I Stockholm har de "samverkan". Næringslivet og kommunen samskaper en bærekraftig fremtid.

Denne uken var jeg i Stockholm, på invitasjon fra Oslo Kommune, som representant for næringslivet i bydel Gamle Oslo. En av konklusjonene fra turen var: Næringslivet må mer med for Tøyen og Grønland.

Fryshuset  var ett av de stedene vi besøkte denne uken. Stiftelsen gjør et fantastisk arbeid for nærmere 20 000 unge Stockholmere.

Fryshuset var ett av de stedene vi besøkte denne uken. Stiftelsen gjør et fantastisk arbeid for nærmere 20 000 unge Stockholmere.

Bærekraft, innovasjon og samhandling er alle uttrykk som har fått sin renessanse her hjemme. Våre naboer i øst har hatt dette som kultur i flere tiår. Denne ukens besøk til Stockholm - i regi av Områdeløftet for Tøyen og Grønland og Bydel Gamle Oslo - var svært lærerik og vi satt alle igjen med en rekke inntrykk, læring og gode ideer.

Anders Carlberg grunnla Fryshuset, og hans legat er tydelig å se flere steder.

Anders Carlberg grunnla Fryshuset, og hans legat er tydelig å se flere steder.

Første dag besøkte vi Fryshuset, en ideell stiftelse etablert for over 35 år siden og som siden har vokst til å bli en betydelig aktør i arbeidet for å gi unge mennesker muligheter til å skape en bedre fremtid.. I lokalene deres i Hammarsby Sjøstad har de innendørs basketbaner, skatehall, flere skoler, aktivitetshus, m.m. fordelt utover 24 000 kvm. De har et tett samarbeid med f.eks. ICA-stiftelsen, der de hjelper kjøpmenn over hele Sverige med å bli lokale helter. Videre mente vi alle at prosjektet Lugna Gatan burde ha stor overføringsverdi til oss i Oslo. SL (tilsvarende Ruter i Oslo) leier inn “områdeverter” fra Fryshuset, som er mennesker som går rundt og passer på at unge har det bra på kveldene og i helgene. Mange unge mennesker får gjennom dette verdifull jobberfaring, som de tar med seg og får nye jobber senere. Noe av kjernen i hvordan Fryshuset jobber er blant annet et grunnleggende fokus på dyrke frem en kultur der enkeltmenneskers lidenskap skal være det førende for alt de gjør. Mestring er viktigere enn at de nødvendigvis skal kunne et fag eller yrke. De bygger på det som er bra, og rendyrker dette i alt de gjør.

Slik planlegges nye Sätra Torg, med både et nytt torg og høye hus omkring.

Slik planlegges nye Sätra Torg, med både et nytt torg og høye hus omkring.

Andre dag besøkte vi bydelen Skärholmen, og fikk et innblikk i et prosjekt som heter Fokus Skärholmen, med fokus på sosial bærekraftig byutvikling. Totalt skal det bygges 4 000 nye boliger der. Vi fikk et innblikk i hvordan de har tenkt spennende rundt medvirkning, der folk oppholder seg. Vi fikk også innblikk i hvordan de har jobbet med Participatory Budgeting, og hvordan de også tenker smart rundt prioriteringer og smart eiendomsutvikling. Det var også svært interessant å få vite at det store kjøpesenteret der ute, SKHLM, er eiet av samme person (Lord Grosvenor) som også står bak hvordan Liverpool har blitt en retail destinasjon og vekstområde for hele Nord-England. Og, som ihuga torgentusiast, fikk jeg høre at flere av de nye Retail-prosjektene i Stockholm nå handler om at de ikke skal bygge kjøpesentre med tak over. Der er de nå opptatt av å bygge flere åpne torg, med et uttall av ulike aktører innen kultur, handel, servering, osv. rundt torget. Sätra Torg er ett slikt torg, og utenfor SKHLM var det også et fantastisk spennende torg.

Dette er bare noen av inntrykkene jeg fikk fra de to dagene i Stockholm. Det er en by i kraftig vekst, med ambisiøse mål, der begrepet “Samverkan” står sentralt i alle tiltak de jobber med. Det er en del av den svenske kulturen, og vi har mye å lære av dette til hvordan vi også kan jobbe bedre og mer effektivt sammen i Norge, i Oslo, og i bydelene. Vi kan lære av andre byer og steder, enten det er Stockholm eller Stavanger, Skärholmen eller Storhaug.

Fordi det handler om at vi alle ønsker å skape bærekraftige løsninger for nabolagene vi bor og jobber i. Vi må bygge på det som er bra, og prioritere det som fungerer og er viktigst.

It's a retail transformation, Oslo. Keep up!

En liten gåtur oppover Karl Johan og sidegatene i sentrum gir beviset for alt som fortelles på konferanser og seminarer: Den fysiske butikken er ikke død. Den er bare i kraftig endring og tilpasser seg endringene i forbrukeratferd.

Når jeg snakker med norske butikker, for eksempel i mitt foredrag “Ti råd for god butikk”, så er det første av mine ti råd “Vær på nett!”. Mitt poeng er at nettet ikke er en trussel, men et avgjørende verktøy for å lykkes med retail i 2019. Butikker må slutte å skille mellom online og offline, men heller se på nettet som en integrert del av kundereisen. Fordi undersøkelser viser at det er slik forbrukerne handler:

70-90% av alle kundereiser starter på nett, men fortsatt skjer over 85% av all handel i fysiske butikker.

Så skrev jeg forrige uke om at omsetningsveksten for butikkene i Oslo sentrum kommer fra turistene, ikke fra Oslofolk. Denne endringen kan med selvsyn oppleves bare ved å tråkke opp Karl Johans gate, Norges lengste turistgate: Burger King har lagt ned nederst i Karl Johan og åpnet i Spikersuppa, ved siden av Paleet. I de gamle lokalene kommer det et nytt konsept mot turister, og både oppover og nedover Karl Johans gate er det butikker rettet mot turistene i annenhvert lokale - enten det er eksklusive merkebutikker eller rene souvenirbutikker. Og det er foruroligende mange tomme butikklokaler, både her og i sidegatene. Er det bare et tegn på forandring?

I lokalene etter Burger King (hjørnet Dronningensgate/Karl Johans gate) kommer det et opplevelseskonsept for turister. Ved siden av opptar Norway House store deler av kvartalet.

I lokalene etter Burger King (hjørnet Dronningensgate/Karl Johans gate) kommer det et opplevelseskonsept for turister. Ved siden av opptar Norway House store deler av kvartalet.

Etter at H&M flyttet litt lenger ned og 29. november åpnet en av verdens største H&M-butikker i de gamle lokalene etter TV2 (Karl Johans gate 14) ser det nå slik ut i de gamle lokalene.

Etter at H&M flyttet litt lenger ned og 29. november åpnet en av verdens største H&M-butikker i de gamle lokalene etter TV2 (Karl Johans gate 14) ser det nå slik ut i de gamle lokalene.

På hjørnet av Prinsensgate og Øvre Slottsgate har vinduene blitt slik denne uken. Her blir det Polestar Space, som første i verden.

På hjørnet av Prinsensgate og Øvre Slottsgate har vinduene blitt slik denne uken. Her blir det Polestar Space, som første i verden.

Fysisk retail er ikke dødt. Retail lever i beste velgående, men endrer seg. Radikalt. Eksempelet med Polestar er interessant. Volvo viser hårete ambisjoner i sin forretningsstrategi, der de sier at etter 2021 skal de ikke produsere en eneste bil som utelukkende går på fossilt drivstoff. Bilprodusenter verden rundt er nå midt i total transformasjon av egen forretningsvirksomhet. Polestar Space blir den første i sitt slag, midt i Kvadraturen i Oslo sentrum.

Jeg er en liberalist. Det betyr at jeg har en tro på desentralisering av makt. Det betyr også at jeg har tro på markedskreftene, men at markedet alene ikke bør styre utviklingen. Det er samspillet mellom markedskreftene og hva vi som fellesskap ønsker for et fremtidig samfunn som gir oss riktig kurs. Innen bylivsutviklingen bør kommunen fokusere på å legge til rette for byliv - i tett samarbeid med gårdeierne - og så er det opp til nærings- og kulturlivet selv å skape bylivet. Og siden det ikke bor så fryktelig mange mennesker i Oslo sentrum er det kritisk å utfordre, engasjere og involvere de som driver på gateplanet. Hvis målet er å skape økt byliv, vel å merke, som gir grobunn for god næringsutvikling.

For det er vel økt, bærekraftig byliv alle ønsker?

Det er turistene som gir omsetningsvekst for Oslo sentrum, ikke Oslofolk.

For å ta det med en gang: Jeg er overbevist om at et levende, tilgjengelig og attraktivt sentrum er bra for både folk og næringsliv. Det jeg er kritisk til er at «Bilfritt Byliv» kun er en politisk idé, og ingen felles visjon for Oslo sentrum. Og jeg er redd tallene viser at det hittil ikke har gått så bra.

Aker Brygge viser solid vekst i omsetning i 2018. Foto: VisitOslo

Aker Brygge viser solid vekst i omsetning i 2018. Foto: VisitOslo

Det har vært mye heftige debatter i media om Oslo sentrum og konsekvensene av «Bilfritt Byliv». Det er opplagt at det er et skrikende behov for større faglighet og kompetanse om årsaker og virkning. For alle som er glade i Oslo er det derfor trist å se dette fra utsiden, og oppleve at det ikke er bedre dialog mellom det offentlige og private aktører om sentrumsutviklingen.

For hva er egentlig de reelle fakta? Dessverre stemmer det nok at besøket rundt Egertorget har falt fra 2017 til 2018. Men, kanskje det har vokst andre steder i sentrum? Besøkstallene på Paleet falt også med 3% i 2018, men omsetningen økte med 5%. Så vet vi at både Oslo S Shopping og Aker Brygge gjorde det sterkt i 2018, med omsetningsvekst på 7-8%. Så det går jo for så vidt ganske greit, sett i sammenheng med mange andre steder i Norge.

Men, det vi må se på når det gjelder steds- og byutvikling er hvor denne omsetningen kommer fra. Det er kjent for de fleste at årsaken til at det går så bra for butikkene i Tromsø sentrum er den enorme veksten i nordlysturister vinterstid. Butikkene der oppe sliter mer om sommeren, og til at lokale Tromsøværinger heller handler på Jekta. Og slik ser det nok ut til at utviklingen går også i Oslo. 

Innovasjon Norge gjør stadige undersøkelser og beregninger på effekten av turisme, og om få uker kommer oppdaterte tall derfra for 2018 som også bryter ned på Oslonivå. Samtidig er det ingen hemmelighet at det har vært en eksplosiv vekst i internasjonal turisme de siste årene, og at det har vært mange kjøpesterke, internasjonale turister som står for veksten. 

Her er et lite regnestykke, basert på litt tall og samtaler med enkelte kilder. Omsetning fra internasjonale turister i Norge utgjør rundt regnet 2,4 milliarder kroner, har jeg fått vite. Av dette antas at 40% foregår i Oslo, som er byen flest turister kommer via og gjør sin shopping. Det betyr at én milliard kroner av butikkhandelen i Oslo er fra turister. Butikkomsetning i Oslo sentrum utgjør årlig ti milliarder kroner. Er det da slik at nesten 10% av denne omsetningen er turistbasert, da jeg ikke tror at turistene handler så mye i andre bydeler?

Min påstand er at når butikkomsetningen i Oslo sentrum årlig øker med 2-3%, så har vi både internasjonale og norske turister å takke for dette. Ikke Oslofolk.

Jeg har i alle mine år som Oslopolitan og forkjemper for økt byliv vært opptatt av å gjøre byen mest mulig bilfri, tilgjengelig og attraktiv for Oslos befolkning. Det er jeg fortsatt. Men, jeg greier fortsatt ikke forstå hvorfor ikke Oslo Handelsstands Forening, Gårdeierforeningen Byfolk, Oslo Kommune og sikkert noen andre organisasjoner og foreninger snart kan bli enige om en felles visjon og satsing på Oslo sentrum. 

Lær av andre byer, og kom i gang. Ta ansvar. Det nytter!

Entra forsterker sitt sosiale ansvar på Tøyen: Første medlem i Torglauget.

Som en del av satsingen på Tøyen og Grønland jobber Tøyen Torgforening nå for å etablere et eget torglaug. Ti bedrifter ønskes for å bidra til å gi et ekstra løft for torget. Entra er første medlem, og har sitt første arrangement lørdag 2. mars på torget.

Fra venstre: Ayalew Desta (IBA og Tøyen Coffee), ordfører Marianne Borgen, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg, byrådssekretær Rasmus Reinvang, direktør eiendomsforvaltning Sonja Horn (Entra), Kristin Aandal (Lokalstyret for Tøyen og Grønland). Foto: Ola Vatn.

Fra venstre: Ayalew Desta (IBA og Tøyen Coffee), ordfører Marianne Borgen, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg, byrådssekretær Rasmus Reinvang, direktør eiendomsforvaltning Sonja Horn (Entra), Kristin Aandal (Lokalstyret for Tøyen og Grønland). Foto: Ola Vatn.

I fjor tok gårdeierne på Tøyen Torg initiativ til og fikk med Oslo Kommune på å stifte Tøyen Torgforening, en forening med formål om å skape kunnskapsbyggende aktiviteter på torget og bidra økonomisk til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål.

Entra var en av de fire gårdeierne som sto bak dette initiativet, og Entra er nå også en av de første aktørene som går i gang og forsterker sitt engasjement på Tøyen. Ett av de konkrete tiltakene er at de nå arrangerer «Bærekraftig Dag» på Tøyen Torg lørdag 2. mars, der hele byen inviteres til å oppleve og lære mer om hva bærekraft betyr i praksis. 

At Entra nå velger å satse ytterligere på Tøyen Torg er et bevis på at de mener alvor av sin satsing på bærekraftig eiendomsutvikling. Vi har nå startet et arbeid der vi nettopp ønsker å invitere ulike merkevarer og næringslivsaktører til å samarbeide og bidra til at ett av Oslos flotteste og mest levende møteplasser også kan være en arena for å løse andre utfordringer. Og, så ser også Entra at det er verdt innsatsen. Tøyen Torg er Oslos mest levende torg, og svært godt besøkt. Investeringen de gjør i aktivisering og samarbeid gir konkret avkastning og målbar verdi til selskapet. Derfor er dette også et bærekraftig samarbeid.

Line Oma, bydelsordfører i Bydel Gamle Oslo. Foto: Ola Vatn.

Line Oma, bydelsordfører i Bydel Gamle Oslo. Foto: Ola Vatn.

Tøyen og Grønland er områder med en rekke sosiale utfordringer, noe også bydelsordføreren i Gamle Oslo, Line Oma, tok opp under sin tale på Bjørvikakonferansen for kort tid tilbake. Der utfordret hun spesielt alle de bedriftene som har flyttet til Bjørvika å også bidra i nabolaget og inviterte der til en rundbordskonferanse. Hun sitter også i styret for Tøyen Torgforening. – Denne organisasjonsmodellen er helt unik i Norge, sier hun. – Dette er også hva vi ønsker å forsterke på fremover, at den kraften, energien og engasjementet lokalt på Tøyen også kan og bør ha stor verdi for næringslivet å lære av. Selv om bydelen kanskje er den med størst utfordringer i Oslo, så er det også den med størst ressurser. Dette kan vi koble opp med næringslivet, og vi er veldig glade for at Entra nå går foran også her.

- Vi tror veldig på behovet for et bedre og tettere samarbeid mellom næringslivet og kommunen, uttaler Sonja Horn, direktør eiendomsforvaltning i Entra. – Vi har over flere år satset på og bygget opp ulike konsepter på Tøyen og ønsker med dette å vise at dette er noe vi står fast ved. Samtidig ønsker vi også at enda flere skal få øynene opp for alt det flotte som gjøres på Tøyen, og delta i innsatsen for å bygge videre på de gode prosjektene. 

Det var fullt på torget da den Tøyenske Julen offisielt ble åpnet 1. desember i fjor. Slike dager ønsker vi oss mange av også i 2019. Foto: Ola Vatn.

Det var fullt på torget da den Tøyenske Julen offisielt ble åpnet 1. desember i fjor. Slike dager ønsker vi oss mange av også i 2019. Foto: Ola Vatn.

Bærekraftig Dag er ett av to arrangementer Entra skal gjennomføre på Tøyen Torg i år, der det blir alt fra rebusløp for barn, til demonstrasjon av renovasjon, quiz og mye annet. Første arrangement er lørdag 2. mars, og her kan du lese mer om programmet.

Det er mange i bydelen som trenger å løftes opp og frem, og det behøves innsats. Derfor håper vi å kunne fortelle om stadig flere bedrifter i tiden som kommer.

En åpen invitasjon til næringslivet: Bidra for Tøyen og Grønland!

Det er ikke til å legge skjul på det: Det er store sosiale utfordringer på Tøyen og Grønland. Men, de kan løses om flere jobber sammen. Representerer du et selskap som kunne tenke seg å bidra?

Lørdag 9. februar ble det arrangert Vintervarme på Tøyen Torg, der frivillige fra Tøyen Sportsklubb, Tøyen Unlimited, K1-Klubben, FRIGO, Tøyen Frillivighetssentral, Jordal Fritidsklubb og mange andre bidro og skapte en veldig varmende dag på Oslos kanskje flotteste og mest levende torg - Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn.

Lørdag 9. februar ble det arrangert Vintervarme på Tøyen Torg, der frivillige fra Tøyen Sportsklubb, Tøyen Unlimited, K1-Klubben, FRIGO, Tøyen Frillivighetssentral, Jordal Fritidsklubb og mange andre bidro og skapte en veldig varmende dag på Oslos kanskje flotteste og mest levende torg - Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn.

Gjentatte ganger har jeg fremsnakket Tøyen, og med god grunn. Jeg har skrevet om det mye på denne bloggen, og også i min kronikk i november i Aftenposten. Tøyen har et engasjement i særklasse!. Jeg har det siste året blitt en skikkelig Tøyen-entusiast!

Line Oma (Ap), bydelsordfører i Bydel Gamle Oslo og styremedlem i Tøyen Torgforening. Foto: Hung Pham

Line Oma (Ap), bydelsordfører i Bydel Gamle Oslo og styremedlem i Tøyen Torgforening. Foto: Hung Pham

Men det er også en rekke store utfordringer, både for Tøyen og Grønland, som ikke må stikkes under en stol. Hele fundamentet for etableringen av Tøyen Torgforening er knyttet til å kunne bidra lokalt, og overskuddet skal gå til lokale, samfunnsnyttige formål.

Under Bjørvikakonferansen for to uker siden holdt Line Oma et flammende innlegg om situasjonen i bydelen. Klikk på denne lenken, så kan du selv høre hva hun sa der. Hun startet blant annet med å si:

De fleste av dere har sikkert både hørt og lest om situasjonen på Tøyen og Grønland… Nå skal jeg si dere en ting: Det er mye verre.

Samtidig: Selv om det er bydelen med størst fattigdom, det høyeste frafallet fra videregående skole, høyest arbeidsledighet blant unge, største utfordringer på rus og kriminalitet - så er det også bydelen med de største mulighetene og ressursene.

Kissima Basse har akkurat startet opp Ideelt Security, som gjør unge gutter til trivelsvakter. Hans gutter jobbet på Vintervarme på Tøyen Torg lørdag 9. februar. Foto: Ola Vatn.

Kissima Basse har akkurat startet opp Ideelt Security, som gjør unge gutter til trivelsvakter. Hans gutter jobbet på Vintervarme på Tøyen Torg lørdag 9. februar. Foto: Ola Vatn.

Jeg ønsker her å gjenta Lines oppfordring og invitasjon, til alle næringslivsaktører i nabolaget rundt Tøyen og Grønland om å ta kontakt, bli kjent med hva som jobbes med av ulike initiativ, for så å vurdere hvordan de kan bidra til å gjøre de ulike nabolagene bedre for unge å vokse opp i og alle å bo i. Tøyen Torgforening har akkurat lansert ideen om et Torglaug, der Entra er første medlem som har gått inn. Vi ønsker oss ni bedrifter til. Vi har også lagt opp til en spennende aktivitetsplan for året, der vi også ønsker å invitere ulike merkevarer til å være med på ulik måte. Ved at flere er med i det arbeidet som gjøres vil flere få muligheter de ellers ikke ville fått. Merkevarer kan bli muliggjørere!

På Tøyen ønsker mange å jobbe i herdig fremover, med fokus på økt sysselsetting og inkludering. Vi er overbevist om at at det å gi jobberfaring, om enn for kortere perioder, gir større muligheter for senere å få seg fast jobb. Og det å få fast jobb gir inntekter som løser mange andre problemer. Det gir også økt selvfølelse og selvtillit. Og det er rett og slett bra for alle.

Så er det viktig å understreke: Mange bidrar mye allerede! Når aktører som Tøyen Sportsklubb, Sterling, Jobbsøkerhjelpen, Tøyen Unlimited og mange, mange andre lykkes så bra som de gjør skyldes det grundig arbeid og solid samarbeid med mange næringslivsaktører, frivilligheten og det offentlige. Det må fortsette, men det må også forsterkes. Fordi kraften fremover ligger i å bygge videre på alt det som er bra, på Tøyen og Grønland. Jeg, og mange andre, håper at du som leser dette tenker “Dette har jeg lyst til å vite mer om!”.

Vi ønsker å invitere næringslivet til å bidra til å bygge videre på det som fungerer, i å gi mer kraft til å løse utfordringene på en smart måte, og i å skape økt stolthet for morgendagens torg og et fantastisk nabolag.

Og hvis du tenker at dette er spennende, så sier jeg “La oss ta en prat!”