Hvem bryr seg egentlig om hvordan det går i sentrum?

Da er endelig tallene for sentrumshandelen i Oslo 2018 presentert, og jeg er lettet over å se hvor godt det faktisk har gått i året som gikk. Totalt sett. Samtidig er det mange tegn som tyder på at det blir stadig tøffere å drive butikk fremover. Får sentrumsbutikkene støtten de trenger?

Paradegaten for Oslo Sentrum, Karl Johans gate, siste søndag i mai 2019. Burde søndagene bli handledager i sentrum?

Paradegaten for Oslo Sentrum, Karl Johans gate, siste søndag i mai 2019. Burde søndagene bli handledager i sentrum?

Hvert år, rundt disse tider, presenterer Institutt for Bransjeanalyse sin Osloanalyse. Dette er en omfattende analyse av omsetnings og sysselsettingstall i Oslo, brutt ned på bransjer og bydeler, hentet fra Statistisk Sentralbyrå, utført på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening. Jeg har tidligere referert til Osloanalysen, blant annet som tilsvar til en rekke innlegg og bastante uttalelser høsten 2018 om hvor dårlig det sto til i Oslo sentrum. Tallene fra Osloanalysen nå bekrefter det jeg skrev i fjor, og viser altså at enkeltes dystre spådommer slo feil.

I korte trekk viser altså tallene at den totale butikkhandelen i Oslo sentrum økte med 2,1% i 2018, mot en økning på 2,2% for hele Oslo. For landet som helhet var det en økning på 1,6% i 2018. Dette er relativt sett strålende nyheter for Oslo, gitt forventningene (og om du tenker at omsetningsvekst er en god ting, selvsagt). Det kan være greit å nevne at denne veksten sikrer jobb til rundt regnet 6 000 mennesker, mange av dem unge som får sin første arbeidserfaring med å jobbe i en butikk. 

Oslo sentrum er den bydelen med desidert størst butikkomsetning i Oslo. Omsetningen er på nesten 9,6 milliarder kroner (m.v.a. er ikke med i tallene), og legger du til omsetning i litt andre typer tjenester og servering ender du på hele 14,5 milliarder. Og dette er ikke omsetning som kommer fra de mellom 1000 og 1500 menneskene som er registrert som bosatt i sentrum, men fra veldig mange mennesker som reiser inn og ut av sentrum. I tillegg til de 6 000 ansatte i butikkhandelen (og de nesten 5 000 som jobber i serveringsbransjen) er det ytterligere pluss minus 55 000 mennesker som har sin arbeidsplass i de mange kontorene i sentrum. Og så er det alle turistene, da. De er mange, og de omsetter for mye!

Per Gunnar Rasmussen (IBA) presenterer Osloanalysen hos OHF, for 30. gang.

Per Gunnar Rasmussen (IBA) presenterer Osloanalysen hos OHF, for 30. gang.

Det Osloanalysen ikke forteller er hvor veksten kommer fra. Kommer sentrumsveksten fra Oslofolk eller fra turistene? VisitNorway har akkurat kommet med tall som gir litt indikasjoner på turistomsetningen. For Oslo og Akershus var turistomsetningen fra norske turister i 2018 på 9,7 milliarder kroner, og fra internasjonale turister 4,3 milliarder. Akkurat hvor mye av denne omsetningen som skjer i Oslo sentrum er uklart, men det er liten tvil om at den er omfattende. Det er også liten tvil om at det de siste årene er en eksplosiv vekst i turisme til Oslo, som mange selvsagt er veldig stolte av. Med god grunn. Vi har alle en by som vokser og utvikler seg enormt, og som alle i Oslo må og bør være stolte av.

Men, og det er et stort «men»: Situasjonen kan forandre seg radikalt, og fort. Allerede nå, de første fire månedene av 2019, viser tall fra Kvarud Analyse at kjøpesenteromsetningen i Oslo sentrum er negativ, mens den er positiv for resten av Oslo. Næringsmeglere forteller at leieprisene for gode butikklokaler i sentrum har falt betydelig. Flere av de store aktørene, som signerte leiekontrakter for 2-3 år siden merker nå tøffere tider. Og, når de to eiendomsutviklerne bak Økern Sentrum (Steen & Strøm og Storebrand) nylig fortalte at kjøpesenterplanene der var skrotet, så var dette et tydelig tegn på skiftet vi ser. Markedet for “kjøpesenter” er borte. Retailere er mye mer skeptiske til å signere nye kontrakter. Det er ikke lenger økonomi i retail, slik det var for bare få år siden. Vekststrategiene har blitt erstattet av konsolidering og omstrukturering. På sett og vis er dette også positivt, fordi da kan vi også se at Økernprosjektet kommer på rett kjøl igjen. Bra for Økern og bra for Oslo. Markedet fungerer.  

Oslos sentrum er innenfor Ring 1, og der kan det virke som om det ikke er det samme samarbeidet mellom gårdeierne som det er på Økern. Årsaken er enkelt og greit økonomi. Det er for så vidt ikke noe galt i å være kommersiell og ha et økonomisk fokus. En av de tre grunnleggende dimensjonene i begrepet «bærekraft» er nettopp økonomisk bærekraft. Er det ikke lønnsomhet er det ikke bærekraftig. Likevel er det underlig å oppleve at Gårdeierforeningen Byfolk - som ble etablert etter det store spleiselaget «Hovedstadsaksjonen» frem til 2005 - ikke er mer på offensiven i initiativ for å utvikle byen, ta initiativ, og dyrke samarbeid og innovasjon i sentrum. 

Det er gårdeierne som setter leiebetingelsene, enten det er med butikker, gallerier, kafeer, barer, restauranter, biblioteker, kulturhus, opplevelsessentra, co-working spaces, showrooms, eller hva som enn nå kommer av nye konsepter. Det burde være i gårdeiernes interesse å gjøre alt i deres makt å bevare det som skaper sentrumsidentiteten - de litt rare butikkene, de små kafeene, det du ikke finner på et kjøpesenter utenfor Ring 1. Det burde være i gårdeiernes interesse å ønske å utvikle byen, sammen med både kommune og leietakere. Det krever innsats, samarbeid, vilje, ambisjoner, og selvsagt finansiering. 

Min utfordring går derfor til deg, Carl Erik Krefting. Du er styreleder i Gårdeierforeningen Byfolk, og en betydelig utvikler av Oslo og sentrum. Jeg tror du vil mer, og at du kan mer. Du kan få med deg de andre gårdeierne, til en storstilt satsing på å videreutvikle Oslo sentrum - sammen med Oslo Kommune - til den destinasjonen den bør være. For alle som bor og jobber i Oslo!

Du sitter på nøkkelen, og kan få til det meste. Du kan gå foran, bane vei, få med flere gårdeiere, og virkelig starte arbeidet med å tenke nytt, innovativt, attraktivt og spennende for denne byen - som har et så enormt mye større potensiale. En dag blir også Oslo sentrum kåret til Norges beste og mest attraktive bysentrum.

Tar du ballen, eller er det andre som må plukke den opp?

Forresten vil jeg til slutt anbefale alle å lese Ola Mæles selvkritikk til hele retail- og moteindustrien i Dagens Næringsliv i dag. Jeg har i alle år snakket engasjert og med utestemme om at sentrumshandelen er den mest bærekraftige, viktige, og miljømessig beste handelen for fremtiden. Gratulerer med verdens miljødag i dag!

Hva blir det nye Økern egentlig?

Planene om å rive Økernbygget og heller bygge Norges største kjøpesenter er skrotet, til fordel for et “urbant, bærekraftig og fremtidsrettet bysentrum”. Skjer det fordi utbyggerne måtte, eller er det reell vilje bak?

Bilde av nye Økern Sentrum,  fra hjemmesiden for prosjektet

Bilde av nye Økern Sentrum, fra hjemmesiden for prosjektet

Først og fremst må jeg understreke at jeg er oppriktig glad for at planene om det store kjøpesenteret nå er borte. Da jeg først leste om de forrige planene, for bare et drøyt år siden, tenkte jeg at dette umulig kunne gå bra. Det var lite i de planene som kunne skille Økern fra et hvilket-som-helst annet kjøpesenter. “Hvordan skal dere få til dette”, sa jeg da?

Det er derfor flott at det i de nye planene nå snakkes om bygater, torg og møteplasser. Det brukes derimot så mye fine ord i presentasjonen at jeg blir skeptisk, og det var vel ikke meningen? Når jeg så har sett på de nye planene og lest litt slår det meg også følgende:

  1. Forsøk å bygg på de egenarter stedet/området har. Alle steder har elementer og egenskaper som bygger identitet. Hele Oslo vet f.eks. at alle frukt- og grønnsaksbutikkene i Oslo handler inn dette på Økern. Hvorfor ikke ta utgangspunkt i noe slikt, når innhold og identitet skal bygges?

  2. Må alt rives? Fjernes alt blir ingenting tilbake, og også fysiske forhold som bygninger er med på å bygge identitet og egenart. Man kan mene mangt om Økernbygget, men det er uansett et ikon i bybildet. Det burde kunne verdsettes.

  3. Vær ærlig på bakgrunnen for å snu. Å bygge nye kjøpesentra er ikke akkurat i tiden, for å si det mildt, og dersom det ikke har lykkes å få retailere til å signere/forplikte seg til å bli med i det nye kjøpesenteret er det helt greit å si det. Da er det også helt greit å si “det er ikke mulig å få økonomi i et kjøpesenter her!”. Vi trenger mer ærlighet i byutviklingen!

  4. Etter Retail er det hotell de fleste nå mener det bygges nok av i Oslo, og at det kan bli overkapasitet. På Økern er det allerede signert for et hotell på Økern Portal. Er det virkelig marked for et hotell også i Økern Sentrum?

  5. Det står mye om sosial bærekraft, men hva legges i det? For virkelig å fremstå innovativ, er det tenkt på alternative boligløsninger? Alle byutviklingsprosjekter med respekt for seg selv vil ha bibliotek, men hva mer? Hva med kulturhus eller idrettshaller? Eller et lokalt helsetilbud?

  6. Badelandet, som var lovet til de forrige planene, ser ikke ut til å være med lenger. Det skyldes sannsynligvis endret totaløkonomi for utbyggingen. Det er synd. Samtidig er konseptet nå endret mest til et lokalt boligområde (med litt butikker og servering), så da er det kanskje ikke behov for en destinasjonsdrager lenger?

Det er nå slik at det som er presentert nå handler om ønsket for en omregulering, og ikke detaljer i innholdet. Det kommer senere. Nå skal både politikerne og planmyndighetene i Oslo ta stilling til det som presenteres. Like fullt har utbyggere, arkitekter og rådgivere (sånne som meg) et stort ansvar i å være troverdige og forståelige i vår kommunikasjon - også i en slik tidlig fase. Er det tekstlige innholdet her troverdig, eller er det bare en hel masse ord som er ment å imponere? Vi har de siste månedene hatt mange debatter om rendrede arkitektskisser, og politikere har uttalt at det er et problem at de blir presentert for skisser og tanker som ikke blir realisert slik de blir forelagt dem. Slik er det vel også med ord? De kan fort skape høye forventninger. Men, greier de å innfri i praksis? Det ender ikke bare med å bli store ord og tanker, som i prosessen etter regulering bare ender med å bli mindre og mindre? Jeg håper det ikke blir slik i dette tilfellet, men kan ikke annet enn å stille spørsmålet. Les selv og gjør opp din egen mening.

Det minner meg forøvrig om et mantra som for noen år siden ble benyttet i konsulentmiljøene:

If you can’t fool them, foil them!

Jeg vil derfor avslutte med en post som sto på en privat Facebook-side i dag morges, som alle utbyggere og vi andre umiddelbart kan ta innover oss:

Sondre Sommerfelt om svadaord.jpg

Posten var humoristisk ment, som en utfordring og mantra fra en bevisst surpomp. Like fullt var den slående.

La oss for all del samles om behovet for å bygge en bedre by for alle, for de som skal bo, jobbe og bruke denne fantastiske byen vi alle er så glade i. Men, la oss for Guds skyld snakke med et språk folk forstår, og ha et innhold folk skjønner hva er.

Og så håper jeg virkelig at Storebrand og Steen & Strøm virkelig vil dette, mye mer enn det de hadde sist, og evner å levere på ambisjonene og visjonene. Da blir det bra for byen.

Heia Økern, Økern Sentrum, og hele Oslo!

Hvorfor kan vi ikke få til et skikkelig bylivssamarbeid om Oslo sentrum?

Er det Oslo Kommune? Er det etatene? Er det gårdeierne? Eller er det de mange ulike foreningene? Hvorfor er Oslo fortsatt den siste byen i Nord-Europa som ikke har satset på et felles organisert og koordinert sentrum?

IMG_0579.jpg

Det er mange dyktige, engasjerte, offensive og innovative aktører i Oslo sentrum, som vil byen og menneskene vel. Det er også en sterk investeringsvilje i Oslo, og det er lite ledighet på næringslokaler i Oslo sentrum. Heldigvis. Og, det er foreløpig ikke så mange tomme butikklokaler å se i sentrumsgatene i Oslo. Jeg håper vi kan fortsette å skrive «foreløpig» også om ett år, da det er urolige tider der ute. 

Handelen og næringslivet i Norge er midt i en stor endringsprosess, som enkelte hevder er så stor at den kalles «Retail Revolution». Butikker som allerede setter kundens behov først vil greie seg fint gjennom denne fasen, fordi de ser på ny teknologi som nye muligheter. De ser at online og offline integreres sømløst. Ja visst er marginer under press, men de dyktige vet å snu utfordringer til muligheter. Anton Sport er en kjede som har lykkes fantastisk bra med nettopp dette, i en svært krevende bransje. De kommuniserer veldig bra med kundene sine, har sortimentet deres kunder ønsker, og har rett og slett et riktig fokus på service i butikk og leverer der til kundenes forventninger. Og da blir det slag på kassa, og lønnsom drift. Jerniakjeden er også en aktør som jeg tror vi kommer til å se mye spennende fra fremover. Sjefen for Jernia, Espen Karlsen, har gitt befriende uttalelser i det siste om hvordan mange faghandlere har seg selv å skylde på for at ting går trått: De har glemt kundene sine

De nye nettsidene til YME Universe. Design: Snøhetta

De nye nettsidene til YME Universe. Design: Snøhetta

En annen aktør det blir spennende å følge videre er YME Universe. YME åpnet samtidig med reåpningen av Paleet (3. september 2014) og var noe helt nytt og unikt i Norge da de åpnet. Inspirert av Colette i Paris og Dover Street Market i London åpnet de noe få tidligere hadde opplevd i Norge. De var også tidlig ute med å åpne nettbutikk, der de første kundene kom fra andre siden av kloden. Nå har de nylig lansert helt ny nettbutikk, og omsetningen har økt kraftig. Samtidig er fortsatt den fysiske butikken viktig, og det kan virke som om det er tenkningen og læringen av å tenke online og offline sammen som er årsaken til at Varner nå har gått inn på eiersiden. Og Varner trenger absolutt å lære litt raskt, i det minste å dømme fra artikkelen som sto i DN Magasinet i helgen.

Så hvorfor nevner jeg disse tre, når tema for innlegget handler om manglende bylivssamarbeid i sentrum? Jo, fordi de alle er offensive og innovative representanter for bransjer som vil, bør og skal være i et fremtidig bysentrum. Men, de må også kunne gis rammevilkår for å kunne lykkes.

Når kles- og moteomsetningen i Norge falt med 3% i 2018, så får dette relativt store konsekvenser for Oslo sentrum. Tall fra Institutt for Bransjeanalyse (Osloanalysen, på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening) har i flere år vist at 44% av all klesomsetning i Oslo skjer i sentrum. Og Virke spår at trenden fra 2018 for klesbransjen vil fortsette også i 2019. Samtidig vokser turismen kraftig i Oslo, og flere eiendomsaktører har sett at det er her markedet ligger fremover. Markedet tilpasser seg, og det er slik mekanismene virker i en markedsøkonomi. Men, er det slik vi ønsker at byen skal utvikle seg? Eller ønsker vi ikke at byen først og fremst skal utvikles for byens befolkning?

Det er mange aktører som har henvendt seg til Oslo Kommune med initiativ om bedre felles markedsføring, organisering og koordinering av Oslo sentrum – også for å unngå at «Bilfritt Byliv» kun forblir et kommunalt prosjekt. Flere har ivret for bedre samarbeid, mellom kommune og næringsliv. Selv har jeg i flere år tatt mange initiativ, for bedre samhandling og organisering, for at Oslo Kommune skal forsøke å bryte ned sine egne siloer, og forsøke å invitere gårdeiere og næringslivet til bedre samarbeid. Men, det stopper opp. I Oslo Kommune sier de at næringslivet og dets organisasjoner må bli enige om hva de vil, mens næringslivet og dets organisasjoner sier de ikke blir lyttet til fra kommunens side. De får knapt svar på sine initiativ og henvendelser. Da blir det vanskelig. Som en av talerne under konferansen Oslo Urban Arena så tydelig sa: «Det er en kjent sak at det er et dårlig samarbeidsklima i Oslo. Det er mye lettere i alle andre byer.» Må det virkelig være slik, også i 2019?

Og i mellomtiden fortsetter utviklingen i markedet. Markedskreftene venter ikke på verken kommunen eller andre. Oslos befolkning fortsetter å endre sitt handlemønster, og turistene strømmer til byen og redder totaltallene. Politikerne kan derfor slippe å forhold seg til hvordan de gjennomfører sine politiske prestisjeiplaner i praksis, og etatslederne kan slippe å gjøre så store endringer med sine organisasjoner. Og så er det jo valgkamp snart, og da stopper jo alt opp.

Jeg ble fortalt noe klokt i dag, som jeg også synes er et klokt råd: “Oslo Kommune må begynne å se på seg selv som en kunde, og på eiendomsaktørene som leverandører. Først da kan vi få til et bra klima for samarbeid.”

Det er både et politisk spørsmål, og det er et ledelsesspørsmål. Hvem vil ta lederansvaret?

It's a retail transformation, Oslo. Keep up!

En liten gåtur oppover Karl Johan og sidegatene i sentrum gir beviset for alt som fortelles på konferanser og seminarer: Den fysiske butikken er ikke død. Den er bare i kraftig endring og tilpasser seg endringene i forbrukeratferd.

Når jeg snakker med norske butikker, for eksempel i mitt foredrag “Ti råd for god butikk”, så er det første av mine ti råd “Vær på nett!”. Mitt poeng er at nettet ikke er en trussel, men et avgjørende verktøy for å lykkes med retail i 2019. Butikker må slutte å skille mellom online og offline, men heller se på nettet som en integrert del av kundereisen. Fordi undersøkelser viser at det er slik forbrukerne handler:

70-90% av alle kundereiser starter på nett, men fortsatt skjer over 85% av all handel i fysiske butikker.

Så skrev jeg forrige uke om at omsetningsveksten for butikkene i Oslo sentrum kommer fra turistene, ikke fra Oslofolk. Denne endringen kan med selvsyn oppleves bare ved å tråkke opp Karl Johans gate, Norges lengste turistgate: Burger King har lagt ned nederst i Karl Johan og åpnet i Spikersuppa, ved siden av Paleet. I de gamle lokalene kommer det et nytt konsept mot turister, og både oppover og nedover Karl Johans gate er det butikker rettet mot turistene i annenhvert lokale - enten det er eksklusive merkebutikker eller rene souvenirbutikker. Og det er foruroligende mange tomme butikklokaler, både her og i sidegatene. Er det bare et tegn på forandring?

I lokalene etter Burger King (hjørnet Dronningensgate/Karl Johans gate) kommer det et opplevelseskonsept for turister. Ved siden av opptar Norway House store deler av kvartalet.

I lokalene etter Burger King (hjørnet Dronningensgate/Karl Johans gate) kommer det et opplevelseskonsept for turister. Ved siden av opptar Norway House store deler av kvartalet.

Etter at H&M flyttet litt lenger ned og 29. november åpnet en av verdens største H&M-butikker i de gamle lokalene etter TV2 (Karl Johans gate 14) ser det nå slik ut i de gamle lokalene.

Etter at H&M flyttet litt lenger ned og 29. november åpnet en av verdens største H&M-butikker i de gamle lokalene etter TV2 (Karl Johans gate 14) ser det nå slik ut i de gamle lokalene.

På hjørnet av Prinsensgate og Øvre Slottsgate har vinduene blitt slik denne uken. Her blir det Polestar Space, som første i verden.

På hjørnet av Prinsensgate og Øvre Slottsgate har vinduene blitt slik denne uken. Her blir det Polestar Space, som første i verden.

Fysisk retail er ikke dødt. Retail lever i beste velgående, men endrer seg. Radikalt. Eksempelet med Polestar er interessant. Volvo viser hårete ambisjoner i sin forretningsstrategi, der de sier at etter 2021 skal de ikke produsere en eneste bil som utelukkende går på fossilt drivstoff. Bilprodusenter verden rundt er nå midt i total transformasjon av egen forretningsvirksomhet. Polestar Space blir den første i sitt slag, midt i Kvadraturen i Oslo sentrum.

Jeg er en liberalist. Det betyr at jeg har en tro på desentralisering av makt. Det betyr også at jeg har tro på markedskreftene, men at markedet alene ikke bør styre utviklingen. Det er samspillet mellom markedskreftene og hva vi som fellesskap ønsker for et fremtidig samfunn som gir oss riktig kurs. Innen bylivsutviklingen bør kommunen fokusere på å legge til rette for byliv - i tett samarbeid med gårdeierne - og så er det opp til nærings- og kulturlivet selv å skape bylivet. Og siden det ikke bor så fryktelig mange mennesker i Oslo sentrum er det kritisk å utfordre, engasjere og involvere de som driver på gateplanet. Hvis målet er å skape økt byliv, vel å merke, som gir grobunn for god næringsutvikling.

For det er vel økt, bærekraftig byliv alle ønsker?

Bjørvikakonferansen 2019 - fullt fokus på bærekraft

“Det skulle bare mangle”, var tittelen på årets konferanse. Hensikten med dette var å få oss til å tenke på at det som vi i dag tenker på som bærekraftig og innovativt vil oppleves som en selvfølgelighet om tyve år. Og den åttende Bjørvikakonferanse som ble avholdt i dag var proppfull av inspirasjon og gode tanker. Her er en kort oppsummering.

Anne Beate Hovind, daglig leder i Bjørvikaforeningen og en av de virkelig store ildsjelene bak utviklingen av Bjørvika, fortalte om hele verdigrunnlaget og løftet Bjørvika skal gi byen.

Anne Beate Hovind, daglig leder i Bjørvikaforeningen og en av de virkelig store ildsjelene bak utviklingen av Bjørvika, fortalte om hele verdigrunnlaget og løftet Bjørvika skal gi byen.

Det var et stort engasjement og oppmøte på årets konferanse, og derfor ble også konferansen flyttet til Thon Hotel Opera. At engasjementet er stort skyldes nok også at nå begynner hele Bjørvika å finne sin form, sakte men sikkert, men også som et resultat av å jobbe sammen og skape et felles engasjement.

Det var en rekke spennende og inspirerende innlegg, og jeg velger her å dele noen bilder og knytte noen kommentarer til disse.

Etter at Byrådsleder Raymond Johansen formelt åpnet konferansen fortsatte Heidi Sørensen, Klimaetaten, men å gi innsikt og innblikk i hvordan vi kan tenke bærekraft, og hvorfor det er viktig for byen. Hun bekreftet også at dette nå i stor grad er et tema som også utbyggerne er svært opptatt av. Det var også fokus på nullutslipp fra transportsektoren, noe aktører som IKEA, Aspelin Ramm, Schenker, Ruter og flere jobber nå aktivt for å kutte i utslipp for varetransport.

Etter at Byrådsleder Raymond Johansen formelt åpnet konferansen fortsatte Heidi Sørensen, Klimaetaten, men å gi innsikt og innblikk i hvordan vi kan tenke bærekraft, og hvorfor det er viktig for byen. Hun bekreftet også at dette nå i stor grad er et tema som også utbyggerne er svært opptatt av. Det var også fokus på nullutslipp fra transportsektoren, noe aktører som IKEA, Aspelin Ramm, Schenker, Ruter og flere jobber nå aktivt for å kutte i utslipp for varetransport.

Det var veldig interessant å høre Paul Lødøen diskutere med Geir Lynnebakken og Asbjørn Næss hvordan de tenkte om Bjørvika, tilbake da de flyttet inn i en brakke ved trafikkmaskinen  i 2003. Han fortalte også svært åpent om hvordan de slet med politikerne for å støtte for å komme igang. Og det kritiske i å få inn den første leietakeren, Pwc. Pwc fikk nøkkelen høsten 2007, og etter det ble alt mye lettere.

Det var veldig interessant å høre Paul Lødøen diskutere med Geir Lynnebakken og Asbjørn Næss hvordan de tenkte om Bjørvika, tilbake da de flyttet inn i en brakke ved trafikkmaskinen i 2003. Han fortalte også svært åpent om hvordan de slet med politikerne for å støtte for å komme igang. Og det kritiske i å få inn den første leietakeren, Pwc. Pwc fikk nøkkelen høsten 2007, og etter det ble alt mye lettere.

Marie Winsvold fortalte om BREEAM Bolig, og var også veldig tydelig på sitt engasjement for bærekraft - i et større perspektiv enn kun det tekniske. FNs Bærekraftsmål var absolutt tilstede i innlegget.

Marie Winsvold fortalte om BREEAM Bolig, og var også veldig tydelig på sitt engasjement for bærekraft - i et større perspektiv enn kun det tekniske. FNs Bærekraftsmål var absolutt tilstede i innlegget.

Så kom delen som handlet om nabolaget, ledet av Anne Beate Hovind. Og bydelsordfører Line Oma (Ap) holdt et innlegg som fikk salen til å virkelig lytte. Hun fortalte om de enorme sosiale utfordringene i bydelen, og oppfordret næringslivet til å se sin rolle i å løfte mennesker opp og frem. Jeg anbefaler på det sterkeste å klikke inn på livestream-videoen nederst (ca 3:22 ut) og høre hennes tale. Det var et viktig budskap!

Så kom delen som handlet om nabolaget, ledet av Anne Beate Hovind. Og bydelsordfører Line Oma (Ap) holdt et innlegg som fikk salen til å virkelig lytte. Hun fortalte om de enorme sosiale utfordringene i bydelen, og oppfordret næringslivet til å se sin rolle i å løfte mennesker opp og frem. Jeg anbefaler på det sterkeste å klikke inn på livestream-videoen nederst (ca 3:22 ut) og høre hennes tale. Det var et viktig budskap!

Daglig leder i Vålerenga Hockey, Morten Sandø, fortalte også om det engasjementet og ønsket de har for å bidra i nabolaget. De ønsker å skape rom for aktiviteter, på veien mellom Jordal og Bjørvika. Der ligger Tøyen, tenkte jeg selvsagt, og vi ble enige om å møtes. Bjørvikaforeningen og Tøyen Torgforening har mye å bidra med, på ulike måter, og aktører som VIF er viktige for nabolaget.

Daglig leder i Vålerenga Hockey, Morten Sandø, fortalte også om det engasjementet og ønsket de har for å bidra i nabolaget. De ønsker å skape rom for aktiviteter, på veien mellom Jordal og Bjørvika. Der ligger Tøyen, tenkte jeg selvsagt, og vi ble enige om å møtes. Bjørvikaforeningen og Tøyen Torgforening har mye å bidra med, på ulike måter, og aktører som VIF er viktige for nabolaget.

I delen som handlet om teknologi og digitalisering holdt Helge Tennø et svært inspirerende innlegg, som i det minste fikk meg til å tenke og bli mer bevisst hvordan de ulike digitale plattformene fungerer og hvordan teknologi kan brukes effektivt. Eller ikke.

I delen som handlet om teknologi og digitalisering holdt Helge Tennø et svært inspirerende innlegg, som i det minste fikk meg til å tenke og bli mer bevisst hvordan de ulike digitale plattformene fungerer og hvordan teknologi kan brukes effektivt. Eller ikke.

Til slutt kom Sindre Østgård på talerstolen, og var relativt klar og tydelig. For å si det mildt. Han sa at mange går seg litt for mye vill i teknologijungelen, og glemmer det fundamentale. Han var sterkt kritisk til alt fokuset på “smart”, som jeg også mener ikke er så smart. Og han viste også til hvordan og hvorfor det er viktig å operasjonalisere på bærekraft. Som for eksempel hvordan Ruter gjør det.

Til slutt kom Sindre Østgård på talerstolen, og var relativt klar og tydelig. For å si det mildt. Han sa at mange går seg litt for mye vill i teknologijungelen, og glemmer det fundamentale. Han var sterkt kritisk til alt fokuset på “smart”, som jeg også mener ikke er så smart. Og han viste også til hvordan og hvorfor det er viktig å operasjonalisere på bærekraft. Som for eksempel hvordan Ruter gjør det.

Det var en rekke andre foredragsholdere som også var svært interessante, selvsagt, og et par som jeg dessverre gikk glipp av. Men ingen fare: Hele konferansen ble streamet, og kan sees i sin helhet ved å klikke her..

Takk til Bjørvika Utvikling, HAV Eiendom, Oslo S Utvikling og Bjørvikaforeningen for en inspirerende og svært nyttig dag.