Hvorfor "sosial" bærekraft? Kan vi ikke bare snakke om bærekraft?

Jeg er en sterk tilhenger av “no bullshit” og ikke komplisere ting mer enn nødvendig. Likevel har jeg et lite behov for å sette mitt engasjement og det arbeidet jeg gjør inn i en større faglig sammenheng.

Torg og møteplasser er viktige verktøy i å skape sosial bærekraft. Her fra Tøyen Torg tidligere i år. Foto: Ola Vatn.

Torg og møteplasser er viktige verktøy i å skape sosial bærekraft. Her fra Tøyen Torg tidligere i år. Foto: Ola Vatn.

Da jeg startet på Tøyenprosjektet var jeg lite opptatt av sosialt entreprenørskap. Jeg har alltid vært opptatt av det kommersielle, og det er jeg fortsatt. Men, jeg har alltid hatt et sterkt fokus på det å skape destinasjoner som ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, i det å være en del av et godt nabolag, og om å utvikle møteplasser folk har lyst til å besøke. Med dette fokuset har jeg en sterk overbevisning om at steder vil vokse, bli mer attraktive, bli lønnsomme, og skape verdier for alle parter. I veldig forenklet form handler dette om sosial bærekraft.

For noen uker tilbake diskuterte jeg om innovasjon i det offentlige med en toppleder, og vi kom inn på temaet sosialt entreprenørskap. Jeg fikk spørsmålet “Hva er det som skiller sosialt entreprenørskap fra vanlig entreprenørskap? Trenger vi egentlig dette sosiale? Kan vi ikke bare snakke om entreprenørskap?”. Forleden kom jeg så i diskusjon med toppledere fra det private næringsliv, der jeg kom inn på temaet sosial bærekraft. “Tull og fjas,” fikk jeg til umiddelbar reaksjon. “Hva er dette sosiale greiene. Jeg skjønner ingenting. Snakk om bærekraft. Det skjønner jeg!” Disse to episodene fått meg til å tenke på to ting:

  1. Det er en stor kommunikasjonsjobb å gjøre - både i det offentlige og i næringslivet - slik at vi alle forstå de ulike bærekraftsdimensjonene og hvordan de sammen skal skape resultater.

  2. Vi som jobber som konsulenter må være flinkere til å forenkle, tydeliggjøre og ikke la begreper komme i veien for den faktiske leveransen - målet om bedre og mer bærekraftige løsninger.

Modellen illustrerer de tre “bunnlinjene”, som må virke sammen for å oppnå bærekraftige løsninger..

Modellen illustrerer de tre “bunnlinjene”, som må virke sammen for å oppnå bærekraftige løsninger..

Derfor tenkte jeg allerede her gi et lite “crash course” i bærekraft, og spesielt den sosiale dimensjonen av dette. Bærekraftsbegrepet og “Bærekraftig utvikling” ble lansert av Brundtlandkommisjonen i 1987. FN har en informativ side om dette her, som blant annet også viser til de 17 bærekraftsmålene FN vedtok i 2015 og som nå tas i bruk av det offentlige og næringsaktører landet rundt.. Sosialt entreprenørskap handler om den tredje (eller tredelte) bunnlinjen i bærekraftsmodellen, dvs. at entreprenørskap og næringsliv ikke bare skal handle om profitt (den første bunnlinjen) og klimatiltak (den andre bunnlinjen), men også om mennesker - dvs. det å gi noe tilbake til ansatte, til samfunnet, til lokalmiljøet. For å kunne fremme bærekraftig utvikling må bedrifter tilfredsstille alle tre dimensjoner. Her er en forklaring (Elkington, 1997) på disse tre bunnlinjene:

  • Profit - økonomisk fremgang: Å ha et langsiktig perspektiv, forbli konkurransedyktig og skape økonomisk verdi.

  • Planet - miljømessig ansvar: Å sikre at bedriftens aktivitet tar hensyn til miljøet, og strebe etter kontinuerlige forbedringer.

  • People - sosiale forhold: Å ta hensyn til lokalmiljø og samfunnet ellers. Å inkludere sosiale, kulturelle og politiske spørsmål som er relevant for kjernevirksomheten.

Utfordringen med å ta dette videre inn i diskusjonen om sosialt entreprenørskap er at det er mange ulike varianter av sosiale entreprenører. Noen jobber utelukkende med frivillighet, noen som non-profit, noen med kun miljødimensjoner, osv. Jeg mener sosiale entreprenører også må ha fokus på den økonomiske dimensjonen. Jeg er også opptatt av at vi innen bærekraftsdiskusjoner ikke bare må fokusere på bunnlinjen.

Hvorfor kan vi ikke innen bærekraftig utvikling snakke like mye om topplinjen som om bunnlinjen?

Å øke den økonomiske bunnlinjen handler i realiteten om å øke lønnsomheten. Topplinjevekst handler om å øke inntektene, og å skape vekst. Et alt for stort fokus på bunnlinjen vil kunne føre til at entreprenører - sosiale eller andre - glemmer å sikre nok inntekter. Et fokus på bærekraftig vekst er totalt sett positivt, spesielt om alle tre bunnlinjer jobber sammen.

Det er krevende for bedrifter å jobbe med bærekraftig utvikling, ikke minst å ha like stort fokus på alle tre bunnlinjer. For samfunnet vi lever i og kloden vi bor på er det likevel viktig å ta et ansvar. Og så får vi alle ta noen skritt hver dag, på veien mot å sikre at det vi har i dag også er noe generasjonene som kommer etter oss skal ha glede av.

Ikke la Tøyen og Grønland komme i skyggen når Gamle Oslo bygges til Nye Oslo.

Gårdeiere over hele byen bør ta større ansvar for nabolagene de er en del av, sammen med Oslo Kommune. Det er god byutvikling å satse på Tøyen og Grønland, og det er behov for å satse mer på det våre svenske naboer kaller “samverkan”. Samvirke, på godt norsk.

Det er mange store planer på Grønland, med fokus rundt Akerselva, Galleri Oslo, Landbrukskvartalet, Botsen, og mer. Og rundt på Grønland finnes en rekke gårdeiere som bør ta et større ansvar for området sitt, slik gårdeierne på Tøyen Torg gjorde. Illustrasjon: Øystein Grønning, Migrant AS.

Det er mange store planer på Grønland, med fokus rundt Akerselva, Galleri Oslo, Landbrukskvartalet, Botsen, og mer. Og rundt på Grønland finnes en rekke gårdeiere som bør ta et større ansvar for området sitt, slik gårdeierne på Tøyen Torg gjorde. Illustrasjon: Øystein Grønning, Migrant AS.

Når vi nå nylig har etablert Tøyen Torgforening handler dette om nettopp å få gårdeiere, lokalt kultur- og næringsliv, bydelen og beboerne til å jobbe sammen for å skape et bedre nabolag. Samarbeidsmodellen er unik i norsk sammenheng, og er et testprosjekt som skal vare fra 2019 til 2021. Målet er å bygge morgendagens torg og skape nye, innovative, åpne, levende og inkluderende aktiviteter. Det skal være Tøyens torg, og etableringen av et godt samvirke mellom aktørene er selve kjernen i arbeidet. Samtidig tror vi at ved å bygge videre på den tøyenske stoltheten (og merkevareposisjonen «Tøyen» har fått) skal vi lykkes i å gjøre torget til et attraktivt sted for hele Oslo.

Kissima Basse (t.v.), den lokale sosiale entreprenøren som har stiftet Ideelt Security, her fra et arrangement på Tøyen Torg i februar. Foto: Ola Vatn.

Kissima Basse (t.v.), den lokale sosiale entreprenøren som har stiftet Ideelt Security, her fra et arrangement på Tøyen Torg i februar. Foto: Ola Vatn.

I november skrev jeg en kronikk i Aftenposten, der jeg viste til mye av det innovative som skjer på Tøyen. Nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited er en aktør som gir flere lokale ideer en god start. Ett nytt eksempel nå er selskapet Ideelt Security. Gründeren, Kissima Basse, jobber til daglig som vekter på Oslo Rådhus, og bor på Tøyen. Hans idé har vært å trene lokale gutter i sikkerhetsarbeid, gi dem oppdrag og roller som trivelsvektere, og dermed gi dem verdifull jobberfaring. De første oppdragene kom lokalt, fra Deichman Tøyen og for Tøyen Torg. Og nå har også Deichman Grünerløkka engasjert trivelsvekterne. Den viser potensialet som ligger i å tenke på sosialt entreprenørskap og gi små ideer en mulighet til å nå ut. 

Grønland er et område med en helt annen karakter, men samtidig med mange av de samme utfordringene. Mens gårdeierne på Tøyen Torg i årevis har jobbet sammen for å løfte torget og gi mye tilbake til lokalsamfunnet, så er det ikke samme situasjon på Grønland. Der er det ikke noe etablert samarbeide. Det bør det bli.

Oslo Kommune skal satse videre på Tøyen og Grønland, og flere utbyggere har også store ambisjoner fremover. Jeg mener flere av disse bør være sitt ansvar bevisst og bli med og investere i et bedre samspill i nabolaget. Årsaken til dette er enkel: Det er lønnsomt! Et område som er bedre for barn, unge, familier og eldre vil øke områdets attraktivitet. Det vil også de etablerte gårdeierne tjene på, da det blir mer attraktivt å fylle tomme næringslokaler. Utfordringen blir å sikre en utvikling som også ivaretar Grønlands karakter og egenart, selve grunnlaget for stedsidentiteten. Dette kan oppnås gjennom sterkere samhandling, samskaping, samspill, samvirke, samarbeid. Vi kan kanskje gå enda lenger: 

Tøyen og Grønland bør etableres som et innovasjonsdistrikt for kreative næringer, bærekraft og sosialt entreprenørskap: «Innovasjonsdistrikt Nye Oslo».

Det ligger en enorm finansiell styrke i Bjørvika, et område som ligger i samme bydel som Tøyen og Grønland. Flere av de store selskapene som har flyttet til området har også uttalt offentlig at de ønsker å bidra til en sterk og bærekraftig utvikling for nabolagene i bydelen. De vet bare ikke helt hvordan. Innovasjonsdistrikt Nye Oslo kan være en slik løsning, der det defineres konkrete innovasjonsprosjekter og utviklingsområder, og der både det offentlige, kulturen, næringslivet, organisasjoner og beboere kan delta sammen i utviklingen. 

De dyktige og fremoverlente gårdeierne og utbyggerne vet at å investere i nabolagene og gi noe tilbake til lokalsamfunnet lønner seg på sikt. Det handler om bærekraft i praksis. Jeg oppfordrer disse til å gå foran, og få med de andre. 

Gjennom et effektiv samvirke kan vi gi trivselsvekterne til Kissima et større marked og flere muligheter til å bygge en bedre fremtid.

Denne kronikken ble også publisert på Estate Nyheter.