Slik skapes torg for fremtiden

I byutviklingsdiskusjoner blir ofte private utbyggere og gårdeiere omtalt som "profitører", kun opptatt av høy husleie og kortsiktig avkastning. Det er på tide å avlive denne myten. Det skjer på Tøyen Torg.

I en  artikkel i Aftenposten 12. august 2017 vises  det hvordan nabolaget påvirker barns fremtidsmuligheter. På Tøyen skole har det de siste årene blitt tatt solide grep, og stadig flere ønsker å engasjere seg i å gjøre Tøyen til et virkelig godt nabolag. 

I en artikkel i Aftenposten 12. august 2017 vises det hvordan nabolaget påvirker barns fremtidsmuligheter. På Tøyen skole har det de siste årene blitt tatt solide grep, og stadig flere ønsker å engasjere seg i å gjøre Tøyen til et virkelig godt nabolag. 

"Det er en økende forståelse for betydningen av det offentlige rom som sosial møteplass. Større kulturelt og etnisk mangfold tilsier behov for møteplasser der ulikhetene gis rom til å være tilstede." Dette står å lese i forordet til Kommunedelplan for Torg og Møteplasser, fra 2009. I samme plan står det at den skal utvikle verktøykasse som gir ideer til metoder, prosesser og løsninger for utvikling av torg og møteplasser. Det er mye bra i denne planen, men det er lite som forplikter. Her har vi her lyst til å introdusere en ny idé til verktøykassa: Med Torgløftet på Tøyen introduserer vi en helt ny metode å organisere offentlig og privat samarbeide på.

For noen uker siden skrev jeg litt om hva Torgløftet på Tøyen handler om, om et mål om å få organisert opp hvordan aktiviteter kan skapes på torget - til beste for alle i nabolaget. Og det er nettopp for nabolaget en ny organiseringsmodell kan utvikles, som kan og skal forsterke morgendagens torg. Tøyentorget er et usedvanlig levende torg allerede, og det vi nå ønsker er å organisere torget slik at det også bidrar til å løfte frem de som skal vokse opp på Tøyen. På den måten vil vi virkelig skape morgendagens torg, på Tøyen.

Innen sosialt entreprenørskap organiseres ofte selskaper som ideelle aksjeselskap, der overskudd tilbakeføres et samfunnsnyttig formål. Dette er en modell vi nå jobber for å benytte på Tøyen: Alle leietakerne på torget tenkes å bli aksjonærer i selskapet, og gjennom klare og tydelige vedtekter sikres både gårdeiere og det offentlige at deres interesser ivaretas. Det skal kunne tilføres både private og offentlige midler til å skape aktiviteter, og det er så et mål om å skape et overskudd i selskapet som igjen skal tilbakeføres nabolaget. Så blir det opp til dette samarbeidet å bestemme hvilket formål som skal tilgodeses fra år til år.

På Tøyen er vi i en tidlig fase av dette arbeidet, men med en respons som er ubetinget positiv. Representanter for både bydelen, nabolagsinitiativ, byutviklere og andre tenker at dette kan danne grunnlag for en ny måte å organisere privat og offentlig samarbeid på - til beste for alle i nabolaget. Og det som er viktig å få frem er at dette er et initiativ som kommer fra gårdeierne. På Tøyen er ikke gårdeierne bare opptatt av "profitt", men av å bidra til å bygge et godt nabolag. Et godt nabolag der torget oppleves å være inkluderende, åpent, velkomment og aktivt er i alles interesse. Gårdeierne står samlet bak initiativet, og har vært svært opptatt av å utvikle en modell som er tilpasset det som er unikt for området og viktig for nabolaget.

Fremtidens eiendomsaktører er opptatt av nabolagene de er en del av. På Tøyen har de i mange år kjempet hardt, lenge og investert betydelig i å gjøre torget tryggere og mer attraktivt. Da Tøyenavtalen ble signert i 2013 ble dette arbeidet intensivert, og i mai 2018 vil ferdigstillingen av denne avtalen endelig se dagens lys. Da står det nye torget på Tøyen ferdig oppusset og en ny torgmodell er på plass. Hvis alt går som vi håper.

Vi har store ambisjoner med dette prosjektet, og håper at denne modellen kan overføres til andre stedsutviklingsprosjekter - både i Oslo og andre byer. Det er ofte alt for stor avstand mellom det offentlige og private, mens vi tror på en fremtid der det offentlige og private jobber mye tettere sammen. Aldri har det vært viktigere enn nå, å kunne bygge opp et gjensidig og godt klima for hvordan det offentlige og private aktører sammen kan skape gode nabolag og sterke møteplasser. Så lenge målene er de samme. Og det første målet det er lett å enes om er å gjøre nabolaget best mulig for de som bor, jobber og oppholder seg der.

Som det også står i Kommunedelplanen fra 2009: "Både det offentlige og private utbyggere er tjent med utvikling av attraktive og gode offentlige uteområder." Da er det hyggelig å kunne introdusere en organisasjonsmodell som kan sikre begge parters interesser. Og så er det også hyggelig at det vi holder på med tilfredsstiller de fleste rådene som blant annet Project for Public Spaces foreslår. 

Og så skal vi for Tøyentorgets del tilføre det kvaliteter og verdier som er Tøyen verdig, og som skaper den lokale stoltheten og tilhørigheten for de som bor der. Det vil nok føre til en egen post her litt senere...

Jeg digger Tøyen!