Bærekraftig handel i 2019

For å si det rett ut: Bærekraftig handel er det motsatte av å satse på Black Friday, Singles Day, Cyber Monday og andre aktiviteter som kun handler om å pumpe ut størst mulig volum til lavest mulig pris.

Det hadde vært fantastisk om norske (og gjerne også internasjonale) retailere begynte å bruke FN’s Bærekraftsmål i sitt arbeid. Noen som kjenner noen som gjør det?

Det hadde vært fantastisk om norske (og gjerne også internasjonale) retailere begynte å bruke FN’s Bærekraftsmål i sitt arbeid. Noen som kjenner noen som gjør det?

Det er forsåvidt ikke noe nytt, men vi ser nå fra Wall Street hvordan aksjeverdier for flerfoldige hundre milliarder forsvinner i varehandelen. Sears er erklært konkurs, Macy’s sliter, og det samme gjør mange av de store retailerne i USA. Og Black Friday får skylden, skrives det. Aksjeverdier for 255 milliarder har forsvunnet, står det å lese.

Her hjemme begynner nå omsetningstallene for 2018 å tikke inn, og de presenteres som om de er gode. Men, er de det? Thons imperium sier i sin pressemelding at 2018 var et bra år. For 2018 kan Thon rapportere om en vekst på 1,5%, og var fornøyde med det. Når konsumprisindeksen for 2018 samtidig var på 3,5% betyr jo dette at Thon har hatt en realnedgang i 2018. Og, i et utfyllende intervju med Olav Thon i dagens A-magasinet bekrefter Olav Thon at middagshøyden er nådd for kjøpesentrene. Men, det er fremsnakking av egen virksomhet de gjør, og det er jo bra. Samtidig er Thon såpass store og med kontroll over sine eiendommer at de nok er blant dem som raskest kan omstille seg. De skriver dog at det blir mindre butikker på kjøpesentrene fremover, og mer opplevelse og servering. Og, det er stadig flere kjeder som nå fortløpende legger ned flere fysiske butikker for å satse mer på de beste, i kombinasjon med nettbutikk. Vi er i forvandlingens tid.

Det som nå også blir interessant fremover er å få inn flere tall for julehandelen. Og for Black Friday. I Danmark var det en nedgang på 8% i omsetningen på Black Friday i 2018 mot 2017. De store kjøpesentrene i Bærum (Sandvika Storsenter, Fornebu S og Holmen) har også rapportert om nedgang i omsetningen på Black Friday 2018 mot 2017. Når vi nå også ser hvordan amerikanske retailere har handlet inn for mye varer til Black Friday og (dermed sliter med likviditeten) sier det seg selv: Det er ikke bærekraftig handel!

Jeg håper kjeder, retailere, butikker og kjøpesentereiere i 2019 retter et langt større fokus på kundeservice, innovasjon og lønnsom handel. Butikkene trenger det, fordi butikkene må gå med overskudd og kunne lønne sine ansatte. Lønnsom handel er avgjørende for et bærekraftig og sunt samfunn, ikke volumbasert handel.

Jeg håper vi kommer til å se mye mer av smarte, kreative og bærekraftige konsepter i tiden som kommer, og jeg vil personlig heie på alle som har dette som fokus. Og, så håper jeg snart gårdeierne - Thon inkludert - begynner å få fokus utover kun seg selv og egen eiendom.

Det er spennende tider vi går inn i og det gjelder å følge med og være i forkant av utviklingen. Og så vil jeg her avslutte med mål 17 i FNs Bærekraftsmål: SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE!

Jeg ønsker deg en kanonstart på din bærekraftige satsing i år!

SISTE: E24 bragte 17.01.2019 nyheten om “Kundene sviktet kjøpesentrene i desember”, der Virke blant annet presenterte kjøpesenterindeksen fra Kvarud. Desemberomsetningen falt med 0,5%, og Black Friday gis skylden. “Man har allerede sett konturene av det, men Kvarud Analyse sin ferske rapport om Norges kjøpesentre viser at Black Friday svekket julehandelen betraktelig.”

God jul, Oslo - og godt, grønt nytt år!

Det har virkelig vært et spennende år, og når det nå nærmer seg juleferie er det på sin plass å reflektere litt. Og glede seg litt til det nye som kommer.

Fra julegrantenningen på Tøyen Torg lørdag 1. desember. Foto: Ola Vatn.

Fra julegrantenningen på Tøyen Torg lørdag 1. desember. Foto: Ola Vatn.

På denne tiden i fjor hadde jeg akkurat startet for meg selv. Jeg hadde brukt veldig mye tid og energi gjennom høsten 2017, for å se om det endelig skulle la seg gjøre å komme i gang med en sentrumsorganisering av Oslo. Det var ikke mulig, dessverre. Samtidig var jeg så heldig å bli kontaktet av gårdeierne på Tøyen Torg, og vi endte med å starte forprosjektet «Torgløftet på Tøyen» sammen. 

For å ta det første først: Å komme i gang med en sentrumsorganisering for Oslo – som siste storby i Nord-Europa – kan fortsatt virke som et langt lerret å bleke. Det er ingen krise i Oslo sentrum, og derfor ingen motivasjon for verken gårdeiere eller kommune å gjøre noe aktivt for å komme i gang. «Bydel Null» fortsetter å være litt i limbo. Selvsagt mener jeg nettopp det er når ting går godt det er nødvendig å ta grep – spesielt også når det er kjent for de fleste at næringslivet står foran enorme utfordringer og endringer i årene som kommer. Men, de kortsiktige hensynene teller fortsatt mest. Gårdeierne i Oslo har lite ledighet, og oppnår høye leiepriser. Sentrumshandelen fungerer helt greit, og når ikke det kommer noen smarte forslag eller ønsker om endringer fra næringslivet skjer det ikke så mye. 

Tilbake til Tøyen: Det har vært et langt mer spennende prosjekt enn jeg først så for meg. Det ble også viktigere: Det er etablert en ideell forening – Tøyen Torgforening – for å organisere god samhandling mellom næringslivet, bydelen og nabolaget. Kommersielle aktører inviteres inn, der de skal kunne være med og bidra til å skape et åpent, levende og inkluderende torg. Dette samarbeidet skal igjen bidra til økte midler til lokalsamfunnet. Og: Modellen er unik i Norge. Ingen andre steder er et torg eller møteplass organisert på tilsvarende måte, med direkte representasjon og påvirkning fra nabolaget i bå der nabolaget kan engasjere seg direkte og der beboerne er representert i styret. 

Offisiell åpning av Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

Offisiell åpning av Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

Felles stolthet om Tøyen. Foto: Ola Vatn.

Felles stolthet om Tøyen. Foto: Ola Vatn.

Mest av alt har jeg møtt så mange utrolig flotte mennesker på Tøyen, og blitt veldig glad i Tøyenbygda. Jeg har kommet i kontakt med mange fantastiske forretningsideer, initiativ, samarbeid, og en energi og engasjement man skal lete lenge etter. Gjennom dette har jeg også fått mye inspirasjon og nye ideer.

Når vi nå går inn i et nytt år har jeg lyst til å takke! Takk til gårdeierne (Entra, Arctic Securities, Partsbygg og Hagegata 27), for et fantastisk samarbeid gjennom hele året. Takk til Programkontoret for Områdeløft Tøyen (og nå også Grønland) og bydel Gamle Oslo, som raskt ble med på visjonen og ambisjonene om samhandling og samarbeid. Takk til alle de menneskene, initiativene, lokalpartiene og foreningene på Tøyen – for både kritiske, konstruktive og gode innspill underveis.

Jeg håper Tøyenprosjektet kan bli til noe mer, til noe større enn bare for Tøyen. Det skal jeg kjempe videre for. Det kan være at jeg jobber videre for «Innovasjon Tøyen», eller modeller for bedre samhandling og samskaping for andre steder. Først og fremst vil jeg kjempe videre for å virkelig få realisert ideen om morgendagens torg, og for at samhandlingsmodellen i Tøyen Torgforening virkelig skal få et løft. Fordi jeg mener det er viktig. Fordi det løser problemer på sikt. Det er for meg «bærekraft». Det er for meg slik vi også kan feire at Oslo blir Europas Miljøhovedstad i 2019.

Årets julegave velger jeg å gi til Kirkens Bymisjon, for det fantastiske arbeidet de hele tiden gjør for inkludering og nestekjærlighet. Det er dette som er julens budskap.

God jul, og et riktig godt nytt år!

Bokhandleren mot strømmen

Midt på Tøyen Torg finnes det en butikk som det ikke finnes maken til andre steder i Oslo. Eller i Norge, for den saks skyld. Her finner man i realiteten alt, som en tradisjonell kjededirektør ville sagt “Fy, fy” til. Men, så er ikke dette noen vanlig kjedebutikk. Og Odd Kurt har ingen ambisjoner om å gi seg.

n0858LpaTyWbZbSsSQa6NA.jpg

Det er nå 15 år siden Odd Kurt Hagedorn overtok bokhandelen på torget, etter at han tidligere har drevet bokhandel på både Bøler og Oppsal. Etter noen slitsomme år på torget ser han virkelig lys i tunnelen, og har stor tro på fremtiden til Tøyen og det å drive butikk på torget.

fullsizeoutput_1707.jpeg

- Sist lørdag var den beste lørdagen vi har hatt, forteller han. Og han fortsetter med å fortelle at han nå også øker åpningstidene til klokka 16 på lørdager. - Jeg får daglig besøk fra folk fra Tøyen, som ikke vet om hva vi har. Samtidig blir alle veldig begeistret over alt de finner. Det er veldig hyggelig. Jeg trives veldig godt her på Tøyen, og håper at enda fler kommer og bruker butikken.

Og Odd Kurt har nå gjort klart butikken til førjulshandelen, og fått litt hjelp av Byverkstedet til å pynte opp i vinduet.

Spørsmålet er så: Er det liv laga for denne type butikker, i 2018? Mitt svar er "Ja!” Men, denne type butikker trenger også å tenke nytt, innovativt og kreativt for å lykkes i fremtiden. Bokhandelen har et stort areal, og et sortiment som savner sidestykke. Sannsynligheten er stor for at Odd Kurt har akkurat det du spør om, enten det er klesklyper, bøker, pinsett eller papir. Eller noe enkelt maleustyr til både vegg og staffeli. Men, da kreves også enda flere kunder, lojale kunder, og at butikken virkelig blir en destinasjon for nabolaget. Her tenker jeg at hele Tøyen kan og bør kunne bidra, og her må vi sammen kunne jobbe litt kreativt - med Tøyen Torgforening som utgangspunkt - for å skape smarte og gode løsninger som sikrer lønnsom drift.

På lørdag startet Tøyen Torgforening med sin julekalender, utviklet av Byverkstedet i samarbeid med fotografen Arild Danielsen. I morgendagens luke, for 5. desember, er det nettopp Odd Kurt som deltar. Besøk @toyentorget på Instagram og fortell hvem du vil glede med et gavekort på 500,-. Trekningen skjer dagen etter.

Foto: Arild Danielsen

Foto: Arild Danielsen

- Jeg har hatt butikken siden 2003, og de siste fem-seks årene har jeg jobbet her daglig. Før ble butikkene på Tøyen lagt ned og beboerne synes det var guffent å gå her om kvelden. Nå har det blitt helt annerledes med mange spisesteder og åpne butikker. Mitt inntrykk er at folk trives veldig godt på Tøyen og det gjør jeg også. Jeg har alltid likt å prate med folk, og det behovet får jeg i hvert fall dekket her! Mitt ønske er at Tøyen ikke skal bli gentrifisert og at mangfoldet skal få bestå. Til slutt ønsker jeg at folk på Tøyen tar vare på nærbutikken.

Det ønsker vi også!

Velkommen til Tøyen Torg. Fordi ingen torg er som Tøyen Torg!

Orange is the new black

Det er fantastisk å se hvordan en rekke retailere tar avstand fra Black Friday. Holzweiler viser nok en gang sin lidenskap til byen, gjennom heller å invitere til “No Black Friday”. De har produsert en limited collection av oransje hoodies, og overskuddet går til Kirkens Bymisjon. Det fortjener ekstra skryt!

Foto: Holzweiler

Foto: Holzweiler

Når jeg i mange år har engasjert meg mot Black Friday, så handler det om det faktum at det verken er bra for butikker eller forbrukere. Det er rett og slett så langt unna bærekraft som vi kan komme, men likevel slenger alle seg på uten kritikk. “Vi må også være med, siden alle andre gjør det", sier butikkdrivere. “Feil!”, sier jeg.

I fjor hyllet jeg både IKEA, Bergans og Eger i en artikkel i Retailmagasinet. Jeg har også deltatt i debatter om Black Friday, og da jeg ledet Paleet var jeg også svært opptatt av å posisjonere Paleet bort fra dette konseptet. Hvis du er opptatt av å gjøre akkurat som alle andre ender du opp med å bli “dritten i midten”. Ingen tjener på det. Tvert i mot taper du som butikkdrivere på det.

Samtidig har jeg i mange år også hatt et engasjement for Oslo og for Kirkens Bymisjon. Og også litt for turbaner, da. Det har også søskenparet Susanne og Andreas Holzweiler. Søskenparet har gjort mye bra, tenkt annerledes, hele tiden søkt å posisjonere seg på både en kjærlighet til kvalitet, til bærekraft, til Oslo, og til Kirkens Bymisjons arbeid. Jeg tror ikke jeg er så veldig vågal i mine påstander når jeg hevder at denne lidenskapen og engasjementet er noe som har skapt merkevaren Holzweiler.

Og når de akkurat nå inviterer til et lite morgenevent for å selge et begrenset utvalg oransje hoodies, til inntekt for Kirkens Bymisjon, da må jeg bare innrømme at jeg blir glad, begeistret, engasjert selv, og bittelitt lei meg for at jeg ikke rekker å stikke innom i morgen tidlig. Men, det håper jeg du har!

Så håper jeg også at alle kvalitetsbutikkene i Oslo neste år vil samle seg og heller gjøre butikkene sine oransje. Gjør butikkvinduene oransje. Vis fram oransje kolleksjoner. Planlegg heller med oransje enn med å kjøpe inn billige varer som dere skal selge på tilbudspris… Tenk smart. Tenk bærekraft. Vær kreative. Vis ansvar. Kan vi gjøre hele Oslo oransje neste høst?

Og, hvis du ikke rekker det - hva med å gjøre som mange butikker i Trondheim har gjort i år: De har tatt avstand fra å markedsføre Black Friday og heller valgt å gi 10% av omsetningen sin til Kirkens Bymisjons arbeid.

Heia Holzweiler! Heia Kirkens Bymisjon! Heia alle de som vil andre vel!

Og hvis du rekker å lese dette akkurat nå, så legg ruta innom butikken i Oscars gate 19 (inngang Hegdehaugsveien) i morgen tidlig!

Edit: Saken ble også publisert som kronikk hos VårtOslo: Black Friday er så langt unna bærekraft som vi kan komme.

Innovasjon Tøyen

Mye bra har skjedd på Tøyen de senere årene. Mange lokale gründere og gode, inkluderende ideer har dukket opp. Flere av disse har et stort potensiale, til å løfte Tøyen ytterligere. Forsterket samarbeid mellom privat næringsliv og det offentlige vil være både god næringspolitikk og god inkluderingspolitikk.

Av Øystein Aurlien, rådgiver innen stedsutvikling og organisering av byliv

For 10-15 år siden var Tøyen et område preget av mye negativitet. Folk var redde for å besøke Tøyen. I 2011 tok grasrota på Tøyen tak i dette, og Tøyenkampanjen ble startet. For å få flyttet Munchmuseet til Bjørvika ble også Tøyenavtalen inngått i 2013, mot at Tøyen skulle få sitt områdeløft. Tøyen er blitt mye bedre, men fortsatt står mye ugjort. 

Spennet mellom fattig og rik er fortsatt enorm. Men, det er en lokal entusiasme og engasjement i særklasse. Det kulturelle mangfoldet er sterkt, og samholdet i nabolaget er unikt. Hele verden møtes på Tøyen, og folk er stolte av nabolaget sitt. Ikke bare har Sterling fått velfortjent anerkjennelse, men også Tøyen Sportsklubb – landets viktigste klubb – gjør enormt mye for lokal stolthet og selvbilde. Det må støttes videre.

Det er også dukket opp et uttall av startups, sosiale entreprenører og gründermiljøer på Tøyen de senere årene. Det er spennende når en global aktør som Northern Playground tenker såpass lokalt at de lanserer en egen kolleksjon – Made In Tøyen – basert på den fagkompetansen som finnes på Tøyen. Somaliske kvinner syr, det skaper lokal stolthet, og kolleksjonen er allerede snart utsolgt. Det er et bevis på at det lar seg gjøre å kombinere bærekraft, merkevareutvikling og sysselsetting. Dette er praktisk og lokalt drevet innovasjon.

Den helt ferske Tøyen Coffee, utviklet av Independent Business Accelerator - IBA, med base på Aktivitetshuset K1 og Tøyen Unlimited. Tøyenkaffen kan bli en suksess, med god hjelp i starten. Den kan smakes på TSV Workbar, på Tøyen Torg.

Den helt ferske Tøyen Coffee, utviklet av Independent Business Accelerator - IBA, med base på Aktivitetshuset K1 og Tøyen Unlimited. Tøyenkaffen kan bli en suksess, med god hjelp i starten. Den kan smakes på TSV Workbar, på Tøyen Torg.

For noen dager siden kom Ayalew Desta hjem, etter noen uker i Etiopia. Han driver Independent Business Accelerator og hadde med seg de første posene med Tøyen Coffee, dyrket og brent der nede. Ideen er at verdens beste kaffe kan bidra til jobber både i Etiopia og hjemme. Enkelt og greit. Tøyenkaffen har et stort potensiale, på linje med flere andre gode forretningsideer. Men, for å få til det trengs ytterligere bistand – på det juridiske, på markedsføring, på forretningsutvikling og skalering, og på å sikre at ideen blir bærekraftig.

Innovasjon kan gjøres på mange måter, og når jeg tar opp dette nå er det fordi Tøyen nettopp har et fantastisk utgangspunkt. Den ferske etableringen av Tøyen Torgforening er en innovasjon. Ingen andre steder er torg eller møteplasser organisert på samme måte. Gjennom torgforeningen skal beboere, kommunen (i dette tilfellet bydel Gamle Oslo og programkontoret for Områdeløftet), gårdeierne og det lokale kultur- og næringslivet sammen utvikle torget og nabolaget. Det er også et forum for dialog, som i seg selv er viktig. .

Tøyen Torgforening har som formål å skape åpne, levende og inkluderende aktiviteter, som også skal være kommersielt interessante og bidra finansielt til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål. Gårdeierne og det lokale næringslivet har tatt initiativ til foreningen, nettopp fordi de også er opptatt av nabolaget. De er kommersielle, og ser ingen motsetning mellom dette og det å kunne inkludere og bidra lokalt. De ønsker også innovasjon og lokal sysselsetting.

Jeg ønsker nå å invitere til å utvikle Tøyen videre. Fordi jeg har tro på at morgendagens torg kan realisere både gode ideer og gi flere mennesker jobb. Innovasjon på Tøyen er god nærings- og inkluderingspolitikk. Vi trenger ikke kalle det Innovasjon Tøyen, men hvorfor ikke?

Ingen torg er som Tøyen Torg.

Artikkelen ble også publisert som kronikk i Aftenposten 26. november, med tittelen “Tøyen har et lokalt engasjement i særklasse!”.