Hvorfor kan vi ikke få til et skikkelig bylivssamarbeid om Oslo sentrum?

Er det Oslo Kommune? Er det etatene? Er det gårdeierne? Eller er det de mange ulike foreningene? Hvorfor er Oslo fortsatt den siste byen i Nord-Europa som ikke har satset på et felles organisert og koordinert sentrum?

IMG_0579.jpg

Det er mange dyktige, engasjerte, offensive og innovative aktører i Oslo sentrum, som vil byen og menneskene vel. Det er også en sterk investeringsvilje i Oslo, og det er lite ledighet på næringslokaler i Oslo sentrum. Heldigvis. Og, det er foreløpig ikke så mange tomme butikklokaler å se i sentrumsgatene i Oslo. Jeg håper vi kan fortsette å skrive «foreløpig» også om ett år, da det er urolige tider der ute. 

Handelen og næringslivet i Norge er midt i en stor endringsprosess, som enkelte hevder er så stor at den kalles «Retail Revolution». Butikker som allerede setter kundens behov først vil greie seg fint gjennom denne fasen, fordi de ser på ny teknologi som nye muligheter. De ser at online og offline integreres sømløst. Ja visst er marginer under press, men de dyktige vet å snu utfordringer til muligheter. Anton Sport er en kjede som har lykkes fantastisk bra med nettopp dette, i en svært krevende bransje. De kommuniserer veldig bra med kundene sine, har sortimentet deres kunder ønsker, og har rett og slett et riktig fokus på service i butikk og leverer der til kundenes forventninger. Og da blir det slag på kassa, og lønnsom drift. Jerniakjeden er også en aktør som jeg tror vi kommer til å se mye spennende fra fremover. Sjefen for Jernia, Espen Karlsen, har gitt befriende uttalelser i det siste om hvordan mange faghandlere har seg selv å skylde på for at ting går trått: De har glemt kundene sine

De nye nettsidene til YME Universe. Design: Snøhetta

De nye nettsidene til YME Universe. Design: Snøhetta

En annen aktør det blir spennende å følge videre er YME Universe. YME åpnet samtidig med reåpningen av Paleet (3. september 2014) og var noe helt nytt og unikt i Norge da de åpnet. Inspirert av Colette i Paris og Dover Street Market i London åpnet de noe få tidligere hadde opplevd i Norge. De var også tidlig ute med å åpne nettbutikk, der de første kundene kom fra andre siden av kloden. Nå har de nylig lansert helt ny nettbutikk, og omsetningen har økt kraftig. Samtidig er fortsatt den fysiske butikken viktig, og det kan virke som om det er tenkningen og læringen av å tenke online og offline sammen som er årsaken til at Varner nå har gått inn på eiersiden. Og Varner trenger absolutt å lære litt raskt, i det minste å dømme fra artikkelen som sto i DN Magasinet i helgen.

Så hvorfor nevner jeg disse tre, når tema for innlegget handler om manglende bylivssamarbeid i sentrum? Jo, fordi de alle er offensive og innovative representanter for bransjer som vil, bør og skal være i et fremtidig bysentrum. Men, de må også kunne gis rammevilkår for å kunne lykkes.

Når kles- og moteomsetningen i Norge falt med 3% i 2018, så får dette relativt store konsekvenser for Oslo sentrum. Tall fra Institutt for Bransjeanalyse (Osloanalysen, på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening) har i flere år vist at 44% av all klesomsetning i Oslo skjer i sentrum. Og Virke spår at trenden fra 2018 for klesbransjen vil fortsette også i 2019. Samtidig vokser turismen kraftig i Oslo, og flere eiendomsaktører har sett at det er her markedet ligger fremover. Markedet tilpasser seg, og det er slik mekanismene virker i en markedsøkonomi. Men, er det slik vi ønsker at byen skal utvikle seg? Eller ønsker vi ikke at byen først og fremst skal utvikles for byens befolkning?

Det er mange aktører som har henvendt seg til Oslo Kommune med initiativ om bedre felles markedsføring, organisering og koordinering av Oslo sentrum – også for å unngå at «Bilfritt Byliv» kun forblir et kommunalt prosjekt. Flere har ivret for bedre samarbeid, mellom kommune og næringsliv. Selv har jeg i flere år tatt mange initiativ, for bedre samhandling og organisering, for at Oslo Kommune skal forsøke å bryte ned sine egne siloer, og forsøke å invitere gårdeiere og næringslivet til bedre samarbeid. Men, det stopper opp. I Oslo Kommune sier de at næringslivet og dets organisasjoner må bli enige om hva de vil, mens næringslivet og dets organisasjoner sier de ikke blir lyttet til fra kommunens side. De får knapt svar på sine initiativ og henvendelser. Da blir det vanskelig. Som en av talerne under konferansen Oslo Urban Arena så tydelig sa: «Det er en kjent sak at det er et dårlig samarbeidsklima i Oslo. Det er mye lettere i alle andre byer.» Må det virkelig være slik, også i 2019?

Og i mellomtiden fortsetter utviklingen i markedet. Markedskreftene venter ikke på verken kommunen eller andre. Oslos befolkning fortsetter å endre sitt handlemønster, og turistene strømmer til byen og redder totaltallene. Politikerne kan derfor slippe å forhold seg til hvordan de gjennomfører sine politiske prestisjeiplaner i praksis, og statslederne kan slippe å gjøre så store endringer med sine organisasjoner. Og så er det jo valgkamp snart, og da stopper jo alt opp.

Jeg ble fortalt noe klokt i dag, som jeg også synes er et klokt råd: “Oslo Kommune må begynne å se på seg selv som en kunde, og på eiendomsaktørene som leverandører. Først da kan vi få til et bra klima for samarbeid.”

Det er både et politisk spørsmål, og det er et ledelsesspørsmål. Hvem vil ta lederansvaret?

Management by walking around

En del mennesker smiler når de spør meg hvordan jeg kan gå så mye rundt i gatene slik jeg gjør. "Dette er hva jeg gjør," sier jeg. Og jeg anbefaler det på det sterkeste.

Dilbert-lean-gemba-walk-6-1024x314.gif

Når jeg nå jobber med by-, steds- og identitetsutvikling er jeg opptatt av å få til bedre samarbeid. Eller for å bruke ordet mange nå også bruker; samhandling. Jeg har de siste 6-7 årene jobbet aktivt med sentrums- og senterledelse, og noe av det viktigste jeg har lært meg er verdien av å gå rundt og snakke med driverne og de ansatte i butikker og restauranter. Det er i de uformelle møtene og samtalene man fanger opp det som skjer ute, om hva som funker og hva som kanskje ikke funker. Og ikke minst er verdien enorm for de du snakker med. Det at det er noen som faktisk går ute og lytter betyr mye for de du møter.

Dette er dog ikke noe nytt jeg har funnet på. I japansk forretningsfilosofi er det noe som heter "Gemba Walk", som handler om mye av det samme. Det var Toyota som i sin tid etablerte prinsippene rundt dette, og det har nå blitt en fundamental del av Lean-prosesser. Og, da Tom Peters og Robert Waterman skrev sin "In Search of Excellence" ble begrepet "Management by wandering around" lansert. De oppdaget at mange ledere oppnådde suksess ved å ha færre formelle møter og heller gå ut og møte mennesker og ansatte uformelt. Det var slik Bill Hewlett og David Packard organiserte Hewlett-Packard på, og Steve Jobs er også en som har utviklet MBWA til fingerspissene. Tenk bare på hvordan blant annet Apple-butikkene er utviklet, på hvordan du møter de ansatte i Apples egne butikker. 

Dette er noe jeg også mener er fundamentalt viktig i byplanlegging og utvikling, og som i alt for stor grad glemmes. Alt for mye løses gjennom kontorjobbing, og alt for lite ved å gå ute og snakke, se, føle og oppleve det som faktisk skjer på bakkeplanet, i førstelinjen, der ting virkelig skjer. For lite tid brukes på å lytte, vandre og snakke med de som hver eneste dag møter kunder, besøkere og mennesker. 

Derfor vil jeg gi følgende fem råd, og håper flere byplanleggere, sentrumsutviklere og markedsførere noterer seg disse:

  1. Gjør det til en fast rutine å gå rundt, hver eneste dag
  2. Gå alene. Du får vite mer ved å snakke en-til-en, enn om du tar med deg fler.
  3. Still spørsmål. Be om ideer og innspill. Du vil bli overrasket over hva du får høre. 
  4. Følg opp. Om du ikke kan gi svar der og da er verdien enorm hvis du finner svar.
  5. Gi støtte. Du opplever og vil se mye rart når du går rundt. Ikke kritiser dette, men noter deg og overlat kritikken til andre (om det er nødvendig). Eller ta det opp senere. Fremstår du støttende får du automatisk folk med deg

Det tar litt tid å gjøre dette, men det svarer seg. Lykke til med gatevandringen. Vi møtes ute på gata!