Hva blir det nye Økern egentlig?

Planene om å rive Økernbygget og heller bygge Norges største kjøpesenter er skrotet, til fordel for et “urbant, bærekraftig og fremtidsrettet bysentrum”. Skjer det fordi utbyggerne måtte, eller er det reell vilje bak?

Bilde av nye Økern Sentrum,  fra hjemmesiden for prosjektet

Bilde av nye Økern Sentrum, fra hjemmesiden for prosjektet

Først og fremst må jeg understreke at jeg er oppriktig glad for at planene om det store kjøpesenteret nå er borte. Da jeg først leste om de forrige planene, for bare et drøyt år siden, tenkte jeg at dette umulig kunne gå bra. Det var lite i de planene som kunne skille Økern fra et hvilket-som-helst annet kjøpesenter. “Hvordan skal dere få til dette”, sa jeg da?

Det er derfor flott at det i de nye planene nå snakkes om bygater, torg og møteplasser. Det brukes derimot så mye fine ord i presentasjonen at jeg blir skeptisk, og det var vel ikke meningen? Når jeg så har sett på de nye planene og lest litt slår det meg også følgende:

  1. Forsøk å bygg på de egenarter stedet/området har. Alle steder har elementer og egenskaper som bygger identitet. Hele Oslo vet f.eks. at alle frukt- og grønnsaksbutikkene i Oslo handler inn dette på Økern. Hvorfor ikke ta utgangspunkt i noe slikt, når innhold og identitet skal bygges?

  2. Må alt rives? Fjernes alt blir ingenting tilbake, og også fysiske forhold som bygninger er med på å bygge identitet og egenart. Man kan mene mangt om Økernbygget, men det er uansett et ikon i bybildet. Det burde kunne verdsettes.

  3. Vær ærlig på bakgrunnen for å snu. Å bygge nye kjøpesentra er ikke akkurat i tiden, for å si det mildt, og dersom det ikke har lykkes å få retailere til å signere/forplikte seg til å bli med i det nye kjøpesenteret er det helt greit å si det. Da er det også helt greit å si “det er ikke mulig å få økonomi i et kjøpesenter her!”. Vi trenger mer ærlighet i byutviklingen!

  4. Etter Retail er det hotell de fleste nå mener det bygges nok av i Oslo, og at det kan bli overkapasitet. På Økern er det allerede signert for et hotell på Økern Portal. Er det virkelig marked for et hotell også i Økern Sentrum?

  5. Det står mye om sosial bærekraft, men hva legges i det? For virkelig å fremstå innovativ, er det tenkt på alternative boligløsninger? Alle byutviklingsprosjekter med respekt for seg selv vil ha bibliotek, men hva mer? Hva med kulturhus eller idrettshaller? Eller et lokalt helsetilbud?

  6. Badelandet, som var lovet til de forrige planene, ser ikke ut til å være med lenger. Det skyldes sannsynligvis endret totaløkonomi for utbyggingen. Det er synd. Samtidig er konseptet nå endret mest til et lokalt boligområde (med litt butikker og servering), så da er det kanskje ikke behov for en destinasjonsdrager lenger?

Det er nå slik at det som er presentert nå handler om ønsket for en omregulering, og ikke detaljer i innholdet. Det kommer senere. Nå skal både politikerne og planmyndighetene i Oslo ta stilling til det som presenteres. Like fullt har utbyggere, arkitekter og rådgivere (sånne som meg) et stort ansvar i å være troverdige og forståelige i vår kommunikasjon - også i en slik tidlig fase. Er det tekstlige innholdet her troverdig, eller er det bare en hel masse ord som er ment å imponere? Vi har de siste månedene hatt mange debatter om rendrede arkitektskisser, og politikere har uttalt at det er et problem at de blir presentert for skisser og tanker som ikke blir realisert slik de blir forelagt dem. Slik er det vel også med ord? De kan fort skape høye forventninger. Men, greier de å innfri i praksis? Det ender ikke bare med å bli store ord og tanker, som i prosessen etter regulering bare ender med å bli mindre og mindre? Jeg håper det ikke blir slik i dette tilfellet, men kan ikke annet enn å stille spørsmålet. Les selv og gjør opp din egen mening.

Det minner meg forøvrig om et mantra som for noen år siden ble benyttet i konsulentmiljøene:

If you can’t fool them, foil them!

Jeg vil derfor avslutte med en post som sto på en privat Facebook-side i dag morges, som alle utbyggere og vi andre umiddelbart kan ta innover oss:

Sondre Sommerfelt om svadaord.jpg

Posten var humoristisk ment, som en utfordring og mantra fra en bevisst surpomp. Like fullt var den slående.

La oss for all del samles om behovet for å bygge en bedre by for alle, for de som skal bo, jobbe og bruke denne fantastiske byen vi alle er så glade i. Men, la oss for Guds skyld snakke med et språk folk forstår, og ha et innhold folk skjønner hva er.

Og så håper jeg virkelig at Storebrand og Steen & Strøm virkelig vil dette, mye mer enn det de hadde sist, og evner å levere på ambisjonene og visjonene. Da blir det bra for byen.

Heia Økern, Økern Sentrum, og hele Oslo!

Hvorfor "sosial" bærekraft? Kan vi ikke bare snakke om bærekraft?

Jeg er en sterk tilhenger av “no bullshit” og ikke komplisere ting mer enn nødvendig. Likevel har jeg et lite behov for å sette mitt engasjement og det arbeidet jeg gjør inn i en større faglig sammenheng.

Torg og møteplasser er viktige verktøy i å skape sosial bærekraft. Her fra Tøyen Torg tidligere i år. Foto: Ola Vatn.

Torg og møteplasser er viktige verktøy i å skape sosial bærekraft. Her fra Tøyen Torg tidligere i år. Foto: Ola Vatn.

Da jeg startet på Tøyenprosjektet var jeg lite opptatt av sosialt entreprenørskap. Jeg har alltid vært opptatt av det kommersielle, og det er jeg fortsatt. Men, jeg har alltid hatt et sterkt fokus på det å skape destinasjoner som ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, i det å være en del av et godt nabolag, og om å utvikle møteplasser folk har lyst til å besøke. Med dette fokuset har jeg en sterk overbevisning om at steder vil vokse, bli mer attraktive, bli lønnsomme, og skape verdier for alle parter. I veldig forenklet form handler dette om sosial bærekraft.

For noen uker tilbake diskuterte jeg om innovasjon i det offentlige med en toppleder, og vi kom inn på temaet sosialt entreprenørskap. Jeg fikk spørsmålet “Hva er det som skiller sosialt entreprenørskap fra vanlig entreprenørskap? Trenger vi egentlig dette sosiale? Kan vi ikke bare snakke om entreprenørskap?”. Forleden kom jeg så i diskusjon med toppledere fra det private næringsliv, der jeg kom inn på temaet sosial bærekraft. “Tull og fjas,” fikk jeg til umiddelbar reaksjon. “Hva er dette sosiale greiene. Jeg skjønner ingenting. Snakk om bærekraft. Det skjønner jeg!” Disse to episodene fått meg til å tenke på to ting:

  1. Det er en stor kommunikasjonsjobb å gjøre - både i det offentlige og i næringslivet - slik at vi alle forstå de ulike bærekraftsdimensjonene og hvordan de sammen skal skape resultater.

  2. Vi som jobber som konsulenter må være flinkere til å forenkle, tydeliggjøre og ikke la begreper komme i veien for den faktiske leveransen - målet om bedre og mer bærekraftige løsninger.

Modellen illustrerer de tre “bunnlinjene”, som må virke sammen for å oppnå bærekraftige løsninger..

Modellen illustrerer de tre “bunnlinjene”, som må virke sammen for å oppnå bærekraftige løsninger..

Derfor tenkte jeg allerede her gi et lite “crash course” i bærekraft, og spesielt den sosiale dimensjonen av dette. Bærekraftsbegrepet og “Bærekraftig utvikling” ble lansert av Brundtlandkommisjonen i 1987. FN har en informativ side om dette her, som blant annet også viser til de 17 bærekraftsmålene FN vedtok i 2015 og som nå tas i bruk av det offentlige og næringsaktører landet rundt.. Sosialt entreprenørskap handler om den tredje (eller tredelte) bunnlinjen i bærekraftsmodellen, dvs. at entreprenørskap og næringsliv ikke bare skal handle om profitt (den første bunnlinjen) og klimatiltak (den andre bunnlinjen), men også om mennesker - dvs. det å gi noe tilbake til ansatte, til samfunnet, til lokalmiljøet. For å kunne fremme bærekraftig utvikling må bedrifter tilfredsstille alle tre dimensjoner. Her er en forklaring (Elkington, 1997) på disse tre bunnlinjene:

  • Profit - økonomisk fremgang: Å ha et langsiktig perspektiv, forbli konkurransedyktig og skape økonomisk verdi.

  • Planet - miljømessig ansvar: Å sikre at bedriftens aktivitet tar hensyn til miljøet, og strebe etter kontinuerlige forbedringer.

  • People - sosiale forhold: Å ta hensyn til lokalmiljø og samfunnet ellers. Å inkludere sosiale, kulturelle og politiske spørsmål som er relevant for kjernevirksomheten.

Utfordringen med å ta dette videre inn i diskusjonen om sosialt entreprenørskap er at det er mange ulike varianter av sosiale entreprenører. Noen jobber utelukkende med frivillighet, noen som non-profit, noen med kun miljødimensjoner, osv. Jeg mener sosiale entreprenører også må ha fokus på den økonomiske dimensjonen. Jeg er også opptatt av at vi innen bærekraftsdiskusjoner ikke bare må fokusere på bunnlinjen.

Hvorfor kan vi ikke innen bærekraftig utvikling snakke like mye om topplinjen som om bunnlinjen?

Å øke den økonomiske bunnlinjen handler i realiteten om å øke lønnsomheten. Topplinjevekst handler om å øke inntektene, og å skape vekst. Et alt for stort fokus på bunnlinjen vil kunne føre til at entreprenører - sosiale eller andre - glemmer å sikre nok inntekter. Et fokus på bærekraftig vekst er totalt sett positivt, spesielt om alle tre bunnlinjer jobber sammen.

Det er krevende for bedrifter å jobbe med bærekraftig utvikling, ikke minst å ha like stort fokus på alle tre bunnlinjer. For samfunnet vi lever i og kloden vi bor på er det likevel viktig å ta et ansvar. Og så får vi alle ta noen skritt hver dag, på veien mot å sikre at det vi har i dag også er noe generasjonene som kommer etter oss skal ha glede av.

I Stockholm har de "samverkan". Næringslivet og kommunen samskaper en bærekraftig fremtid.

Denne uken var jeg i Stockholm, på invitasjon fra Oslo Kommune, som representant for næringslivet i bydel Gamle Oslo. En av konklusjonene fra turen var: Næringslivet må mer med for Tøyen og Grønland.

Fryshuset  var ett av de stedene vi besøkte denne uken. Stiftelsen gjør et fantastisk arbeid for nærmere 20 000 unge Stockholmere.

Fryshuset var ett av de stedene vi besøkte denne uken. Stiftelsen gjør et fantastisk arbeid for nærmere 20 000 unge Stockholmere.

Bærekraft, innovasjon og samhandling er alle uttrykk som har fått sin renessanse her hjemme. Våre naboer i øst har hatt dette som kultur i flere tiår. Denne ukens besøk til Stockholm - i regi av Områdeløftet for Tøyen og Grønland og Bydel Gamle Oslo - var svært lærerik og vi satt alle igjen med en rekke inntrykk, læring og gode ideer.

Anders Carlberg grunnla Fryshuset, og hans legat er tydelig å se flere steder.

Anders Carlberg grunnla Fryshuset, og hans legat er tydelig å se flere steder.

Første dag besøkte vi Fryshuset, en ideell stiftelse etablert for over 35 år siden og som siden har vokst til å bli en betydelig aktør i arbeidet for å gi unge mennesker muligheter til å skape en bedre fremtid.. I lokalene deres i Hammarsby Sjøstad har de innendørs basketbaner, skatehall, flere skoler, aktivitetshus, m.m. fordelt utover 24 000 kvm. De har et tett samarbeid med f.eks. ICA-stiftelsen, der de hjelper kjøpmenn over hele Sverige med å bli lokale helter. Videre mente vi alle at prosjektet Lugna Gatan burde ha stor overføringsverdi til oss i Oslo. SL (tilsvarende Ruter i Oslo) leier inn “områdeverter” fra Fryshuset, som er mennesker som går rundt og passer på at unge har det bra på kveldene og i helgene. Mange unge mennesker får gjennom dette verdifull jobberfaring, som de tar med seg og får nye jobber senere. Noe av kjernen i hvordan Fryshuset jobber er blant annet et grunnleggende fokus på dyrke frem en kultur der enkeltmenneskers lidenskap skal være det førende for alt de gjør. Mestring er viktigere enn at de nødvendigvis skal kunne et fag eller yrke. De bygger på det som er bra, og rendyrker dette i alt de gjør.

Slik planlegges nye Sätra Torg, med både et nytt torg og høye hus omkring.

Slik planlegges nye Sätra Torg, med både et nytt torg og høye hus omkring.

Andre dag besøkte vi bydelen Skärholmen, og fikk et innblikk i et prosjekt som heter Fokus Skärholmen, med fokus på sosial bærekraftig byutvikling. Totalt skal det bygges 4 000 nye boliger der. Vi fikk et innblikk i hvordan de har tenkt spennende rundt medvirkning, der folk oppholder seg. Vi fikk også innblikk i hvordan de har jobbet med Participatory Budgeting, og hvordan de også tenker smart rundt prioriteringer og smart eiendomsutvikling. Det var også svært interessant å få vite at det store kjøpesenteret der ute, SKHLM, er eiet av samme person (Lord Grosvenor) som også står bak hvordan Liverpool har blitt en retail destinasjon og vekstområde for hele Nord-England. Og, som ihuga torgentusiast, fikk jeg høre at flere av de nye Retail-prosjektene i Stockholm nå handler om at de ikke skal bygge kjøpesentre med tak over. Der er de nå opptatt av å bygge flere åpne torg, med et uttall av ulike aktører innen kultur, handel, servering, osv. rundt torget. Sätra Torg er ett slikt torg, og utenfor SKHLM var det også et fantastisk spennende torg.

Dette er bare noen av inntrykkene jeg fikk fra de to dagene i Stockholm. Det er en by i kraftig vekst, med ambisiøse mål, der begrepet “Samverkan” står sentralt i alle tiltak de jobber med. Det er en del av den svenske kulturen, og vi har mye å lære av dette til hvordan vi også kan jobbe bedre og mer effektivt sammen i Norge, i Oslo, og i bydelene. Vi kan lære av andre byer og steder, enten det er Stockholm eller Stavanger, Skärholmen eller Storhaug.

Fordi det handler om at vi alle ønsker å skape bærekraftige løsninger for nabolagene vi bor og jobber i. Vi må bygge på det som er bra, og prioritere det som fungerer og er viktigst.

Entra forsterker sitt sosiale ansvar på Tøyen: Første medlem i Torglauget.

Som en del av satsingen på Tøyen og Grønland jobber Tøyen Torgforening nå for å etablere et eget torglaug. Ti bedrifter ønskes for å bidra til å gi et ekstra løft for torget. Entra er første medlem, og har sitt første arrangement lørdag 2. mars på torget.

Fra venstre: Ayalew Desta (IBA og Tøyen Coffee), ordfører Marianne Borgen, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg, byrådssekretær Rasmus Reinvang, direktør eiendomsforvaltning Sonja Horn (Entra), Kristin Aandal (Lokalstyret for Tøyen og Grønland). Foto: Ola Vatn.

Fra venstre: Ayalew Desta (IBA og Tøyen Coffee), ordfører Marianne Borgen, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg, byrådssekretær Rasmus Reinvang, direktør eiendomsforvaltning Sonja Horn (Entra), Kristin Aandal (Lokalstyret for Tøyen og Grønland). Foto: Ola Vatn.

I fjor tok gårdeierne på Tøyen Torg initiativ til og fikk med Oslo Kommune på å stifte Tøyen Torgforening, en forening med formål om å skape kunnskapsbyggende aktiviteter på torget og bidra økonomisk til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål.

Entra var en av de fire gårdeierne som sto bak dette initiativet, og Entra er nå også en av de første aktørene som går i gang og forsterker sitt engasjement på Tøyen. Ett av de konkrete tiltakene er at de nå arrangerer «Bærekraftig Dag» på Tøyen Torg lørdag 2. mars, der hele byen inviteres til å oppleve og lære mer om hva bærekraft betyr i praksis. 

At Entra nå velger å satse ytterligere på Tøyen Torg er et bevis på at de mener alvor av sin satsing på bærekraftig eiendomsutvikling. Vi har nå startet et arbeid der vi nettopp ønsker å invitere ulike merkevarer og næringslivsaktører til å samarbeide og bidra til at ett av Oslos flotteste og mest levende møteplasser også kan være en arena for å løse andre utfordringer. Og, så ser også Entra at det er verdt innsatsen. Tøyen Torg er Oslos mest levende torg, og svært godt besøkt. Investeringen de gjør i aktivisering og samarbeid gir konkret avkastning og målbar verdi til selskapet. Derfor er dette også et bærekraftig samarbeid.

Line Oma, bydelsordfører i Bydel Gamle Oslo. Foto: Ola Vatn.

Line Oma, bydelsordfører i Bydel Gamle Oslo. Foto: Ola Vatn.

Tøyen og Grønland er områder med en rekke sosiale utfordringer, noe også bydelsordføreren i Gamle Oslo, Line Oma, tok opp under sin tale på Bjørvikakonferansen for kort tid tilbake. Der utfordret hun spesielt alle de bedriftene som har flyttet til Bjørvika å også bidra i nabolaget og inviterte der til en rundbordskonferanse. Hun sitter også i styret for Tøyen Torgforening. – Denne organisasjonsmodellen er helt unik i Norge, sier hun. – Dette er også hva vi ønsker å forsterke på fremover, at den kraften, energien og engasjementet lokalt på Tøyen også kan og bør ha stor verdi for næringslivet å lære av. Selv om bydelen kanskje er den med størst utfordringer i Oslo, så er det også den med størst ressurser. Dette kan vi koble opp med næringslivet, og vi er veldig glade for at Entra nå går foran også her.

- Vi tror veldig på behovet for et bedre og tettere samarbeid mellom næringslivet og kommunen, uttaler Sonja Horn, direktør eiendomsforvaltning i Entra. – Vi har over flere år satset på og bygget opp ulike konsepter på Tøyen og ønsker med dette å vise at dette er noe vi står fast ved. Samtidig ønsker vi også at enda flere skal få øynene opp for alt det flotte som gjøres på Tøyen, og delta i innsatsen for å bygge videre på de gode prosjektene. 

Det var fullt på torget da den Tøyenske Julen offisielt ble åpnet 1. desember i fjor. Slike dager ønsker vi oss mange av også i 2019. Foto: Ola Vatn.

Det var fullt på torget da den Tøyenske Julen offisielt ble åpnet 1. desember i fjor. Slike dager ønsker vi oss mange av også i 2019. Foto: Ola Vatn.

Bærekraftig Dag er ett av to arrangementer Entra skal gjennomføre på Tøyen Torg i år, der det blir alt fra rebusløp for barn, til demonstrasjon av renovasjon, quiz og mye annet. Første arrangement er lørdag 2. mars, og her kan du lese mer om programmet.

Det er mange i bydelen som trenger å løftes opp og frem, og det behøves innsats. Derfor håper vi å kunne fortelle om stadig flere bedrifter i tiden som kommer.

Bjørvikakonferansen 2019 - fullt fokus på bærekraft

“Det skulle bare mangle”, var tittelen på årets konferanse. Hensikten med dette var å få oss til å tenke på at det som vi i dag tenker på som bærekraftig og innovativt vil oppleves som en selvfølgelighet om tyve år. Og den åttende Bjørvikakonferanse som ble avholdt i dag var proppfull av inspirasjon og gode tanker. Her er en kort oppsummering.

Anne Beate Hovind, daglig leder i Bjørvikaforeningen og en av de virkelig store ildsjelene bak utviklingen av Bjørvika, fortalte om hele verdigrunnlaget og løftet Bjørvika skal gi byen.

Anne Beate Hovind, daglig leder i Bjørvikaforeningen og en av de virkelig store ildsjelene bak utviklingen av Bjørvika, fortalte om hele verdigrunnlaget og løftet Bjørvika skal gi byen.

Det var et stort engasjement og oppmøte på årets konferanse, og derfor ble også konferansen flyttet til Thon Hotel Opera. At engasjementet er stort skyldes nok også at nå begynner hele Bjørvika å finne sin form, sakte men sikkert, men også som et resultat av å jobbe sammen og skape et felles engasjement.

Det var en rekke spennende og inspirerende innlegg, og jeg velger her å dele noen bilder og knytte noen kommentarer til disse.

Etter at Byrådsleder Raymond Johansen formelt åpnet konferansen fortsatte Heidi Sørensen, Klimaetaten, men å gi innsikt og innblikk i hvordan vi kan tenke bærekraft, og hvorfor det er viktig for byen. Hun bekreftet også at dette nå i stor grad er et tema som også utbyggerne er svært opptatt av. Det var også fokus på nullutslipp fra transportsektoren, noe aktører som IKEA, Aspelin Ramm, Schenker, Ruter og flere jobber nå aktivt for å kutte i utslipp for varetransport.

Etter at Byrådsleder Raymond Johansen formelt åpnet konferansen fortsatte Heidi Sørensen, Klimaetaten, men å gi innsikt og innblikk i hvordan vi kan tenke bærekraft, og hvorfor det er viktig for byen. Hun bekreftet også at dette nå i stor grad er et tema som også utbyggerne er svært opptatt av. Det var også fokus på nullutslipp fra transportsektoren, noe aktører som IKEA, Aspelin Ramm, Schenker, Ruter og flere jobber nå aktivt for å kutte i utslipp for varetransport.

Det var veldig interessant å høre Paul Lødøen diskutere med Geir Lynnebakken og Asbjørn Næss hvordan de tenkte om Bjørvika, tilbake da de flyttet inn i en brakke ved trafikkmaskinen  i 2003. Han fortalte også svært åpent om hvordan de slet med politikerne for å støtte for å komme igang. Og det kritiske i å få inn den første leietakeren, Pwc. Pwc fikk nøkkelen høsten 2007, og etter det ble alt mye lettere.

Det var veldig interessant å høre Paul Lødøen diskutere med Geir Lynnebakken og Asbjørn Næss hvordan de tenkte om Bjørvika, tilbake da de flyttet inn i en brakke ved trafikkmaskinen i 2003. Han fortalte også svært åpent om hvordan de slet med politikerne for å støtte for å komme igang. Og det kritiske i å få inn den første leietakeren, Pwc. Pwc fikk nøkkelen høsten 2007, og etter det ble alt mye lettere.

Marie Winsvold fortalte om BREEAM Bolig, og var også veldig tydelig på sitt engasjement for bærekraft - i et større perspektiv enn kun det tekniske. FNs Bærekraftsmål var absolutt tilstede i innlegget.

Marie Winsvold fortalte om BREEAM Bolig, og var også veldig tydelig på sitt engasjement for bærekraft - i et større perspektiv enn kun det tekniske. FNs Bærekraftsmål var absolutt tilstede i innlegget.

Så kom delen som handlet om nabolaget, ledet av Anne Beate Hovind. Og bydelsordfører Line Oma (Ap) holdt et innlegg som fikk salen til å virkelig lytte. Hun fortalte om de enorme sosiale utfordringene i bydelen, og oppfordret næringslivet til å se sin rolle i å løfte mennesker opp og frem. Jeg anbefaler på det sterkeste å klikke inn på livestream-videoen nederst (ca 3:22 ut) og høre hennes tale. Det var et viktig budskap!

Så kom delen som handlet om nabolaget, ledet av Anne Beate Hovind. Og bydelsordfører Line Oma (Ap) holdt et innlegg som fikk salen til å virkelig lytte. Hun fortalte om de enorme sosiale utfordringene i bydelen, og oppfordret næringslivet til å se sin rolle i å løfte mennesker opp og frem. Jeg anbefaler på det sterkeste å klikke inn på livestream-videoen nederst (ca 3:22 ut) og høre hennes tale. Det var et viktig budskap!

Daglig leder i Vålerenga Hockey, Morten Sandø, fortalte også om det engasjementet og ønsket de har for å bidra i nabolaget. De ønsker å skape rom for aktiviteter, på veien mellom Jordal og Bjørvika. Der ligger Tøyen, tenkte jeg selvsagt, og vi ble enige om å møtes. Bjørvikaforeningen og Tøyen Torgforening har mye å bidra med, på ulike måter, og aktører som VIF er viktige for nabolaget.

Daglig leder i Vålerenga Hockey, Morten Sandø, fortalte også om det engasjementet og ønsket de har for å bidra i nabolaget. De ønsker å skape rom for aktiviteter, på veien mellom Jordal og Bjørvika. Der ligger Tøyen, tenkte jeg selvsagt, og vi ble enige om å møtes. Bjørvikaforeningen og Tøyen Torgforening har mye å bidra med, på ulike måter, og aktører som VIF er viktige for nabolaget.

I delen som handlet om teknologi og digitalisering holdt Helge Tennø et svært inspirerende innlegg, som i det minste fikk meg til å tenke og bli mer bevisst hvordan de ulike digitale plattformene fungerer og hvordan teknologi kan brukes effektivt. Eller ikke.

I delen som handlet om teknologi og digitalisering holdt Helge Tennø et svært inspirerende innlegg, som i det minste fikk meg til å tenke og bli mer bevisst hvordan de ulike digitale plattformene fungerer og hvordan teknologi kan brukes effektivt. Eller ikke.

Til slutt kom Sindre Østgård på talerstolen, og var relativt klar og tydelig. For å si det mildt. Han sa at mange går seg litt for mye vill i teknologijungelen, og glemmer det fundamentale. Han var sterkt kritisk til alt fokuset på “smart”, som jeg også mener ikke er så smart. Og han viste også til hvordan og hvorfor det er viktig å operasjonalisere på bærekraft. Som for eksempel hvordan Ruter gjør det.

Til slutt kom Sindre Østgård på talerstolen, og var relativt klar og tydelig. For å si det mildt. Han sa at mange går seg litt for mye vill i teknologijungelen, og glemmer det fundamentale. Han var sterkt kritisk til alt fokuset på “smart”, som jeg også mener ikke er så smart. Og han viste også til hvordan og hvorfor det er viktig å operasjonalisere på bærekraft. Som for eksempel hvordan Ruter gjør det.

Det var en rekke andre foredragsholdere som også var svært interessante, selvsagt, og et par som jeg dessverre gikk glipp av. Men ingen fare: Hele konferansen ble streamet, og kan sees i sin helhet ved å klikke her..

Takk til Bjørvika Utvikling, HAV Eiendom, Oslo S Utvikling og Bjørvikaforeningen for en inspirerende og svært nyttig dag.