I Stockholm har de "samverkan". Næringslivet og kommunen samskaper en bærekraftig fremtid.

Denne uken var jeg i Stockholm, på invitasjon fra Oslo Kommune, som representant for næringslivet i bydel Gamle Oslo. En av konklusjonene fra turen var: Næringslivet må mer med for Tøyen og Grønland.

Fryshuset  var ett av de stedene vi besøkte denne uken. Stiftelsen gjør et fantastisk arbeid for nærmere 20 000 unge Stockholmere.

Fryshuset var ett av de stedene vi besøkte denne uken. Stiftelsen gjør et fantastisk arbeid for nærmere 20 000 unge Stockholmere.

Bærekraft, innovasjon og samhandling er alle uttrykk som har fått sin renessanse her hjemme. Våre naboer i øst har hatt dette som kultur i flere tiår. Denne ukens besøk til Stockholm - i regi av Områdeløftet for Tøyen og Grønland og Bydel Gamle Oslo - var svært lærerik og vi satt alle igjen med en rekke inntrykk, læring og gode ideer.

Anders Carlberg grunnla Fryshuset, og hans legat er tydelig å se flere steder.

Anders Carlberg grunnla Fryshuset, og hans legat er tydelig å se flere steder.

Første dag besøkte vi Fryshuset, en ideell stiftelse etablert for over 35 år siden og som siden har vokst til å bli en betydelig aktør i arbeidet for å gi unge mennesker muligheter til å skape en bedre fremtid.. I lokalene deres i Hammarsby Sjøstad har de innendørs basketbaner, skatehall, flere skoler, aktivitetshus, m.m. fordelt utover 24 000 kvm. De har et tett samarbeid med f.eks. ICA-stiftelsen, der de hjelper kjøpmenn over hele Sverige med å bli lokale helter. Videre mente vi alle at prosjektet Lugna Gatan burde ha stor overføringsverdi til oss i Oslo. SL (tilsvarende Ruter i Oslo) leier inn “områdeverter” fra Fryshuset, som er mennesker som går rundt og passer på at unge har det bra på kveldene og i helgene. Mange unge mennesker får gjennom dette verdifull jobberfaring, som de tar med seg og får nye jobber senere. Noe av kjernen i hvordan Fryshuset jobber er blant annet et grunnleggende fokus på dyrke frem en kultur der enkeltmenneskers lidenskap skal være det førende for alt de gjør. Mestring er viktigere enn at de nødvendigvis skal kunne et fag eller yrke. De bygger på det som er bra, og rendyrker dette i alt de gjør.

Slik planlegges nye Sätra Torg, med både et nytt torg og høye hus omkring.

Slik planlegges nye Sätra Torg, med både et nytt torg og høye hus omkring.

Andre dag besøkte vi bydelen Skärholmen, og fikk et innblikk i et prosjekt som heter Fokus Skärholmen, med fokus på sosial bærekraftig byutvikling. Totalt skal det bygges 4 000 nye boliger der. Vi fikk et innblikk i hvordan de har tenkt spennende rundt medvirkning, der folk oppholder seg. Vi fikk også innblikk i hvordan de har jobbet med Participatory Budgeting, og hvordan de også tenker smart rundt prioriteringer og smart eiendomsutvikling. Det var også svært interessant å få vite at det store kjøpesenteret der ute, SKHLM, er eiet av samme person (Lord Grosvenor) som også står bak hvordan Liverpool har blitt en retail destinasjon og vekstområde for hele Nord-England. Og, som ihuga torgentusiast, fikk jeg høre at flere av de nye Retail-prosjektene i Stockholm nå handler om at de ikke skal bygge kjøpesentre med tak over. Der er de nå opptatt av å bygge flere åpne torg, med et uttall av ulike aktører innen kultur, handel, servering, osv. rundt torget. Sätra Torg er ett slikt torg, og utenfor SKHLM var det også et fantastisk spennende torg.

Dette er bare noen av inntrykkene jeg fikk fra de to dagene i Stockholm. Det er en by i kraftig vekst, med ambisiøse mål, der begrepet “Samverkan” står sentralt i alle tiltak de jobber med. Det er en del av den svenske kulturen, og vi har mye å lære av dette til hvordan vi også kan jobbe bedre og mer effektivt sammen i Norge, i Oslo, og i bydelene. Vi kan lære av andre byer og steder, enten det er Stockholm eller Stavanger, Skärholmen eller Storhaug.

Fordi det handler om at vi alle ønsker å skape bærekraftige løsninger for nabolagene vi bor og jobber i. Vi må bygge på det som er bra, og prioritere det som fungerer og er viktigst.

Bill. mrk: Ildsjeler søkes til sterke nabolag

Jeg har ledet ulike møteplasser i snart ti år, og det en daglig kamp. På nabolagets vegne. Men, det er en viktig kamp. Fordi gode nabolag skaper trivsel, energi og gir folk verdi.

På Tøyen har folk skapt gode nabolag i mange år. Her er et bilde fra Tøyensk Julemarked lørdag 1. desember i fjor. Fantastisk stemning og fine folk over hele Tøyen. Tøyenbygda har en sterk og viktig identitet. Foto: Ola Vatn.

På Tøyen har folk skapt gode nabolag i mange år. Her er et bilde fra Tøyensk Julemarked lørdag 1. desember i fjor. Fantastisk stemning og fine folk over hele Tøyen. Tøyenbygda har en sterk og viktig identitet. Foto: Ola Vatn.

Jeg har på kort tid blitt innmari glad i Tøyen, som jeg tror de fleste som kjenner meg har forstått. Og det har sine grunner, fordi jeg daglig møter så mange fantastisk fine folk der. Det er engasjement og samhold som er unikt. Men, det er også viktig å verdsette frivilligheten og engasjementet. Flere av de som startet opp og fikk igang å bygge opp den tøyenske stoltheten og engasjement for snart ti år tilbake har måttet trekke seg tilbake. De blir utslitt, fordi de møter mye motstand. Det har jeg forståelse for.

Jeg har i snart ti år drevet med ulike former for nabolagsutvikling. Det startet med Ullevaal, der jeg organiserte alle butikkene rundt Ullevaal Stadion og etablerte en ny måte å tenke på. Vi startet Ullevaal Nabolagsforening, fordi vi skulle få alle i nabolaget til å begynne å handle der og ikke på Storo. Og alle butikkene fikk nabokort, og jeg vandret rundt for også å få med meg de andre butikkene og nabobyggene. Jeg ble av enkelte omtalt som “Borgermesteren av Ullevaal”. Vi lo godt av det.

Da jeg dro videre til Paleet utvidet dette nabolaget seg til å gjelde hele Oslo sentrum. Jeg satte en stor strek over listen som beskrev Eger, Steen & Strøm, Aker Brygge, osv. som konkurrenter. De var partnere, og hele nabolaget var sentrum. Jeg prediket høyt og sterkt for at vi i sentrum måtte samarbeide mer, for å tiltrekke oss folk til sentrum. Mye av dette engasjementet var årsaken til at Paleet også ble nominert til Cityprisen i 2015, blant annet, og til at jeg var så engasjert i både Spikersuppa og i å stenge Karl Johan for biler og lage Oslos lengste piazza hver sommer. Nabolaget var i sentrum, og jeg var opptatt av å gjøre det bra for folka som ville være der.

Dette engasjementet har jeg fortsatt med, og jobber fortsatt for å få til en bedre, mer offensiv, innovativ og fremtidsrettet organisering og koordinering av Oslo sentrum. Samtidig velger jeg å påstå at det engasjement jeg la i arbeidet for sentrum inntil jeg forlot Paleet nettopp var til det beste for Paleet. Det handlet om å gi et bygg og en gårdeier et ansikt utad. Jeg engasjerte meg for bærekraftig handel, for gode opplevelser og for en fremtidsrettet måte å kommunisere på. Jeg ble - og er fortsatt - en Oslopolitan.

Når jeg nå har påtatt meg et oppdrag for å organisere Tøyen Torg, så er det så forskjellig fra Paleet og Oslo sentrum som det kunne blitt: Fordi nabolaget er diametralt annerledes. De sosiale utfordringene på Tøyen er store. Mange unge i bydelen faller ut av videregående skole. Det er stor fattigdom. Og det er mange der som ikke har jobb. Samtidig består nabolaget også av et utrolig sterkt engasjement, tilhørighet, samhold, lojalitet og energi. Kraften som ligger i å samle de gode kreftene er stor, men det er også veldig krevende å få det til. Den unike ideen som ligger i å organisere et samarbeid gjennom en forening som Tøyen Torgforening har stor verdi, men det er ikke lett for en utålmodig sjel å skulle vente på avklaringer og formaliteter.

Det trengs mange ildsjeler fremover. Er du en slik? Jeg hører gjerne fra deg, og så kanskje vi kan utveksle erfaringer. Og, så bidrar jeg gjerne gårdeiere, utbyggere, arkitekter og andre med å legge til rette for å skape gode nabolag. Ikke vent med å starte slikt arbeid. For det tar tid å bygge. Men, gjort riktig får du mye tilbake for innsatsen!

Bokhandleren mot strømmen

Midt på Tøyen Torg finnes det en butikk som det ikke finnes maken til andre steder i Oslo. Eller i Norge, for den saks skyld. Her finner man i realiteten alt, som en tradisjonell kjededirektør ville sagt “Fy, fy” til. Men, så er ikke dette noen vanlig kjedebutikk. Og Odd Kurt har ingen ambisjoner om å gi seg.

n0858LpaTyWbZbSsSQa6NA.jpg

Det er nå 15 år siden Odd Kurt Hagedorn overtok bokhandelen på torget, etter at han tidligere har drevet bokhandel på både Bøler og Oppsal. Etter noen slitsomme år på torget ser han virkelig lys i tunnelen, og har stor tro på fremtiden til Tøyen og det å drive butikk på torget.

fullsizeoutput_1707.jpeg

- Sist lørdag var den beste lørdagen vi har hatt, forteller han. Og han fortsetter med å fortelle at han nå også øker åpningstidene til klokka 16 på lørdager. - Jeg får daglig besøk fra folk fra Tøyen, som ikke vet om hva vi har. Samtidig blir alle veldig begeistret over alt de finner. Det er veldig hyggelig. Jeg trives veldig godt her på Tøyen, og håper at enda fler kommer og bruker butikken.

Og Odd Kurt har nå gjort klart butikken til førjulshandelen, og fått litt hjelp av Byverkstedet til å pynte opp i vinduet.

Spørsmålet er så: Er det liv laga for denne type butikker, i 2018? Mitt svar er "Ja!” Men, denne type butikker trenger også å tenke nytt, innovativt og kreativt for å lykkes i fremtiden. Bokhandelen har et stort areal, og et sortiment som savner sidestykke. Sannsynligheten er stor for at Odd Kurt har akkurat det du spør om, enten det er klesklyper, bøker, pinsett eller papir. Eller noe enkelt maleustyr til både vegg og staffeli. Men, da kreves også enda flere kunder, lojale kunder, og at butikken virkelig blir en destinasjon for nabolaget. Her tenker jeg at hele Tøyen kan og bør kunne bidra, og her må vi sammen kunne jobbe litt kreativt - med Tøyen Torgforening som utgangspunkt - for å skape smarte og gode løsninger som sikrer lønnsom drift.

På lørdag startet Tøyen Torgforening med sin julekalender, utviklet av Byverkstedet i samarbeid med fotografen Arild Danielsen. I morgendagens luke, for 5. desember, er det nettopp Odd Kurt som deltar. Besøk @toyentorget på Instagram og fortell hvem du vil glede med et gavekort på 500,-. Trekningen skjer dagen etter.

Foto: Arild Danielsen

Foto: Arild Danielsen

- Jeg har hatt butikken siden 2003, og de siste fem-seks årene har jeg jobbet her daglig. Før ble butikkene på Tøyen lagt ned og beboerne synes det var guffent å gå her om kvelden. Nå har det blitt helt annerledes med mange spisesteder og åpne butikker. Mitt inntrykk er at folk trives veldig godt på Tøyen og det gjør jeg også. Jeg har alltid likt å prate med folk, og det behovet får jeg i hvert fall dekket her! Mitt ønske er at Tøyen ikke skal bli gentrifisert og at mangfoldet skal få bestå. Til slutt ønsker jeg at folk på Tøyen tar vare på nærbutikken.

Det ønsker vi også!

Velkommen til Tøyen Torg. Fordi ingen torg er som Tøyen Torg!

Innovasjon Tøyen

Mye bra har skjedd på Tøyen de senere årene. Mange lokale gründere og gode, inkluderende ideer har dukket opp. Flere av disse har et stort potensiale, til å løfte Tøyen ytterligere. Forsterket samarbeid mellom privat næringsliv og det offentlige vil være både god næringspolitikk og god inkluderingspolitikk.

Av Øystein Aurlien, rådgiver innen stedsutvikling og organisering av byliv

For 10-15 år siden var Tøyen et område preget av mye negativitet. Folk var redde for å besøke Tøyen. I 2011 tok grasrota på Tøyen tak i dette, og Tøyenkampanjen ble startet. For å få flyttet Munchmuseet til Bjørvika ble også Tøyenavtalen inngått i 2013, mot at Tøyen skulle få sitt områdeløft. Tøyen er blitt mye bedre, men fortsatt står mye ugjort. 

Spennet mellom fattig og rik er fortsatt enorm. Men, det er en lokal entusiasme og engasjement i særklasse. Det kulturelle mangfoldet er sterkt, og samholdet i nabolaget er unikt. Hele verden møtes på Tøyen, og folk er stolte av nabolaget sitt. Ikke bare har Sterling fått velfortjent anerkjennelse, men også Tøyen Sportsklubb – landets viktigste klubb – gjør enormt mye for lokal stolthet og selvbilde. Det må støttes videre.

Det er også dukket opp et uttall av startups, sosiale entreprenører og gründermiljøer på Tøyen de senere årene. Det er spennende når en global aktør som Northern Playground tenker såpass lokalt at de lanserer en egen kolleksjon – Made In Tøyen – basert på den fagkompetansen som finnes på Tøyen. Somaliske kvinner syr, det skaper lokal stolthet, og kolleksjonen er allerede snart utsolgt. Det er et bevis på at det lar seg gjøre å kombinere bærekraft, merkevareutvikling og sysselsetting. Dette er praktisk og lokalt drevet innovasjon.

Den helt ferske Tøyen Coffee, utviklet av Independent Business Accelerator - IBA, med base på Aktivitetshuset K1 og Tøyen Unlimited. Tøyenkaffen kan bli en suksess, med god hjelp i starten. Den kan smakes på TSV Workbar, på Tøyen Torg.

Den helt ferske Tøyen Coffee, utviklet av Independent Business Accelerator - IBA, med base på Aktivitetshuset K1 og Tøyen Unlimited. Tøyenkaffen kan bli en suksess, med god hjelp i starten. Den kan smakes på TSV Workbar, på Tøyen Torg.

For noen dager siden kom Ayalew Desta hjem, etter noen uker i Etiopia. Han driver Independent Business Accelerator og hadde med seg de første posene med Tøyen Coffee, dyrket og brent der nede. Ideen er at verdens beste kaffe kan bidra til jobber både i Etiopia og hjemme. Enkelt og greit. Tøyenkaffen har et stort potensiale, på linje med flere andre gode forretningsideer. Men, for å få til det trengs ytterligere bistand – på det juridiske, på markedsføring, på forretningsutvikling og skalering, og på å sikre at ideen blir bærekraftig.

Innovasjon kan gjøres på mange måter, og når jeg tar opp dette nå er det fordi Tøyen nettopp har et fantastisk utgangspunkt. Den ferske etableringen av Tøyen Torgforening er en innovasjon. Ingen andre steder er torg eller møteplasser organisert på samme måte. Gjennom torgforeningen skal beboere, kommunen (i dette tilfellet bydel Gamle Oslo og programkontoret for Områdeløftet), gårdeierne og det lokale kultur- og næringslivet sammen utvikle torget og nabolaget. Det er også et forum for dialog, som i seg selv er viktig. .

Tøyen Torgforening har som formål å skape åpne, levende og inkluderende aktiviteter, som også skal være kommersielt interessante og bidra finansielt til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål. Gårdeierne og det lokale næringslivet har tatt initiativ til foreningen, nettopp fordi de også er opptatt av nabolaget. De er kommersielle, og ser ingen motsetning mellom dette og det å kunne inkludere og bidra lokalt. De ønsker også innovasjon og lokal sysselsetting.

Jeg ønsker nå å invitere til å utvikle Tøyen videre. Fordi jeg har tro på at morgendagens torg kan realisere både gode ideer og gi flere mennesker jobb. Innovasjon på Tøyen er god nærings- og inkluderingspolitikk. Vi trenger ikke kalle det Innovasjon Tøyen, men hvorfor ikke?

Ingen torg er som Tøyen Torg.

Artikkelen ble også publisert som kronikk i Aftenposten 26. november, med tittelen “Tøyen har et lokalt engasjement i særklasse!”.

Gårdeiere bak Tøyenorganisering

De fire gårdeiergrupperingene på Tøyen Torg står bak et innovativt organiseringsprosjekt, sammen med bydel Gamle Oslo. I går ble Tøyen Torgforening stiftet, som er den første foreningen der både beboere, bydel, gårdeiere og leietakere skal samarbeide om forvaltning og aktivisering av et offentlig torg.

Det stiftende styret samlet på torget. Fra venstre: Kjersti Grut (Områdeløftet), Omid Kamizi (Tøyen Blomster), Morten Rye Pedersen (Hagegata 27 og konstituert styreleder), Tine Rustberggard Bjørn (Entra), Vigdis Tvedt (Bydel Gamle Oslo), Øystein Aurlien (ansvarlig for prosjektet), Reinert Mithassel (Deichman) og Ruwayda Mohamud (beboerrepresentant). En av de andre beboerrepresentantøne, Janic Heen, fikk ikke vært tilstede under fotograferingen. Foto: Shenel Shonol

Det stiftende styret samlet på torget. Fra venstre: Kjersti Grut (Områdeløftet), Omid Kamizi (Tøyen Blomster), Morten Rye Pedersen (Hagegata 27 og konstituert styreleder), Tine Rustberggard Bjørn (Entra), Vigdis Tvedt (Bydel Gamle Oslo), Øystein Aurlien (ansvarlig for prosjektet), Reinert Mithassel (Deichman) og Ruwayda Mohamud (beboerrepresentant). En av de andre beboerrepresentantøne, Janic Heen, fikk ikke vært tilstede under fotograferingen. Foto: Shenel Shonol

Stiftelsen skjer to uker før den offisielle åpningen av Tøyen Torg, etter at Bymiljøetaten nå har ferdigstilt prosjektet med nytt torgdekke og møblering. Det nye torget er også et resultat av Tøyenavtalen, fra 2013, som var et økonomisk samarbeid mellom gårdeierne og Oslo Kommune for å ruste opp torget.

Det har skjedd mye spennende på Tøyen Torg de siste årene, der det nå er en rekke ulike kultur- og serveringskonsepter. Postkontoret var det første store kulturstedet som åpnet på torget. Ungdomsbiblioteket Biblo (Deichman) er ett av verdens mest omtalte bibloteker, og var forrige uke en av fem nominerte til tittelen «World Public Library 2018». I tillegg har Deichman også et voksenbibliotek på torget, som årlig besøkes av over 300 000. Personene bak Kulturhuset har nå investert i det som tidligere het Nord & Natt, og reåpnet i august stedet som et kulturelt samlingssted med navn Skatten Oslo. Det er også mye innovasjon og grundervirksomhet der, med Tøyen Startup Village på torget og med mye satsing på sosialt entreprenørskap fra bydelens side. Tøyen Unlimited har vært med på å løfte frem mye bra for bydelen, gjennom tilholdsstedet Aktivitetshuset K1.

Entra er den største av de fire gårdeierne rundt torget. De tre andre er Hagegata 27, Partsbygg, og Økernveien 9 (gjennom Arctic Securities). I vinter engasjerte disse fire gårdeierne meg (og et team rundt meg) til prosjektet «Torgløftet for Tøyen». Bydel Gamle Oslo ble raskt engasjert i prosjektet, og resultatet av arbeidet er at Tøyen Torgforening nå har hatt sitt stiftelsesmøte. Her skal både beboere, leietakere, bydelen og gårdeierne samarbeide om utviklingen av torget de neste årene. I første omgang gjøres det en treårs avtale, der forvaltningen av torget overlates til torgforeningen. I dette ligger det også at torgforeningen skal få inntektene fra utleie på torget (av gategrunnen, vel å merke). 

Så vidt vi kjenner til er ikke dette gjort andre steder. Det unike med modellen er også at vi her også vil ha et fora der alle ulike interessenter kan snakke sammen bedre. Slike fora er ofte en mangelvare i byutvikling, og skaper ofte unødvendige misforståelser. Gårdeiere blir ofte tillagt motiver de ikke har, samtidig som det kan være komplisert å få koordinert og gjort aktivitetene store nok. Det som også er unikt med Tøyen Torgforening er at vi har store ambisjoner om å gi mye tilbake til lokalsamfunnet, gjennom å økonomisk støtte mange av de gode tiltakene på Tøyen.

Torgforeningen skal primært jobbe med aktivisering og markedsføring av torget. – Tøyen Torg er det mest spennende torget i hele Oslo, med et fantastisk lokalt engasjement, sier Morten Rye Pedersen, konstituert styreleder for den nye foreningen. - Alle ønsker å bevare identiteten og sjelen for torget, og bidra sammen til å styrke de tøyenske kvalitetene. Gjennom torgforeningen skal alle interessentene kunne ha dialog om alt fra aktiviteter til butikkmiks, fra renhold til hvordan vi kan jobbe for å inkludere hele nabolaget.

Det stiftende styret består av to gårdeierrepresentanter (Morten Rye Pedersen for Hagegata 27, og Tine Rustberggard Bjørn for Entra), to beboerrepresentanter (Janic Heen og Ruwayda Mohamud), to leietakerrepresentanter (Reinert Mithassel fra Deichman Tøyen, og Omid Kamizi fra Tøyen Blomster), og to representanter fra bydelen (Kjersti Grut fra Områdeløft Tøyen, og Vigdis Tvedt fra bydel Gamle Oslo). Beboer- og bydelsrepresentantene er konstituert, frem til første offisielle årsmøte i november.

Stiftelsen er også omtalt i VårtOslo