To regnskap, to sannheter, og noe i midten

Å forstå kommuneøkonomi er ikke lett. Når politikere samtidig bruker dette for å skape ytterligere forvirring syns jeg det er ugreit. Derfor skrev jeg en tekst, der jeg håper å kunne bidra til økt forståelse.

Denne grafen er satt sammen med hjelp av en MCP for Claude (utvidet av TRY), som henter SSB-data og visualiserer dem.

Eirik Mosveen stiller et legitimt spørsmål i sin kommentar i Avisa Oslo om «de blakke kjærkerottene»: Har vi blitt ført bak lyset? Hallstein Bjercke svarer at overskudd er det som gir grunnlaget for velferd. Begge har rett i noe – og begge snakker forbi det de egentlig burde forklare.

For i bunnen av denne debatten ligger regnskap som genuint er vanskelig å forstå. Ikke fordi noen lyver, men fordi kommuneregnskap overhodet ikke er laget for at innbyggere skal forstå. Jeg er faktisk utdannet siviløkonom, men har måttet bruke mye tid de siste årene på å forstå hvordan Oslo kommunes økonomi faktisk fungerer. Her er mitt forsøk på å forsøke å forklare hva striden egentlig handler om.

To tall, to sannheter

Oslo kommunes regnskap har ikke én bunnlinje. Det har minst to, og de kan peke i hver sin retning samtidig.

Den første kalles netto driftsresultat. Spørsmålet er: Dekker løpende inntekter løpende utgifter? Tenk på det som å sjekke om månedslønnen rekker til alle faste regninger. I 2023 var svaret på dette målet: Nei. Oslo brukte mer på sin drift enn det kom inn. Det var første gang på over tjue år.

Den andre er regnskapsmessig resultat. Det inkluderer også bevegelser inn og ut av kommunens sparekonto, inkludert ulike fond. Var det år der Oslo satte av store beløp, kan man i ettertid hente dem ut og telle dem som inntekt. Da kan sluttresultatet bli positivt, selv om driften i seg selv gikk med underskudd.

Når Mosveen viser til 2,3 milliarder i pluss i 2023 skyldes det overføringer fra fond, som er det andre tallet. Bjercke viser til det første. Ingen av dem lyver. De snakker bare om ulike ting.

Blant annet gikk Oslo med et positivt netto driftsresultat på hele 4,3 milliarder i 2022. Mye av årsaken til det skyldtes ekstraordinært høye skatteinntekter, fordi det var en endring i skattesystemet fra 2023. På sett og vis kan man jo si at det da kan være smart å fordele dette «overskuddet» utover flere år, men det betyr ikke dermed at økonomien er sunn.

Fagfolk, KS, og andre mener at det riktige er å bruke det første måltallet – netto driftsresultat – som er det riktige for å vurdere om kommunens økonomi er bærekraftig og sunn over tid.

Noe som er viktig å også se på er gjeldsgraden til kommunen.

Gjelden vokste uansett hvem som styrte

Oslos netto lånegjeld har steget kontinuerlig fra 2012 til i dag – uansett hvem som satt med makta i Oslo. Fra 22 milliarder i 2012 til 56 milliarder da det forrige byrådet gikk av i 2023. Det er ikke nedbetaling. Det er en mer enn dobling.

Denne grafen illustrerer hvordan har utviklet seg, med ulikt styre av Oslo, sett opp mot antall innbyggere.

Denne viser utvikligen i netto lånegjeld, som andel av netto driftsinntekter. Det den illustrerer mest er en sterk vekst de siste fem årene. For ti år siden var den på 50%. Nå ligger den på 75%

Det betyr ikke dermed at det forrige byrådet styrte dårlig på alle måter – men når opposisjonen i dag påstår at de «betalte ned gjeld» så stemmer det ikke. Gjelden har vokst hvert eneste år.

Det legitime spørsmålet Mosveen stiller

Mosveens poeng om eiendomsskatten er det vanskelig å bestride: at byrådet valgte å redusere eiendomsskatten midt i en periode de selv beskrev som økonomisk krise, er en politisk prioritering. Den kan vi være enige eller uenige i, men den var et viktig valgløfte for byrådet og noe de har satt sin ære i å realisere.

Hva vi burde kreve

Det vi sitter igjen med nå er ingen skandale, slik mange vil ha det til. Det er et demokratisk problem. Når regnskapstall presenteres selektivt mister innbyggerne muligheten til å gjøre seg opp en informert mening. Opposisjonen velger det beste tallet for sin fortelling. Byrådet velger det beste for sin. Og vi andre sitter igjen og lurer på hvem vi skal tro.

Svaret er ikke å velge side.

Svaret er å forvente at politikere på begge sider bruker de samme målene konsekvent – og at de forklarer det på en måte folk kan forstå. Denne debatten har vist at kommunale regnskapsstandarder ikke er for amatører. Men, som borgere har vi krav på å få vite konsekvensene, forklart så vi skjønner det.

Det er det ikke urimelig å be om.


De Syv – og byen som binder dem sammen

En indeks peker fremover. Det ligger i selve ordet. Ikke tilbake mot det som er målt og dokumentert, men fremover mot det som kan bli bedre – hvis vi vet hva vi har, og forstår hva vi holder på å bygge

Prindsens Hage, i en ganske stor bakgård i Hausmannsområdet. Foto: Runar Eggesvik

Oslo sentrum er ikke ett sted. Det er De Syv – syv sentrumsområder med hver sin egenart, sine styrker og sine fortellinger: Bjørvika, Grønland, Vika, Hausmannsområdet, Hammersborg, Kvadraturen og Tullin. Til sammen tegner de et sentrum som er mangfoldig, lagdelt og levende. Hver av dem skiller seg tydelig fra de andre. Summen av disse identitetene er det som faktisk utgjør Oslos samlede sentrumsidentitet – noe som bare oppstår når vi evner å se helheten, ikke bare enkeltdelene.

Da Oslo Stedsindeks 2026 ble presentert i vinter fikk vi for første gang et empirisk grunnlag for å forstå disse forskjellene systematisk. Langs fem dimensjoner ble Stor-Oslo-befolkning og beboere bedt om å vurdere hvert av områdene. Det ble et kvalitetskart over komplementære styrker.

Ett av de mest interessante funnene gjelder Hausmanns (som vi gir som samlende navn for Hausmannsområdet og Youngstorget). Blant befolkningen oppfattes dette som et av byens sterkeste kulturområder, men svakt på profil og omdømme. Folk bruker stedet. De kjenner gatene, konsertstedene og restaurantene. Men de vet ikke hva det heter der. Det er et område uten navn – og uten navn er det vanskelig å bygge stolthet eller samle innsats.

Men Hausmanns er ikke bare ett av De Syv. Det er også et viktig geografisk knutepunkt. Det forbinder Grønland i øst med Tullin i vest, inntil Hammersborg. Her oppstår byliv i spennet mellom gammelt og nytt. Uten et etablert navn og en bevisst stedsfortelling forblir denne rollen usynlig – og en usynlig rolle kan ikke forvaltes.

Tullin er et godt eksempel på det samme. For få år siden fantes ikke «Tullin» som stedsbegrep i folks bevissthet. I dag er det på kartet, ikke bare fysisk på mange kart, men også som et område med en tydelig identitet knyttet til kunnskap, kultur og byliv. Oslo Stedsindeks 2026 bekrefter at Tullin har en sterk kulturprofil, men at mange ennå ikke er klar over det. Det viser at stedsidentitet kan bygges, og at det kan skje raskere enn man tror – når noen tar ansvar for fortellingen.

Det er bakteppet for Hausmannskonferansen, som arrangeres for første gang 12. mai på Vega Scene. Her samles lokalt kulturliv, næringsliv og offentlige aktører med håp om å begynne en felles samtale om hva dette området er, hva det kan bli, og hvordan kommune og næringsliv kan gå sterkere sammen om å utvikle det. Det handler ikke om å forandre Hausmanns, men heller hvordan rendyrke de kvalitetene som gjør området ekte og unikt.

De Syv kan ikke forvaltes optimalt uten et langt sterkere samarbeid. Organisert samarbeid må bygges på tvers; mellom gårdeiere og kulturaktører, mellom kommunale etater og næringsliv, mellom de som tegner byen og de som bruker den. Og det krever at noen tar ansvar for historiefortellingen – ikke som markedsføring, men som grunnlag for felles innsats.

Oslo Stedsindeks skal gjennomføres på nytt i 2027, med De Syv som et rammeverk og med ytterligere datakilder. Da vil det bli en Sentrumsindeks, der vi kan se endringer over tid og få et felles verktøy for å legge planer for fremtiden.

For en indeks peker fremover.

Spørsmålet er om vi som by evner å følge retningen den viser.

Teksten er også publisert i Arkitektur.

Runar Eggesvik har gjennom sine pluss minus 25 år som utelivsgründer i Hausmannsområdet tatt tusenvis av bilder. Her er et lite utvalg av dem. Klikk på bildet for å se det stort:

Å, du heldige do

En av de største utfordringene i Oslo - sett fra innbyggernes og besøkernes side - er mangel på toalettilbud. Her kan du lese om min idé.

Axel og Claudia er på vei fra Munch til Nasjonalmuseet når han må.

Axel og Claudia fra Bremen er på ferie i Oslo. De er av den typen mennesker som planlegger dagene etter museene og bestiller billetter på forhånd. De har bestemt seg: «Vi tar Munch først, og så går til Nasjonalmuseet etterpå».

Alt har fungert utmerket. De har sett «Skrik», drukket kaffe på toppen av Munch og sett utover Fjordbyen. De konstaterte at Oslo er både vakkert, ryddig og imponerende velorganisert.

Så går de videre. Midt i Kvadraturen stopper Axel opp.

Han sier ikke «jeg må på do». Axel er tross alt et dannet menneske. Han sier lavt:

«Claudia … ich glaube, wir müssen vielleicht bald ein WC finden.»

Claudia nikker og tar frem telefonen. Hun er en problemløser. Hjemme i Bremen har de «Nette Toilette», en app som viser nærmeste tilgjengelige toalett, gjerne i en kafé eller restaurant som samarbeider med kommunen.

Hun åpner den av ren refleks.

Kartet viser … ingenting.

Hun zoomer ut. Ingenting.

Det går opp for henne at ordningen de tar for gitt hjemme i Tyskland, ikke finnes her.

Samtidig betrakter hun Axel. Blikket hans har endret seg. Axel er fortsatt behersket, men han har blitt mer fokusert. Stille. Det er veldig tydelig at han har ett mål nå, som overskygger alt annet.

De vurderer alternativene.

Skal han løpe inn på nærmeste kafé, og vil han være velkommen der? Må han kjøpe noe, eller kan han bare late som han er en kunde? Hva med noen av kjøpesentrene? Finner jeg dem? Har ikke Oslo offentlige toaletter?

Axel sier ikke så mye nå. Han står i en eksistensiell krise.

Det Axel opplever er ikke unikt. I 2023 presenterte Visit Oslo sin innbyggerundersøkelse der det kom veldig tydelig frem at manglende toalettilbud i Oslo er det som trekker mest ned. Turistene strømmer til Oslo i et økende antall, med nesten 7 millioner gjestedøgn i 2024 og ytterligere vekst i 2025. Oslo er anbefalt av et uttall internasjonale reisetidsskrifter og medier. Det er hovedstaden for CoolCation, så hvorfor greier vi ikke å løse noe så enkelt som toalettbehovene?

I Bremen stiller rundt hundre kafeer, restauranter og butikker sine toaletter til disposisjon for alle. De får en liten kompensasjon fra kommunen, og døren merkes med et diskret symbol.

Bremen er bare en av over 400 tyske, sveitsiske og østeriske byer med i ordningen «Nette Toilette». Det er ikke bare hyggelig for alle som besøker byene, men det er også økonomisk gunstig. Kommunen behøver ikke investere i kostbare, frittstående toalettbygg. Driftskostnadene er også betydelig lavere. I tillegg får bedriftene som deltar i ordningen en liten inntekt, pluss besøkere.

Erfaringene fra Tyskland er at mange av brukerne også handler. De gjør det kanskje av høflighet, takknemlighet, eller ren lettelse. Det gir uansett flere kunder.

Axel og Claudia finner til slutt et hotell. Axel går inn med tydelig holdning om at «jeg bor her». Situasjonen løser seg for ham.

Ti minutter senere sitter de på en benk på Kontraskjæret, synlig lettet, ser ned på Nasjonalmuseet og konstaterer igjen at Oslo er en fantastisk by.

Men Claudia nevner stille at det er litt merkelig at en så moderne by ikke har en enklere løsning på noe så grunnleggende.

Oslo vil gjerne være en by folk kommer til, og blir i. Da må den også være en by man kan være menneske i.

Axel fra Bremen klarte seg denne gangen. Det gjør de fleste. Men en virkelig gjestfri by bør ikke basere seg på improvisasjon, hotellobbyer og gode nerver.

Å, du heldige do. Du er der. La oss finne deg!

Møt Oslofamilien

Oslo er ikke én by. Det er en familie. Litt høylytt, litt selvhøytidelig, full av sterke personligheter. De viser et mangfold av egenskaper og kvaliteter. De er ulike hverandre, men har alle en verdi.

Her er åtte fra storfamilien på plass rundt middagsbordet. Kan du gjette hvem som er hvem? Les videre og du får svaret.

For noen uker siden ble Oslo Stedsindeks 2026 presentert. Ambisjonen er å få flere til å få øynene opp for verdien av å skape gode steder, som ledd i å skape en bedre by.

Det er folk som skaper en by. Vi bor og jobber på ulike steder, og besøker atter andre. Disse stedene er veldig ulike fra hverandre. Litt som oss mennesker. Det finnes ingen «norm». Vi er alle annerledes, med hver våre styrker og svakheter. Slik er det også med stedene.

Selve metodeverket Opinion la til grunn - med analyse både blant befolkningen og beboere i de utvalgte åtte stedene - er tuftet på internasjonal forskning. Jeg er verken sosiolog, markedsanalytiker eller samfunnsgeograf. Derfor kan jeg tillate meg å gå litt utenfor boka, og gjøre mine egne tolkninger.

Oslo Stedsindeks måler kvalitetene ved åtte ulike steder i byen. Tallene sier sitt. Men noen ganger sier bilder mer. Så la oss gjøre et lite tankeeksperiment: Hva om disse stedene var en familie?

Derfor ønsker jeg deg her velkommen til å møte noen av familiemedlemmene, der de samles til en middag:

Bestefar Kvadraturen

Han sitter der, rak i ryggen, folder hendene og minner oss om at «sentrum en gang var sentrum». Han snakker korrekt, nesten høytidelig, og sukker når noen sier «pop-up». Han vet mer enn alle de andre i rommet, men burde kanskje sluppet barnebarna til i bakgården før de flytter festen et annet sted.

Storesøster Bjørvika

Hun har akkurat kommet hjem fra et skriveopphold i Berlin. Hun legger kåpen over stolen, som om også den er en tese. Hun sier «kuratert» uten å blunke og får selv potetsalaten til å fremstå som kunst. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene hos henne. Burde hun satt seg litt nærmere Grønland, og litt lenger bort fra sitt eget speilbilde?

Bror Grønland

Han kommer litt sent, har med seg tre gjester, og klemmer alle før han setter seg. Han snakker fort, høyt, og med en energi som gjør at selv bestefar våkner. Her er det liv, og fullt av historier. Det er litt kaos, men med mye hjerte. Her er alle med! Men, noen burde fortelle ham at ikke alle middager trenger bli folkemøte.

Halvbror Hausmanns

Ingen visste han skulle komme. Han er brå, setter seg baklengs på stolen, ber om øl til hele bordet og spør høyt hvem som egentlig bestemmer maten. Han er rocka, litt rufsete, men det er alltid ekte. Han krangler høyest, men han bryr seg oppriktig.

Onkel Hammersborg

Han sitter allerede ved bordet når de andre kommer. Han retter litt på brillene. Midt i en diskusjon minner han oss alle om at «dette må sees i et konstitusjonelt perspektiv». Han hever aldri stemmen, men alle senker sin. Stemningen blir litt annerledes.

Fetter Vika

Han ankommer med bravur, og tar av seg solbrillene med en gang han kommer på innsiden av døra. Han ber om bobler før han får satt seg, samtidig som han snakker om avkastning og avantgarde i et bankende kjør. Han er en storsjarmør, synlig, og alltid med en plan.

Lillesøster Tullin

Hun sitter der og nipper til naturvinen sin. Hun studerer jus på dagen og går på bakgårdskonsert på kvelden. Hun er smart, litt sær, og uventet kul. Hun kan bli hva som helst, men har ikke helt bestemt seg. Det frustrerer de andre, men gjør henne også litt spennende.

Svigerinne Lysaker

Hun ankommer presis, selvsagt, på minuttet, diskret, og uten unødvendige bevegelser. Hun setter seg ned, analyserer samtalen før hun så blir med. Hun snakker om vekst og langsiktige verdier. Hun virker utilnærmelig, og også litt distansert. Det de andre ikke vet er at hun også elsker å gå på konsert, slå ut håret, og henge sammen med andre. Hun har bare glemt det litt, i alle styremøtene.

Dette er bare noen av medlemmene i storfamilien Oslo. Det er aldri stille rundt dette bordet. Det er høylytt, fullt av meninger og av sterke personligheter. Noen ganger snakker de forbi hverandre. Andre ganger lytter de faktisk.

Oslo Stedsindeks minner oss om at styrken i byen ikke ligger i at ett sted skal vinne over et annet. Oslo blir sterkere når flere spiller sammen – når historien, kapitalen, kulturen og mangfoldet drar i samme retning.

Det er først når bestefar deler erfaringen sin, fetteren åpner døren for nye stemmer, onkel investerer i mer enn bare kvadratmeter, og storesøster flytter stolen sin litt nærmere de andre at Oslo virkelig vokser - og blomstrer.

Og når middagen er over og stolene skyves inn, tenker de alle det samme:

Vi burde møtes oftere.

Oslo suser av gårde

I dag ble Oslo Stedsindeks 2026 presentert. Vi ser tall for en fantastisk by, men med et alt for stort gap mellom byens kvaliteter og forståelsen av dem. Oslo mangler en tydelig stemme, for å fortelle om verdien av disse ulikhetene i fellesskap.

Oslo har utviklet seg til å bli en veldig annerledes by enn den var i 1986. Men, er den så ulik? Fotografen Torleif Kvinnesland tok dette bildet fra Ekebergskrenten 22. desember 2025.

I 1986 ga DeLillos ut sitt album “Suser avgårde”. En av sangene på dette albumet er “Suser avgårde alle mann”, illustrerende for funnene også i Oslo Stedsindeks. Dette kjenner vi oss igjen i:

Lille Oslo, er en egen planet. Alle gatene, forskjellige land. Hver strøk, en verdensdel, og vi suser avgårde, alle mann.

Oslo har utviklet seg voldsomt siden 1986. På disse 40 årene har vi blitt nesten 300 000 flere innbyggere. Fra å være en litt lukket by, har den snudd ansiktet ut. Det var også i 1986 vi fikk Aker Brygge, og senere har vi fått Fjordbyen og Bjørvika. Mye mer har skjedd i byutviklingen, men hva med byens identitet?

Mye går veldig bra med Oslo. Byen oppleves internasjonalt som en foregangsby. Klimabudsjettet er til inspirasjon for andre, og Oslo Stedsindeks 2026 viser at vi har et stort potensiale i å jobbe enda bedre i et samspill for å styrke stedene.

Opinion har gjennomført analyser der de både har spurt befolkningen i Oslo og beboerne i åtte strøk hva de mener om disse. Dette er de tre viktigste funnene:

  1. Det er særlig to områder som fremkommer som særegne; Grønland og Bjørvika. Disse to “naboene” - kun delt av noen togskinner - er samtidig svært forskjellige.

  2. Flere områder opptrer mer “i skyggen”, som både Tullin og Hammersborg. Her er det mye å hente ved å tydeliggjøre deres egenart og historie.

  3. Beboerne er - ikke overraskende - svært godt fornøyd med områdene de bor. Gapet mellom deres og befolkningens oppfattelse understreker potensialet i å synliggjøre stedenes unike kvaliteter mer.

Hvem er Oslo?

Oslo er ikke én by, men et kollektiv av mange ulike “personligheter”. Noen av dem er veldig tydelige, mens andre kan trenge støtte og råd. Kanskje mest av alt handler det om å fortelle historien mer, både til de som bor og jobber der, men også til befolkningen som helhet.

Hvert område har klare styrker, egne blinde flekker, og ulike former for identitetsbærere. På mange måter fungerer byen godt i mange enkeltroller, men kunne fungert enda bedre om den forsto seg selv som en helhet - som et lag. Ikke alle lag gjør det bra, bare det har mange stjerner. Det er samspillet som gjør at laget presterer og skaper resultater.

Hva kan så være veien videre?

Oslo Stedsindeks avdekker et tydelig gap mellom byens kvaliteter og byens forståelse av seg selv. Byen mangler overhodet ikke innhold, som også tallene fra Broadcast understreket. Oslo behøver en koordinert fortelling, om hvordan stedene hører sammen og hva som skiller dem fra hverandre - som gjør dem unike.

Det er i dag et tomrom i Oslo. Det finnes ingen struktur for samarbeid på stedsnivå. Oslo Stedsindeks avdekker en by som kan mer enn den viser. Derfor gir den også grunnlag for det som har vårt vårt utgangspunkt - å kunne se fremover.

Vi kan bygge sterkere stolthet i Oslo, løse flere floker, og styrke den fremtidige stedsutviklingen. Oslo skal fortsette å suse videre, med 100 000 flere innbyggere i 2050. Vi håper Oslo Stedsindeks 2026 er en spore til hvordan vi gjør byen bedre for dem.

Rapporten Ola Gaute Aas Askheim (Opinion) gjennomgikk og viste kan du laste ned her.

Innledningen fra Johan Høgåsen-Hallesby og Robert Martin i Beta Mobility finner du her.

Presentasjonen Cecilie Bækken Sørumshagen (Tønsberglivet) holdt kan du laste ned her.

Jeg har tillatt meg å gjøre noen egne visualiseringer og tolkninger, noen av dem presentert i ettermiddag. Jeg håper dette kan utvide forståelsen av stedene. Du kan laste ned tolkningen her.

Funnene og lanseringen ble omtalt i Estate Nyheter, Arkitektur og Aftenposten.

Her er bilder fra arrangementet, tatt av vår fotograf Torleif Kvinnesland:

En stor takk til Bjørvikaforeningen, HAV Eiendom, Grønland-Vaterlandssamarbeidet, Lysakersamarbeidet og Tullinsamarbeidet, som har bidratt med finansieringen som har gjort gjennomføringen av Oslo Stedsindeks 2026 mulig. En stor takk også til Opinion, Beta Mobility, Plaace og Broadcast, for både data, innsats og faglige råd underveis. Her må spesielt Ola Gaute Aas Askheim og Johan Høgåsen-Hallesby nevnes. Vi er alle opptatt av at Oslo Stedsindeks skal bli et verktøy for alle å ta del i fremover, og ønsker å invitere partnere og andre til å engasjere seg med oss fremover også. Vi gleder oss allerede til Oslo Stedsindeks 2027!