Skal vi sammen gi 10 000 en jobb?

Visste du at 25% av alle 25-åringer i Norge står helt utenfor jobb eller utdanning? Eller at tallet for samtlige arbeidsføre mennesker er 700 000? I dag gikk invitasjonen ut, til hele eiendomssektoren, om å bli med på Yte.

Deler av presentasjonen som ble holdt tidligere i dag.

Deler av presentasjonen som ble holdt tidligere i dag.

Mange har spurt meg i det siste hva jeg jobber med, etter oppstart av Tøyen Torgforening. Kort fortalt er jeg i gang med et lite prosjekt på Grønland, der jeg håper å bringe videre en del av læringen fra Tøyen. Hovedengasjementet er derimot en nysatsing, som ble introdusert under Oslo Urban Arena i dag: Foreningen Yte er en ny satsing fra og med eiendomsbransjen, på å gi mennesker en mulighet.

Når jeg har fått jobbe med Tøyen har blitt kjent med veldig mange dyktige og engasjerte mennesker og entreprenører, som alle brenner for å gi flere mennesker en bedre sjanse. Bydel Gamle Oslo er en bydel som vokser, der det investeres mye, og der det er store planer. Samtidig er det bydelen med de største sosiale utfordringene i Oslo. Det handler om ekstremt mange barn som vokser opp i fattigdom. Det handler også om bydelen med størst frafall fra videregående skole. Og det handler om en rekke andre store, fundamentale utfordringer.

Erfaringen fra Tøyen og Grønland har fortalt meg at det er enorme muligheter i å tenke nytt og gå sammen for å løse disse utfordringene. Eiendomsbransjen kan og bør ta et skikkelig tak, samarbeide mer, og virkelig vise den kraften den representerer. Det er en bransje som er større en oljebransjen, målt i BNP, og det har vært en gedigen fest de siste årene. Dessverre er det enormt mange i Norge som ikke har vært med på festen, med store mørketall som stadig dukker opp.

Når jeg nå har begynt å grave litt i tallene knyttet til utenforskap, så er det ikke så lystig lesing. I en rapport NAV ga ut tidligere i år kommer det frem at hele 700 000 arbeidsføre nordmenn står utenfor jobb og utdanning. Hele én av fire 25-åringer står utenfor. Omregnet til samfunnskostnader, så koster det 36 milliarder kroner at ikke alle nordmenn har fullført videregående skole. Dette er alvorlig, og vil bli mer alvorlig om det ikke tas tak i dette nå.

Politikerne i Norge ber om hjelp, slik som Næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen sa så tydelig i sin kronikk i Vårt Land i sommer:

Men det kanskje aller viktigste er at næringslivet våkner. Blant sosiale­ entreprenører finnes det nemlig en mulighet som gir dobbel avkastning, både i form av penger og ved at samfunnet blir litt bedre.

De sosiale entreprenørene representerer en sterk ressurs, og denne ressursen må vi utnytte bedre. Så må næringslivet gjøre en innsats, og eiendomsbransjen bør og må gå foran. Yte er en ny satsing, men basert på læringen som ble gjort med Bevisste. Bevisste legges nå ned, samtidig som Knut Halvor Hansen stiller seg fullt og helt bak den nye satsingen. Det gjør også en rekke andre aktører, slik som Norsk Eiendom, Senter for Eiendomsfag og Estate Media. Så er vi også i samtaler med noen andre sentrale aktører, for å få med hele eiendomsbransjen.

Navnet Yte er valgt bevisst. Det handler om at vi kan gi de som vil yte noe en mulighet. Vil du ikke yte noe selv, er det vanskelig for andre å hjelpe. Så skal også eiendomsaktørene yte sitt, gjennom kompetanse, ressurser og tid. Mange gjør mye bra, hver for seg, men når de gjør dette sammen med andre kan det skapes en virkelig kraft og satsing. Det er denne koblingen som er viktig å realisere.

Det var under dagens siste Breakout-sesjon av Oslo Urban Arena vi for første gang fortalte om nysatsingen. Det er 4Service, gjennom adm.dir. Tor Rønhovde, som har gått foran og sikret oppstartsfinansiering for Yte. Det var også Tor som innledet i dag, med en sterk fortelling om hvorfor det å satse på mennesker er så viktig. Det å gi mennesker en mulighet bygger kultur, stolthet og uante verdier. Det har vært en viktig årsak til den selskapets vekst. Fordi det er heller ikke noen motsetning mellom det å skape vekst og lønnsomhet, og det å gi mennesker en mulighet. Av alle de 1000 nyansatte det siste året kommer 30% fra ulike tiltak. De er en ressurs! Samtidig var Tor Rønhovde klar på at Yte ikke er en enhet eller satsing fra 4Service. Det er en invitasjon og en oppstart, som alle skal få ta del i.

Alle som ønsker å yte noe skal få være med. De konkrete leveransene jobbes det nå fortløpende med, slik de kort ble presentert i dag. Dersom du ikke fikk vært tilstede på presentasjonen hører vi gjerne fra deg, og vil gjerne fortelle mer inngående om hvordan vi tenker. Vi er også tidlig i realiseringen, med store muligheter til å påvirke. Domenet vi har valgt heter “Yte Sammen”, fordi det tydeliggjør hva dette handler om. Vi skal yte sammen, ikke hver for oss.

Utover høsten har vi samtaler med de sentrale aktørene vi håper og tror vil delta aktivt i oppstarten, og deretter vil de konkrete leveransene komme fortløpende. Samtidig er det også slik: Alle kan starte nå. Ønsker du bistand til å tenke nytt og gi noen en reell mulighet kan vi hjelpe til.




Bærekraftig byutvikling handler om mer enn bare miljøtiltak

Når var det at “profitt” ble et så negativt ladet ord? Er det slik at vi her oppe i lykkelandet Norge har blitt så bortskjemte at det har blitt nærmest legitimt å henge ut de som tjener penger? Bør vi begynne å snakke mer om hvorfor lønnsomhet er så viktig, i et bærekraftsperspektiv?

Torgenes renessanse har kommet, som f.eks. her fra Tøyen Torg. Fotos: Ola Vatn

Torgenes renessanse har kommet, som f.eks. her fra Tøyen Torg. Fotos: Ola Vatn

Sommerferien er over, Oslos gater syder av mennesker, det er festivaltid, og selvsagt er valgkampen godt i gang. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg også har et politisk engasjement, men jeg sliter med å delta i den polariseringen, tabloidiseringen og skyldplasseringen enkelte politikere bedriver. Behovet for å oppnå makt overskygger de politiske ideologiene, og jeg reagerer sterkt når mennesker skal puttes i bås og gjøres til syndebukker eller det som verre er - fordi de tjener penger. Når de samme politikerne prediker om viktigheten av bærekraftige løsninger stiller jeg meg spørsmålet: Vet de egentlig hva bærekraft handler om?

I mai skrev jeg en liten artikkel som på mange måter kan kalles et “crash course“ i sosial bærekraft. Der beskriver jeg nettopp det faktum at en av tre grunnpilarer innen bærekraftstenkningen er “profit”. På engelsk er det helt naturlig å bruke dette ordet. På norsk, derimot, har ordet “profitt” fått en negativ slagside. Gjerne i sammenheng med ord som “profitører”, “velferdsprofitører”, osv. Det er svært, svært uheldig. Og, de det går mest utover er de som virkelig har behov for bistand, for hjelp fra andre, og fra næringslivet. Vi ser nå en sterk dreining fra flere politiske hold, mot et samfunn der flere og flere mener det offentlige skal gjøre mer enn før. “Profit”, eller “lønnsomhet” på norsk, er et sentralt premiss for bærekraft. Det vi derimot må bli flinkere til å snakke om er den langsiktige lønnsomheten, der ikke kortsiktige hensyn overskygger de langsiktige. Derfor har vi valgt å bruke ordet “økonomi”. Lønnsomhet er et fundament for god økonomi.

Bærekraft oppnås når disse tre pilarene fungerer sammen.

Bærekraft oppnås når disse tre pilarene fungerer sammen.

Samtidig ser vi også i en rekke kronikker og debatter at ordet bærekraft i stadig større grad blir synonymt med hensynet til miljø og klima. Det er fantastisk med den økende bevisstheten om hvordan vi må jobbe for å bevare miljøet og hindre klimatiske ødeleggelser. Og, “Planet” (“Miljø” i den norske modellen) er den andre grunnpilaren i bærekraftstenkningen. Derimot er det altså at det nå i stadig større grad også snakkes om sosial bærekraft, altså den tredje grunnpilaren - “People” - innen bærekraft. Den er oversatt til “sosialt” på norsk, derav sosial bærekraft.

Utfordringen er samtidig at det er veldig mye begrepsforvirring og prat om dette. Det vi alle må bli flinkere til - vi som jobber med byutvikling og bærekraft - er å vise hva dette betyr i praksis. Hva er det vi faktisk gjør? Hva kan andre lære av oss? Hvordan kan vi dele kunnskap og kompetanse? Hvordan kan vi alle bidra til å inkludere bedre, eller å skape muligheter for andre å kunne lykkes bedre i å få noe meningsfylt å drive med?

Det er en gryende oppvåkning fra både arkitekter og utbyggere for det å jobbe med nabolagene, plassene, stedene, menneskene. Det er svært motiverende å merke at stadig flere nå snakker om rommene mellom byggene, vel så mye som utelukkende uttrykket på byggene. Men, fortsatt er det mye som må og kan gjøres. Fortsatt er det mange deler av landet vårt der folk ikke har det bra, der folk faller utenfor eller ikke får de samme mulighetene som vi andre tar for gitt. Det kan vi gjøre noe med, hver og en av oss. Vi kan også vise at de tiltakene ikke handler om veldedighet, men er økonomisk smarte. De bidrar derfor til lønnsomhet.

Jeg gleder meg til en svært, svært spennende høst.

10 tips for god butikk i 2019

Å drive lønnsom butikk er krevende, men det går hvis du har rett fokus. Her er ti råd du kan ta med deg inn i driften.

Foto: Robert Bye / Unsplash

Foto: Robert Bye / Unsplash

Jeg har alltid vært veldig glad i å gå rundt i gatene, se og snakke med folk som driver butikk. Det gir et veldig godt innblikk i hva som rører seg, hvordan de gode driverne tenker, og også hva som gjør at det kanskje ikke går så godt med alle. Det er på bakkeplanet, bygulvet, i førsteetasjene der byliv og aktivitet skapes. Det er menneskene som skaper transaksjoner som skaper bylivet, de som jobber for å få folk til å passere utenfor og helst gå inn. Å snakke med drivere gir verdifull innsikt, og i en verden stadig mer styrt av kvantitative data må vi ikke miste den kvalitative siden. 

Handel i 2019 er veldig annerledes enn den var for ti år siden. Og den vil ganske sikkert være veldig annerledes også om ti år. Samtidig er det de samme grunnprinsippene som alltid gjelder, men som vi har lett for å glemme i hverdagen. Har frykten for ny teknologi fjernet fokus fra hva kundene er opptatt av? Eller, er det slik at når Retail de senere år har vært drevet av vekstfokus og stordrift, så ser vi nå en gryende æra også for de som har et bedre og mer kvalitativt bærekraftig fokus? Er det på grunn av teknologi og endrede handlevaner at det presses frem konsepter og handelsløsninger som i langt større grad har et fokus på hva kundene egentlig ønsker?

Det er fullt mulig, også som en liten sentrumsbutikk, å kunne drive godt og lønnsomt i 2019 og fremover. Det finnes mange eksempler på det, samtidig som det ikke skal underslås at det er krevende. De ti rådene jeg har samlet starter der kundereisen starter i 2019; på nettet. 

1. Du er nødt til å være på nett! 

Endringene i handlevaner har skjedd raskt. Selvsagt er netthandel en trussel for mange retailere, men fortsatt foregår 85-90% av all handel i fysiske butikker. Samtidig er frykten for showrooming (kikke i butikk og handle på nett) overdreven. Nyere undersøkelser viser at webrooming (kikke på nett og handle i butikk) øker i styrke. Litt avhengig av bransje viser undersøkelser også at 70-90% av alle kundereiser starter på nettet. Det er ikke mange butikker som fortsatt holder fast ved at de ikke behøver å være på nett. Heldigvis. Utfordringen blir derimot hvordan de skal være på nett. Det handler om å fange interessen tidlig nok, inspirere, og sørge for at målgruppen får lyst til å besøke butikken. Nettet er ikke en trussel i 2019, men en integrert del av hvordan du markedsfører butikken. Og: ”You never get a second chance to make a first impression”. 

2. Vær åpen for kundene dine. 

Det høres kanskje banalt ut for dere som leser dette, men det er faktisk slik at en butikk bør og må ha et minimum av åpningstider for å kunne være lønnsom. Det er i 2019 fortsatt butikker som stenger klokka 14 på en lørdag, i Oslo sentrum. Samtidig gjør mange sentrumsbutikker det vanskelig for seg selv med mange ulike åpningstider. Selv om de fleste har oppdatert åpningstidene sine på Google, så kunne butikker sammen gjort sentrum mer tilgjengelig for handel ved å ha felles kjernetid, for eksempel ved å enes om kjernetid på 10 til 18 på hverdager og lørdager. 

3. Kundeservice, kundeservice, kundeservice!

Noe av det mest grunnleggende for enhver butikk – i sentrum eller ikke – er hvordan hver eneste kunde møtes og behandles. Små sentrumsbutikker kan ikke konkurrere med kjedebutikkene eller de rene nettbutikkene på pris, men på kvalitet, service og kompetanse. Det personlige møtet med hver kunde blir alfa og omega, og erfaringen med de som lykkes er nettopp å ha dette fokuset. Og, det første og viktigste steget for å lykkes med god kundeservice er å sørge for at de ansatte trives og har det gøy på jobb. Da kommer smilet lettere til overflaten, som gjør det enklere å kunne starte en god kundedialog. For å sitere sikhene som arrangerer Turbandagen i Oslo hvert år: «Du kommer langt med et smil, men du kommer ennå lenger med en turban og et smil!»

4. Ikke gi bort lønnsomheten din. 

Kundene dine er avhengig av at du driver lønnsomt. Enkeltstående faghandels- eller spesialbutikker i sentrum vil aldri kunne konkurrere med de store kjedene eller netthandelsaktørene på deres premisser. Når de satser på Black Friday, Single’s Day, Cyber Monday, hyppige salg, osv. er det fordi de har en annen forretningsmodell og baserer driften på volumdrevne tilbudskampanjer. Sentrumshandel har alltid hatt tradisjon for å ta utgangspunkt i hva kunder virkelig har behov for, ikke volumbasert shopping. I en tid da bærekraftig handel også blir stadig viktigere bør sentrumsbutikkene derfor også i større grad tenke smartere, annerledes og heller skape aktiviteter og kampanjer som bygger på egne fordeler og særegenheter. 

Skjermbilde+2019-06-28+kl.+21.06.19.jpg

5. Vis prisen!

I verktøykassa for god markedsføring er det første og viktigste verktøyet pris. Det betyr i første omgang at en god butikkdriver viser tydelig kundene hva ting koster. Kvalitet koster, sies det, men mest av alt handler det også om at tydelighet og åpenhet om pris også viser selvtillit og tro på verdien av tilbudet. I all enkelhet kan følgende formel legges til grunn: Verdi = Opplevelse / Pris. Denne formelen kan brukes på de fleste bransjer og kategorier, og har til hensikt å bevisstgjøre en butikkdriver på at det er kundenes opplevelse som i større grad skal avgjøre enn prisen. Spesielt er dette viktig for fagbutikker.  

6. Samvirke er det nye konkurransefortrinnet.

Ordet «samvirke» gir i Norge assosiasjoner til de gamle kooperasjonene og landbrukssamvirkene. I denne sammenhengen handler det derimot mer om samarbeid, samspill og samhandling mellom butikker. Kjøpesentrene er tuftet på tvunget samarbeid, der alle leietakere på et senter er forpliktet økonomisk og gjennom leiekontraktene å samarbeide. Butikkene konkurrerer ikke med hverandre, men samarbeider. Dette samarbeidet – eller «samvirket» - må også få en viktigere rolle fremover i norske byer. Butikker kan likevel få til mye selv. Begynn i det små, snakk med noen av nabobutikkene, og finn noen enkle ting dere kan gjøre sammen, som kan skape god aktivitet og løfte dere frem. Så vil jeg samtidig oppfordre alle gårdeierne til å ha i alle nye leiekontrakter at leietakeren plikter å delta, også økonomisk, i det lokale samarbeidet som foregår i området. 

7. Fremsnakk. Vær raus. Vær offensiv!

Hvis butikkene begynner å få til en dialog med de andre vil de også begynne å oppdage hva som er bra hos naboen. Skryt av det, fortell dine kunder om hva som er bra i nabolaget, om hva som skjer hos de andre. All erfaring tilsier at dersom dere greier å få en kultur som fremsnakker og bygger opp hverandre vil det utelukkende få positive konsekvenser tilbake. Bruk sosiale medier til å fortelle om det. Så vil nabobutikken også skryte tilbake. Det koster veldig lite å være litt raus, å stikke hodet inn døra hos naboen og gi litt ros. Og det gir garantert noe tilbake!

8. Mobilen er venn, ikke fiende.

Hvor mange ganger har ikke butikkdrivere blitt fortalt om hvordan ansatte sitter bak disken med hodet ned i mobilen, mens de glemmer å fokusere på kunden som kommer inn døra? Selvsagt er dette feil, men samtidig er også mobilen et viktig arbeidsverktøy. «Mobile First», er et begrep knyttet til plattformsutvikling. Det er også et begrep som forteller om viktigheten av å bruke mobilen som et verktøy til å holde dialog med kundene, til å kommunisere og være aktiv, til å bruke dødtid til å sikre tilstedeværelse og kunne svare på spørsmål som ikke kommer i direkte kontakt med kundene. Chat, betalingsløsninger, sosiale medier, m.m. er alle viktige deler av en butikkansatts hverdag. Husk bare: Ikke bruk tid på den når kundene er i butikken og trenger deg.

9. Skap ambassadører!

Greier butikken skape en god opplevelse av handelen er sannsynligheten stor for at kunden er i ferd med å bli en god ambassadør. For det er slik at de beste kundene er de beste ambassadører, og gode ambassadører er gull verd. Ved at kundene blir engasjert i butikken, blir kjent med driverne og får et forhold til hva butikken ønsker å bidra med (utover bare å selge varer og tjene penger) vil de også med stor sannsynlighet snakke varmt om butikken i sitt eget nettverk. Det handler i all enkelhet om å bygge et sterkere bånd med enkelte kunder enn med andre, og ikke minst det å være bevisst dette.

10. Gi alltid en grunn til å komme tilbake.

Alle kunder, ambassadører eller ikke, bør stimuleres til å komme tilbake så snart som mulig. Det vil alltid være nye produkter på vei, eller et arrangement som skal skje. Det er de ansattes plikt å fortelle om dette, mens varene betales for i kassa og pakkes ned i posene. Og, om det ikke er et fordelsprogram, så vurder det sterkt kost/nytten ved å få det. Bare å få tilsendt en epost eller SMS om noe som skal skje er bra, men et fordelsprogram fungerer enda bedre og sterkere. Pass bare på å finne balansen i dialogen med kunden som skal videre. Det må ikke oppleves som press. Det skal være basert på lyst, og som en naturlig forlengelse av en veldig god handleopplevelse. For det er ikke en avslutning av salget som skjer. Det er starten på et forhåpentligvis langt og godt kundeforhold.

Og, dersom du har gjort alt riktig og kommet hit, så er grunnlaget godt for at du kan drive lønnsomt også de neste ti årene. Så lenge du har fokuset der det skal være – på kundenes behov.

Kan Teaterplassen samle Grønland?

Går du Mandalls gate opp fra Schweigaards gate eller ned fra Grønlandsleiret kommer du til en liten perle av en plass; Teaterplassen. Kan aktivisering av denne plassen være startskuddet på en ny måte for kommunen og næringslivet å jobbe sammen på?

Teaterplassen sto ferdig i 2006. Nå er planen å gi det ytterligere liv.

Teaterplassen sto ferdig i 2006. Nå er planen å gi det ytterligere liv.

Det burde vel ikke komme som en overraskelse for de som leser mine artikler her at jeg har et sterkt engasjement for torg og gode møteplasser. Nå har turen kommet til Teaterplassen. Det er en forholdsvis ny og flott plass, ferdigstilt tilbake i 2006, og med en rekke spennende serveringskonsepter, næringsliv, kulturaktører, boliger, osv. rundt plassen. Alt i alt har plassen det meste som skal til for å skape et levende og spennende sted.

Men, det er en utfordring å få samspillet mellom kommunen, gårdeierne og aktørene rundt torget til å flyte som det bør. Det handler ofte om et manglende samspill for å få til gode aktiviteter, om vedlikehold og renhold, og hvordan løse en rekke utfordringer som ofte vil oppstå rundt torg og møteplasser. Fra et faglig ståsted handler dette om uklar organisering, uklart eierskap, ulike forventninger og kapasitet, press på budsjetter, ulike prioriteringer, osv. Derfor er vi nå i gang med en pilot for å se om vi kan løse opp i dette.

IMG_3114.jpg
IMG_3122.jpg
IMG_3117.jpg

Oppstart av denne piloten ble drøftet i Lokalstyret for Tøyen og Grønland 12. juni. I innstillingen til møtet og vedtak ble følgende beskrevet: “Ifølge stedsanalysen har byrommene på Grønland mange store utfordringer, samtidig som det finnes gater og plasser som har et stort uforløst potensiale. Teaterplassen er en av disse. I aktøranalysen er plassen klassifisert som en «midtbanespiller» som har en høy grad av ressurser og innflytelse, men liten grad av interesse for å være en aktiv aktør i utviklingen av nærmiljøet. Mange aktører påvirker kvaliteten av dette offentlige uterommet og i hvilken grad det blir et grønnere, tryggere, lysere og mer velholdt byrom, som er en av områdeløftets mål. Sammensetningen av aktørene omkring Teaterplassen kan betraktes som midtbanespillere som trenger informasjon og et støttesystem rundt sitt gryende lokale engasjement for å skape aktivitet på plassen eller torget til beste for nabolaget, næringslivet og bydelen.”

Nå er det også slik at Oslo Kommune har et sterkt engasjement for å utvikle Grønland. Det er store planer for Olafiagangen og Grønlandsleiret, som også skal i gang om kort tid. Samtidig er det store investeringer som planlegges fra en rekke eiendomsaktører. Aspelin Ramm, Vedal og Landbrukssamvirket har håp om å komme videre med Landbrukskvartalet. Oslo Areal og Linstow har store ambisjoner med Galleri Oslo. Plaza skal bygges ut og Norges Varemesse skal satse på Spektrum. I tillegg har Entra investert solid i bydelen, og har ambisjoner om å bidra ytterligere. Samtidig er det et paradoks at den bydelen med størst vekst i arbeidsplasser i Oslo også er bydelen med de største sosiale utfordringene.

Akkurat i skrivende stund er det uklart i hvilken retning piloten på Teaterplassen vil ta, annet enn at vi alle er opptatt av å få til et bedre samspill mellom det offentlige og næringslivet på Grønland. Vi går i gang nå, med litt kartlegginger, og så vil høsten vise om vi kan gjøre dette til et ennå større prosjekt - som bidrar til å bygge stolthet og skape en identitet og kraft som kan løfte alle på Grønland - ikke bare de rundt Teaterplassen. Grønlands styrke er definitivt mangfoldet. Fargerike Grønland!

Siden Teaterplassen er en midtbanespiller er det ikke dumt å gi den litt ekstra selvtillit og støtte, slik at den også kan bidra til å gjøre de andre på laget bedre. Grønlandslaget!

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bydel Gamle Oslo (ved Programkontoret for Områdeløft Tøyen og Grønland) og de tre gårdeierne rundt plassen - Dramatikkens Hus, Entra og Oslo Pensjonsforsikring (forvaltet av Malling & Co).

Hvem bryr seg egentlig om hvordan det går i sentrum?

Da er endelig tallene for sentrumshandelen i Oslo 2018 presentert, og jeg er lettet over å se hvor godt det faktisk har gått i året som gikk. Totalt sett. Samtidig er det mange tegn som tyder på at det blir stadig tøffere å drive butikk fremover. Får sentrumsbutikkene støtten de trenger?

Paradegaten for Oslo Sentrum, Karl Johans gate, siste søndag i mai 2019. Burde søndagene bli handledager i sentrum?

Paradegaten for Oslo Sentrum, Karl Johans gate, siste søndag i mai 2019. Burde søndagene bli handledager i sentrum?

Hvert år, rundt disse tider, presenterer Institutt for Bransjeanalyse sin Osloanalyse. Dette er en omfattende analyse av omsetnings og sysselsettingstall i Oslo, brutt ned på bransjer og bydeler, hentet fra Statistisk Sentralbyrå, utført på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening. Jeg har tidligere referert til Osloanalysen, blant annet som tilsvar til en rekke innlegg og bastante uttalelser høsten 2018 om hvor dårlig det sto til i Oslo sentrum. Tallene fra Osloanalysen nå bekrefter det jeg skrev i fjor, og viser altså at enkeltes dystre spådommer slo feil.

I korte trekk viser altså tallene at den totale butikkhandelen i Oslo sentrum økte med 2,1% i 2018, mot en økning på 2,2% for hele Oslo. For landet som helhet var det en økning på 1,6% i 2018. Dette er relativt sett strålende nyheter for Oslo, gitt forventningene (og om du tenker at omsetningsvekst er en god ting, selvsagt). Det kan være greit å nevne at denne veksten sikrer jobb til rundt regnet 6 000 mennesker, mange av dem unge som får sin første arbeidserfaring med å jobbe i en butikk. 

Oslo sentrum er den bydelen med desidert størst butikkomsetning i Oslo. Omsetningen er på nesten 9,6 milliarder kroner (m.v.a. er ikke med i tallene), og legger du til omsetning i litt andre typer tjenester og servering ender du på hele 14,5 milliarder. Og dette er ikke omsetning som kommer fra de mellom 1000 og 1500 menneskene som er registrert som bosatt i sentrum, men fra veldig mange mennesker som reiser inn og ut av sentrum. I tillegg til de 6 000 ansatte i butikkhandelen (og de nesten 5 000 som jobber i serveringsbransjen) er det ytterligere pluss minus 55 000 mennesker som har sin arbeidsplass i de mange kontorene i sentrum. Og så er det alle turistene, da. De er mange, og de omsetter for mye!

Per Gunnar Rasmussen (IBA) presenterer Osloanalysen hos OHF, for 30. gang.

Per Gunnar Rasmussen (IBA) presenterer Osloanalysen hos OHF, for 30. gang.

Det Osloanalysen ikke forteller er hvor veksten kommer fra. Kommer sentrumsveksten fra Oslofolk eller fra turistene? VisitNorway har akkurat kommet med tall som gir litt indikasjoner på turistomsetningen. For Oslo og Akershus var turistomsetningen fra norske turister i 2018 på 9,7 milliarder kroner, og fra internasjonale turister 4,3 milliarder. Akkurat hvor mye av denne omsetningen som skjer i Oslo sentrum er uklart, men det er liten tvil om at den er omfattende. Det er også liten tvil om at det de siste årene er en eksplosiv vekst i turisme til Oslo, som mange selvsagt er veldig stolte av. Med god grunn. Vi har alle en by som vokser og utvikler seg enormt, og som alle i Oslo må og bør være stolte av.

Men, og det er et stort «men»: Situasjonen kan forandre seg radikalt, og fort. Allerede nå, de første fire månedene av 2019, viser tall fra Kvarud Analyse at kjøpesenteromsetningen i Oslo sentrum er negativ, mens den er positiv for resten av Oslo. Næringsmeglere forteller at leieprisene for gode butikklokaler i sentrum har falt betydelig. Flere av de store aktørene, som signerte leiekontrakter for 2-3 år siden merker nå tøffere tider. Og, når de to eiendomsutviklerne bak Økern Sentrum (Steen & Strøm og Storebrand) nylig fortalte at kjøpesenterplanene der var skrotet, så var dette et tydelig tegn på skiftet vi ser. Markedet for “kjøpesenter” er borte. Retailere er mye mer skeptiske til å signere nye kontrakter. Det er ikke lenger økonomi i retail, slik det var for bare få år siden. Vekststrategiene har blitt erstattet av konsolidering og omstrukturering. På sett og vis er dette også positivt, fordi da kan vi også se at Økernprosjektet kommer på rett kjøl igjen. Bra for Økern og bra for Oslo. Markedet fungerer.  

Oslos sentrum er innenfor Ring 1, og der kan det virke som om det ikke er det samme samarbeidet mellom gårdeierne som det er på Økern. Årsaken er enkelt og greit økonomi. Det er for så vidt ikke noe galt i å være kommersiell og ha et økonomisk fokus. En av de tre grunnleggende dimensjonene i begrepet «bærekraft» er nettopp økonomisk bærekraft. Er det ikke lønnsomhet er det ikke bærekraftig. Likevel er det underlig å oppleve at Gårdeierforeningen Byfolk - som ble etablert etter det store spleiselaget «Hovedstadsaksjonen» frem til 2005 - ikke er mer på offensiven i initiativ for å utvikle byen, ta initiativ, og dyrke samarbeid og innovasjon i sentrum. 

Det er gårdeierne som setter leiebetingelsene, enten det er med butikker, gallerier, kafeer, barer, restauranter, biblioteker, kulturhus, opplevelsessentra, co-working spaces, showrooms, eller hva som enn nå kommer av nye konsepter. Det burde være i gårdeiernes interesse å gjøre alt i deres makt å bevare det som skaper sentrumsidentiteten - de litt rare butikkene, de små kafeene, det du ikke finner på et kjøpesenter utenfor Ring 1. Det burde være i gårdeiernes interesse å ønske å utvikle byen, sammen med både kommune og leietakere. Det krever innsats, samarbeid, vilje, ambisjoner, og selvsagt finansiering. 

Min utfordring går derfor til deg, Carl Erik Krefting. Du er styreleder i Gårdeierforeningen Byfolk, og en betydelig utvikler av Oslo og sentrum. Jeg tror du vil mer, og at du kan mer. Du kan få med deg de andre gårdeierne, til en storstilt satsing på å videreutvikle Oslo sentrum - sammen med Oslo Kommune - til den destinasjonen den bør være. For alle som bor og jobber i Oslo!

Du sitter på nøkkelen, og kan få til det meste. Du kan gå foran, bane vei, få med flere gårdeiere, og virkelig starte arbeidet med å tenke nytt, innovativt, attraktivt og spennende for denne byen - som har et så enormt mye større potensiale. En dag blir også Oslo sentrum kåret til Norges beste og mest attraktive bysentrum.

Tar du ballen, eller er det andre som må plukke den opp?

Forresten vil jeg til slutt anbefale alle å lese Ola Mæles selvkritikk til hele retail- og moteindustrien i Dagens Næringsliv i dag. Jeg har i alle år snakket engasjert og med utestemme om at sentrumshandelen er den mest bærekraftige, viktige, og miljømessig beste handelen for fremtiden. Gratulerer med verdens miljødag i dag!