I begynnelsen av februar tikket det inn en epost til meg, fra Copyright Agent A/S i Danmark. De oppga å representere NTB, og krevde 7045 kroner av meg for ulovlig bruk av et bilde.

Til venstre er debattinnlegget, slik det ble publisert 24. september 2024 i Avisa Oslo. Til høyre er slik jeg publiserte innlegget på egen side senere samme dag. Merk: Inntil saken er løst har jeg erstattet skjermdumpen med et annet bilde av Oslo i min egen publisering her.

Bakgrunnen for kravet var at de hadde oppdaget at jeg på min egen hjemmeside - der jeg arkiverer artikler eller debattinnlegg jeg har skrevet - hadde benyttet en skjermdump med et bilde NTB hadde rettighetene til.

Jeg svarte tilbake at det var Avisa Oslo som hadde valgt bildet fra NTB, og at jeg forventet at rettigheter var avklart der. Videre svarte jeg at dette var en faksimile, og at jeg ønsker retten til å dele eget innhold. Jeg fikk en lang epost tilbake fra kunderådgiveren, Jean, som i korte trekk bare understreket at de har rett på kravet. De hevdet at jeg måtte skaffe dokumentasjon på både rettigheter til å bruke bildet og kvittering for innbetalt krav.

21. mars fikk jeg en ny epost fra Copyright Agent, identisk med den første. Jeg sendte raskt en epost til Jean der jeg henviste til Åndsverkslovens §29 om sitatrett, og svarte at dersom de insisterte på kravet ønsket jeg å møte dem i forliksrådet.

Jeg fikk en ny, lang epost tilbake, der Jean hevdet at sitatrett sjelden gjelder for bilder. Jean skrev også at «en skjermdump av et opphavsrettsbeskyttet bilde uten tillatelse fra rettighetshaveren kan utgjøre et brudd på opphavsretten».

14. april fikk jeg en ny e-post fra selskapet. Nå truet de med å sende saken til inkasso, og kravet var økt til 7080 kroner. Jeg sendte nok en epost til Jean, og informerte om at de ikke har anledning til å sende til inkasso når jeg har avvist kravet. Jeg hadde på det tidspunktet flere ganger oppfordret Jean til at Copyright Agent burde bringe saken inn for forliksrådet.

Den mailen fikk jeg feilmelding på. Tydeligvis jobbet ikke Jean lenger i selskapet.

Derfor sendte en ny henvendelse til selskapet, og informere på ny at jeg hadde avvist kravet. Jeg understreket at de ikke har anledning til å gå videre til inkasso. En ny kunderådgiver, Hedda, svarte at saken nå var sendt til juridisk avdeling. Hun svarte også at det kunne ta noe tid før jeg hørte noe mer fra dem.

Jeg svarte at jeg ville kontakte NTB direkte, som jeg gjorde. I den korte dialogen forsto jeg mer av begrunnelsen for kravet. NTB hadde bestilt en vurdering fra Jon Wessel-Aas, da de opplevde det problematisk med mye misbruk og uklarheter. Vurderingen hans ble levert i november 2024. I praksis sier den at all bruk av skjermdump er lovstridig. Faksimile er ikke tillatt. Punktum. Det betyr også at anbefalinger som er delt i ulike medier om dette, så sent som februar 2022 i M24 er feil.

At mitt arkiv heter «blogg» er et vel strengt tatt et lite hån mot alle bloggere og influensere. Jeg delte aldri artikkelen fra min nettside i sosiale medier, og ingen har verken likt eller kommentert der. Min eneste motivasjon for å ta skjermdump og publisere artikkelen også på min egen side var for å arkivere for fremtiden. Medier kan plutselig finne på å endre sin URL, og da vil mitt innlegg være borte for offentligheten. Det ønsker jeg ikke.

Nå kunne jeg sikkert brukt mer skriveplass på å argumentere her, eller vise til andre tilsvarende saker og til andre jeg har rådført meg med. Det vil jeg ikke, da jeg regner med at saken kommer inn for forliksrådet.

Dog mener jeg saken er prinsipielt viktig. Hva er mest verdt i debattinnlegget jeg fikk publisert hos Avisa Oslo? Var det teksten jeg skrev, eller var det bildet fra NTB? Hvorfor er ikke fotografen kreditert? Hvilke konsekvenser vil dette få for deling, samfunnsdebatt og ytringsfrihet? Jeg har veldig mange flere spørsmål.

Sitatretten i Åndsverkslovens §29 beskrives som følger: "Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger."

Det gjør jeg. Og jeg mener jeg har retten til å sitere meg selv.

See you in court!