Det er turistene som gir omsetningsvekst for Oslo sentrum, ikke Oslofolk.

For å ta det med en gang: Jeg er overbevist om at et levende, tilgjengelig og attraktivt sentrum er bra for både folk og næringsliv. Det jeg er kritisk til er at «Bilfritt Byliv» kun er en politisk idé, og ingen felles visjon for Oslo sentrum. Og jeg er redd tallene viser at det hittil ikke har gått så bra.

Aker Brygge viser solid vekst i omsetning i 2018. Foto: VisitOslo

Aker Brygge viser solid vekst i omsetning i 2018. Foto: VisitOslo

Det har vært mye heftige debatter i media om Oslo sentrum og konsekvensene av «Bilfritt Byliv». Det er opplagt at det er et skrikende behov for større faglighet og kompetanse om årsaker og virkning. For alle som er glade i Oslo er det derfor trist å se dette fra utsiden, og oppleve at det ikke er bedre dialog mellom det offentlige og private aktører om sentrumsutviklingen.

For hva er egentlig de reelle fakta? Dessverre stemmer det nok at besøket rundt Egertorget har falt fra 2017 til 2018. Men, kanskje det har vokst andre steder i sentrum? Besøkstallene på Paleet falt også med 3% i 2018, men omsetningen økte med 5%. Så vet vi at både Oslo S Shopping og Aker Brygge gjorde det sterkt i 2018, med omsetningsvekst på 7-8%. Så det går jo for så vidt ganske greit, sett i sammenheng med mange andre steder i Norge.

Men, det vi må se på når det gjelder steds- og byutvikling er hvor denne omsetningen kommer fra. Det er kjent for de fleste at årsaken til at det går så bra for butikkene i Tromsø sentrum er den enorme veksten i nordlysturister vinterstid. Butikkene der oppe sliter mer om sommeren, og til at lokale Tromsøværinger heller handler på Jekta. Og slik ser det nok ut til at utviklingen går også i Oslo. 

Innovasjon Norge gjør stadige undersøkelser og beregninger på effekten av turisme, og om få uker kommer oppdaterte tall derfra for 2018 som også bryter ned på Oslonivå. Samtidig er det ingen hemmelighet at det har vært en eksplosiv vekst i internasjonal turisme de siste årene, og at det har vært mange kjøpesterke, internasjonale turister som står for veksten. 

Her er et lite regnestykke, basert på litt tall og samtaler med enkelte kilder. Omsetning fra internasjonale turister i Norge utgjør rundt regnet 2,4 milliarder kroner, har jeg fått vite. Av dette antas at 40% foregår i Oslo, som er byen flest turister kommer via og gjør sin shopping. Det betyr at én milliard kroner av butikkhandelen i Oslo er fra turister. Butikkomsetning i Oslo sentrum utgjør årlig ti milliarder kroner. Er det da slik at nesten 10% av denne omsetningen er turistbasert, da jeg ikke tror at turistene handler så mye i andre bydeler?

Min påstand er at når butikkomsetningen i Oslo sentrum årlig øker med 2-3%, så har vi både internasjonale og norske turister å takke for dette. Ikke Oslofolk.

Jeg har i alle mine år som Oslopolitan og forkjemper for økt byliv vært opptatt av å gjøre byen mest mulig bilfri, tilgjengelig og attraktiv for Oslos befolkning. Det er jeg fortsatt. Men, jeg greier fortsatt ikke forstå hvorfor ikke Oslo Handelsstands Forening, Gårdeierforeningen Byfolk, Oslo Kommune og sikkert noen andre organisasjoner og foreninger snart kan bli enige om en felles visjon og satsing på Oslo sentrum. 

Lær av andre byer, og kom i gang. Ta ansvar. Det nytter!

Hvem tar ansvar når møblene forsvinner fra Møbelgata?

Det er ikke manglende byliv som er problemet, men omveltning i bransjer og endringer i handlemønsteret. Samtidig bidrar ikke stat og kommune akkurat til å gjøre det lettere for lønnsom og bærekraftig sentrumshandel heller.

I fremtiden blir stadig flere av kjøpsbeslutningene flyttet fra butikken og hjem. IKEA er blant de mange som tenker ut nye løsninger. Kilde:  IKEA Highlights

I fremtiden blir stadig flere av kjøpsbeslutningene flyttet fra butikken og hjem. IKEA er blant de mange som tenker ut nye løsninger. Kilde: IKEA Highlights

Når Aftenposten bringer nyheten om to møbelbutikker som skal legge ned i Møllergata, så er det selvsagt vemodig. Mange husker fortsatt «møbelgata». Men, tidene endrer seg. Markeder endres og det er omveltning i de fleste bransjer. Handlemønstrene blir nye, blant annet som følge av teknologi og nye måter å handle og distribuere varer på. Mange butikker blør, fordi de ikke har forberedt seg på endringene som skjer i varehandelen. Men, er det litt for lett å bare skylde på manglende parkeringsplasser eller byens politiske ledelse?

Nå skal jeg ikke være ufølsom for at butikker må flytte eller legge ned. Det er livsverket for enkelte, og det gjelder arbeidsplasser for mange. Det har vært lite samhandling med næringslivet om «Bilfritt Byliv», og det har mest fremstått som et politisk soloprosjekt. Det er veldig synd, egentlig, for visjonen er spennende. Motstanderne har samtidig heller ikke bidratt nevneverdig i å være konstruktive og fremoverlente på vegne av handelen heller. Makan til nedsnakking og negativitet skal man vel knapt lete så lenge etter, både i tradisjonelle og sosiale medier. Og det fra aktører som helst burde kommet med løsninger og fremtidsvisjoner for næringslivet, heller enn bare å fortelle hvor dårlig det går. For det går faktisk ikke så dårlig, totalt sett. Det er store endringer. Og de er smertefulle for enkelte.

Tilbake til møbelbutikkene i Møllergata: Både Krosby Møbler og A Huseby & Co hadde sine beste omsetningsår noen sinne i 2016 og 2017. Alle slike tall er fullt åpne for alle å kikke på, med noen enkle klikk på åpne regnskapssider på nettet. Som her for Krosby, eller her for A Huseby & Co. Det som er kjernen i saken er det som kommer frem helt nederst i saken: Statsbygg avslutter leiekontrakter for å bygge om Regjeringskvartalet. Det ingen spør om er hvordan Statsbygg jobber med aktivisering av byrommene. Hvilket ansvar tar staten, som en betydelig eiendomsaktør i Oslo sentrum, for å sørge for aktivt byliv i en krevende periode for handelen og næringslivet? Og:

Hvilket samarbeid har vi mellom stat og kommune, til beste for Oslo sentrum?

Møbler er den kategorien som vokser mest hos de store og globale netthandlerne. Kleskjeder som Zara og HM satser på møbler og interiør, og nordmenn på jakt etter designklassikerne handler gjerne på Voga.com. Bolia har sine fysiske showrooms og selger på nett, og IKEA utvikler stadig nye måter å gjøre det enklere for folk å pusse opp hjemme. Tidene forandrer seg, og markedene er i kraftig endring. 

Spørsmålet til slutt er da: Skal markedskreftene bare få lov til å styre fritt, eller burde statlige og kommunale etater ta et større ansvar for å hindre tomme lokaler i førsteetasjene når de enten fjerner parkeringsplasser i sentrumsgatene, stenger gamle kulturbygninger eller pusser opp kvartaler? For dette skjer i en periode der Oslo sentrum samtidig vil oppleve mange stengte butikker på grunn av endrede handlemønstre.

De statlige og kommunale prosjektene bidrar ikke til å gjøre det lettere for sentrumshandelen. På tide at gårdeierne, kommunen og staten snart tar et ansvar og planlegger sammen for en ny fremtid for Oslo sentrum?

Kronikken ble også publisert som et debattinnlegg i Vårt Oslo lørdag 19. januar 2019.

Et sentrum på godt, og litt vondt

Oslo er den siste byen i Norge uten en sentrumsorganisering, og den eneste av de nordiske storbyene. Samtidig er det den mest energiske, spennende, levende og offensive byen i hele Nord-Europa. Betyr det at vi ikke trenger et sterkt, organisert og koordinert sentrum? Går det for bra i Oslo, kanskje?

Gjelder denne også for Oslo?  Kilde: Itchy Feet. The Travel and Language Comic

Ved å lese flere av nettavisene den senere tid skulle man ikke tro det gikk så bra i Oslo for tiden. Det er ikke helt riktig, men samtidig riktig at det snakkes om. Det skrives om nedgang i butikkomsetning, og økning i konkurser. Og så skyldes det på politikerne som ikke lytter og kommunen som ikke involverer. Det er gårdeiere som roper høyt at barnefamiliene har sviktet sentrum med det sittende byrådet, mens sykkelfantastene (ja, det er en del av dem - og de roper høyt) mener de som er i mot Bilfritt Byliv-programmet er noen sutrekopper som ikke kan business. 

Vel, det er nå engang slik at disse sutrekoppene som ikke kan business lurer på hvordan bortfallet av omsetningen fra de bilende skal kompenseres, fra hvem. Det er rundt regnet 7% av de tilreisende til sentrum som kommer med bil. Det er ikke så mange. Men, de representerer ganske store «handleposer». Det finnes litt ulike beregninger av dette, men det antas at halvannen til to milliarder kroner (av de totalt 13 milliardene som årlig omsettes i varehandel og servering i Oslo sentrum) kommer fra de bilende. Et potensielt bortfall av to milliarder kroner i omsetning betyr ganske mye. Det betyr for øvrig også ganske mye for bortfall av skatteinntekter til Oslo kommune også. Derfor er businessfolka litt opptatt av dette. 

Så er det nå også slik at det ikke er så ensidig negativt i sentrum heller. Det er pluss minus ti kjøpesentre, varemagasiner og handelshus i Oslo sentrum, der lederne har møttes titt og ofte i mange år. Magasingruppen, kaller de seg. Sist uke kunne vi høre på et frokostmøte hos Oslo Handelsstands Forening at disse ti lederne opplevde en samlet omsetningsøkning på 3,1% for sine steder ved utgangen av august. Hvorfor det, tenker du? Jo, fordi de er organisert, tenker jeg. De skaper aktiviteter og markedsfører sine steder, og har det som sin primære stillingsinstruks. De er ansatt av sine respektive gårdeiere, som har investert milliarder i dem de senere årene. Aker Brygge, Paleet, Steen & Strøm, Eger, Glasmagasinet, Oslo City, osv. Gårdeierne har satset, og ser resultater av sine investeringer.

Så dersom disse ti gjør det bra, så må vel det bety at det går desto dårligere for de som ikke er med? Kanskje, kanskje ikke. Det vet vi ikke. Ennå. Men, det er vel et tegn på at det kan være smart å organisere og koordinere bylivet? Kanskje det er på tide å komme i gang snart, og at noen må gå foran? Så mener jeg det er fullstendig feil å tro at det er en kommunal oppgave å koordinere bylivet. Den offentlige oppgaven er å legge til rette for bylivet, så er det næringslivet selv som kan og må skape det. For å få til en god koordinering og organisering må det være et samspill. Denne forståelsen er ikke helt på plass i Oslo, kan det virke som. Samtidig blir det naivt å tro det er nok med en bylivskoordinator eller sentrumsleder for Oslo sentrum. Vi må se på tall og fakta for å forstå hvorfor, og da foreslår jeg å vise til Norges største kjøpesenter: Sandvika Storsenter.

Sandvika Storsenter omsetter for drøyt tre milliarder kroner årlig. Det utgjør en fjerdedel av den samlede butikk og serveringsomsetningen i Oslo sentrum, til sammenligning. Olav Thon har rundt ti ansatte til å lede storsenteret, i tillegg til de som jobber sentralt med forvaltning og utleie. I Oslo sentrum er det ingen som leder sentrum. De rundt 200 leietakerne på Sandvika er alle forpliktet gjennom sine leiekontrakter til å betale for felles markedsføring, mens de rundt regnet 1000 butikkene og serveringsstedene i Oslo sentrum ikke betaler noe sted (annet enn kanskje en kontingent i en eller annen forening her og der). Uten at jeg kjenner detaljene vil jeg tippe at Sandvika Storsenter har drøyt 30 millioner kroner i årlig markedsføringsbudsjett, mens det knapt er noe for Oslo sentrum. På Sandvika forvalter Olav Thon selv de 2400 parkeringsplassene, og syns det har vært smart å tilby alle besøkende tre timer gratis parkering. De drøyt 9 000 parkeringsplassene i sentrum, fordelt på rundt regnet 15 P-hus, driftes av noen få parkeringsselskaper. Der er det lite gratisparkering. 

Men, Oslo sentrum har et mangfold som er unikt og spennende, med et kulturliv som savner sidestykke i hele Europa. Innovasjonslysten, kreativiteten og skaperkraften er enorm. Det dukker stadig opp nye konsepter, og det er ikke fritt for at det tenkes nytt innen veldig mange sektorer. Det er slik et sunt og godt marked skal fungere. Og så er det like greit å også være ærlige på at et godt marked er avhengig av at det ligger litt penger i det. Det er ikke dumt å snakke om penger, fordi penger kan brukes til å skape vekst og utvikling. Investeringer, kalles det.

Og gårdeierne har allerede investert enormt - og fortsetter å investere enormt – i Oslo sentrum. Også innen handel. Gårdeierne har tro på handel i Oslo sentrum, som er årsaken til at de har investert. Og selv om de fleste forretningsmodeller gjennomgår store endringer, er det få tegn på redusert investeringslyst i sentrum. Så er det også slik at Oslo kommune fra 2018 henter inn drøyt én milliard kroner i eiendomsskatt på næring. Og, Oslo kommune gikk med drøyt 1,4 milliarder i overskudd i 2017. Så det finnes jo litt penger i systemet, enten det er fra gårdeierne eller fra det offentlige. Hvorfor kan da ikke gårdeierne og kommunen sette seg sammen og se hvordan de kan greie å skape en bedre og mer samordnet koordinering av Oslo sentrum? Hva med å starte med å øremerke de drøyt 6 millionene Oslo kommune har i inntekter for utleie av gategrunn i Oslo sentrum til et slikt prosjekt? 

Ikke vet jeg. Men, jeg vet at det fungerer bra å organisere seg. Fredrikstad og Stavanger er byer der gårdeierne har organisert seg og tatt initiativ, og de har lykkes. Også i Oslo finnes det eksempler. I Bogstadveien og Hegdehaugsveien har de holdt på i veldig mange år, der rundt 300 butikker og serveringssteder er organisert, koordinert og skaper en rekke ulike aktiviteter. Selv har jeg akkurat vært med på å etablere en helt ny foreningsmodell, for Tøyen Torg, der både gårdeierne, kulturlivet, butikkene, serveringsstedene, bydelen og beboerne er medlemmer. Der var det gårdeierne som gikk foran. 

I Oslo sentrum ser det ut til å være et litt lenger lerret å bleke. Må det først en kraftig krise til, for at det skal skje noe? Den ser ikke ut til å ha kommet ennå. Jeg håper bare at den ikke kommer så hardt, raskt og brutalt at det tar for lang tid å snu seg. For i mellomtiden går resten av verden videre, varehandelen går gjennom enorme transformasjoner, og eierne av de store handelsparkene og storsentrene utenfor sentrum fortsetter å tilpasse sine strategier til en ny fremtid. Alle vil sikre at deres steder blir foretrukkede destinasjoner og handlesteder også i årene som kommer. 

Bortsett fra i Oslo sentrum?

Ryktene om spøkelsesbyen Oslo er betydelig overdrevet

Fysiske butikker står foran enorme utfordringer. Det samme gjør fremtidens kontorer. Næringslivet generelt sett opplever omveltninger. Da er det spesielt viktig at vi ikke blander sammen årsak og virkning, og at vi greier å skille ut de som spiller på dette mest for å fremme egen sak.

Bydelskartet for Oslo viser med all tydelighet “Bydel Null”, det eneste området i Oslo som ikke har en egen administrasjon. Det er også Norges eneste sentrumsområde uten egen organisering.

Bydelskartet for Oslo viser med all tydelighet “Bydel Null”, det eneste området i Oslo som ikke har en egen administrasjon. Det er også Norges eneste sentrumsområde uten egen organisering.

De siste ukene og månedene er det ikke fritt for de som skriver om hvor ille det er i den eller den gaten, med butikker som går konkurs her og legges ned der. Folk raser i fortvilelse over de grådige gårdeierne, som kun er opptatt av profitt og ikke bryr seg om nabolaget sitt. Folk skriver opp og ned på Facebook og andre sosiale medier om hvor mye bedre alt var før, og at det er på tide at vi redder kiosken på hjørnet eller den lille butikken som ikke greier å drive videre lenger.

Trøbbelet med veldig mye av det vi leser er dessverre i for stor grad basert på følelser og alt for lite på fakta. Det er også svært mange kommersielle aktører som forsøker å spille på denne frykten og går litt for langt. Marthe Lundes innlegg om Hegdehaugsveien i VårtOslo forrige uke kan ikke leses som noe annet enn et skjult forsøk på å få oppmerksomhet om en ny tjeneste. Det burde skribenten vært tydeligere på. Eventuelt latt gründeren selv være avsender.

Saken er nemlig denne: Butikkene og restaurantene i Bogstadveien og Hegdehaugsveien er kanskje de som er best organisert i hele Oslo. De teller rundt regnet 300 (inkludert Marthes Lekestue), og det går veldig godt i den gaten. Lederen av Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening, Andreas Melander, kan fortelle at leietakere står i kø for å finne lokaler der. Besøk er også stabilt (de har tellere i gaten og kan måle hvor mange som går), og det er stadig nye prosjekter som gjør at det oppleves som et litt annet virkelighetsbilde enn det som ble forsøkt fremstilt av Marthe Lunde. Gårdeierne der er også samlet, og samarbeider om både julebelysning og annet. Selvsagt kunne dette sikkert vært enda bedre, men det går altså bra der.

Slik ser det ut i Bogstadveien, på en typisk markedsdag. I år var besøket noe lavere, men omsetningen høyere. Bevisst og planlagt, sier Andreas Melander. Foto: Bogstadveien

Slik ser det ut i Bogstadveien, på en typisk markedsdag. I år var besøket noe lavere, men omsetningen høyere. Bevisst og planlagt, sier Andreas Melander. Foto: Bogstadveien

Som i alle handlegater, byer og strøk er det noen butikker som gjør det bra, og andre som ikke går så bra. Spesielt i en tid som vår, der varehandelen er i enorm omveltning, vil det være mange som ikke greier å fornye seg raskt nok og som vil slite. Det skjer også i Bogstadveien og Hegdehaugsveien, men skjer også i Torggata og i Prinsens gate. Og på Karl Johan, Aker Brygge og mange andre gater i sentrum. Men, så er det også alle de som gjør det veldig bra. I de samme gatene. Min erfaring er at butikker som evner å fornye seg, fokusere på innovasjon, bruker teknologi som et verktøy (og ikke ser på det som en trussel), og ikke minst har et enormt fokus på å skape gode kundeopplevelser vil vinne også i fremtiden. Slik har for eksempel Fred Perry i Prinsens gate uttalt at de jobber, og kan melde om et forventet rekordår i 2018.

Så til litt ytterligere tall og fakta: Butikkhandelen i Oslo økte med ca 4,2% i 2017. Bare Oslo sentrum økte den med 3,7%. (Dette er fra Osloanalysen, utført på vegne av Oslo Handelsstands Forening, presentert i mai i år hos OHF). Mye av sentrumsveksten tror jeg skyldes den kraftige veksten i turisme, men like fullt går det greit. Ingen spør derimot om hvorfor ikke Oslo sentrum vokser mer, gitt at økonomien og veksten i Oslo for øvrig går så det suser? Ryktene om butikkenes død i Oslo sentrum er uansett betydelig overdrevet.

Vi kunne også lese at Gårdeierforeningen Byfolk gikk ut i Estate Nyheter med tall om nedgang på 7,7% i besøk rundt Egertorget 1. halvår i år. Dette er besøkstall for et begrenset område i sentrum, og er selvsagt tall som må tas på alvor. Men, det tas ikke høyde for at våren var kald og lang, og gikk på få dager over til en ekstremvarme vi ikke har sett maken til. Det er også mange eksempler på butikker i for eksempel Prinsens gate og i Torggata som melder om gode tall. Jeg kjenner også til varehus på Karl Johan som melder om både gode besøks- og omsetningstall. Byfolk etterlyser et Byregnskap for Oslo sentrum. Det kommer. Byfolks leder sitter selv i referansegruppen som jobber med utviklingen av dette byregnskapet.

Poenget er at tall er sammensatt. Vi kunne denne uken lese i Aftenposten om økningen i konkurser, som selvsagt er bekymringsfullt. Mange forsøker å gi økte bompenger og «Bilfritt Byliv» skylden. Vi kan nok sikkert diskutere hvorvidt bompengene og fjerningen av gateparkering i sentrum forsterker trendene eller ikke, men det er en annen diskusjon. Dessverre er det en rekke butikker som sliter med overgangen til ny teknologi, ved at omsetningsgrunnlaget blir borte. Hvis jeg drev en spillkiosk, for eksempel, ville jeg vel forsøkt å snarlig finne på noe nytt. Og så kan ikke lenger kjeder bygge seg opp med utelukkende vekststrategier. Den tid er forbi, og i lang tid har vi kunnet lese om ekspertenes spådommer om kjededød. Som blant annet her, i Dagens Næringsliv for omtrent ett år siden.

Så er også jeg den første til å etterlyse bedre koordinering og organisering av Oslo sentrum. Oslo sentrum er det eneste bysentrum i Norge – og ett av veldig få i Norden – som ikke har sin egen sentrumsorganisering. Det er liten samhandling og samarbeid i sentrum, for å koordinere og skape gode historier om byliv og aktiviteter. Dessverre blir da fokuset på alt det negative, som heller ikke bidrar spesielt godt til å løfte sentrum. 

«Nød lærer naken kvinne å spinne», er det noe som heter. Ofte må det kriser til for å oppnå radikal forandring. Oslo opplever ingen slik krise. Verken gårdeiere, næringsforeninger eller Oslo kommune har derfor sterk nok motivasjon til å forsøke å få på plass en organisering av «Bydel Null». Jeg vet, fordi jeg har forsøkt et par ganger. Jeg skulle ønske at Oslo kunne greie å organisere sentrum basert på en visjon, heller enn en krise. Det er en fantastisk by, med en rekke offensive og innovative krefter. Også i sentrum. Europas Miljøhovedstad 2019 kunne vært en mulig visjon å samles rundt, men der løper vel tiden også fra oss.

Kanskje blir Oslo sentrum organisert en dag.

Denne kronikken sto også i lokalavisen for Oslo - Vårt Oslo - 18. september.

Hvorfor ikke bilfritt byliv?

Engasjementet rundt bilfritt byliv er sterkt. Alt for sterkt, vil noen hevde. Blir visjonene for bylivet borte i politikken? Nå er Multiconsult, OPAK og Aurlien Consulting i gang med å utarbeide et byregnskap for å måle effekten på verdiskapningen i Oslo sentrum. Vi håper å bidra til faglighet.

Slik så Egertorget ut i 1966, før det ble gågate. Trikken og biler presset de gående bort. Ingen ønsker tilbake til dette? Foto: Dan Erik Gøranssson / oslobilder.no

Slik så Egertorget ut i 1966, før det ble gågate. Trikken og biler presset de gående bort. Ingen ønsker tilbake til dette? Foto: Dan Erik Gøranssson / oslobilder.no

På lørdag kom det en interessant kronikk i VG, skrevet av Anders Giæver. "Trafikkrigens siste slag", het den, og den sammenlignet motstanden mot bilfritt byliv med motstanden mot røykeloven. Og samme kronikk påpeker at arbeidet med bilfritt byliv i realiteten er et arbeid og en prosess som har pågått i veldig mange år, også før MDG kom i posisjon.

Samtidig er det også slik at MDG faktisk må få litt cred for å ha satt fremtidsvisjonen skikkelig godt plantet i bakken. Så sterkt har de gått ut at det også på lørdag var svært interessant å se at opposisjonen i Aftenposten gikk ut og savnet klarere fremdrift fra Byrådet. "Høyre, Venstre og KrF beskylder det rødgrønne Oslo-byrådet for å somle med å innføre sitt bilfrie byliv," sto det å lese. 

Karl Johans gate, utenfor Kirkeristen, anno 1966. Foto: Harriet Flaatten / oslobilder.no

Karl Johans gate, utenfor Kirkeristen, anno 1966. Foto: Harriet Flaatten / oslobilder.no

Det har også dannet seg en del myter om at handelsstanden, gårdeiere og næringslivet forøvrig er i mot bilfritt byliv. Det er ikke tilfelle. En rekke store investorer og utviklere har gått sterkt ut og sagt at det ikke er behov for biler kjørende rundt i sentrumsgatene, på jakt etter parkeringsplasser. Selv har jeg også vært med på å stenge paradegaten i Oslo for biler hver eneste sommer siden 2013, for å omskape Karl Johans gate til en eneste stor piazza. Prosjektet "Karl Johans Sommerservering" har vært fantastisk for restaurantene, men har også vist seg å være svært vellykket for butikkene i området. Diskusjonene om bilfritt byliv handler ikke lenger så mye om hva, men om hvordan. Derfor er faglighet i diskusjonene også viktig.

Slik har Karl Johans gate, mellom Rosenkrantzgate og Universitetsgata, sett ut hver sommer siden 2013. Parkeringsplassene har blitt til serveringsplasser, og det har vært gjennomkjøring forbudt. Svært vellykket bilfritt byliv!

Slik har Karl Johans gate, mellom Rosenkrantzgate og Universitetsgata, sett ut hver sommer siden 2013. Parkeringsplassene har blitt til serveringsplasser, og det har vært gjennomkjøring forbudt. Svært vellykket bilfritt byliv!

I vinter ønsket Oslo Kommune å finne en metode for å lære mer om effektene av ulike tiltak på byøkonomien, og med utgangspunkt i det som skjer i forbindelse med Oslo sentrum. I en åpen anbudsrunde falt valget på Multiconsult (Analyse & Strategi), Opak og Aurlien Consulting å utvikle en slik metode. Arbeidet er såvidt kommet i gang, og det er et utrolig spennende prosjekt å være med på. Det sentrale blir først å utvikle en metode alle kan være enige om, deretter hente inn tallgrunnlag for å regne på endringer. Også her har vi en mulighet i Oslo til å gå foran, og utvikle faglighet og målinger som kan være til inspirasjon for andre. 

Jeg har ment mye om samarbeid i Oslo, om visjoner for sentrum, og om hvordan bedre organisere sentrum for å møte fremtidige utfordringer for næringslivet. Det gjør jeg fortsatt. Det som er svært spennende med å være med i dette prosjektet er nettopp den faglige tilnærmingen, ved at vi skal få fakta på bordet. Det står respekt av Oslo Kommune og Plan- og Bygningsetaten, som har satt i gang dette prosjektet. Så håper jeg også at det skal bli enda sterkere engasjement i Oslo om hvordan vi kan gjøre Oslo sentrum mer attraktiv for fremtiden - og tilgjengelig for de som elsker Oslo.

Husk: I morgen, 15. mai, er det Oslodagen. Gratulerer så mye med dagen, Oslo!