Tøyen Torgforening blir et nasjonalt case i stedsutvikling

Oslo er ofte fraværende fra de nasjonale fora der sentrumsutvikling og utvikling av bærekraftige byer diskuteres. Kan Tøyen Torg bringe Oslo inn i varmen?

Det nye, oppgraderte Tøyen Torg. Ariktekt: Grindaker Landskapsarkitekter, på oppdrag for Oslo Kommune. Foto: Damian Heinisch

Det nye, oppgraderte Tøyen Torg. Ariktekt: Grindaker Landskapsarkitekter, på oppdrag for Oslo Kommune. Foto: Damian Heinisch

De fleste som har fulgt mitt engasjement for sentrums- og byutvikling vet at jeg alltid har ivret for samarbeid og samhandling. Om flere jobber sammen oppnås bedre resultater. Derfor ledet jeg en strøksforening for kultur- og næringslivet rundt Spikersuppa (Strøksforeningen Studenterlunden) i mange år. Derfor jobbet jeg ivrig og engasjert med både politikere og andre i Oslo Kommunes mange etater, for å få til ulike løsninger for en bedre by. Og derfor var også noe av det første jeg gjorde da jeg startet forprosjektet på Tøyen å snakke med folkene i både områdeløftet og i bydelen.

Det som er hyggelig med etableringen av Tøyen Torgforening, er at stadig flere aktører har fattet interesse for prosjektet og samarbeidsmodellen. I tillegg til at modellen er presentert for både OXLO og LO’s stedsutvalg for sentrumsutvikling er modellen og strategien for Tøyen Torg også et sentralt tema når OsloMet forsker på demokratiske byutviklingsprosjekter i en digital tidsalder (DEMUDIG) i Oslo, Madrid og Melbourne. Da nederlandske STIPO forleden besøkte Oslo var de også imponert over arbeidet, og jeg ble umiddelbart invitert til The City at Eye Level sin Placemaking Week i Valencia nå i juni. Videre er det også kommet inn flere andre forespørsler

Denne uken ble det også klart at det store samarbeidsprosjektet jeg ledet, som endte med etableringen av Tøyen Torgforening, skal være med som et case under høstens Sentrumskonferanse i Bodø (24.-25. september, i regi av Norsk Sentrumsutvikling). Det er NIBR (Norsk Institutt for By- og Regionsforskning) som har fått i oppdrag av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet å samle både store og små cases, og gå inn i og hente læring fra offentlig-privat samarbeid. Jeg har vært åpen på de utfordringene som ligger i et slikt samarbeid. Organiseringen av Tøyen Torg er altså ett av disse casene - og det eneste fra Oslo.

Foreløpig er det ingen andre steder, plasser eller torg i Oslo som har fattet interesse for Tøyen Torg og modellen derfra. En av de største utfordringene for dette er det manglende samspillet mellom bydelene, etatene og næringslivet. Samtidig er det selvsagt andre plasser og byutviklingsprosjekter som har medvirkningsprosesser og involvering av nabolag. Men, den økonomiske, juridiske og organisatoriske modellen for at det offentlige og private aktører skal jobbe sammen er det langt mellom. Og ikke minst også i Oslo sentrum.

Forøvrig gleder jeg meg til å lede en paneldebatt om sentrumsutvikling, på Estate Media sin Retail Property-konferanse tirsdag 11. juni. Her blir offentlig-privat samarbeid også et tema, selvsagt, der jeg håper Oslo skal lære av byer som Fredrikstad, Stavanger og Gøteborg.

Ikke la Tøyen og Grønland komme i skyggen når Gamle Oslo bygges til Nye Oslo.

Gårdeiere over hele byen bør ta større ansvar for nabolagene de er en del av, sammen med Oslo Kommune. Det er god byutvikling å satse på Tøyen og Grønland, og det er behov for å satse mer på det våre svenske naboer kaller “samverkan”. Samvirke, på godt norsk.

Det er mange store planer på Grønland, med fokus rundt Akerselva, Galleri Oslo, Landbrukskvartalet, Botsen, og mer. Og rundt på Grønland finnes en rekke gårdeiere som bør ta et større ansvar for området sitt, slik gårdeierne på Tøyen Torg gjorde. Illustrasjon: Øystein Grønning, Migrant AS.

Det er mange store planer på Grønland, med fokus rundt Akerselva, Galleri Oslo, Landbrukskvartalet, Botsen, og mer. Og rundt på Grønland finnes en rekke gårdeiere som bør ta et større ansvar for området sitt, slik gårdeierne på Tøyen Torg gjorde. Illustrasjon: Øystein Grønning, Migrant AS.

Når vi nå nylig har etablert Tøyen Torgforening handler dette om nettopp å få gårdeiere, lokalt kultur- og næringsliv, bydelen og beboerne til å jobbe sammen for å skape et bedre nabolag. Samarbeidsmodellen er unik i norsk sammenheng, og er et testprosjekt som skal vare fra 2019 til 2021. Målet er å bygge morgendagens torg og skape nye, innovative, åpne, levende og inkluderende aktiviteter. Det skal være Tøyens torg, og etableringen av et godt samvirke mellom aktørene er selve kjernen i arbeidet. Samtidig tror vi at ved å bygge videre på den tøyenske stoltheten (og merkevareposisjonen «Tøyen» har fått) skal vi lykkes i å gjøre torget til et attraktivt sted for hele Oslo.

Kissima Basse (t.v.), den lokale sosiale entreprenøren som har stiftet Ideelt Security, her fra et arrangement på Tøyen Torg i februar. Foto: Ola Vatn.

Kissima Basse (t.v.), den lokale sosiale entreprenøren som har stiftet Ideelt Security, her fra et arrangement på Tøyen Torg i februar. Foto: Ola Vatn.

I november skrev jeg en kronikk i Aftenposten, der jeg viste til mye av det innovative som skjer på Tøyen. Nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited er en aktør som gir flere lokale ideer en god start. Ett nytt eksempel nå er selskapet Ideelt Security. Gründeren, Kissima Basse, jobber til daglig som vekter på Oslo Rådhus, og bor på Tøyen. Hans idé har vært å trene lokale gutter i sikkerhetsarbeid, gi dem oppdrag og roller som trivelsvektere, og dermed gi dem verdifull jobberfaring. De første oppdragene kom lokalt, fra Deichman Tøyen og for Tøyen Torg. Og nå har også Deichman Grünerløkka engasjert trivelsvekterne. Den viser potensialet som ligger i å tenke på sosialt entreprenørskap og gi små ideer en mulighet til å nå ut. 

Grønland er et område med en helt annen karakter, men samtidig med mange av de samme utfordringene. Mens gårdeierne på Tøyen Torg i årevis har jobbet sammen for å løfte torget og gi mye tilbake til lokalsamfunnet, så er det ikke samme situasjon på Grønland. Der er det ikke noe etablert samarbeide. Det bør det bli.

Oslo Kommune skal satse videre på Tøyen og Grønland, og flere utbyggere har også store ambisjoner fremover. Jeg mener flere av disse bør være sitt ansvar bevisst og bli med og investere i et bedre samspill i nabolaget. Årsaken til dette er enkel: Det er lønnsomt! Et område som er bedre for barn, unge, familier og eldre vil øke områdets attraktivitet. Det vil også de etablerte gårdeierne tjene på, da det blir mer attraktivt å fylle tomme næringslokaler. Utfordringen blir å sikre en utvikling som også ivaretar Grønlands karakter og egenart, selve grunnlaget for stedsidentiteten. Dette kan oppnås gjennom sterkere samhandling, samskaping, samspill, samvirke, samarbeid. Vi kan kanskje gå enda lenger: 

Tøyen og Grønland bør etableres som et innovasjonsdistrikt for kreative næringer, bærekraft og sosialt entreprenørskap: «Innovasjonsdistrikt Nye Oslo».

Det ligger en enorm finansiell styrke i Bjørvika, et område som ligger i samme bydel som Tøyen og Grønland. Flere av de store selskapene som har flyttet til området har også uttalt offentlig at de ønsker å bidra til en sterk og bærekraftig utvikling for nabolagene i bydelen. De vet bare ikke helt hvordan. Innovasjonsdistrikt Nye Oslo kan være en slik løsning, der det defineres konkrete innovasjonsprosjekter og utviklingsområder, og der både det offentlige, kulturen, næringslivet, organisasjoner og beboere kan delta sammen i utviklingen. 

De dyktige og fremoverlente gårdeierne og utbyggerne vet at å investere i nabolagene og gi noe tilbake til lokalsamfunnet lønner seg på sikt. Det handler om bærekraft i praksis. Jeg oppfordrer disse til å gå foran, og få med de andre. 

Gjennom et effektiv samvirke kan vi gi trivselsvekterne til Kissima et større marked og flere muligheter til å bygge en bedre fremtid.

Denne kronikken ble også publisert på Estate Nyheter.