Hva blir det nye Økern egentlig?

Planene om å rive Økernbygget og heller bygge Norges største kjøpesenter er skrotet, til fordel for et “urbant, bærekraftig og fremtidsrettet bysentrum”. Skjer det fordi utbyggerne måtte, eller er det reell vilje bak?

Bilde av nye Økern Sentrum,  fra hjemmesiden for prosjektet

Bilde av nye Økern Sentrum, fra hjemmesiden for prosjektet

Først og fremst må jeg understreke at jeg er oppriktig glad for at planene om det store kjøpesenteret nå er borte. Da jeg først leste om de forrige planene, for bare et drøyt år siden, tenkte jeg at dette umulig kunne gå bra. Det var lite i de planene som kunne skille Økern fra et hvilket-som-helst annet kjøpesenter. “Hvordan skal dere få til dette”, sa jeg da?

Det er derfor flott at det i de nye planene nå snakkes om bygater, torg og møteplasser. Det brukes derimot så mye fine ord i presentasjonen at jeg blir skeptisk, og det var vel ikke meningen? Når jeg så har sett på de nye planene og lest litt slår det meg også følgende:

  1. Forsøk å bygg på de egenarter stedet/området har. Alle steder har elementer og egenskaper som bygger identitet. Hele Oslo vet f.eks. at alle frukt- og grønnsaksbutikkene i Oslo handler inn dette på Økern. Hvorfor ikke ta utgangspunkt i noe slikt, når innhold og identitet skal bygges?

  2. Må alt rives? Fjernes alt blir ingenting tilbake, og også fysiske forhold som bygninger er med på å bygge identitet og egenart. Man kan mene mangt om Økernbygget, men det er uansett et ikon i bybildet. Det burde kunne verdsettes.

  3. Vær ærlig på bakgrunnen for å snu. Å bygge nye kjøpesentra er ikke akkurat i tiden, for å si det mildt, og dersom det ikke har lykkes å få retailere til å signere/forplikte seg til å bli med i det nye kjøpesenteret er det helt greit å si det. Da er det også helt greit å si “det er ikke mulig å få økonomi i et kjøpesenter her!”. Vi trenger mer ærlighet i byutviklingen!

  4. Etter Retail er det hotell de fleste nå mener det bygges nok av i Oslo, og at det kan bli overkapasitet. På Økern er det allerede signert for et hotell på Økern Portal. Er det virkelig marked for et hotell også i Økern Sentrum?

  5. Det står mye om sosial bærekraft, men hva legges i det? For virkelig å fremstå innovativ, er det tenkt på alternative boligløsninger? Alle byutviklingsprosjekter med respekt for seg selv vil ha bibliotek, men hva mer? Hva med kulturhus eller idrettshaller? Eller et lokalt helsetilbud?

  6. Badelandet, som var lovet til de forrige planene, ser ikke ut til å være med lenger. Det skyldes sannsynligvis endret totaløkonomi for utbyggingen. Det er synd. Samtidig er konseptet nå endret mest til et lokalt boligområde (med litt butikker og servering), så da er det kanskje ikke behov for en destinasjonsdrager lenger?

Det er nå slik at det som er presentert nå handler om ønsket for en omregulering, og ikke detaljer i innholdet. Det kommer senere. Nå skal både politikerne og planmyndighetene i Oslo ta stilling til det som presenteres. Like fullt har utbyggere, arkitekter og rådgivere (sånne som meg) et stort ansvar i å være troverdige og forståelige i vår kommunikasjon - også i en slik tidlig fase. Er det tekstlige innholdet her troverdig, eller er det bare en hel masse ord som er ment å imponere? Vi har de siste månedene hatt mange debatter om rendrede arkitektskisser, og politikere har uttalt at det er et problem at de blir presentert for skisser og tanker som ikke blir realisert slik de blir forelagt dem. Slik er det vel også med ord? De kan fort skape høye forventninger. Men, greier de å innfri i praksis? Det ender ikke bare med å bli store ord og tanker, som i prosessen etter regulering bare ender med å bli mindre og mindre? Jeg håper det ikke blir slik i dette tilfellet, men kan ikke annet enn å stille spørsmålet. Les selv og gjør opp din egen mening.

Det minner meg forøvrig om et mantra som for noen år siden ble benyttet i konsulentmiljøene:

If you can’t fool them, foil them!

Jeg vil derfor avslutte med en post som sto på en privat Facebook-side i dag morges, som alle utbyggere og vi andre umiddelbart kan ta innover oss:

Sondre Sommerfelt om svadaord.jpg

Posten var humoristisk ment, som en utfordring og mantra fra en bevisst surpomp. Like fullt var den slående.

La oss for all del samles om behovet for å bygge en bedre by for alle, for de som skal bo, jobbe og bruke denne fantastiske byen vi alle er så glade i. Men, la oss for Guds skyld snakke med et språk folk forstår, og ha et innhold folk skjønner hva er.

Og så håper jeg virkelig at Storebrand og Steen & Strøm virkelig vil dette, mye mer enn det de hadde sist, og evner å levere på ambisjonene og visjonene. Da blir det bra for byen.

Heia Økern, Økern Sentrum, og hele Oslo!

Bill. mrk: Ildsjeler søkes til sterke nabolag

Jeg har ledet ulike møteplasser i snart ti år, og det en daglig kamp. På nabolagets vegne. Men, det er en viktig kamp. Fordi gode nabolag skaper trivsel, energi og gir folk verdi.

På Tøyen har folk skapt gode nabolag i mange år. Her er et bilde fra Tøyensk Julemarked lørdag 1. desember i fjor. Fantastisk stemning og fine folk over hele Tøyen. Tøyenbygda har en sterk og viktig identitet. Foto: Ola Vatn.

På Tøyen har folk skapt gode nabolag i mange år. Her er et bilde fra Tøyensk Julemarked lørdag 1. desember i fjor. Fantastisk stemning og fine folk over hele Tøyen. Tøyenbygda har en sterk og viktig identitet. Foto: Ola Vatn.

Jeg har på kort tid blitt innmari glad i Tøyen, som jeg tror de fleste som kjenner meg har forstått. Og det har sine grunner, fordi jeg daglig møter så mange fantastisk fine folk der. Det er engasjement og samhold som er unikt. Men, det er også viktig å verdsette frivilligheten og engasjementet. Flere av de som startet opp og fikk igang å bygge opp den tøyenske stoltheten og engasjement for snart ti år tilbake har måttet trekke seg tilbake. De blir utslitt, fordi de møter mye motstand. Det har jeg forståelse for.

Jeg har i snart ti år drevet med ulike former for nabolagsutvikling. Det startet med Ullevaal, der jeg organiserte alle butikkene rundt Ullevaal Stadion og etablerte en ny måte å tenke på. Vi startet Ullevaal Nabolagsforening, fordi vi skulle få alle i nabolaget til å begynne å handle der og ikke på Storo. Og alle butikkene fikk nabokort, og jeg vandret rundt for også å få med meg de andre butikkene og nabobyggene. Jeg ble av enkelte omtalt som “Borgermesteren av Ullevaal”. Vi lo godt av det.

Da jeg dro videre til Paleet utvidet dette nabolaget seg til å gjelde hele Oslo sentrum. Jeg satte en stor strek over listen som beskrev Eger, Steen & Strøm, Aker Brygge, osv. som konkurrenter. De var partnere, og hele nabolaget var sentrum. Jeg prediket høyt og sterkt for at vi i sentrum måtte samarbeide mer, for å tiltrekke oss folk til sentrum. Mye av dette engasjementet var årsaken til at Paleet også ble nominert til Cityprisen i 2015, blant annet, og til at jeg var så engasjert i både Spikersuppa og i å stenge Karl Johan for biler og lage Oslos lengste piazza hver sommer. Nabolaget var i sentrum, og jeg var opptatt av å gjøre det bra for folka som ville være der.

Dette engasjementet har jeg fortsatt med, og jobber fortsatt for å få til en bedre, mer offensiv, innovativ og fremtidsrettet organisering og koordinering av Oslo sentrum. Samtidig velger jeg å påstå at det engasjement jeg la i arbeidet for sentrum inntil jeg forlot Paleet nettopp var til det beste for Paleet. Det handlet om å gi et bygg og en gårdeier et ansikt utad. Jeg engasjerte meg for bærekraftig handel, for gode opplevelser og for en fremtidsrettet måte å kommunisere på. Jeg ble - og er fortsatt - en Oslopolitan.

Når jeg nå har påtatt meg et oppdrag for å organisere Tøyen Torg, så er det så forskjellig fra Paleet og Oslo sentrum som det kunne blitt: Fordi nabolaget er diametralt annerledes. De sosiale utfordringene på Tøyen er store. Mange unge i bydelen faller ut av videregående skole. Det er stor fattigdom. Og det er mange der som ikke har jobb. Samtidig består nabolaget også av et utrolig sterkt engasjement, tilhørighet, samhold, lojalitet og energi. Kraften som ligger i å samle de gode kreftene er stor, men det er også veldig krevende å få det til. Den unike ideen som ligger i å organisere et samarbeid gjennom en forening som Tøyen Torgforening har stor verdi, men det er ikke lett for en utålmodig sjel å skulle vente på avklaringer og formaliteter.

Det trengs mange ildsjeler fremover. Er du en slik? Jeg hører gjerne fra deg, og så kanskje vi kan utveksle erfaringer. Og, så bidrar jeg gjerne gårdeiere, utbyggere, arkitekter og andre med å legge til rette for å skape gode nabolag. Ikke vent med å starte slikt arbeid. For det tar tid å bygge. Men, gjort riktig får du mye tilbake for innsatsen!

Bjørvikakonferansen 2019 - fullt fokus på bærekraft

“Det skulle bare mangle”, var tittelen på årets konferanse. Hensikten med dette var å få oss til å tenke på at det som vi i dag tenker på som bærekraftig og innovativt vil oppleves som en selvfølgelighet om tyve år. Og den åttende Bjørvikakonferanse som ble avholdt i dag var proppfull av inspirasjon og gode tanker. Her er en kort oppsummering.

Anne Beate Hovind, daglig leder i Bjørvikaforeningen og en av de virkelig store ildsjelene bak utviklingen av Bjørvika, fortalte om hele verdigrunnlaget og løftet Bjørvika skal gi byen.

Anne Beate Hovind, daglig leder i Bjørvikaforeningen og en av de virkelig store ildsjelene bak utviklingen av Bjørvika, fortalte om hele verdigrunnlaget og løftet Bjørvika skal gi byen.

Det var et stort engasjement og oppmøte på årets konferanse, og derfor ble også konferansen flyttet til Thon Hotel Opera. At engasjementet er stort skyldes nok også at nå begynner hele Bjørvika å finne sin form, sakte men sikkert, men også som et resultat av å jobbe sammen og skape et felles engasjement.

Det var en rekke spennende og inspirerende innlegg, og jeg velger her å dele noen bilder og knytte noen kommentarer til disse.

Etter at Byrådsleder Raymond Johansen formelt åpnet konferansen fortsatte Heidi Sørensen, Klimaetaten, men å gi innsikt og innblikk i hvordan vi kan tenke bærekraft, og hvorfor det er viktig for byen. Hun bekreftet også at dette nå i stor grad er et tema som også utbyggerne er svært opptatt av. Det var også fokus på nullutslipp fra transportsektoren, noe aktører som IKEA, Aspelin Ramm, Schenker, Ruter og flere jobber nå aktivt for å kutte i utslipp for varetransport.

Etter at Byrådsleder Raymond Johansen formelt åpnet konferansen fortsatte Heidi Sørensen, Klimaetaten, men å gi innsikt og innblikk i hvordan vi kan tenke bærekraft, og hvorfor det er viktig for byen. Hun bekreftet også at dette nå i stor grad er et tema som også utbyggerne er svært opptatt av. Det var også fokus på nullutslipp fra transportsektoren, noe aktører som IKEA, Aspelin Ramm, Schenker, Ruter og flere jobber nå aktivt for å kutte i utslipp for varetransport.

Det var veldig interessant å høre Paul Lødøen diskutere med Geir Lynnebakken og Asbjørn Næss hvordan de tenkte om Bjørvika, tilbake da de flyttet inn i en brakke ved trafikkmaskinen  i 2003. Han fortalte også svært åpent om hvordan de slet med politikerne for å støtte for å komme igang. Og det kritiske i å få inn den første leietakeren, Pwc. Pwc fikk nøkkelen høsten 2007, og etter det ble alt mye lettere.

Det var veldig interessant å høre Paul Lødøen diskutere med Geir Lynnebakken og Asbjørn Næss hvordan de tenkte om Bjørvika, tilbake da de flyttet inn i en brakke ved trafikkmaskinen i 2003. Han fortalte også svært åpent om hvordan de slet med politikerne for å støtte for å komme igang. Og det kritiske i å få inn den første leietakeren, Pwc. Pwc fikk nøkkelen høsten 2007, og etter det ble alt mye lettere.

Marie Winsvold fortalte om BREEAM Bolig, og var også veldig tydelig på sitt engasjement for bærekraft - i et større perspektiv enn kun det tekniske. FNs Bærekraftsmål var absolutt tilstede i innlegget.

Marie Winsvold fortalte om BREEAM Bolig, og var også veldig tydelig på sitt engasjement for bærekraft - i et større perspektiv enn kun det tekniske. FNs Bærekraftsmål var absolutt tilstede i innlegget.

Så kom delen som handlet om nabolaget, ledet av Anne Beate Hovind. Og bydelsordfører Line Oma (Ap) holdt et innlegg som fikk salen til å virkelig lytte. Hun fortalte om de enorme sosiale utfordringene i bydelen, og oppfordret næringslivet til å se sin rolle i å løfte mennesker opp og frem. Jeg anbefaler på det sterkeste å klikke inn på livestream-videoen nederst (ca 3:22 ut) og høre hennes tale. Det var et viktig budskap!

Så kom delen som handlet om nabolaget, ledet av Anne Beate Hovind. Og bydelsordfører Line Oma (Ap) holdt et innlegg som fikk salen til å virkelig lytte. Hun fortalte om de enorme sosiale utfordringene i bydelen, og oppfordret næringslivet til å se sin rolle i å løfte mennesker opp og frem. Jeg anbefaler på det sterkeste å klikke inn på livestream-videoen nederst (ca 3:22 ut) og høre hennes tale. Det var et viktig budskap!

Daglig leder i Vålerenga Hockey, Morten Sandø, fortalte også om det engasjementet og ønsket de har for å bidra i nabolaget. De ønsker å skape rom for aktiviteter, på veien mellom Jordal og Bjørvika. Der ligger Tøyen, tenkte jeg selvsagt, og vi ble enige om å møtes. Bjørvikaforeningen og Tøyen Torgforening har mye å bidra med, på ulike måter, og aktører som VIF er viktige for nabolaget.

Daglig leder i Vålerenga Hockey, Morten Sandø, fortalte også om det engasjementet og ønsket de har for å bidra i nabolaget. De ønsker å skape rom for aktiviteter, på veien mellom Jordal og Bjørvika. Der ligger Tøyen, tenkte jeg selvsagt, og vi ble enige om å møtes. Bjørvikaforeningen og Tøyen Torgforening har mye å bidra med, på ulike måter, og aktører som VIF er viktige for nabolaget.

I delen som handlet om teknologi og digitalisering holdt Helge Tennø et svært inspirerende innlegg, som i det minste fikk meg til å tenke og bli mer bevisst hvordan de ulike digitale plattformene fungerer og hvordan teknologi kan brukes effektivt. Eller ikke.

I delen som handlet om teknologi og digitalisering holdt Helge Tennø et svært inspirerende innlegg, som i det minste fikk meg til å tenke og bli mer bevisst hvordan de ulike digitale plattformene fungerer og hvordan teknologi kan brukes effektivt. Eller ikke.

Til slutt kom Sindre Østgård på talerstolen, og var relativt klar og tydelig. For å si det mildt. Han sa at mange går seg litt for mye vill i teknologijungelen, og glemmer det fundamentale. Han var sterkt kritisk til alt fokuset på “smart”, som jeg også mener ikke er så smart. Og han viste også til hvordan og hvorfor det er viktig å operasjonalisere på bærekraft. Som for eksempel hvordan Ruter gjør det.

Til slutt kom Sindre Østgård på talerstolen, og var relativt klar og tydelig. For å si det mildt. Han sa at mange går seg litt for mye vill i teknologijungelen, og glemmer det fundamentale. Han var sterkt kritisk til alt fokuset på “smart”, som jeg også mener ikke er så smart. Og han viste også til hvordan og hvorfor det er viktig å operasjonalisere på bærekraft. Som for eksempel hvordan Ruter gjør det.

Det var en rekke andre foredragsholdere som også var svært interessante, selvsagt, og et par som jeg dessverre gikk glipp av. Men ingen fare: Hele konferansen ble streamet, og kan sees i sin helhet ved å klikke her..

Takk til Bjørvika Utvikling, HAV Eiendom, Oslo S Utvikling og Bjørvikaforeningen for en inspirerende og svært nyttig dag.

Hvordan skapes byliv best?

Med en liten "walkabout" og enkle observasjoner avsløres hvorfor et kommunalt drevet prosjekt for økt byliv ikke oppnår målsettingene: De som jobber der er ikke med på reisen.

Karl Johans gate ved Spikersuppa, sommerstengt for biler siden 2013, driftet av spisestedene.

Karl Johans gate ved Spikersuppa, sommerstengt for biler siden 2013, driftet av spisestedene.

Lørdag 4. august fra 14-tiden tok jeg en liten vandrerunde i Oslo sentrum. Jeg tar ofte slike "walkabouts", og nå var det spesielt interessant. Hvordan fungerte byen i sommervarmen? Var det mye mennesker rundt om i sentrum, eller var folka fortsatt utenbys og badet? Var det bra byliv? 

Jeg startet på Solli plass, vandret ned til Aker Brygge, over Rådhusplassen via Fridtjof Nansens plass, opp i Spikersuppa for deretter å gå ned Rosenkrantz gate og ut Havnepromenaden mot Vippa, forbi SALT, og deretter over til Sørenga og så tilbake til Jernbanetorget og oppover Karl Johans gate.  

Lørdagene er tradisjonelt den viktigste dagen for sentrum. Da blir sentrum besøkt av flest, og både restaurantene og butikkene har omsatt mest. Det er en lønnsom dag, da folk setter av mye tid sammen med venner og familien denne dagen. Også denne lørdagen. Det var et yrende liv på Karl Johan, i Spikersuppa, på Aker Brygge og rundt omkring. Selv ute på Vippa var det stappfullt, inne og ute.

Rådhusplassen, der det nye Nasjonalmuseet i bakgrunnen begynner å ta form.

Rådhusplassen, der det nye Nasjonalmuseet i bakgrunnen begynner å ta form.

Vippa, utendørs. Veggmaleri utført av Inkquisitive.

Vippa, utendørs. Veggmaleri utført av Inkquisitive.

Vippa, innendørs.

Vippa, innendørs.

Bildene over har det til felles at de er av tiltak som hovedsakelig er basert på private initiativ og investeringer fra næringslivet - fra de som eier og driver i områdene. Det er i deres interesse å gjøre stedene attraktive og spennende, å skape liv og realisere ideer - slik at folk ønsker å besøke dem, handle der, spise der, oppholde seg der. 

Da er det også svært interessant å se disse stedene opp mot noen av pilotområdene som er en del av programmet Bilfritt Byliv. Her er bilder tatt fra samme byrunde, samme ettermiddag:

Fridtjof Nansens plass

Fridtjof Nansens plass

Rosenkrantzgate

Rosenkrantzgate

Rosenkrantzgate

Rosenkrantzgate

Kjeld Stubs gate

Kjeld Stubs gate

Som det fremkommer av bildene var det betraktelig færre mennesker her enn i i områdene jeg viste først. Alle områdene og bildene er forøvrig fra bilfrie områder. Dog, der de øverste bildene viser private initiativ viser de nederste bildene kommunale initiativ. Det som er trist å se er at det f.eks. nederst i Rosenkrantz gate er fullstendig folketomt. Butikkene og kafeene på innsiden har stengt for sommeren. Øverst i Rosenkrantzgate (nesten oppe ved Stortingsgata) har restauranten leid areal av kommunen, men holder ikke åpent utendørs klokka 15 på en lørdag? På Fridtjof Nansens plass er det store, åpne områder med flere restauranter på innsiden. De holder også stengt, men burde kanskje også hatt serveringsareale ute på plassen? I Kjeld Stubs gate er det nok dessverre turistene som har glede av sittebenken, der de venter på at bussen skal komme. 

Det er veldig bra med kommunale initiativ og tiltak. Visjonen om et sentrum der privatbilismen skal vike for gående og syklende er en jeg helhjertet støtter. Også fordi jeg heiet på det - og aktivt jobbet for det - før "Bilfritt Byliv" ble et begrep i Oslo. Men, er det ikke snart på tide å innrømme at uten at aktørene som eier, driver og virker i disse gatene er involvert, inkludert og har eierskap til tiltakene vil ikke målene om økt byliv oppnås?

Folk sier "Men, det er jo alltid folk på Karl Johan og på Aker Brygge. Det er sidegatene som trenger liv og folk." Og det er helt riktig. Men, faktum er like fullt fortsatt det samme: Pilotprosjektene har ikke bidratt til byliv, og ikke fungert som annet enn møbler. 

Fokus må endres, og jeg har noen konkrete forslag:

  1. Skift fokus fra problemgatene til de vellykkede områdene. Ved å ytterligere styrke og bygge på områdene der byliv fungerer vil dette smitte inn til sidegater og steder der det ikke er like mye liv.
  2. Start i det små. Samle driverne og organiser opp enkeltgater, og gi midler til å teste ut og skape aktiviteter i hver gate.
  3. Inviter gårdeierne og næringslivet til en felles dugnad, sammen med kommunen. Er det ikke snart på tide at vi river ned de store og tunge "siloene" i Oslo?

Bilfritt byliv skapes ikke av kommunen alene, men gjennom et samspill. Dessverre er Oslo sentrum for dårlig organisert til å få til dette samspillet, og noen må snart plukke opp denne hansken og tørre å gjøre noe med det. Det er politisk ansvar, og det er et ansvar i næringslivet.  
 

Organisert samarbeid funker!

I dag har jeg litt lov til å være stolt. For, i går vedtok Bydelsutvalget i Gamle Oslo å støtte etableringen av Tøyen Torgforening. Mye jobb gjenstår, men dette er en milepæl. Tøyen går foran og gjør ting ingen andre har gjort!

Denne uken kom  hjemmesiden for Tøyen Torg  på plass, som skisserer litt av hva som er tenkt fremover. Foto: Ola Vatn

Denne uken kom hjemmesiden for Tøyen Torg på plass, som skisserer litt av hva som er tenkt fremover. Foto: Ola Vatn

Da jeg startet med "Torgløftet for Tøyen 2018" i januar var det første jeg gjorde å snakke med Områdeløftets folk. Det gjorde jeg før prosjektet formelt hadde startet, da det var tidlig klart for meg at her måtte vi jobbe sammen. Tiden gikk, og prosjektet skred frem. Einar var litt med helt i starten, mens Vidar har vært med hele tiden. Vi var veldig klare på at vi måtte utvikle en helt ny organisasjonsmodell, slik som jeg skrev om i posten "Slik skapes torg for fremtiden".  

Mye har skjedd siden den gang, og mye skal fortsatt skje fremover. Noe av de sentrale endringene er at vi skal etablere en forening, Tøyen Torgforening, ikke et ideelt aksjeselskap. Denne foreningen skal ikke bare "eies" av gårdeierne, leietakerne på torget, og bydelsadministrasjonen. Den må også eies av beboerne og nabolaget. En Tøyen Torgforening uten nabolagets støtte vil ikke fungere. Så er det viktigste at alle aktiviteter gjøres på nabolagets premisser. Ideene kan komme fra mange kanter, og sannsynligvis vil de beste ideene til aktiviteter komme fra beboerne. Det skal vi ta høyde for fremover.

I går, torsdag 21. juni, vedtok Bydelsutvalget i Gamle Oslo å støtte etableringen av Tøyen Torgforening og starte en tre års testperiode der beboere, bydelsadministrasjonen, gårdeierne og butikkene og restaurantene på torget skal samarbeide om utvikling av torget til felles beste. Dette er en milepæl, da slike samarbeid ikke finnes andre steder i Oslo (som jeg kjenner til). Samtidig er det en del endringer som skal gjøres, i forhold saksinnlegget som ble vedtatt i går og før foreningen formelt stiftes: 

  • Det skal beboerrepresentanter inn i styret, og vedtektene skal tilpasses dette.
  • Det etableres et aktivitetsråd og gode kommunikasjonslinjer. En lokal løsning (Nyby) skal forhåpentligvis bidra til dette, blant annet.
  • Vi skal ha åpne møter og medvirkningsprosesser, med beboerne og de lokale initiativene.
  • Det jobbes for å få til en lokal "aktivitetsbutikk", som skal lønne og engasjere lokal arbeidskraft.
  • Selvsagt skal lokale lag, foreninger og politiske partier kunne bruke torget, vederlagsfritt. Det er avgjørende at de bruker torget sitt!
  • Og så mener vi at bare det at alle parter kan møtes for å diskutere og samarbeide om utviklingen av et lokalt torg er et gode.

Det viktigste fokuset er at her kan alle bidra - sammen - til å utvikle et åpen, levende og inkluderende torg for nabolaget og bydelen. Og, at dette samarbeidet også skal bidra sterkt til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål. Mye av det vi tenker ligger nå ute på hjemmesidene til Tøyen Torg. Så har vi også justert litt på formålet til foreningen (og kan godt ende med å justere litt ytterligere...). Nå står det: "Tøyen Torgforening har som formål å gjøre Tøyen Torg til morgendagens torg - et levende, åpent og inkluderende torg for nabolaget og bydelen. Foreningen skal bidra til et tett og godt samarbeid mellom bydel Gamle Oslo, gårdeierne, leietakerne, beboerne og det lokale nærings- og kulturliv for utviklingen av torget. Gjennom levende, inkluderende og kunnskapsbyggende aktiviteter skal foreningen bidra til å gjøre Tøyen og torget et bedre sted å bo, jobbe og oppholde seg. Foreningen er en ideell forening og skal ikke gi overskudd. Foreningen skal bidra økonomisk til å støtte lokale, samfunnsnyttige formål."

Jeg har i løpet av våren snakket med veldig mange ulike folk, som alle sier at dette er en utrolig spennende modell. Andre bydeler har tatt kontakt, og ønsker å få til noe tilsvarende. Modellen har også vært skissert som en aktuell modell å bruke på andre torg. 

Når jeg skriver "organisert samarbeid funker!" som overskrift, så kan jeg selvsagt ikke garantere dette for Tøyen Torgs del ennå. Men, med den responsen som er kommet hittil er jeg veldig trygg på at det vil den gjøre. Dette bør det bli mer av i Oslo. Tøyen-modellen kan funke godt andre steder også. Kanskje til-og-med i Oslo sentrum?

Kom gjerne innom Tøyen Torg og se hvor fint det har blitt der. Og med dette vil jeg også ønske alle en riktig god sommer!