Fortsett å løft, Tøyen!

Forrige uke ble det første ordinære årsmøtet for Tøyen Torgforening avholdt. Det markerer avslutningen av prosjektet jeg startet i fjor, men åpner forhåpentligvis nye dører.

Under Årsmøtet i Tøyen Torgforening 25. april 2019 ble det besluttet å tildele Tøyen Orkester 25.000,- kroner, slik det ble lovet at foreningen skulle bidra til lokale, samfunnsnyttige formål. Orkesteret gjør en fantastisk jobb for veldig mange barn på Tøyen, og midlene sikrer at barna får fortsette å oppleve mestring og tilhørighet. Dette er kulturbygging i praksis. Følg med på Facebook-siden til Tøyen Torg for å få med deg tidspunkt for konsert.

I januar 2018 ble jeg engasjert av Tøyengårdeierne i forprosjektet “Torgløftet for Tøyen”, et navn vi ga prosjektet med utgangspunkt i hva flere har ment: Det handler ikke om ett løft, men om mange små. Resultatene av forprosjektet ble blant annet etableringen av Tøyen Torgforening i september, og det er med stolthet og glede det første årsmøtet ble avholdt sist uke der vi også kunne dele ut et lite bidrag til gode, lokale krefter.

Samtidig erkjenner jeg at når jeg nå avslutter på Tøyen, så gjenstår fortsatt mye ugjort. Andreas Slettholm oppsummerte veldig bra i sin kronikk i Aftenposten fra halvannet år tilbake hva som er utfordringene på Tøyen. Disse gjelder dessverre fortsatt. Det tar tid å løse dem, og det må løftes videre i flokk. Tøyen og Grønland er områdene med høyest andel barnefattigdom, arbeidsledighet, utenforskap, frafall fra videregående skoler, kriminalitet, osv. Dette er alvorlige og store utfordringer, som lett overskygges av den enorme utviklingen og veksten som sees i andre deler av bydelen.

Det er mange aktører på Tøyen, som har et langt større potensiale enn de har evnet å få ta ut i praksis. En rekke lokale, sosiale entreprenører (mange av dem med utgangspunkt i nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited) har fantastiske ideer og løsninger. Eksempler på dette er Ayalew Desta med sin Tøyen Coffee, Kissima Basse med Ideelt Security, Wid Al-Saedy med sine frisører, Qais Nqeti med Jalla Miljø, Kulmis, Catering K7, osv. Listen er lang, og felles for dem alle er at deres forretningsideer trenger mer støtte og kraft. Den støtten de får er ikke nok til at de kan trenge gjennom og skape reelle og varige endringer.

Fremover vil jeg bruke litt tid på å diskutere med ulike aktører hvorvidt det er mulig å finne måter for å få mer ut av samarbeidet, mellom næringslivet og det offentlige. Kan og bør Oslo Kommune bli en tydeligere bestiller av tjenester? Vil noe slikt bidra til økt involvering, eierskap og engasjement? Kan vi greie å gi mer akselerator-kraft til mange gode ideene som klekkes ut, slik at de ikke bare stopper opp og ender med å være kun gode ideer? Hvordan kan vi bidra til å få økt forståelse lokalt for at begrepet “kommersiell” faktisk er et positivt ladet ord? Hvordan kan vi sikre at vi får gode koblinger, som bidrar til økt verdi for næringslivet i å bidra og engasjere seg? To be continued…

Og, så avslutter jeg - forhåpentligvis foreløpig - med noen få bilder fra et fantastisk Tøyen.

Sandeep Singh (til høyre) fikk hjelp av den lokale Tøyenhelten Stian Ehi på Musikkfesten 2. juni 2018. (Foto: Ola Vatn)

Og det var smekkfullt da Øystein Greni også dukket opp på torget. (Foto: Ola Vatn)

Elvic Kongolo og Musikkbryggeriet har en rekke artister og var engasjert på Musikkfesten (Foto: Ola Vatn).

Mye celebert besøk da Tøyen Torg offisielt ble åpnet 1. desember 2018 (Foto: Ola Vatn).

Åpningen 1. desember ble arrangert sammen med Tøyensk Julemarked. Ola Vatn tok en rekke fantastiske bilder fra dagen.

Og på ettermiddagen var det samling på torget da Tøyenkoret og en rekke andre markerte at Tøyenjula var i gang.

Her fra et arrangement i vinter, “Vintervarme”, der hele nabolaget ble invitert til grilling av pinnebrød og aktivitet på torget. Vi håper på mange aktiviteter på torget fremover. Sjekk Facebook-siden til Tøyen Torg. (Foto: Ola Vatn).

Hvorfor kan vi ikke få til et skikkelig bylivssamarbeid om Oslo sentrum?

Er det Oslo Kommune? Er det etatene? Er det gårdeierne? Eller er det de mange ulike foreningene? Hvorfor er Oslo fortsatt den siste byen i Nord-Europa som ikke har satset på et felles organisert og koordinert sentrum?

Det er mange dyktige, engasjerte, offensive og innovative aktører i Oslo sentrum, som vil byen og menneskene vel. Det er også en sterk investeringsvilje i Oslo, og det er lite ledighet på næringslokaler i Oslo sentrum. Heldigvis. Og, det er foreløpig ikke så mange tomme butikklokaler å se i sentrumsgatene i Oslo. Jeg håper vi kan fortsette å skrive «foreløpig» også om ett år, da det er urolige tider der ute. 

Handelen og næringslivet i Norge er midt i en stor endringsprosess, som enkelte hevder er så stor at den kalles «Retail Revolution». Butikker som allerede setter kundens behov først vil greie seg fint gjennom denne fasen, fordi de ser på ny teknologi som nye muligheter. De ser at online og offline integreres sømløst. Ja visst er marginer under press, men de dyktige vet å snu utfordringer til muligheter. Anton Sport er en kjede som har lykkes fantastisk bra med nettopp dette, i en svært krevende bransje. De kommuniserer veldig bra med kundene sine, har sortimentet deres kunder ønsker, og har rett og slett et riktig fokus på service i butikk og leverer der til kundenes forventninger. Og da blir det slag på kassa, og lønnsom drift. Jerniakjeden er også en aktør som jeg tror vi kommer til å se mye spennende fra fremover. Sjefen for Jernia, Espen Karlsen, har gitt befriende uttalelser i det siste om hvordan mange faghandlere har seg selv å skylde på for at ting går trått: De har glemt kundene sine. 

De nye nettsidene til YME Universe. Design: Snøhetta

En annen aktør det blir spennende å følge videre er YME Universe. YME åpnet samtidig med reåpningen av Paleet (3. september 2014) og var noe helt nytt og unikt i Norge da de åpnet. Inspirert av Colette i Paris og Dover Street Market i London åpnet de noe få tidligere hadde opplevd i Norge. De var også tidlig ute med å åpne nettbutikk, der de første kundene kom fra andre siden av kloden. Nå har de nylig lansert helt ny nettbutikk, og omsetningen har økt kraftig. Samtidig er fortsatt den fysiske butikken viktig, og det kan virke som om det er tenkningen og læringen av å tenke online og offline sammen som er årsaken til at Varner nå har gått inn på eiersiden. Og Varner trenger absolutt å lære litt raskt, i det minste å dømme fra artikkelen som sto i DN Magasinet i helgen.

Så hvorfor nevner jeg disse tre, når tema for innlegget handler om manglende bylivssamarbeid i sentrum? Jo, fordi de alle er offensive og innovative representanter for bransjer som vil, bør og skal være i et fremtidig bysentrum. Men, de må også kunne gis rammevilkår for å kunne lykkes.

Når kles- og moteomsetningen i Norge falt med 3% i 2018, så får dette relativt store konsekvenser for Oslo sentrum. Tall fra Institutt for Bransjeanalyse (Osloanalysen, på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening) har i flere år vist at 44% av all klesomsetning i Oslo skjer i sentrum. Og Virke spår at trenden fra 2018 for klesbransjen vil fortsette også i 2019. Samtidig vokser turismen kraftig i Oslo, og flere eiendomsaktører har sett at det er her markedet ligger fremover. Markedet tilpasser seg, og det er slik mekanismene virker i en markedsøkonomi. Men, er det slik vi ønsker at byen skal utvikle seg? Eller ønsker vi ikke at byen først og fremst skal utvikles for byens befolkning?

Det er mange aktører som har henvendt seg til Oslo Kommune med initiativ om bedre felles markedsføring, organisering og koordinering av Oslo sentrum – også for å unngå at «Bilfritt Byliv» kun forblir et kommunalt prosjekt. Flere har ivret for bedre samarbeid, mellom kommune og næringsliv. Selv har jeg i flere år tatt mange initiativ, for bedre samhandling og organisering, for at Oslo Kommune skal forsøke å bryte ned sine egne siloer, og forsøke å invitere gårdeiere og næringslivet til bedre samarbeid. Men, det stopper opp. I Oslo Kommune sier de at næringslivet og dets organisasjoner må bli enige om hva de vil, mens næringslivet og dets organisasjoner sier de ikke blir lyttet til fra kommunens side. De får knapt svar på sine initiativ og henvendelser. Da blir det vanskelig. Som en av talerne under konferansen Oslo Urban Arena så tydelig sa: «Det er en kjent sak at det er et dårlig samarbeidsklima i Oslo. Det er mye lettere i alle andre byer.» Må det virkelig være slik, også i 2019?

Og i mellomtiden fortsetter utviklingen i markedet. Markedskreftene venter ikke på verken kommunen eller andre. Oslos befolkning fortsetter å endre sitt handlemønster, og turistene strømmer til byen og redder totaltallene. Politikerne kan derfor slippe å forhold seg til hvordan de gjennomfører sine politiske prestisjeiplaner i praksis, og etatslederne kan slippe å gjøre så store endringer med sine organisasjoner. Og så er det jo valgkamp snart, og da stopper jo alt opp.

Jeg ble fortalt noe klokt i dag, som jeg også synes er et klokt råd: “Oslo Kommune må begynne å se på seg selv som en kunde, og på eiendomsaktørene som leverandører. Først da kan vi få til et bra klima for samarbeid.”

Det er både et politisk spørsmål, og det er et ledelsesspørsmål. Hvem vil ta lederansvaret?

Ikke la Tøyen og Grønland komme i skyggen når Gamle Oslo bygges til Nye Oslo.

Gårdeiere over hele byen bør ta større ansvar for nabolagene de er en del av, sammen med Oslo Kommune. Det er god byutvikling å satse på Tøyen og Grønland, og det er behov for å satse mer på det våre svenske naboer kaller “samverkan”. Samvirke, på godt norsk.

Det er mange store planer på Grønland, med fokus rundt Akerselva, Galleri Oslo, Landbrukskvartalet, Botsen, og mer. Og rundt på Grønland finnes en rekke gårdeiere som bør ta et større ansvar for området sitt, slik gårdeierne på Tøyen Torg gjorde. Illustrasjon: Øystein Grønning, Migrant AS.

Når vi nå nylig har etablert Tøyen Torgforening handler dette om nettopp å få gårdeiere, lokalt kultur- og næringsliv, bydelen og beboerne til å jobbe sammen for å skape et bedre nabolag. Samarbeidsmodellen er unik i norsk sammenheng, og er et testprosjekt som skal vare fra 2019 til 2021. Målet er å bygge morgendagens torg og skape nye, innovative, åpne, levende og inkluderende aktiviteter. Det skal være Tøyens torg, og etableringen av et godt samvirke mellom aktørene er selve kjernen i arbeidet. Samtidig tror vi at ved å bygge videre på den tøyenske stoltheten (og merkevareposisjonen «Tøyen» har fått) skal vi lykkes i å gjøre torget til et attraktivt sted for hele Oslo.

Kissima Basse (t.v.), den lokale sosiale entreprenøren som har stiftet Ideelt Security, her fra et arrangement på Tøyen Torg i februar. Foto: Ola Vatn.

I november skrev jeg en kronikk i Aftenposten, der jeg viste til mye av det innovative som skjer på Tøyen. Nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited er en aktør som gir flere lokale ideer en god start. Ett nytt eksempel nå er selskapet Ideelt Security. Gründeren, Kissima Basse, jobber til daglig som vekter på Oslo Rådhus, og bor på Tøyen. Hans idé har vært å trene lokale gutter i sikkerhetsarbeid, gi dem oppdrag og roller som trivelsvektere, og dermed gi dem verdifull jobberfaring. De første oppdragene kom lokalt, fra Deichman Tøyen og for Tøyen Torg. Og nå har også Deichman Grünerløkka engasjert trivelsvekterne. Den viser potensialet som ligger i å tenke på sosialt entreprenørskap og gi små ideer en mulighet til å nå ut. 

Grønland er et område med en helt annen karakter, men samtidig med mange av de samme utfordringene. Mens gårdeierne på Tøyen Torg i årevis har jobbet sammen for å løfte torget og gi mye tilbake til lokalsamfunnet, så er det ikke samme situasjon på Grønland. Der er det ikke noe etablert samarbeide. Det bør det bli.

Oslo Kommune skal satse videre på Tøyen og Grønland, og flere utbyggere har også store ambisjoner fremover. Jeg mener flere av disse bør være sitt ansvar bevisst og bli med og investere i et bedre samspill i nabolaget. Årsaken til dette er enkel: Det er lønnsomt! Et område som er bedre for barn, unge, familier og eldre vil øke områdets attraktivitet. Det vil også de etablerte gårdeierne tjene på, da det blir mer attraktivt å fylle tomme næringslokaler. Utfordringen blir å sikre en utvikling som også ivaretar Grønlands karakter og egenart, selve grunnlaget for stedsidentiteten. Dette kan oppnås gjennom sterkere samhandling, samskaping, samspill, samvirke, samarbeid. Vi kan kanskje gå enda lenger: 

Tøyen og Grønland bør etableres som et innovasjonsdistrikt for kreative næringer, bærekraft og sosialt entreprenørskap: «Innovasjonsdistrikt Nye Oslo».

Det ligger en enorm finansiell styrke i Bjørvika, et område som ligger i samme bydel som Tøyen og Grønland. Flere av de store selskapene som har flyttet til området har også uttalt offentlig at de ønsker å bidra til en sterk og bærekraftig utvikling for nabolagene i bydelen. De vet bare ikke helt hvordan. Innovasjonsdistrikt Nye Oslo kan være en slik løsning, der det defineres konkrete innovasjonsprosjekter og utviklingsområder, og der både det offentlige, kulturen, næringslivet, organisasjoner og beboere kan delta sammen i utviklingen. 

De dyktige og fremoverlente gårdeierne og utbyggerne vet at å investere i nabolagene og gi noe tilbake til lokalsamfunnet lønner seg på sikt. Det handler om bærekraft i praksis. Jeg oppfordrer disse til å gå foran, og få med de andre. 

Gjennom et effektiv samvirke kan vi gi trivselsvekterne til Kissima et større marked og flere muligheter til å bygge en bedre fremtid.

Denne kronikken ble også publisert på Estate Nyheter.

I Stockholm har de "samverkan". Næringslivet og kommunen samskaper en bærekraftig fremtid.

Denne uken var jeg i Stockholm, på invitasjon fra Oslo Kommune, som representant for næringslivet i bydel Gamle Oslo. En av konklusjonene fra turen var: Næringslivet må mer med for Tøyen og Grønland.

Fryshuset var ett av de stedene vi besøkte denne uken. Stiftelsen gjør et fantastisk arbeid for nærmere 20 000 unge Stockholmere.

Bærekraft, innovasjon og samhandling er alle uttrykk som har fått sin renessanse her hjemme. Våre naboer i øst har hatt dette som kultur i flere tiår. Denne ukens besøk til Stockholm - i regi av Områdeløftet for Tøyen og Grønland og Bydel Gamle Oslo - var svært lærerik og vi satt alle igjen med en rekke inntrykk, læring og gode ideer.

Anders Carlberg grunnla Fryshuset, og hans legat er tydelig å se flere steder.

Første dag besøkte vi Fryshuset, en ideell stiftelse etablert for over 35 år siden og som siden har vokst til å bli en betydelig aktør i arbeidet for å gi unge mennesker muligheter til å skape en bedre fremtid.. I lokalene deres i Hammarsby Sjøstad har de innendørs basketbaner, skatehall, flere skoler, aktivitetshus, m.m. fordelt utover 24 000 kvm. De har et tett samarbeid med f.eks. ICA-stiftelsen, der de hjelper kjøpmenn over hele Sverige med å bli lokale helter. Videre mente vi alle at prosjektet Lugna Gatan burde ha stor overføringsverdi til oss i Oslo. SL (tilsvarende Ruter i Oslo) leier inn “områdeverter” fra Fryshuset, som er mennesker som går rundt og passer på at unge har det bra på kveldene og i helgene. Mange unge mennesker får gjennom dette verdifull jobberfaring, som de tar med seg og får nye jobber senere. Noe av kjernen i hvordan Fryshuset jobber er blant annet et grunnleggende fokus på dyrke frem en kultur der enkeltmenneskers lidenskap skal være det førende for alt de gjør. Mestring er viktigere enn at de nødvendigvis skal kunne et fag eller yrke. De bygger på det som er bra, og rendyrker dette i alt de gjør.

Slik planlegges nye Sätra Torg, med både et nytt torg og høye hus omkring.

Andre dag besøkte vi bydelen Skärholmen, og fikk et innblikk i et prosjekt som heter Fokus Skärholmen, med fokus på sosial bærekraftig byutvikling. Totalt skal det bygges 4 000 nye boliger der. Vi fikk et innblikk i hvordan de har tenkt spennende rundt medvirkning, der folk oppholder seg. Vi fikk også innblikk i hvordan de har jobbet med Participatory Budgeting, og hvordan de også tenker smart rundt prioriteringer og smart eiendomsutvikling. Det var også svært interessant å få vite at det store kjøpesenteret der ute, SKHLM, er eiet av samme person (Lord Grosvenor) som også står bak hvordan Liverpool har blitt en retail destinasjon og vekstområde for hele Nord-England. Og, som ihuga torgentusiast, fikk jeg høre at flere av de nye Retail-prosjektene i Stockholm nå handler om at de ikke skal bygge kjøpesentre med tak over. Der er de nå opptatt av å bygge flere åpne torg, med et uttall av ulike aktører innen kultur, handel, servering, osv. rundt torget. Sätra Torg er ett slikt torg, og utenfor SKHLM var det også et fantastisk spennende torg.

Dette er bare noen av inntrykkene jeg fikk fra de to dagene i Stockholm. Det er en by i kraftig vekst, med ambisiøse mål, der begrepet “Samverkan” står sentralt i alle tiltak de jobber med. Det er en del av den svenske kulturen, og vi har mye å lære av dette til hvordan vi også kan jobbe bedre og mer effektivt sammen i Norge, i Oslo, og i bydelene. Vi kan lære av andre byer og steder, enten det er Stockholm eller Stavanger, Skärholmen eller Storhaug.

Fordi det handler om at vi alle ønsker å skape bærekraftige løsninger for nabolagene vi bor og jobber i. Vi må bygge på det som er bra, og prioritere det som fungerer og er viktigst.

It's a retail transformation, Oslo. Keep up!

En liten gåtur oppover Karl Johan og sidegatene i sentrum gir beviset for alt som fortelles på konferanser og seminarer: Den fysiske butikken er ikke død. Den er bare i kraftig endring og tilpasser seg endringene i forbrukeratferd.

Denne uken presenteres Polestar 2 for første gang, på bilmessen i Geneve. Samtidig forteller de at den første Polestar-butikken i verden skal åpne midt i Oslo sentrum, i Øvre Slottsgate. Foto: Skjermdump.

Når jeg snakker med norske butikker, for eksempel i mitt foredrag “Ti råd for god butikk”, så er det første av mine ti råd “Vær på nett!”. Mitt poeng er at nettet ikke er en trussel, men et avgjørende verktøy for å lykkes med retail i 2019. Butikker må slutte å skille mellom online og offline, men heller se på nettet som en integrert del av kundereisen. Fordi undersøkelser viser at det er slik forbrukerne handler:

70-90% av alle kundereiser starter på nett, men fortsatt skjer over 85% av all handel i fysiske butikker.

Så skrev jeg forrige uke om at omsetningsveksten for butikkene i Oslo sentrum kommer fra turistene, ikke fra Oslofolk. Denne endringen kan med selvsyn oppleves bare ved å tråkke opp Karl Johans gate, Norges lengste turistgate: Burger King har lagt ned nederst i Karl Johan og åpnet i Spikersuppa, ved siden av Paleet. I de gamle lokalene kommer det et nytt konsept mot turister, og både oppover og nedover Karl Johans gate er det butikker rettet mot turistene i annenhvert lokale - enten det er eksklusive merkebutikker eller rene souvenirbutikker. Og det er foruroligende mange tomme butikklokaler, både her og i sidegatene. Er det bare et tegn på forandring?

I lokalene etter Burger King (hjørnet Dronningensgate/Karl Johans gate) kommer det et opplevelseskonsept for turister. Ved siden av opptar Norway House store deler av kvartalet.

Etter at H&M flyttet litt lenger ned og 29. november åpnet en av verdens største H&M-butikker i de gamle lokalene etter TV2 (Karl Johans gate 14) ser det nå slik ut i de gamle lokalene.

På hjørnet av Prinsensgate og Øvre Slottsgate har vinduene blitt slik denne uken. Her blir det Polestar Space, som første i verden.

Fysisk retail er ikke dødt. Retail lever i beste velgående, men endrer seg. Radikalt. Eksempelet med Polestar er interessant. Volvo viser hårete ambisjoner i sin forretningsstrategi, der de sier at etter 2021 skal de ikke produsere en eneste bil som utelukkende går på fossilt drivstoff. Bilprodusenter verden rundt er nå midt i total transformasjon av egen forretningsvirksomhet. Polestar Space blir den første i sitt slag, midt i Kvadraturen i Oslo sentrum.

Jeg er en liberalist. Det betyr at jeg har en tro på desentralisering av makt. Det betyr også at jeg har tro på markedskreftene, men at markedet alene ikke bør styre utviklingen. Det er samspillet mellom markedskreftene og hva vi som fellesskap ønsker for et fremtidig samfunn som gir oss riktig kurs. Innen bylivsutviklingen bør kommunen fokusere på å legge til rette for byliv - i tett samarbeid med gårdeierne - og så er det opp til nærings- og kulturlivet selv å skape bylivet. Og siden det ikke bor så fryktelig mange mennesker i Oslo sentrum er det kritisk å utfordre, engasjere og involvere de som driver på gateplanet. Hvis målet er å skape økt byliv, vel å merke, som gir grobunn for god næringsutvikling.

For det er vel økt, bærekraftig byliv alle ønsker?