Your Custom Text Here
Fotos: Ola Vatn
En stor takk til alle som sto på og gjorde dagen så vellykket. Aller mest Sandeep Singh. TAKK!
Så er det en del læring og erfaringer vi skal ta med oss videre. Nå handler det først om å få på plass Tøyen Torgforening. Håper det skal skje i løpet av juni!
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som ledet Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, var en av innlederne.
«Hva i all verden gjør Øystein der, da?» er det kanskje noen som lurer på. Vel, av ingen annen grunn enn at jeg er interessert i innovasjon og engasjert i å tenke nytt i det jeg driver med til vanlig – som i stor grad handler det om steds- og byutvikling. Det jeg holder på med akkurat nå, på Tøyen Torg, er definitivt innovativt. Men, det kan jeg skrive mer om en annen gang.
Tema i går var som sagt om Norge som merkevare, med fokus på både bærekraftsmålene og klimamålene vedtatt i 2015. Og det var jammen et topptungt team som stilte opp i går. Gro Harlem Brundtland holdt en sterk innledning, der hun fortalte om hvordan hun startet arbeidet med å kunne få til internasjonale avtaler om bærekraft allerede for 28 år siden. Hun var også veldig klar og tydelig på at vi har enorme utfordringer fremover, som kun kan løses gjennom politisk innovasjon. Det var et tydelig spark til dagens politikere.
“For å løse fremtidens mål kreves politisk innovasjon”
Det var appeller og innledninger fra en rekke ledende politikere, fra både statsminister Erna Solberg og klimaminister Ola Elvestuen. Ordfører Marianne Borgen ønsket velkommen, og i salen satt kronprins Haakon. Det var også en fantastisk produksjon av hele arrangementet, i et stappfullt Rådhus. Mye av det hele var en lansering av The Explorer, en ny nettjeneste som skal bidra til å gjøre norsk næringsliv til pionerer internasjonalt innen bærekraftig utvikling. Det blir litt som Tinder for næringslivet, sa Solberg.
Altså, hvis jeg har forstått det riktig: Analyser av hvordan Norge oppfattes internasjonalt tilsier at Norge kan og bør ta en pionerrolle. Vi er en ung nasjon, ansvarlig nasjon, en nasjon som også har hatt pionerer og oppdagere i en årrekke. Når vi nå skal snu retningen over fra olje og gass til nye inntektskilder, så er det bærekraft og klimahensyn som kan og bør være vårt satsingsområde.
“Norge kan bli pioner på bærekraftige løsninger. Slik kan merkevaren Norge bygges.”
Hvordan henger så det på greip med fjorårets tale, om potensialet i innovasjon innen offentlig sektor? Er det slik at vi skal glemme det som ble sagt i fjor, og gjøre noe annet i år? Sikkert ikke, men der er jeg nok en novise i å forstå hva Innovasjonstalen skal gjøre. Men: Hvordan henger det på greip med mitt engasjement for steds- og byutvikling?
Direktør for Merkevaren Norge i Innovasjon Norge, Cathrine Pia Lund, presenterte blant annet resultatene av en del av analysene som er gjort av Norge internasjonalt. Ordskyen her er ingen overraskelse, men det er avdekket store muligheter i assosiasjoner knyttet til utfordreren, utforskeren, oppdageren og pioneren. Der har Norge som nasjon en posisjon allerede, og en mulighet til å ta en ennå sterkere posisjon i fremtiden.
Det slår meg at sammenhengen ser jeg innenfor f.eks. prosjekter som utbyggingen av regjeringskvartalet i Oslo. Det hadde vært en enorm mulighet til å tenke innovasjon og bærekraft. I stedet for enorme bygninger i betong og glass, hvorfor ikke tenke i tre? Utenfor Brummunddal vil verdens høyeste trehus senere i år, midt i et veikryss. Norge er storprodusent av trær, som er en fornybar ressurs! I stedet for å samle departementene i ett gigantisk anlegg, hvorfor ikke spre dem utover og la dem være en del av byen? Dette gikk også en rekke av Oslos partier samlet ut med og krevde i går. De bryr seg med byen sin og krever nytenkning. Her finner jeg altså en sammenheng, fordi det offentlige er en enorm innkjøper og investor og det offentlige bør absolutt gå foran.
Anita Krohn Traaseth, sjefen for Innovasjon Norge, avsluttet med sin Innovasjonstale.
Min hypotese er samtidig at innen det offentlige og i byråkratiet er frykten ofte en sterkere drivkraft enn motet. Frykten for å gjøre feil overskygger motet til å tenke nytt og innovativt. Det er nærmest regulert slik i lovverket, fordi lovverket handler om å beskytte og sikre. «Sikkerhetstrussel», sies også, som for eksempel om Oslo sentrum. Og da er det ingen i det offentlige som tør gjøre noe annet enn å maksimalt sikre seg fra å ikke bli anklaget for å gjøre feil.
Så, derfor henger fjorårets innovasjonstale på greip med årets. I 2017 ble utfordringene påpekt, og i år med mulighetene skissert. Om The Explorer er det rette å satse på eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Posisjoneringen av Norge som pioner er jeg derimot svært begeistret for. Hvis vi kan samle alle om at det er en riktig vei, en riktig posisjon, så kan vi også kanskje få til at vi kommer opp og frem på innovasjon i Norge. Det trenger vi i årene som kommer!
Årets innovasjonstale staket en ny retning for Norge, med muligheter vi må og bør satse på. Innovasjonstalen 2019 håper jeg kan omhandle økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det jobber jeg litt med, dog på et mikronivå.
Slik så Egertorget ut i 1966, før det ble gågate. Trikken og biler presset de gående bort. Ingen ønsker tilbake til dette? Foto: Dan Erik Gøranssson / oslobilder.no
På lørdag kom det en interessant kronikk i VG, skrevet av Anders Giæver. "Trafikkrigens siste slag", het den, og den sammenlignet motstanden mot bilfritt byliv med motstanden mot røykeloven. Og samme kronikk påpeker at arbeidet med bilfritt byliv i realiteten er et arbeid og en prosess som har pågått i veldig mange år, også før MDG kom i posisjon.
Samtidig er det også slik at MDG faktisk må få litt cred for å ha satt fremtidsvisjonen skikkelig godt plantet i bakken. Så sterkt har de gått ut at det også på lørdag var svært interessant å se at opposisjonen i Aftenposten gikk ut og savnet klarere fremdrift fra Byrådet. "Høyre, Venstre og KrF beskylder det rødgrønne Oslo-byrådet for å somle med å innføre sitt bilfrie byliv," sto det å lese.
Karl Johans gate, utenfor Kirkeristen, anno 1966. Foto: Harriet Flaatten / oslobilder.no
Det har også dannet seg en del myter om at handelsstanden, gårdeiere og næringslivet forøvrig er i mot bilfritt byliv. Det er ikke tilfelle. En rekke store investorer og utviklere har gått sterkt ut og sagt at det ikke er behov for biler kjørende rundt i sentrumsgatene, på jakt etter parkeringsplasser. Selv har jeg også vært med på å stenge paradegaten i Oslo for biler hver eneste sommer siden 2013, for å omskape Karl Johans gate til en eneste stor piazza. Prosjektet "Karl Johans Sommerservering" har vært fantastisk for restaurantene, men har også vist seg å være svært vellykket for butikkene i området. Diskusjonene om bilfritt byliv handler ikke lenger så mye om hva, men om hvordan. Derfor er faglighet i diskusjonene også viktig.
Slik har Karl Johans gate, mellom Rosenkrantzgate og Universitetsgata, sett ut hver sommer siden 2013. Parkeringsplassene har blitt til serveringsplasser, og det har vært gjennomkjøring forbudt. Svært vellykket bilfritt byliv!
I vinter ønsket Oslo Kommune å finne en metode for å lære mer om effektene av ulike tiltak på byøkonomien, og med utgangspunkt i det som skjer i forbindelse med Oslo sentrum. I en åpen anbudsrunde falt valget på Multiconsult (Analyse & Strategi), Opak og Aurlien Consulting å utvikle en slik metode. Arbeidet er såvidt kommet i gang, og det er et utrolig spennende prosjekt å være med på. Det sentrale blir først å utvikle en metode alle kan være enige om, deretter hente inn tallgrunnlag for å regne på endringer. Også her har vi en mulighet i Oslo til å gå foran, og utvikle faglighet og målinger som kan være til inspirasjon for andre.
Jeg har ment mye om samarbeid i Oslo, om visjoner for sentrum, og om hvordan bedre organisere sentrum for å møte fremtidige utfordringer for næringslivet. Det gjør jeg fortsatt. Det som er svært spennende med å være med i dette prosjektet er nettopp den faglige tilnærmingen, ved at vi skal få fakta på bordet. Det står respekt av Oslo Kommune og Plan- og Bygningsetaten, som har satt i gang dette prosjektet. Så håper jeg også at det skal bli enda sterkere engasjement i Oslo om hvordan vi kan gjøre Oslo sentrum mer attraktiv for fremtiden - og tilgjengelig for de som elsker Oslo.
Husk: I morgen, 15. mai, er det Oslodagen. Gratulerer så mye med dagen, Oslo!
Instagramkontoen @toyenbilder viser det tøyenske til fulle. Foto: Renold T. Christopher
Jeg har skrevet det før, men må gjenta det: Tøyen Torg er kanskje det mest spennende, levende, vitale, og fremtidsrettede torget i hele Oslo. Tøyen Torg har potensialet for å aktivisere nabolag som ingen andre torg kan. Samtidig kan nettopp det store engasjementet for Tøyen - og energi og engasjement fra alle som bor og jobber der - nettopp bidra til å bli en inspirasjon for gater, torg og møteplasser over hele byen. Og kanskje for andre byer også?
Det som er spesielt og svært inspirerende å oppleve er hvor viktig det er å snakke med de riktige folka, bry seg om dem, og bruke tid på å lytte og høre på hva de har å komme til torgs med. Bokstavelig talt. Jeg har alltid holdt høyt at "it's good to talk", men det er også noe viktig å innse i dette at dette vel så mye handler om å lytte, ikke å prate. Tøyen trenger ikke "bullshitbingo", men solide og levedyktige løsninger for fremtiden. Det er mange av folka på Tøyen som virkelig fortjener å bli lyttet til.
Tøyenkampanjen har gitt energi til Tøyen. Som denne, fra 2016. Foto: Renold T. Christophe
Fra Aktivitetshuset K1 kommer enormt mye bra for nabolaget rundt Tøyen Torg. Her finnes det små oppstartsselskaper og lokale initiativ, som har jobbet og jobber beinhardt for å gjøre Tøyen et bedre sted å bo og vokse opp. Og de er i ferd med å få til nettopp dette. Derfor har Vidar og jeg nå besluttet å flytte inn på K1. Der vil vi jobbe med alt det gode som skjer av nabolagsinkubatorer og sosialt entreprenørskap. Gjennom enten Tøyen Sportsklubb, Tøyen Unlimited, Jobbsøkerhjelpen, Nedenfra, Musikikbryggeriet, Ramaas Bolig, eller noen av de mange andre gode hjelperne er jeg sikker på at det er unike krefter som kan bidra til aktiviseringen av Tøyen Torg fremover.
Nå starter vi på innspurten på dette arbeidet, sammen med bydel Gamle Oslo, gateplansaktørene på torget, og de fire gårdeierne (Entra, Arctic Securities, Partsbygg og Hagegata 27). Vi er i ferd med å etablere en unik organisering av privat og offentlig samarbeid, som jeg gjerne forteller mer om senere. Og så jobber Bymiljøetaten i Oslo Kommune på for fullt med å bli ferdige med et utrolig flott og spennende torg, tegnet av Grindaker Landskapsarkitekter og med samarbeid fra både lokalmiljøet og spennende kunstnere.
Det tøyenske er noe vakkert, unikt, eget. Det er en identitetsskaper for Tøyen. Fotos: Renold T. Christopher og @toyenbilder
Siden vi ønsker at Tøyen Torg skal bli en fantastisk, åpen, inkluderende og tøyensk utescene vil også vi markere at torget er (mer eller mindre) ferdig gjennom at Musikkfest Oslo vil bli tydelig tilstede lørdag 2. juni. En rekke artister bookes inn "as we speak" og scenen er på plass. Og så har vi arbeid på gang for å få til et spennende arrangement på torget søndag 3. juni også.
Torget er allerede "open for business" og det kommer mye nyheter om torget i tiden som kommer. Følg med!
Slik vil det se ut, når Bymiljøetaten er ferdig med oppgraderingen av Tøyen Torg i slutten av mai. Ill: Grindaker Landskapsarkitekter
Å starte for seg selv har vært fantastisk mye morsommere enn jeg turde håpe på, men jeg er også svært takknemlig for å få lov til å jobbe med meget gode kunder - og prosjekter som betyr noe for veldig mange mennesker.
I januar startet arbeidet med Tøyen Torg opp, og oppgaven med å organisere og strukturere arbeidet ble definert som "Torgløftet for Tøyen". Ganske raskt kom vi til at vi måtte organisere torget tett sammen med de som bor, jobber og brenner for Tøyen Torg. De er mange. Derfor tenkte vi først på å organisere et selskap som et ideelt aksjeselskap. Det har vi nå gått bort ifra, men fortsatt ligger det en føring for at vi skal organisere Tøyen Torg i tett samarbeid mellom de som driver næring der, de som eier der, og bydelen. Så er vi fortsatt der at vi ønsker at det som skjer av aktiviteter på torget skal komme nabolaget til gode, både økonomisk og alle andre måter. Alle aktiviteter skal ha et element av kunnskapsbygging i seg, og alt skal gjøres på tøyensk vis. Fordi vi ønsker at Tøyen Torg skal være et sted som aldri slutter å overraske, og fordi...
I går, 22. mars 2018, var det møte i Bydelsutvalget i bydel Gamle Oslo. Her ble vedtaket om å støtte arbeidet med å organisere et samarbeid mellom gårdeierne, virksomhetene og bydelen gitt sin formelle støtte. Nå går vi inn i en periode med tett planlegging av konkrete aktiviteter, sammen med nabolaget. Og så håper vi på en heidundrandes flott folkefest på torget når Bymiljøetaten er ferdig med oppgraderingen. Kanskje allerede lørdag 2. juni?
I tillegg til Tøyen Torg er det også svært spennende å kunne fortelle at jeg skal jobbe med å utvikle et Byregnskap for Oslo sentrum, nærmere bestemt området avgrenset av Bilfritt Byliv. Det er Plan- og Bygningsetaten som er oppdragsgiver, og Analyse & Strategi (nå Multiconsult) som hovedleverandør. Der er Aurlien Consulting med som en partner på leveransen, sammen også med OPAK. Bilfritt Byliv er viktig for Oslo, og derfor er dette prosjektet også viktig.
Dette blir en spennende vår. God påske!
Quisque iaculis facilisis lacinia. Mauris euismod pellentesque tellus sit amet mollis.