktører sammen kan skape gode nabolag og sterke møteplasser. Så lenge målene er de samme. Og det første målet det er lett å enes om er å gjøre nabolaget best mulig for de som bor, jobber og oppholder seg der.

Som det også står i Kommunedelplanen fra 2009: "Både det offentlige og private utbyggere er tjent med utvikling av attraktive og gode offentlige uteområder." Da er det hyggelig å kunne introdusere en organisasjonsmodell som kan sikre begge parters interesser. Og så er det også hyggelig at det vi holder på med tilfredsstiller de fleste rådene som blant annet Project for Public Spaces foreslår. 

Og så skal vi for Tøyentorgets del tilføre det kvaliteter og verdier som er Tøyen verdig, og som skaper den lokale stoltheten og tilhørigheten for de som bor der. Det vil nok føre til en egen post her litt senere...

Jeg digger Tøyen!