Yes! Dette er Oslo!

Nye smug, plasser, bakgårder og flotte bygg og byrom har blomstret frem i Oslo de siste årene. Sammen med de gamle smugene, plassene, bakgårdene og flotte byggene og byrommene har de nye bidratt til å skape en by stadig flere er stolte av.

Slik så en ny bakgård på Tullin ut, i dag tidlig. Spaces Tullinløkka hadde invitert Morning Beat tilbake.

Faktisk er det knapt noen byer i verden der befolkningen er mer stolt av byen sin enn i Oslo. Nylig gjennomførte Norstat en undersøkelse på oppdrag fra Visit Oslo som viser at 73% av alle i Oslo sier de er stolte av byen sin og gjerne vil vise den fram til turistene. Oslofolk er også rause. Nesten like mange sier de ønsker å gi tips og råd til de som besøker byen vår. Dette er unike tall, og høyere enn andre byer.

Mange av oss kan noen ganger få inntrykk av det motsatte, når debattanter og aksjonister skriver om hvor grusom utviklingen i Oslo er. Bilder og tekster legges frem bevisst for å få hylekoret med på klagesangen. De andre, som det heldigvis er flest av i byen, melder seg ut av debattene. De orker ikke den negative nedsnakkingen av byen sin, rett og slett.

Selvsagt er ikke Oslo perfekt. Det finnes ingen perfekt by. Men, jeg tror de fleste i Oslo nok vil mene at Oslo i 2023 på de fleste områder er mye, mye bedre enn Oslo for 100 år siden. Det er ikke uten grunn at Oslo topper internasjonale reiselivsmediers liste over byer å besøke. Slik som Conde Nast Travellers «Hot Spots» som ble presentert for noen uker siden. Oslo topper denne listen, foran New York. Det nye Nasjonalmuseet og nyåpnede Sommerro hotell ble fremhevet spesielt.

Oslo er også mye, mye bedre enn for 50 år siden. De store og brede historiske gatene i sentrum, med aner tilbake til 1624, var den gang gjort om til gater for bilene. Hele Bjørvika var den gang en trafikkmaskin. Nå er det blitt en helt ny og åpen bydel, der alle får tilgangen til fjorden. Mennesker valfarter dit fra hele verden.

Ingen andre byer kan vise til at nærmest en hel havn er åpnet opp for mennesker, og blitt til en eneste lang havnepromenade, slik vi har i Oslo. Fjordbyen Oslo gjør at tusenvis drar ut til Sørenga for å bade, eller besøker de mange badstuflåtene som ligger ankret opp langs kaikanten. Ved Stasjonsalmenningen skulle vi selvsagt ønsket at vannet snart kom på, og håper Bymiljøetaten snart skrur på krana. Samtidig har vi Vannkunsten rett ved siden av, der kanalene snirkler seg gjennom byggene og gir besøkende en opplevelse av noe helt spesielt.

I sitt innlegg «Jøss, er dette Oslo?» i Avisa Oslo nylig viste Saher Sourouri til både Citypassasjoen og Sehesteds plass. Jeg er enig. De er flotte. Hadde han gått hundre meter derfra hadde han også kommet til bakgården på Tullinkvartalet. Dette prisvinnende byrommet er nytt, og unikt. Her erlysene i bakken i disse dager skrudd på i regnbuens farger. Becco og Kafeteria August har blitt attraksjoner for hele Oslo. Hele bakgården er en kombinasjon av gammelt og nytt, som en oase. Og i dag tidlig danset hundrevis av mennesker til Morning Beat.

Designprosjektet DELTA, utviklet av Void på oppdrag av Entra, lyser nå i juni i alle regnbuens farger. Det er verd et besøk i seg selv.

Rundt om i Oslo finner vi bygg og byrom, nye og gamle, gode og dårlige. De dårlige har det til felles at de ikke er planlagt for menneskene som bor og jobber i byggene. Vi har i alle år bygget dårlige bygg. Men, vi har i mange år også bygget gode bygg og planlagt gode byrom. De gode byrommene er de som setter menneskelige behov først, som gjør at du og jeg har lyst til å gå dit, være der, oppholde oss og være der enten alene eller sammen med andre.

De gode byrommene og bydelene skapes ikke gjennom å kreve mer tradisjonell arkitektur, men gjennom å kreve arkitektur som spiller på menneskers premisser. Byliv skjer når mennesker får lyst til å gå til et sted. At det er vakkert kan være ett element, men er sjelden nok alene.

Det er symbiosen gjennom mennesker som driver stedene, som jobber og bor i bygningene, og som har ting lagt til rette for at de kan leve sine liv og blomstre der de er.  

Neste år er det 400 år siden hele Oslo brant til grunnen, og den nye byen ble påbegynt oppbygget bak Akershus festning. Neste år er det også 100 år siden Stortinget vedtok at Norges hovedstad igjen skulle få tilbake sitt historiske navn, som retningsgivende for en ny identitet og nasjonal stolthet.

La oss bruke tiden nå, og jubileumsåret neste år, til å fremsnakke Oslo, til å påvirke til hvordan byen kan bli enda bedre, og til at vi kan feire at enda flere blir stoltere av byen sin.

“Hver eneste dag er en Oslodag, for alle som elsker vår by” sang Jens Book-Jenssen i sangen som ble gitt ut til Oslodagen i 1936. Den gjelder fortsatt. Vi har i skrivende stund 783 sanger om Oslo, på “List of songs about Oslo”. Det er Oslokjærlighet i praksis.

Teksten ble 2. juli publisert hos Avisa Oslo, i en noe justert versjon.

Jeg er bylivsutvikler

«Hva er det du driver med, egentlig?» har jeg blitt spurt om mange ganger. Svaret er ikke byutvikling, men bylivsutvikling.

Førjulstiden i Oslo er et godt eksempel på godt byliv. Her fra desember 2022, der hele Karl Johan ble tatt i bruk og myldret av liv.

Alle har hørt om byutvikling. Noen snakker også om stedsutvikling. Atter andre mener vi må gå lenger og flytte oss mot samfunnsutvikling, fordi byer og steder handler om samfunn. Fokuserer vi mer på samfunnsutviklingen kan vi evne å tenke større, for å forandre samfunnet til det bedre for fremtiden.

Mange har spurt meg hva jeg driver med, og jeg har brukt ord som rådgiver, prosjektleder og fasilitator. Jeg har fortalt at jeg jobber med organisering og aktivisering av steder, og at jeg jobber innenfor byutvikling. Det er for så vidt sant, men kjernen i det hele handler om det som skjer i gatene, plassene og førsteetasjene – bylivet.

Byliv handler om at folk ferdes til et sted, ønsker å oppholde seg på et sted, og kanskje aller helst gå. Det handler om møter mellom mennesker, og gleden av å gjøre noe sammen med andre. Byliv er et lystbetont begrep, fordi det handler om lysten til å bo et sted, lysten til å jobbe et sted, lysten til å oppholde seg et sted, lysten til å besøke.

Byliv må legges til rette for. For å få til dette må det offentlige og private samarbeide. Det statlige eller offentlige må legge til rette for at private aktører kan skape livet, gjennom enten salg av varer, servering, kulturaktiviteter eller annet. Videre handler det om å finne måter der det offentlige og private kan nærme seg hverandre bedre, forstå hverandre bedre, og spille hverandre gode bedre. Evner vi å få til dette tette, gjensidige og respektfulle forholdet kan byliv virkelig bli spennende.

Byliv har positive verdier for alle. Det bidrar til attraktivitet for eiendomsutviklerne og gårdeierne. Det bidrar til jobber. Det bidrar til tilbud av tjenester og annet, til nabolaget. Det bidrar til at ansatte i bedriftene i området trives mer på jobb, har lyst til å komme på jobb, og dermed også bidra i utviklingen av bedre bedriftskulturer. Og mye mer.

Noe av det sentrale i dette er også å legge til rette for at flere kan samarbeide om å skape byliv. Jeg ledet etableringen av Tøyen Torgforening, og er sentral i Torginitiativet. Jeg leder nå både Tullinsamarbeidet og Lysakersamarbeidet, og begge samarbeid er nødvendige ressurser for å få flere til å jobbe sammen om å skape byliv.

Godt byliv er verdifullt.

Skal vi sammen gi 10 000 en jobb?

Visste du at 25% av alle 25-åringer i Norge står helt utenfor jobb eller utdanning? Eller at tallet for samtlige arbeidsføre mennesker er 700 000? I dag gikk invitasjonen ut, til hele eiendomssektoren, om å bli med på Yte.

Deler av presentasjonen som ble holdt tidligere i dag.

Mange har spurt meg i det siste hva jeg jobber med, etter oppstart av Tøyen Torgforening. Kort fortalt er jeg i gang med et lite prosjekt på Grønland, der jeg håper å bringe videre en del av læringen fra Tøyen. Hovedengasjementet er derimot en nysatsing, som ble introdusert under Oslo Urban Arena i dag: Foreningen Yte er en ny satsing fra og med eiendomsbransjen, på å gi mennesker en mulighet.

Når jeg har fått jobbe med Tøyen har blitt kjent med veldig mange dyktige og engasjerte mennesker og entreprenører, som alle brenner for å gi flere mennesker en bedre sjanse. Bydel Gamle Oslo er en bydel som vokser, der det investeres mye, og der det er store planer. Samtidig er det bydelen med de største sosiale utfordringene i Oslo. Det handler om ekstremt mange barn som vokser opp i fattigdom. Det handler også om bydelen med størst frafall fra videregående skole. Og det handler om en rekke andre store, fundamentale utfordringer.

Erfaringen fra Tøyen og Grønland har fortalt meg at det er enorme muligheter i å tenke nytt og gå sammen for å løse disse utfordringene. Eiendomsbransjen kan og bør ta et skikkelig tak, samarbeide mer, og virkelig vise den kraften den representerer. Det er en bransje som er større en oljebransjen, målt i BNP, og det har vært en gedigen fest de siste årene. Dessverre er det enormt mange i Norge som ikke har vært med på festen, med store mørketall som stadig dukker opp.

Når jeg nå har begynt å grave litt i tallene knyttet til utenforskap, så er det ikke så lystig lesing. I en rapport NAV ga ut tidligere i år kommer det frem at hele 700 000 arbeidsføre nordmenn står utenfor jobb og utdanning. Hele én av fire 25-åringer står utenfor. Omregnet til samfunnskostnader, så koster det 36 milliarder kroner at ikke alle nordmenn har fullført videregående skole. Dette er alvorlig, og vil bli mer alvorlig om det ikke tas tak i dette nå.

Politikerne i Norge ber om hjelp, slik som Næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen sa så tydelig i sin kronikk i Vårt Land i sommer:

Men det kanskje aller viktigste er at næringslivet våkner. Blant sosiale­ entreprenører finnes det nemlig en mulighet som gir dobbel avkastning, både i form av penger og ved at samfunnet blir litt bedre.

De sosiale entreprenørene representerer en sterk ressurs, og denne ressursen må vi utnytte bedre. Så må næringslivet gjøre en innsats, og eiendomsbransjen bør og må gå foran. Yte er en ny satsing, men basert på læringen som ble gjort med Bevisste. Bevisste legges nå ned, samtidig som Knut Halvor Hansen stiller seg fullt og helt bak den nye satsingen. Det gjør også en rekke andre aktører, slik som Norsk Eiendom, Senter for Eiendomsfag og Estate Media. Så er vi også i samtaler med noen andre sentrale aktører, for å få med hele eiendomsbransjen.

Navnet Yte er valgt bevisst. Det handler om at vi kan gi de som vil yte noe en mulighet. Vil du ikke yte noe selv, er det vanskelig for andre å hjelpe. Så skal også eiendomsaktørene yte sitt, gjennom kompetanse, ressurser og tid. Mange gjør mye bra, hver for seg, men når de gjør dette sammen med andre kan det skapes en virkelig kraft og satsing. Det er denne koblingen som er viktig å realisere.

Det var under dagens siste Breakout-sesjon av Oslo Urban Arena vi for første gang fortalte om nysatsingen. Det er 4Service, gjennom adm.dir. Tor Rønhovde, som har gått foran og sikret oppstartsfinansiering for Yte. Det var også Tor som innledet i dag, med en sterk fortelling om hvorfor det å satse på mennesker er så viktig. Det å gi mennesker en mulighet bygger kultur, stolthet og uante verdier. Det har vært en viktig årsak til den selskapets vekst. Fordi det er heller ikke noen motsetning mellom det å skape vekst og lønnsomhet, og det å gi mennesker en mulighet. Av alle de 1000 nyansatte det siste året kommer 30% fra ulike tiltak. De er en ressurs! Samtidig var Tor Rønhovde klar på at Yte ikke er en enhet eller satsing fra 4Service. Det er en invitasjon og en oppstart, som alle skal få ta del i.

Alle som ønsker å yte noe skal få være med. De konkrete leveransene jobbes det nå fortløpende med, slik de kort ble presentert i dag. Dersom du ikke fikk vært tilstede på presentasjonen hører vi gjerne fra deg, og vil gjerne fortelle mer inngående om hvordan vi tenker. Vi er også tidlig i realiseringen, med store muligheter til å påvirke. Domenet vi har valgt heter “Yte Sammen”, fordi det tydeliggjør hva dette handler om. Vi skal yte sammen, ikke hver for oss.

Utover høsten har vi samtaler med de sentrale aktørene vi håper og tror vil delta aktivt i oppstarten, og deretter vil de konkrete leveransene komme fortløpende. Samtidig er det også slik: Alle kan starte nå. Ønsker du bistand til å tenke nytt og gi noen en reell mulighet kan vi hjelpe til.

Ikke la Tøyen og Grønland komme i skyggen når Gamle Oslo bygges til Nye Oslo.

Gårdeiere over hele byen bør ta større ansvar for nabolagene de er en del av, sammen med Oslo Kommune. Det er god byutvikling å satse på Tøyen og Grønland, og det er behov for å satse mer på det våre svenske naboer kaller “samverkan”. Samvirke, på godt norsk.

Det er mange store planer på Grønland, med fokus rundt Akerselva, Galleri Oslo, Landbrukskvartalet, Botsen, og mer. Og rundt på Grønland finnes en rekke gårdeiere som bør ta et større ansvar for området sitt, slik gårdeierne på Tøyen Torg gjorde. Illustrasjon: Øystein Grønning, Migrant AS.

Når vi nå nylig har etablert Tøyen Torgforening handler dette om nettopp å få gårdeiere, lokalt kultur- og næringsliv, bydelen og beboerne til å jobbe sammen for å skape et bedre nabolag. Samarbeidsmodellen er unik i norsk sammenheng, og er et testprosjekt som skal vare fra 2019 til 2021. Målet er å bygge morgendagens torg og skape nye, innovative, åpne, levende og inkluderende aktiviteter. Det skal være Tøyens torg, og etableringen av et godt samvirke mellom aktørene er selve kjernen i arbeidet. Samtidig tror vi at ved å bygge videre på den tøyenske stoltheten (og merkevareposisjonen «Tøyen» har fått) skal vi lykkes i å gjøre torget til et attraktivt sted for hele Oslo.

Kissima Basse (t.v.), den lokale sosiale entreprenøren som har stiftet Ideelt Security, her fra et arrangement på Tøyen Torg i februar. Foto: Ola Vatn.

I november skrev jeg en kronikk i Aftenposten, der jeg viste til mye av det innovative som skjer på Tøyen. Nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited er en aktør som gir flere lokale ideer en god start. Ett nytt eksempel nå er selskapet Ideelt Security. Gründeren, Kissima Basse, jobber til daglig som vekter på Oslo Rådhus, og bor på Tøyen. Hans idé har vært å trene lokale gutter i sikkerhetsarbeid, gi dem oppdrag og roller som trivelsvektere, og dermed gi dem verdifull jobberfaring. De første oppdragene kom lokalt, fra Deichman Tøyen og for Tøyen Torg. Og nå har også Deichman Grünerløkka engasjert trivelsvekterne. Den viser potensialet som ligger i å tenke på sosialt entreprenørskap og gi små ideer en mulighet til å nå ut. 

Grønland er et område med en helt annen karakter, men samtidig med mange av de samme utfordringene. Mens gårdeierne på Tøyen Torg i årevis har jobbet sammen for å løfte torget og gi mye tilbake til lokalsamfunnet, så er det ikke samme situasjon på Grønland. Der er det ikke noe etablert samarbeide. Det bør det bli.

Oslo Kommune skal satse videre på Tøyen og Grønland, og flere utbyggere har også store ambisjoner fremover. Jeg mener flere av disse bør være sitt ansvar bevisst og bli med og investere i et bedre samspill i nabolaget. Årsaken til dette er enkel: Det er lønnsomt! Et område som er bedre for barn, unge, familier og eldre vil øke områdets attraktivitet. Det vil også de etablerte gårdeierne tjene på, da det blir mer attraktivt å fylle tomme næringslokaler. Utfordringen blir å sikre en utvikling som også ivaretar Grønlands karakter og egenart, selve grunnlaget for stedsidentiteten. Dette kan oppnås gjennom sterkere samhandling, samskaping, samspill, samvirke, samarbeid. Vi kan kanskje gå enda lenger: 

Tøyen og Grønland bør etableres som et innovasjonsdistrikt for kreative næringer, bærekraft og sosialt entreprenørskap: «Innovasjonsdistrikt Nye Oslo».

Det ligger en enorm finansiell styrke i Bjørvika, et område som ligger i samme bydel som Tøyen og Grønland. Flere av de store selskapene som har flyttet til området har også uttalt offentlig at de ønsker å bidra til en sterk og bærekraftig utvikling for nabolagene i bydelen. De vet bare ikke helt hvordan. Innovasjonsdistrikt Nye Oslo kan være en slik løsning, der det defineres konkrete innovasjonsprosjekter og utviklingsområder, og der både det offentlige, kulturen, næringslivet, organisasjoner og beboere kan delta sammen i utviklingen. 

De dyktige og fremoverlente gårdeierne og utbyggerne vet at å investere i nabolagene og gi noe tilbake til lokalsamfunnet lønner seg på sikt. Det handler om bærekraft i praksis. Jeg oppfordrer disse til å gå foran, og få med de andre. 

Gjennom et effektiv samvirke kan vi gi trivselsvekterne til Kissima et større marked og flere muligheter til å bygge en bedre fremtid.

Denne kronikken ble også publisert på Estate Nyheter.

Bokhandleren mot strømmen

Midt på Tøyen Torg finnes det en butikk som det ikke finnes maken til andre steder i Oslo. Eller i Norge, for den saks skyld. Her finner man i realiteten alt, som en tradisjonell kjededirektør ville sagt “Fy, fy” til. Men, så er ikke dette noen vanlig kjedebutikk. Og Odd Kurt har ingen ambisjoner om å gi seg.

Det er nå 15 år siden Odd Kurt Hagedorn overtok bokhandelen på torget, etter at han tidligere har drevet bokhandel på både Bøler og Oppsal. Etter noen slitsomme år på torget ser han virkelig lys i tunnelen, og har stor tro på fremtiden til Tøyen og det å drive butikk på torget.

- Sist lørdag var den beste lørdagen vi har hatt, forteller han. Og han fortsetter med å fortelle at han nå også øker åpningstidene til klokka 16 på lørdager. - Jeg får daglig besøk fra folk fra Tøyen, som ikke vet om hva vi har. Samtidig blir alle veldig begeistret over alt de finner. Det er veldig hyggelig. Jeg trives veldig godt her på Tøyen, og håper at enda fler kommer og bruker butikken.

Og Odd Kurt har nå gjort klart butikken til førjulshandelen, og fått litt hjelp av Byverkstedet til å pynte opp i vinduet.

Spørsmålet er så: Er det liv laga for denne type butikker, i 2018? Mitt svar er "Ja!” Men, denne type butikker trenger også å tenke nytt, innovativt og kreativt for å lykkes i fremtiden. Bokhandelen har et stort areal, og et sortiment som savner sidestykke. Sannsynligheten er stor for at Odd Kurt har akkurat det du spør om, enten det er klesklyper, bøker, pinsett eller papir. Eller noe enkelt maleustyr til både vegg og staffeli. Men, da kreves også enda flere kunder, lojale kunder, og at butikken virkelig blir en destinasjon for nabolaget. Her tenker jeg at hele Tøyen kan og bør kunne bidra, og her må vi sammen kunne jobbe litt kreativt - med Tøyen Torgforening som utgangspunkt - for å skape smarte og gode løsninger som sikrer lønnsom drift.

På lørdag startet Tøyen Torgforening med sin julekalender, utviklet av Byverkstedet i samarbeid med fotografen Arild Danielsen. I morgendagens luke, for 5. desember, er det nettopp Odd Kurt som deltar. Besøk @toyentorget på Instagram og fortell hvem du vil glede med et gavekort på 500,-. Trekningen skjer dagen etter.

Foto: Arild Danielsen

- Jeg har hatt butikken siden 2003, og de siste fem-seks årene har jeg jobbet her daglig. Før ble butikkene på Tøyen lagt ned og beboerne synes det var guffent å gå her om kvelden. Nå har det blitt helt annerledes med mange spisesteder og åpne butikker. Mitt inntrykk er at folk trives veldig godt på Tøyen og det gjør jeg også. Jeg har alltid likt å prate med folk, og det behovet får jeg i hvert fall dekket her! Mitt ønske er at Tøyen ikke skal bli gentrifisert og at mangfoldet skal få bestå. Til slutt ønsker jeg at folk på Tøyen tar vare på nærbutikken.

Det ønsker vi også!

Velkommen til Tøyen Torg. Fordi ingen torg er som Tøyen Torg!