Betyr det noe at vi har over 1500 sanger om Oslo?

I skrivende stund er det 1522 sanger om Oslo, på Wikipedia-listen “Liste over Oslosanger”. 1522! Sangen som ble nummer 1500 er “Bakerst på bussen” fra 2022, med Tommy Tee, Lars Vaular og Jonas Benyoub. Den, og nesten alle de andre 1521 Oslosangene har sin historie som hyller Oslo.

Tommy Tee. Foto: Skjermdump

Oslo er den nye, unge, lille storbyen hele verden ser til. Ja, faktisk. Turistene strømmer til Oslo. Hele verden ser til Oslo. Denne lille hovedstaden langt nord i Europa har blitt en destinasjon.

Til grunn for dette ligger den forvandlingen Oslo har vært gjennom omtrent siden årtusenskiftet, den gang vi sist feiret Oslos jubileum. I 1999 vedtok vi å legge den nye operaen til Bjørvika, og i 2000 ble Fjordbyvedtaket fattet. Fra å være en by der bilene har fått lov til å diktere oss har vi nå alle fått tilgang til fjorden. Ingen savner lenger trafikkmaskinen i Bjørvika. Nå kommer folk for å gå på taket på den nye operaen, se og prøve badstulivet, eller kanalene i Vannkunsten. Nasjonalmuseet ble nylig utropt til Skandinavias mest besøkte kulturbygg. Oslo har blitt en kulturby med internasjonalt ry.

Kulturen er ikke bare representert gjennom de store institusjonene og i arkitekturen. Omtrent samtidig med de nye store grepene for Oslos fjordby ble også rapmusikken og hiphop-kulturen stueren i Oslo. Tommy Tee var en frontfigur for dette gjennom 90-tallet. For ti år siden ga han også ut “Nilsen”, sammen med Don Martin, og den er kanskje en av de sterkeste hyllestene til Oslo på Wikipedialisten “Liste over Oslosanger”.

Da jeg startet å samle på Oslosanger i februar 2017 var det ikke i min villeste fantasi at listen skulle passere 1500 sanger. Det som er gøy å se er at mange av de siste sangene som har kommet inn på lista er fra de siste årene, fra unge, nye musikere. Det er alt fra Karpe til Bernhoft, Hkeem, Kaja Gunnufsen, Ezzari, Undergrunn, Arif, Cezinando og mange andre.

Det er stas at det er “Bakerst på bussen” som fikk æren av å runde 1500. Tommy Tee er sentral for mye av den nyere musikken, det nye Oslo. Lars Vaular, fordi hele Norge elsker Oslo - også Bergensere! Og Jonas Benyoub representerer det unge, nye Oslo. Oslo må se fremover. Oslo er den mangfoldige, spennende, annerledes, unike, pulserende, unge, nye byen. Slik musikken er.

Oslo utvikler seg videre. Fjorbyen skal fortsette. Som for eksempel på Filipstad. Det synger faktisk Lars Vaular om i “Bakerst på bussen”:

Color Line legger fra Filipstad, det er flere fisk i havet, ta og kjøp et garn.

Om én måned i dag er det Oslodagen. 15. mai inviterer mitt kor, Guldbergs Akademiske Kor, til festforestilling i Oslo Konserthus. “Oslo Synger” blir en festforestilling, en hyllest til Oslo. Det Norske Jentekor, Ehi, Vålerenga Mannskor, Linnea Dale, Jonas Alaska og Henriette Steenstrup kommer. Og det blir Oslotale av Erling Fossen. Dette blir også en hyllest til det nye Oslo, og jeg håper å se mange der. Det er allerede solgt nesten 1000 billetter, men plass til nesten like mange som vi har Oslosanger.

Vi sees på Oslosangen, men som Jens Book-Jensen synger: “Hver eneste dag er en Oslodag!”

Licensed to not give a damn...

Det er i praksis hva samferdselsministeren har gitt I mandat til Statens vegvesen, om Ring 1. Dette er konsekvensen etter et møte han hadde med Oslos politiske ledelse tirsdag 28. november. Han sa det ikke er noen penger til Oslo, og at Oslo må fikse sine egne saker. Selv om det er han som lager problemene og kostnadene.

Statens vegvesen har foreslått en gangbru over Pilestredet. Vi har kun sett skissen fra Utleiepartner, presentert i oktober. Etter det ba vi Mad arkitekter om å visualisere hvordan denne brua vil se ut i praksis. Den vil lage en sperring. Illustrasjon: Mad Arkitekter

Han sa også at han ville se på andre løsninger for beredskapsvei enn å bruke Rådhusplassen i tre år. Men så, etter møtet, gikk han tilbake på det. Det var vel fordi han fikk kjeft av folka i departementet, som heller ikke bryr seg om Oslo.

Statens vegvesen kan nå sementere sin posisjon som en etat utelukkende opptatt av bilen. Alle tidligere forsøk på å vise at de bryr seg om bærekraft, byliv og mye trafikanter kaster de på båten. Etaten, som skal ha en rolle som hele Norges veietat, viser samtidig sin totale mangel på respekt og forståelse for Norges største by og hovedstad: Oslo.

Det gjør etaten gjennom å ikke følge opp, på ikke å svare nabolag og næringsliv, ved å trenere, ved å ikke skrive referater, og konsekvent motarbeide ethvert løsningsforslag til et bedre prosjekt for nabolaget og byen. All dialog fra denne etaten handler om etatens prosjekt, og den bestillingen departementet har gitt veivesenet.

I den bestillingen står det ikke ett eneste sted noe om at veivesenet skal ta hensyn til byliv, til mennesker som bor og jobber i den. Det er ingen insentiver til statlig ansatte etatsfolk om å forsøke å løse prosjektet bedre. Vi som jobber i og for næringslivet har påpekt mange forhold og kommet med flere løsningsforslag, som hadde gjort prosjektet bedre. Vi har til og med foreslått løsninger som ikke hadde behøvd å koste staten særlig mye mer. Men, etaten nekter å se på dem. Fordi det krever at de må ta hensyn til andre enn prosjektet sitt. Og det ligger ikke i bestillingen. Og da gidder de ikke.

De kan bare svare, om de svarer, «vi gambler ikke med folks sikkerhet». Med det standardsvaret mener de at de har ryggen fri. Problemet er bare at det finnes bedre løsninger for byen, som også tar vare på folks sikkerhet. Andre løsninger, som de nekter å se på, tar vare på sikkerhet også for de som er på utsiden av prosjektet. Vi gambler heller ikke med folks sikkerhet.

Samferdselsministeren bryr seg ikke. Han kjenner ikke prosjektet han er ansvarlig for, som hans departementsfolk har bestilt. Og når han først blir konfrontert med et dårlig prosjekt er han nødt til å gjøre som departementsfolka sier. Ellers får han trøbbel.

Han kan jo ikke vise omverdenen at folka hans i departementet heller ikke bryr seg om byliv og folk. Da kunne det jo fremstå som om han ikke hadde styringsevne, at han ikke er en ansvarlig statsråd.

Så derfor må han si til Oslos politikere at «Beklager, men det blir slik det er bestemt». Da sier han samtidig til den statlige veietaten og deres utbyggingsingeniører «Bare fortsett som dere jobber. Gi fullstendig blaffen, slik dere allerede har gjort. Jeg kommer ikke til å bry meg.» Og da blir det akkurat slik.

Statens veivesen tar nå ingen initiativ lokalt, for dialog, prosess og for å forsøke å gjøre prosjektet bedre. Og i det samarbeidsforumet som nå skal etableres mellom veivesenet og Oslo kommune står det at partene skal skrive referater, som begge parter skal godkjenne. Er dette et godt utgangspunkt for samarbeid? Hva mener dere å oppnå med å etablere et samarbeidsforum, etter to års mangelfull planlegging og bare noen måneder før Ring 1 skal stenges i tre år? Hva har dette samarbeidsforumet som mandat?

Veivesenet har hatt lang på seg til å planlegge. Det har de gjort ekstremt dårlig, som de fleste burde ha fått med seg.

Nå har de fått velsignelsen til å fortsette å gjøre en dårlig jobb.

Skal vi bare akseptere det?

Når skal du selv ta ansvar, Jon-Ivar Nygård?

I hele år har jeg forsøkt å få til et møte med deg, siden du er samferdselsminister. Jeg har ønsket å møte deg for å diskutere konsekvensene av Ring 1-prosjektet du har bestilt. Det vil du ikke. Det som er trist er at du også får servert faktafeil fra de som skal hjelpe deg, som du bringer videre som sannhet.

Dette blir byggeplass i tre år fra neste sommer. Ingen busser eller biler skal få kjøre her, da Hammersborgtunnelen skal stenges i minst tre år for å senke den noen meter. Bakgrunnen er sikkerhetskravene ved byggingen av det nye Regjeringskvartalet.

Du skriver at vegvesenet har planer og at det er avtalt en rekke møter med nabolaget. Begge deler er fullstendig feil. Hvis det var avtalt en rekke møter hadde vi vel kanskje visst om det? Hadde det vært noen planer hadde vi vel heller ikke reagert?

Høsten 2022 vedtok Stortinget å sette i gang med planleggingen av tunnelprosjektet og stengingen av Ring 1, da statsbudsjettet for 2023 ble presentert og vedtatt. Samtidig hadde vegvesenet allerede ett år tidligere skissert planene for å stenge av hele Pilestredet til riggområde, og ha en gang- og sykkelbro over det hele. Den skulle starte oppe ved St. Olavs plass og ende opp rett foran inngangspartiet til Tronsmo i Universitetsgata.

I hele perioden siden den gang har vi kommet med forslag, løsninger og innspill til Statens vegvesen og deres folk. Vi har arrangert frokostmøter, folkemøter og tilbudt oss å bidra. Vi har ment, og mener fortsatt, at kun gjennom et tett samarbeid helt fra starten av kunne vi bidratt positivt både økonomisk, klimamessig og sosialt til et godt veiprosjekt. Med andre ord kunne det gjennom et tidlig samspill og samarbeid ført til reelle løsninger i tråd med bærekraftsmålene. Dette har ikke vært ønsket fra vegvesenet.

For en uke siden stilte Guri Melby (V) et skriftlig spørsmål til deg, der hun blant annet etterlyste svar på hvorfor det ikke var tettere dialog med nabolaget og næringslivet. I går kom svaret, men det er jo bare svada. Og det avsluttes slik:

Statens vegvesen er opptatt av å gjennomføre prosjektet på en mest mulig skånsom måte for innbyggerne og de næringsdrivende i området innenfor de rammer og forutsetninger som er lagt til grunn for prosjektet.

For det første viser du til vegvesenets planer. Problemet er at vegvesenet ikke har noen planer. Det var derfor også Ruter i sommer gikk hardt ut med sin kritikk. Det er også derfor Oslo kommune selv har måttet starte egen planlegging, som de også presenterte for deg i går. Det har jo til og med vært skrevet rapporter som viser til mangelfull planlegging. Vegvesenets folk har også bekreftet både skriftlig og muntlig til oss at det har ingen hensikt med flere møter med oss ennå, fordi de ikke har noe mer å komme med. Altså: De har ingen planer.

For det andre viser du til at det er planlagt en rekke møter i høst. Det er også feil. Det er ingen møter planlagt. Vi har etterlyst en god møteplan, og foreslo i et møte i juni å lage denne planen. Vi har også purret og etterlyst dette etterpå, men ikke fått svar. For noen dager siden inviterte vi derfor vegvesenet til å komme på et folkemøte hos oss mandag 30. oktober. I går svarte de at de heller ville prioritere sitt eget folkemøte 1. november. Men, de forteller ikke hvor det skal være eller hvilket tidspunkt. Ingen på Tullin har hørt noe om dette møtet.

Jon-Ivar, du har avslått å møte oss to ganger tidligere i år. Ditt departement har ennå ikke svart på vårt siste brev, fra 1. august, der vi nok en gang ber om å få møte deg. Departementet vil ikke, og dine rådgivere vil heller ikke.

Når denne tunnelen kommer til å koste nærmere 6 milliarder skattekroner å senke, med de enorme konsekvensene det får for trafikken i Oslo, nabolaget lokalt, hele Oslo, og alle de som har investert og satset på å skape det fantastiske bylivet som akkurat nå blomstrer på Tullin: Hadde det ikke vært lurt å prioritere å lytte til innspill og råd?

Er du da trygg på at det er riktig å tvinge gjennom dette veiprosjektet?

Ansvaret for Ring 1 er ditt. Det kan du ikke løpe fra.

Kommentaren er i dag også publisert hos Vårt Oslo

Yes! Dette er Oslo!

Nye smug, plasser, bakgårder og flotte bygg og byrom har blomstret frem i Oslo de siste årene. Sammen med de gamle smugene, plassene, bakgårdene og flotte byggene og byrommene har de nye bidratt til å skape en by stadig flere er stolte av.

Slik så en ny bakgård på Tullin ut, i dag tidlig. Spaces Tullinløkka hadde invitert Morning Beat tilbake.

Faktisk er det knapt noen byer i verden der befolkningen er mer stolt av byen sin enn i Oslo. Nylig gjennomførte Norstat en undersøkelse på oppdrag fra Visit Oslo som viser at 73% av alle i Oslo sier de er stolte av byen sin og gjerne vil vise den fram til turistene. Oslofolk er også rause. Nesten like mange sier de ønsker å gi tips og råd til de som besøker byen vår. Dette er unike tall, og høyere enn andre byer.

Mange av oss kan noen ganger få inntrykk av det motsatte, når debattanter og aksjonister skriver om hvor grusom utviklingen i Oslo er. Bilder og tekster legges frem bevisst for å få hylekoret med på klagesangen. De andre, som det heldigvis er flest av i byen, melder seg ut av debattene. De orker ikke den negative nedsnakkingen av byen sin, rett og slett.

Selvsagt er ikke Oslo perfekt. Det finnes ingen perfekt by. Men, jeg tror de fleste i Oslo nok vil mene at Oslo i 2023 på de fleste områder er mye, mye bedre enn Oslo for 100 år siden. Det er ikke uten grunn at Oslo topper internasjonale reiselivsmediers liste over byer å besøke. Slik som Conde Nast Travellers «Hot Spots» som ble presentert for noen uker siden. Oslo topper denne listen, foran New York. Det nye Nasjonalmuseet og nyåpnede Sommerro hotell ble fremhevet spesielt.

Oslo er også mye, mye bedre enn for 50 år siden. De store og brede historiske gatene i sentrum, med aner tilbake til 1624, var den gang gjort om til gater for bilene. Hele Bjørvika var den gang en trafikkmaskin. Nå er det blitt en helt ny og åpen bydel, der alle får tilgangen til fjorden. Mennesker valfarter dit fra hele verden.

Ingen andre byer kan vise til at nærmest en hel havn er åpnet opp for mennesker, og blitt til en eneste lang havnepromenade, slik vi har i Oslo. Fjordbyen Oslo gjør at tusenvis drar ut til Sørenga for å bade, eller besøker de mange badstuflåtene som ligger ankret opp langs kaikanten. Ved Stasjonsalmenningen skulle vi selvsagt ønsket at vannet snart kom på, og håper Bymiljøetaten snart skrur på krana. Samtidig har vi Vannkunsten rett ved siden av, der kanalene snirkler seg gjennom byggene og gir besøkende en opplevelse av noe helt spesielt.

I sitt innlegg «Jøss, er dette Oslo?» i Avisa Oslo nylig viste Saher Sourouri til både Citypassasjoen og Sehesteds plass. Jeg er enig. De er flotte. Hadde han gått hundre meter derfra hadde han også kommet til bakgården på Tullinkvartalet. Dette prisvinnende byrommet er nytt, og unikt. Her erlysene i bakken i disse dager skrudd på i regnbuens farger. Becco og Kafeteria August har blitt attraksjoner for hele Oslo. Hele bakgården er en kombinasjon av gammelt og nytt, som en oase. Og i dag tidlig danset hundrevis av mennesker til Morning Beat.

Designprosjektet DELTA, utviklet av Void på oppdrag av Entra, lyser nå i juni i alle regnbuens farger. Det er verd et besøk i seg selv.

Rundt om i Oslo finner vi bygg og byrom, nye og gamle, gode og dårlige. De dårlige har det til felles at de ikke er planlagt for menneskene som bor og jobber i byggene. Vi har i alle år bygget dårlige bygg. Men, vi har i mange år også bygget gode bygg og planlagt gode byrom. De gode byrommene er de som setter menneskelige behov først, som gjør at du og jeg har lyst til å gå dit, være der, oppholde oss og være der enten alene eller sammen med andre.

De gode byrommene og bydelene skapes ikke gjennom å kreve mer tradisjonell arkitektur, men gjennom å kreve arkitektur som spiller på menneskers premisser. Byliv skjer når mennesker får lyst til å gå til et sted. At det er vakkert kan være ett element, men er sjelden nok alene.

Det er symbiosen gjennom mennesker som driver stedene, som jobber og bor i bygningene, og som har ting lagt til rette for at de kan leve sine liv og blomstre der de er.  

Neste år er det 400 år siden hele Oslo brant til grunnen, og den nye byen ble påbegynt oppbygget bak Akershus festning. Neste år er det også 100 år siden Stortinget vedtok at Norges hovedstad igjen skulle få tilbake sitt historiske navn, som retningsgivende for en ny identitet og nasjonal stolthet.

La oss bruke tiden nå, og jubileumsåret neste år, til å fremsnakke Oslo, til å påvirke til hvordan byen kan bli enda bedre, og til at vi kan feire at enda flere blir stoltere av byen sin.

“Hver eneste dag er en Oslodag, for alle som elsker vår by” sang Jens Book-Jenssen i sangen som ble gitt ut til Oslodagen i 1936. Den gjelder fortsatt. Vi har i skrivende stund 783 sanger om Oslo, på “List of songs about Oslo”. Det er Oslokjærlighet i praksis.

Teksten ble 2. juli publisert hos Avisa Oslo, i en noe justert versjon.

Jeg er bylivsutvikler

«Hva er det du driver med, egentlig?» har jeg blitt spurt om mange ganger. Svaret er ikke byutvikling, men bylivsutvikling.

Førjulstiden i Oslo er et godt eksempel på godt byliv. Her fra desember 2022, der hele Karl Johan ble tatt i bruk og myldret av liv.

Alle har hørt om byutvikling. Noen snakker også om stedsutvikling. Atter andre mener vi må gå lenger og flytte oss mot samfunnsutvikling, fordi byer og steder handler om samfunn. Fokuserer vi mer på samfunnsutviklingen kan vi evne å tenke større, for å forandre samfunnet til det bedre for fremtiden.

Mange har spurt meg hva jeg driver med, og jeg har brukt ord som rådgiver, prosjektleder og fasilitator. Jeg har fortalt at jeg jobber med organisering og aktivisering av steder, og at jeg jobber innenfor byutvikling. Det er for så vidt sant, men kjernen i det hele handler om det som skjer i gatene, plassene og førsteetasjene – bylivet.

Byliv handler om at folk ferdes til et sted, ønsker å oppholde seg på et sted, og kanskje aller helst gå. Det handler om møter mellom mennesker, og gleden av å gjøre noe sammen med andre. Byliv er et lystbetont begrep, fordi det handler om lysten til å bo et sted, lysten til å jobbe et sted, lysten til å oppholde seg et sted, lysten til å besøke.

Byliv må legges til rette for. For å få til dette må det offentlige og private samarbeide. Det statlige eller offentlige må legge til rette for at private aktører kan skape livet, gjennom enten salg av varer, servering, kulturaktiviteter eller annet. Videre handler det om å finne måter der det offentlige og private kan nærme seg hverandre bedre, forstå hverandre bedre, og spille hverandre gode bedre. Evner vi å få til dette tette, gjensidige og respektfulle forholdet kan byliv virkelig bli spennende.

Byliv har positive verdier for alle. Det bidrar til attraktivitet for eiendomsutviklerne og gårdeierne. Det bidrar til jobber. Det bidrar til tilbud av tjenester og annet, til nabolaget. Det bidrar til at ansatte i bedriftene i området trives mer på jobb, har lyst til å komme på jobb, og dermed også bidra i utviklingen av bedre bedriftskulturer. Og mye mer.

Noe av det sentrale i dette er også å legge til rette for at flere kan samarbeide om å skape byliv. Jeg ledet etableringen av Tøyen Torgforening, og er sentral i Torginitiativet. Jeg leder nå både Tullinsamarbeidet og Lysakersamarbeidet, og begge samarbeid er nødvendige ressurser for å få flere til å jobbe sammen om å skape byliv.

Godt byliv er verdifullt.