Hvordan skapes byliv best?

Med en liten "walkabout" og enkle observasjoner avsløres hvorfor et kommunalt drevet prosjekt for økt byliv ikke oppnår målsettingene: De som jobber der er ikke med på reisen.

Karl Johans gate ved Spikersuppa, sommerstengt for biler siden 2013, driftet av spisestedene.

Lørdag 4. august fra 14-tiden tok jeg en liten vandrerunde i Oslo sentrum. Jeg tar ofte slike "walkabouts", og nå var det spesielt interessant. Hvordan fungerte byen i sommervarmen? Var det mye mennesker rundt om i sentrum, eller var folka fortsatt utenbys og badet? Var det bra byliv? 

Jeg startet på Solli plass, vandret ned til Aker Brygge, over Rådhusplassen via Fridtjof Nansens plass, opp i Spikersuppa for deretter å gå ned Rosenkrantz gate og ut Havnepromenaden mot Vippa, forbi SALT, og deretter over til Sørenga og så tilbake til Jernbanetorget og oppover Karl Johans gate.  

Lørdagene er tradisjonelt den viktigste dagen for sentrum. Da blir sentrum besøkt av flest, og både restaurantene og butikkene har omsatt mest. Det er en lønnsom dag, da folk setter av mye tid sammen med venner og familien denne dagen. Også denne lørdagen. Det var et yrende liv på Karl Johan, i Spikersuppa, på Aker Brygge og rundt omkring. Selv ute på Vippa var det stappfullt, inne og ute.

Rådhusplassen, der det nye Nasjonalmuseet i bakgrunnen begynner å ta form.

Vippa, utendørs. Veggmaleri utført av Inkquisitive.

Vippa, innendørs.

Bildene over har det til felles at de er av tiltak som hovedsakelig er basert på private initiativ og investeringer fra næringslivet - fra de som eier og driver i områdene. Det er i deres interesse å gjøre stedene attraktive og spennende, å skape liv og realisere ideer - slik at folk ønsker å besøke dem, handle der, spise der, oppholde seg der. 

Da er det også svært interessant å se disse stedene opp mot noen av pilotområdene som er en del av programmet Bilfritt Byliv. Her er bilder tatt fra samme byrunde, samme ettermiddag:

Fridtjof Nansens plass

Rosenkrantzgate

Rosenkrantzgate

Kjeld Stubs gate

Som det fremkommer av bildene var det betraktelig færre mennesker her enn i i områdene jeg viste først. Alle områdene og bildene er forøvrig fra bilfrie områder. Dog, der de øverste bildene viser private initiativ viser de nederste bildene kommunale initiativ. Det som er trist å se er at det f.eks. nederst i Rosenkrantz gate er fullstendig folketomt. Butikkene og kafeene på innsiden har stengt for sommeren. Øverst i Rosenkrantzgate (nesten oppe ved Stortingsgata) har restauranten leid areal av kommunen, men holder ikke åpent utendørs klokka 15 på en lørdag? På Fridtjof Nansens plass er det store, åpne områder med flere restauranter på innsiden. De holder også stengt, men burde kanskje også hatt serveringsareale ute på plassen? I Kjeld Stubs gate er det nok dessverre turistene som har glede av sittebenken, der de venter på at bussen skal komme. 

Det er veldig bra med kommunale initiativ og tiltak. Visjonen om et sentrum der privatbilismen skal vike for gående og syklende er en jeg helhjertet støtter. Også fordi jeg heiet på det - og aktivt jobbet for det - før "Bilfritt Byliv" ble et begrep i Oslo. Men, er det ikke snart på tide å innrømme at uten at aktørene som eier, driver og virker i disse gatene er involvert, inkludert og har eierskap til tiltakene vil ikke målene om økt byliv oppnås?

Folk sier "Men, det er jo alltid folk på Karl Johan og på Aker Brygge. Det er sidegatene som trenger liv og folk." Og det er helt riktig. Men, faktum er like fullt fortsatt det samme: Pilotprosjektene har ikke bidratt til byliv, og ikke fungert som annet enn møbler. 

Fokus må endres, og jeg har noen konkrete forslag:

1. Skift fokus fra problemgatene til de vellykkede områdene. Ved å ytterligere styrke og bygge på områdene der byliv fungerer vil dette smitte inn til sidegater og steder der det ikke er like mye liv.
2. Start i det små. Samle driverne og organiser opp enkeltgater, og gi midler til å teste ut og skape aktiviteter i hver gate.
3. Inviter gårdeierne og næringslivet til en felles dugnad, sammen med kommunen. Er det ikke snart på tide at vi river ned de store og tunge "siloene" i Oslo?

Bilfritt byliv skapes ikke av kommunen alene, men gjennom et samspill. Dessverre er Oslo sentrum for dårlig organisert til å få til dette samspillet, og noen må snart plukke opp denne hansken og tørre å gjøre noe med det. Det er politisk ansvar, og det er et ansvar i næringslivet.  
 

Organisert samarbeid funker!

I dag har jeg litt lov til å være stolt. For, i går vedtok Bydelsutvalget i Gamle Oslo å støtte etableringen av Tøyen Torgforening. Mye jobb gjenstår, men dette er en milepæl. Tøyen går foran og gjør ting ingen andre har gjort!

Denne uken kom hjemmesiden for Tøyen Torg på plass, som skisserer litt av hva som er tenkt fremover. Foto: Ola Vatn

Da jeg startet med "Torgløftet for Tøyen 2018" i januar var det første jeg gjorde å snakke med Områdeløftets folk. Det gjorde jeg før prosjektet formelt hadde startet, da det var tidlig klart for meg at her måtte vi jobbe sammen. Tiden gikk, og prosjektet skred frem. Einar var litt med helt i starten, mens Vidar har vært med hele tiden. Vi var veldig klare på at vi måtte utvikle en helt ny organisasjonsmodell, slik som jeg skrev om i posten "Slik skapes torg for fremtiden".  

Mye har skjedd siden den gang, og mye skal fortsatt skje fremover. Noe av de sentrale endringene er at vi skal etablere en forening, Tøyen Torgforening, ikke et ideelt aksjeselskap. Denne foreningen skal ikke bare "eies" av gårdeierne, leietakerne på torget, og bydelsadministrasjonen. Den må også eies av beboerne og nabolaget. En Tøyen Torgforening uten nabolagets støtte vil ikke fungere. Så er det viktigste at alle aktiviteter gjøres på nabolagets premisser. Ideene kan komme fra mange kanter, og sannsynligvis vil de beste ideene til aktiviteter komme fra beboerne. Det skal vi ta høyde for fremover.

I går, torsdag 21. juni, vedtok Bydelsutvalget i Gamle Oslo å støtte etableringen av Tøyen Torgforening og starte en tre års testperiode der beboere, bydelsadministrasjonen, gårdeierne og butikkene og restaurantene på torget skal samarbeide om utvikling av torget til felles beste. Dette er en milepæl, da slike samarbeid ikke finnes andre steder i Oslo (som jeg kjenner til). Samtidig er det en del endringer som skal gjøres, i forhold saksinnlegget som ble vedtatt i går og før foreningen formelt stiftes: 

• Det skal beboerrepresentanter inn i styret, og vedtektene skal tilpasses dette.
• Det etableres et aktivitetsråd og gode kommunikasjonslinjer. En lokal løsning (Nyby) skal forhåpentligvis bidra til dette, blant annet.
• Vi skal ha åpne møter og medvirkningsprosesser, med beboerne og de lokale initiativene.
• Det jobbes for å få til en lokal "aktivitetsbutikk", som skal lønne og engasjere lokal arbeidskraft.
• Selvsagt skal lokale lag, foreninger og politiske partier kunne bruke torget, vederlagsfritt. Det er avgjørende at de bruker torget sitt!
• Og så mener vi at bare det at alle parter kan møtes for å diskutere og samarbeide om utviklingen av et lokalt torg er et gode.

Det viktigste fokuset er at her kan alle bidra - sammen - til å utvikle et åpen, levende og inkluderende torg for nabolaget og bydelen. Og, at dette samarbeidet også skal bidra sterkt til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål. Mye av det vi tenker ligger nå ute på hjemmesidene til Tøyen Torg. Så har vi også justert litt på formålet til foreningen (og kan godt ende med å justere litt ytterligere...). Nå står det: "Tøyen Torgforening har som formål å gjøre Tøyen Torg til morgendagens torg - et levende, åpent og inkluderende torg for nabolaget og bydelen. Foreningen skal bidra til et tett og godt samarbeid mellom bydel Gamle Oslo, gårdeierne, leietakerne, beboerne og det lokale nærings- og kulturliv for utviklingen av torget. Gjennom levende, inkluderende og kunnskapsbyggende aktiviteter skal foreningen bidra til å gjøre Tøyen og torget et bedre sted å bo, jobbe og oppholde seg. Foreningen er en ideell forening og skal ikke gi overskudd. Foreningen skal bidra økonomisk til å støtte lokale, samfunnsnyttige formål."

Jeg har i løpet av våren snakket med veldig mange ulike folk, som alle sier at dette er en utrolig spennende modell. Andre bydeler har tatt kontakt, og ønsker å få til noe tilsvarende. Modellen har også vært skissert som en aktuell modell å bruke på andre torg. 

Når jeg skriver "organisert samarbeid funker!" som overskrift, så kan jeg selvsagt ikke garantere dette for Tøyen Torgs del ennå. Men, med den responsen som er kommet hittil er jeg veldig trygg på at det vil den gjøre. Dette bør det bli mer av i Oslo. Tøyen-modellen kan funke godt andre steder også. Kanskje til-og-med i Oslo sentrum?

Kom gjerne innom Tøyen Torg og se hvor fint det har blitt der. Og med dette vil jeg også ønske alle en riktig god sommer!

En tøyensk musikkfest

Lørdag 2. juni var det Musikkfest for første gang på Tøyen Torg, og en test for å se hvordan torget kunne brukes som en arrangementsscene for nabolaget. Her er noen bilder fra dagen.

Fotos: Ola Vatn

En  stor takk til alle som sto på og gjorde dagen så vellykket. Aller mest Sandeep Singh. TAKK!

Så er det en del læring og erfaringer vi skal ta med oss videre. Nå handler det først om å få på plass Tøyen Torgforening. Håper det skal skje i løpet av juni!

Innovasjon i det offentlige, sa du?

I går var jeg på min tredje «Innovasjonstale», og det var veldig interessant. I går handlet det om merkevaren Norge, mens det i fjor handlet om effektivisering av offentlig sektor. Men, er det en sammenheng?

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som ledet Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, var en av innlederne.

«Hva i all verden gjør Øystein der, da?» er det kanskje noen som lurer på. Vel, av ingen annen grunn enn at jeg er interessert i innovasjon og engasjert i å tenke nytt i det jeg driver med til vanlig – som i stor grad handler det om steds- og byutvikling. Det jeg holder på med akkurat nå, på Tøyen Torg, er definitivt innovativt. Men, det kan jeg skrive mer om en annen gang.

Tema i går var som sagt om Norge som merkevare, med fokus på både bærekraftsmålene og klimamålene vedtatt i 2015. Og det var jammen et topptungt team som stilte opp i går. Gro Harlem Brundtland holdt en sterk innledning, der hun fortalte om hvordan hun startet arbeidet med å kunne få til internasjonale avtaler om bærekraft allerede for 28 år siden.  Hun var også veldig klar og tydelig på at vi har enorme utfordringer fremover, som kun kan løses gjennom politisk innovasjon. Det var et tydelig spark til dagens politikere.

“For å løse fremtidens mål kreves politisk innovasjon”

— Gro Harlem Bruntland

Det var appeller og innledninger fra en rekke ledende politikere, fra både statsminister Erna Solberg og klimaminister Ola Elvestuen. Ordfører Marianne Borgen ønsket velkommen, og i salen satt kronprins Haakon. Det var også en fantastisk produksjon av hele arrangementet, i et stappfullt Rådhus. Mye av det hele var en lansering av The Explorer, en ny nettjeneste som skal bidra til å gjøre norsk næringsliv til pionerer internasjonalt innen bærekraftig utvikling. Det blir litt som Tinder for næringslivet, sa Solberg.

Altså, hvis jeg har forstått det riktig: Analyser av hvordan Norge oppfattes internasjonalt tilsier at Norge kan og bør ta en pionerrolle. Vi er en ung nasjon, ansvarlig nasjon, en nasjon som også har hatt pionerer og oppdagere i en årrekke. Når vi nå skal snu retningen over fra olje og gass til nye inntektskilder, så er det bærekraft og klimahensyn som kan og bør være vårt satsingsområde.

“Norge kan bli pioner på bærekraftige løsninger. Slik kan merkevaren Norge bygges.”

— Cathrine Pia Lund, Innovasjon Norge

Hvordan henger så det på greip med fjorårets tale, om potensialet i innovasjon innen offentlig sektor? Er det slik at vi skal glemme det som ble sagt i fjor, og gjøre noe annet i år? Sikkert ikke, men der er jeg nok en novise i å forstå hva Innovasjonstalen skal gjøre. Men: Hvordan henger det på greip med mitt engasjement for steds- og byutvikling?  

Direktør for Merkevaren Norge i Innovasjon Norge, Cathrine Pia Lund, presenterte blant annet resultatene av en del av analysene som er gjort av Norge internasjonalt. Ordskyen her er ingen overraskelse, men det er avdekket store muligheter i assosiasjoner knyttet til utfordreren, utforskeren, oppdageren og pioneren. Der har Norge som nasjon en posisjon allerede, og en mulighet til å ta en ennå sterkere posisjon i fremtiden.

Det slår meg at sammenhengen ser jeg innenfor f.eks. prosjekter som utbyggingen av regjeringskvartalet i Oslo. Det hadde vært en enorm mulighet til å tenke innovasjon og bærekraft. I stedet for enorme bygninger i betong og glass, hvorfor ikke tenke i tre? Utenfor Brummunddal vil verdens høyeste trehus senere i år, midt i et veikryss. Norge er storprodusent av trær, som er en fornybar ressurs! I stedet for å samle departementene i ett gigantisk anlegg, hvorfor ikke spre dem utover og la dem være en del av byen? Dette gikk også en rekke av Oslos partier samlet ut med og krevde i går. De bryr seg med byen sin og krever nytenkning. Her finner jeg altså en sammenheng, fordi det offentlige er en enorm innkjøper og investor og det offentlige bør absolutt gå foran.

Anita Krohn Traaseth, sjefen for Innovasjon Norge, avsluttet med sin Innovasjonstale. 

Min hypotese er samtidig at innen det offentlige og i byråkratiet er frykten ofte en sterkere drivkraft enn motet. Frykten for å gjøre feil overskygger motet til å tenke nytt og innovativt. Det er nærmest regulert slik i lovverket, fordi lovverket handler om å beskytte og sikre. «Sikkerhetstrussel», sies også, som for eksempel om Oslo sentrum. Og da er det ingen i det offentlige som tør gjøre noe annet enn å maksimalt sikre seg fra å ikke bli anklaget for å gjøre feil. 

Så, derfor henger fjorårets innovasjonstale på greip med årets. I 2017 ble utfordringene påpekt, og i år med mulighetene skissert. Om The Explorer er det rette å satse på eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Posisjoneringen av Norge som pioner er jeg derimot svært begeistret for. Hvis vi kan samle alle om at det er en riktig vei, en riktig posisjon, så kan vi også kanskje få til at vi kommer opp og frem på innovasjon i Norge. Det trenger vi i årene som kommer! 

Årets innovasjonstale staket en ny retning for Norge, med muligheter vi må og bør satse på. Innovasjonstalen 2019 håper jeg kan omhandle økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det jobber jeg litt med, dog på et mikronivå. 

Hvorfor ikke bilfritt byliv?

Engasjementet rundt bilfritt byliv er sterkt. Alt for sterkt, vil noen hevde. Blir visjonene for bylivet borte i politikken? Nå er Multiconsult, OPAK og Aurlien Consulting i gang med å utarbeide et byregnskap for å måle effekten på verdiskapningen i Oslo sentrum. Vi håper å bidra til faglighet.

Slik så Egertorget ut i 1966, før det ble gågate. Trikken og biler presset de gående bort. Ingen ønsker tilbake til dette? Foto: Dan Erik Gøranssson / oslobilder.no

På lørdag kom det en interessant kronikk i VG, skrevet av Anders Giæver. "Trafikkrigens siste slag", het den, og den sammenlignet motstanden mot bilfritt byliv med motstanden mot røykeloven. Og samme kronikk påpeker at arbeidet med bilfritt byliv i realiteten er et arbeid og en prosess som har pågått i veldig mange år, også før MDG kom i posisjon.

Samtidig er det også slik at MDG faktisk må få litt cred for å ha satt fremtidsvisjonen skikkelig godt plantet i bakken. Så sterkt har de gått ut at det også på lørdag var svært interessant å se at opposisjonen i Aftenposten gikk ut og savnet klarere fremdrift fra Byrådet. "Høyre, Venstre og KrF beskylder det rødgrønne Oslo-byrådet for å somle med å innføre sitt bilfrie byliv," sto det å lese. 

Karl Johans gate, utenfor Kirkeristen, anno 1966. Foto: Harriet Flaatten / oslobilder.no

Det har også dannet seg en del myter om at handelsstanden, gårdeiere og næringslivet forøvrig er i mot bilfritt byliv. Det er ikke tilfelle. En rekke store investorer og utviklere har gått sterkt ut og sagt at det ikke er behov for biler kjørende rundt i sentrumsgatene, på jakt etter parkeringsplasser. Selv har jeg også vært med på å stenge paradegaten i Oslo for biler hver eneste sommer siden 2013, for å omskape Karl Johans gate til en eneste stor piazza. Prosjektet "Karl Johans Sommerservering" har vært fantastisk for restaurantene, men har også vist seg å være svært vellykket for butikkene i området. Diskusjonene om bilfritt byliv handler ikke lenger så mye om hva, men om hvordan. Derfor er faglighet i diskusjonene også viktig.

Slik har Karl Johans gate, mellom Rosenkrantzgate og Universitetsgata, sett ut hver sommer siden 2013. Parkeringsplassene har blitt til serveringsplasser, og det har vært gjennomkjøring forbudt. Svært vellykket bilfritt byliv!

I vinter ønsket Oslo Kommune å finne en metode for å lære mer om effektene av ulike tiltak på byøkonomien, og med utgangspunkt i det som skjer i forbindelse med Oslo sentrum. I en åpen anbudsrunde falt valget på Multiconsult (Analyse & Strategi), Opak og Aurlien Consulting å utvikle en slik metode. Arbeidet er såvidt kommet i gang, og det er et utrolig spennende prosjekt å være med på. Det sentrale blir først å utvikle en metode alle kan være enige om, deretter hente inn tallgrunnlag for å regne på endringer. Også her har vi en mulighet i Oslo til å gå foran, og utvikle faglighet og målinger som kan være til inspirasjon for andre. 

Jeg har ment mye om samarbeid i Oslo, om visjoner for sentrum, og om hvordan bedre organisere sentrum for å møte fremtidige utfordringer for næringslivet. Det gjør jeg fortsatt. Det som er svært spennende med å være med i dette prosjektet er nettopp den faglige tilnærmingen, ved at vi skal få fakta på bordet. Det står respekt av Oslo Kommune og Plan- og Bygningsetaten, som har satt i gang dette prosjektet. Så håper jeg også at det skal bli enda sterkere engasjement i Oslo om hvordan vi kan gjøre Oslo sentrum mer attraktiv for fremtiden - og tilgjengelig for de som elsker Oslo.

Husk: I morgen, 15. mai, er det Oslodagen. Gratulerer så mye med dagen, Oslo!