Morgendagens torg

Det har vært en utrolig spennende vinter, og i går ble våren formelt innledet ved at Bydelsutvalget i bydel Gamle Oslo i går fattet et vedtak som støtter organiseringen av Tøyen Torg. Og så skjer det mye annet spennende også. 

Slik vil det se ut, når Bymiljøetaten er ferdig med oppgraderingen av Tøyen Torg i slutten av mai. Ill: Grindaker Landskapsarkitekter

Å starte for seg selv har vært fantastisk mye morsommere enn jeg turde håpe på, men jeg er også svært takknemlig for å få lov til å jobbe med meget gode kunder - og prosjekter som betyr noe for veldig mange mennesker.

I januar startet arbeidet med Tøyen Torg opp, og oppgaven med å organisere og strukturere arbeidet ble definert som "Torgløftet for Tøyen". Ganske raskt kom vi til at vi måtte organisere torget tett sammen med de som bor, jobber og brenner for Tøyen Torg. De er mange. Derfor tenkte vi først på å organisere et selskap som et ideelt aksjeselskap. Det har vi nå gått bort ifra, men fortsatt ligger det en føring for at vi skal organisere Tøyen Torg i tett samarbeid mellom de som driver næring der, de som eier der, og bydelen. Så er vi fortsatt der at vi ønsker at det som skjer av aktiviteter på torget skal komme nabolaget til gode, både økonomisk og alle andre måter.  Alle aktiviteter skal ha et element av kunnskapsbygging i seg, og alt skal gjøres på tøyensk vis. Fordi vi ønsker at Tøyen Torg skal være et sted som aldri slutter å overraske, og fordi...

I går, 22. mars 2018, var det møte i Bydelsutvalget i bydel Gamle Oslo. Her ble vedtaket om å støtte arbeidet med å organisere et samarbeid mellom gårdeierne, virksomhetene og bydelen gitt sin formelle støtte. Nå går vi inn i en periode med tett planlegging av konkrete aktiviteter, sammen med nabolaget. Og så håper vi på en heidundrandes flott folkefest på torget når Bymiljøetaten er ferdig med oppgraderingen. Kanskje allerede lørdag 2. juni?

I tillegg til Tøyen Torg er det også svært spennende å kunne fortelle at jeg skal jobbe med å utvikle et Byregnskap for Oslo sentrum, nærmere bestemt området avgrenset av Bilfritt Byliv. Det er Plan- og Bygningsetaten som er oppdragsgiver, og Analyse & Strategi (nå Multiconsult) som hovedleverandør. Der er Aurlien Consulting med som en partner på leveransen, sammen også med OPAK. Bilfritt Byliv er viktig for Oslo, og derfor er dette prosjektet også viktig. 

Dette blir en spennende vår. God påske!

10 tips til levende byer

Du kan godt si at når det har blitt bråk om "bilfritt byliv" i Oslo, så genererer det i det minste et engasjement for hva som faktisk skaper byliv. Det er en viktig debatt. Og selv om vårt klima er kjøligere enn de fleste land har vi mye å lære av fagekspertise fra hele verden. Her er ti råd, oversatt og tilpasset norske forhold.

I 2012 kom rapporten "Placemaking and the Future of Cities" ut. Den ble utført av Project for Public Spaces, på vegne av UN Habitat Sustainable Urban Development Network. Denne rapporten har 10 konkrete råd for hvordan gater og torg kan omformes. Dette er gode råd, også for oss her i Norge, også i 2018. 

1. Gjør gater om til steder
Det er enkel regel som sier at om gater planlegges for biler, så får du biler. Det første punktet handler derfor om hvordan forvandle bilgater til gater for gående. Gjør om byrommet. Gjør gatene tilgjengelige. Til det kjedsommelige har jeg fortalt hvordan dette har blitt gjort på Karl Johan, så jeg skal ikke gå i dybden på det nå. Det har vært en kamp. Bylivsundersøkelsen fra 2014 foreslo å gjøre noe slikt, på permanent basis. Den nylig vedtatte "Handlingsplan for Bilfritt Byliv" har ikke nevnt denne gatestrekningen, på tross av at tiltaket med Sommerservering har vært ett av de mest vellykkede eksemplene på Bilfritt Byliv i Oslo. Den midlertidige terrorsikringen på Karl Johan har også med all tydelighet vist at det er behov for å gjøre noe der.

Det nye Tøyen Torg står ferdig mai 2018.

2. Skap plasser, parker og torg som flerbruks-destinasjoner
Parker og torg er viktige møteplasser, og sterkt undervurdert som knutepunkter og destinasjoner for byliv. De sentrale torgene ofte blir kun åpne plasser som kun tidvis blir fylt med liv. Stortorvet, Youngstorget, Jernbanetorget, Bankplassen og veldig mange plasser i sentrum kunne med hell blitt aktivisert ytterligere. De mest spennende plassene i Oslo finnes faktisk utenfor bykjernen, og jeg vil vel påstå at det nye Tøyen Torg  vil kunne være ett av de mest vellykkede i Oslo.

3. Styrk lokalt næringsliv gjennom markeder
Det er liten tvil om at lokale markeder skaper lokal tilknytning og kraft. Det er slik byene faktisk ble skapt i sin tid, rundt torg der handel skjedde. Da kjøpesentrene gjorde sin inntogsmarsj i Norge tok de over mye av denne rollen, men samtidig ser vi nå også at enkelte torg og markeder har gitt liv til steder og områder. Ett eksempel på dette er markedet i Birkelunden i Oslo. Andre eksempler er både Blå og Vestkanttorvet. 

4. Tegn bygningene slik at de støtter plassene
Det er liten tvil om at hvordan bygninger tegnes har mye å si for hvilket liv det blir i gatene. En av utfordringene i for eksempel Kvadraturen i Oslo er at mange av bygningene som har blitt satt opp  og bygget der har vært tegnet for å huse store kontor- og næringsaktører. Førsteetasjene er ikke tiltenkt å ha en aktiv funksjon ut mot gaten. Telegrafbygningen er ett slikt eksempel. Kanskje det er vakkert, men bidrar det positivt til bylivet? Hva med det nye Nasjonalmuseet i Vika? Etter hva jeg har forstått er det få planer for hvordan det skal samhandle med byrommet utenfor. I Oslo har Oslo S Utvikling allerede sett dette, i forbindelse med utviklingen i Bjørvika. Der har det blitt tatt store grep for å gjøre førsteetasjen mye mer aktive. Grep må gjøres FØR byggene settes opp. Hvis ikke blir de fort vernet, og da er det vanskelig å gjøre noe.

5. Knytt et lokalt helsetiltak til torget
Folkehelse er så mangt, og vi er så heldige i Norge at vi har en generelt god folkehelse. Like fullt er det utfordringer på mange steder, enten det er med utenforskap, barnefattigdom, kriminalitet, arbeidsledighet, manglende integrering, eller andre nedsider av samfunnet vårt. Her spiller også torgene en svært viktig rolle. Igjen vil jeg her trekke frem Tøyen Torg som et spennende case, og der vi håper å få til tiltak som bidrar positivt til nabolaget. Det har også vært gjort mange tiltak tidligere. Og, Byverkstedets mange tiltak på torget har vært svært positive i å bringe torget tettere på de som bor i nabolaget.

6. Tenk nytt og involver nabolaget i planleggingen
"Medvirkning" er det store ordet innen byutvikling for tiden, eller manglende sådan. I internasjonale kretser handler dette punktet ofte om hvordan fattige områder kan transformeres til bedre nabolag. Ett eksempel er Villa 31 i Buenos Aires, der transformasjonen handler om virkelig å involvere beboerne i å løfte sitt område - på deres vis og ikke byutviklernes. Også i Oslo er det flere spennende prosjekter innen dette, og igjen er Tøyen et tema.  

7. Bruk "The Power of 10" til å aktivisere mer!
I utviklingen av parker og torg (eller fotballbaner, for den saks skyld) er det veldig lett å kun tenke ett bruksområde. Parken som rekreasjonsområde, torget som en åpen plass med litt planter, lykter, benker, osv., og så er fotballbanen bare en fotballbane. "The Power of 10" handler om å gi flere bruksområder, om å samle flere, og gjennom en bredere tilnærming finne flere måter å bruke plassene på. Kan en fotballbane bli noe mer for nabolaget? Inviter ti ulike brukergrupper til en samling, lag ti konkrete ideer, og definer ti konkrete tiltak. Og så kan man skrive dette i ti punkter, akkurat som denne bloggposten.

Fredsplassen?

8. Lage en konkret agenda for utvikling av plassene
Rapporten til UN Habitat sier at det behøves en detaljert og omfattende tilnærming til hvordan torg og møteplasser skal utvikles. En slik tilnærming krever både "top-down" og "bottom-up" tenkning, står det å lese. Oslos Kommunedelplan for Torg og Møteplasser fra 2009 er god, men den har lett for bare å bli et dokument. For Oslo sentrum er det ingen, verken i det offentlige eller i  næringslivet (det bor nesten ikke folk i sentrum, så det er ikke noen vits å nevne...) som har tatt et virkelig grep i å utvikle plasser. I New York fikk hver av de 59 distriktene i oppgave å utvikle én ny plass hver. Kunne vi gjort det samme i Oslo? Hva om vi satte som mål at i hvert av de 13 strøkene definert i "Handlingsplan for Økt Byliv" skal det lages en ny plass, på strøkets premisser? Kunne vi skapt om Fridtjof Nansens Plass til "Fredsplassen", og så kunne butikker og restauranter i området utviklet aktiviteter i tilknytning til dette?

9. Begynn i det små. Test og prøv ut. 
Stedsutvikling av offentlige plasser og byrom kan ofte være komplekse - og har en lei tendens til dra ut i tid før de kommer i gang. Det er ikke bare i Oslo det er slik. Derfor er det smart å starte i det små. Forsåvidt var det smart å definere seks pilotområder i Bilfritt Byliv-prosjektet. Men, det er også essensielt at dersom man finner ut at det ikke virker må man være rask med å fjerne eller justere tiltaket. Butikkdrift er ferskvare, og det samme er restauranter. Dersom et tiltak viser seg å gå sterkt utover næringslivet må det endres. Det er mennesker som skaper byliv. Derfor er det også viktig å lære av de tiltakene som faktisk fungerer, og å overføre læring herfra til andre steder.

10. Omstrukturer det offentlige til å kunne støtte utvikling av plasser og torg
Det er heller ikke noe unikt i norsk sammenheng at det offentlige ikke er rigget for å aktivisere plasser og torg, eller å drive aktiv stedsutvikling. Det offentlige har ansvar for å legge til rette for byliv, mens det er næringslivet, kulturen, m.fl. som har ansvaret for å skape bylivet. På samme måte bør det offentlige ta en mye sterkere rolle i å legge til rette for at næringsliv, beboere, gårdeiere, osv. skal og kan samhandle bedre. 

Ønsker du å laste ned hele rapporten "Placemaking and the Future of Cities" kan du gjøre det her.

Gateplansinititativet stopper

Selv en ihuga optimist og byentusiast som meg kan miste trua. Og nå ser jeg dessverre at det spøker kraftig for å kunne få til en aktivisering og sentrumsorganisering av Oslo, slik jeg håpet på i høst. Jeg liker det ikke.

Flere av bymøblene som er utplassert i pilotgatene, som en del av "Bilfritt Byliv", har blitt kritisert for ikke å bidra til byliv og ikke være utviklet sammen med gateplansaktørene. Her fra Øvre Slottsgate.

Da jeg i høst startet arbeidet om en “bottom up” organisering av Oslo sentrum var ideen følgende: «Når Oslo skal bli Europas Miljøhovedstad i 2019 kan dette brukes til å endelig få til en sentrumsorganisering i Oslo!» Jeg ønsker å få med de som faktisk skaper byliv i sentrum.

Gjennom "Gateplansinitiativet for Oslo sentrum" skulle vi snakke med alle i førsteetasjene, organisere dem, bruke ny teknologi og kommunikasjonsløsninger til å etablere dialogfora, utvikle og gjennomføre enkle og konkrete aktiviteter i gatene, og gjennom dette skape vellykkede historier om et bilfritt byliv. Ved å starte i et begrenset område, Kvadraturen, kunne vi også skalere det til å kunne la seg gjennomføres i praksis. Og selvsagt, i all min naturlige beskjedenhet, mente jeg at det ville bli vellykkede resultater av en slik tilnærming.

Så var også målet at vi (les: Oslo) kunne presentere dette caset under Urban Future-konferansen i Oslo i mai 2019. For hittil har det vært total mangel på slike vellykkede cases fra Bilfritt Byliv, da verken de seks pilotgatene eller andre konkrete tiltak har gitt særlig mye å rope hurra for. Ett unntak er faktisk et case jeg har jobbet med, hardt og ivrig, selv fra før "Bilfritt Byliv" ble et politisk prosjekt. Klikk her, så kan du lese mer om caset vår politiske ledelse fortsatt bruker for å illustrere et vellykket bylivsprosjekt der privatbilene har måttet vike til fordel for folk. Og, tilgi meg nok en gang for min ubeskjedenhet.

Målet med Gateplansinitiativet var også å berede grunnen for bedre måter for kommunen å ha dialog med gateaktørene og gårdeierne på, for å skape tettere og bedre dialog om prosjekter i sentrum. Dette burde være i både kommunens, næringslivets og gårdeiernes interesse. Avstanden mellom det offentlige og det private er alt for stor i Oslo.

Men, alt dette henger nå i en syltynn tråd. Ting tar for lang tid, dessverre, og det betyr at det ikke er motivasjon nok for å få til noen sentrumsorganisering. Det kan virke som om det ikke er noe reelt ønske om å få til løsninger som faktisk gir resultater, som faktisk viser vellykket byliv der privatbilismen må vike unna.

Ideen bak Gateplansinitiativet fikk veldig mange positive tilbakemeldinger da det først ble presentert. Gateaktørene elsket det, og håpet at de endelig kunne få et verktøy og ressurser til å hjelpe dem, til å snakke deres sak. Også en rekke gårdeiere og utbyggere responserte veldig positivt, mens det også var skeptiske stemmer. Skeptikerne trodde ikke jeg ville lykkes å få til noe, fordi alt er for tungrodd og treigt organisert. Andre mente Kvadraturen ikke er kommersielt interessant. Igjen er det de som ikke responderte, eller jeg ikke har rukket å følge opp godt nok. Aktøren som heiet ideen frem aller mest var dog NHO. En stor takk må derfor rettes dit.

Hele ideen handlet om å få til oppstart i januar 2018, med gjennomføring av prosjekter forløpende utover året, for så å evaluere, måle og dokumentere i september 2018 for eventuell videreføring av prosjektet i 2019. Sommersesongen var viktig å få med seg, da det ville være enklest å få til vellykkede aktiviteter i gatene. Nå er februar snart over, og da må jeg innrømme at tiden løper fra oss. Forutsetningen for hele prosjektet bortfaller.

De som har stilt seg bak initiativet er i tillegg til NHO de to strøksforeningene i sentrum; Strøksforeningen Studenterlunden og Kvadraturforeningen. Dessverre har det ikke lykkes meg å få Oslo Handelsstands Forening å stille seg bak initiativet ennå. Samtidig løper da tiden fra ideen. Det er synd. Den politiske ledelsen i Oslo har hilset initiativet velkommen, og ville støttet det. Men, tilbakemeldingen er at da må næringslivet selv ville det.

Oslo har besluttet en merkevarestrategi som i korte trekk sier at Oslo skal være “a young pioneering city”. Verdier som ekte, banebrytende og berikende skal være førende. Ambisjonene som ligger i både et sentrum der biler må vike for gående og et mer levende byliv - samt at vi skal være Europas Miljøhovedstad - forplikter også. Det kreves innovasjon i hvordan det offentlige og private samarbeider bedre. Avstanden er enorm i Oslo, mellom de som beslutter og de som i det daglige skal utføre. Det blir ofte for topptunge beslutningsprosesser, dessverre, og silotenkningen er nok fortsatt for sterk. Eller så kan det faktisk tenkes at ideen ikke var god nok. Så ærlig må jeg kunne være. Uansett: Det 5. forsøket på 25 år på å kunne organisere Oslo sentrum legges også på is.

Å få til en sentrumsorganisering av Oslo er viktig. Og det er avgjørende for å lykkes med den transformasjonen Oslo skal gjennom fremover. Jeg har dog ikke lenger anledning til å følge opp dette arbeidet uten finansiering, næringslivets støtte, eller politisk mot og vilje til å satse.

Jeg er samtidig godt i gang med et svært spennende byutviklingsprosjekt på Tøyen, der stedsutviklingen handler om hvordan menneskene der skal kunne jobbe bedre sammen fremover. Tøyen Torg er Oslos mest levende torg, morgendagens torg, og måten vi ønsker å organisere dette torget på – på vegne av nabolaget og beboerne på Tøyen – kan bli ganske så banebrytende.

Jeg digger Oslo!

Slik skapes torg for fremtiden

I byutviklingsdiskusjoner blir ofte private utbyggere og gårdeiere omtalt som "profitører", kun opptatt av høy husleie og kortsiktig avkastning. Det er på tide å avlive denne myten. Det skjer på Tøyen Torg.

I en artikkel i Aftenposten 12. august 2017 vises det hvordan nabolaget påvirker barns fremtidsmuligheter. På Tøyen skole har det de siste årene blitt tatt solide grep, og stadig flere ønsker å engasjere seg i å gjøre Tøyen til et virkelig godt nabolag. 

"Det er en økende forståelse for betydningen av det offentlige rom som sosial møteplass. Større kulturelt og etnisk mangfold tilsier behov for møteplasser der ulikhetene gis rom til å være tilstede." Dette står å lese i forordet til Kommunedelplan for Torg og Møteplasser, fra 2009. I samme plan står det at den skal utvikle verktøykasse som gir ideer til metoder, prosesser og løsninger for utvikling av torg og møteplasser. Det er mye bra i denne planen, men det er lite som forplikter. Her har vi her lyst til å introdusere en ny idé til verktøykassa: Med Torgløftet på Tøyen introduserer vi en helt ny metode å organisere offentlig og privat samarbeide på.

For noen uker siden skrev jeg litt om hva Torgløftet på Tøyen handler om, om et mål om å få organisert opp hvordan aktiviteter kan skapes på torget - til beste for alle i nabolaget. Og det er nettopp for nabolaget en ny organiseringsmodell kan utvikles, som kan og skal forsterke morgendagens torg. Tøyentorget er et usedvanlig levende torg allerede, og det vi nå ønsker er å organisere torget slik at det også bidrar til å løfte frem de som skal vokse opp på Tøyen. På den måten vil vi virkelig skape morgendagens torg, på Tøyen.

Innen sosialt entreprenørskap organiseres ofte selskaper som ideelle aksjeselskap, der overskudd tilbakeføres et samfunnsnyttig formål. Dette er en modell vi nå jobber for å benytte på Tøyen: Alle leietakerne på torget tenkes å bli aksjonærer i selskapet, og gjennom klare og tydelige vedtekter sikres både gårdeiere og det offentlige at deres interesser ivaretas. Det skal kunne tilføres både private og offentlige midler til å skape aktiviteter, og det er så et mål om å skape et overskudd i selskapet som igjen skal tilbakeføres nabolaget. Så blir det opp til dette samarbeidet å bestemme hvilket formål som skal tilgodeses fra år til år.

På Tøyen er vi i en tidlig fase av dette arbeidet, men med en respons som er ubetinget positiv. Representanter for både bydelen, nabolagsinitiativ, byutviklere og andre tenker at dette kan danne grunnlag for en ny måte å organisere privat og offentlig samarbeid på - til beste for alle i nabolaget. Og det som er viktig å få frem er at dette er et initiativ som kommer fra gårdeierne. På Tøyen er ikke gårdeierne bare opptatt av "profitt", men av å bidra til å bygge et godt nabolag. Et godt nabolag der torget oppleves å være inkluderende, åpent, velkomment og aktivt er i alles interesse. Gårdeierne står samlet bak initiativet, og har vært svært opptatt av å utvikle en modell som er tilpasset det som er unikt for området og viktig for nabolaget.

Fremtidens eiendomsaktører er opptatt av nabolagene de er en del av. På Tøyen har de i mange år kjempet hardt, lenge og investert betydelig i å gjøre torget tryggere og mer attraktivt. Da Tøyenavtalen ble signert i 2013 ble dette arbeidet intensivert, og i mai 2018 vil ferdigstillingen av denne avtalen endelig se dagens lys. Da står det nye torget på Tøyen ferdig oppusset og en ny torgmodell er på plass. Hvis alt går som vi håper.

Vi har store ambisjoner med dette prosjektet, og håper at denne modellen kan overføres til andre stedsutviklingsprosjekter - både i Oslo og andre byer. Det er ofte alt for stor avstand mellom det offentlige og private, mens vi tror på en fremtid der det offentlige og private jobber mye tettere sammen. Aldri har det vært viktigere enn nå, å kunne bygge opp et gjensidig og godt klima for hvordan det offentlige og private aktører sammen kan skape gode nabolag og sterke møteplasser. Så lenge målene er de samme. Og det første målet det er lett å enes om er å gjøre nabolaget best mulig for de som bor, jobber og oppholder seg der.

Som det også står i Kommunedelplanen fra 2009: "Både det offentlige og private utbyggere er tjent med utvikling av attraktive og gode offentlige uteområder." Da er det hyggelig å kunne introdusere en organisasjonsmodell som kan sikre begge parters interesser. Og så er det også hyggelig at det vi holder på med tilfredsstiller de fleste rådene som blant annet Project for Public Spaces foreslår. 

Og så skal vi for Tøyentorgets del tilføre det kvaliteter og verdier som er Tøyen verdig, og som skaper den lokale stoltheten og tilhørigheten for de som bor der. Det vil nok føre til en egen post her litt senere...

Jeg digger Tøyen!

Snart Urban Future, Oslo!

"Nok prat", skrev jeg eplekjekt for snart tre måneder siden. Og medienes dekning kan gi inntrykk av at lite skjer i fremdriften. Er det trenering? Vi kan vel ikke gi opp?

Faksimile fra Nettavisens artikkel 1. februar 2018.

Man kan mene mangt om Nettavisens journalistikk og kritikk av Bilfritt Byliv, men gårsdagens artikkel med hentydninger til interne maktkamper og motarbeidelser mellom den politiske ledelse og etatenes forvaltning var interessant lesing. Eller rettere sagt trist lesing. 

Det har vært påstått at handelsstanden og næringslivet har vært svært kritisk til Bilfritt Byliv, men det er en sannhet med kraftige modifikasjoner. Tvert i mot har mange vært sterke forkjempere av et sentrum uten privatbiler. Petter Stordalen formelig skrek det ut under Oslo Urban Arena 2017. 

Det har vært kritikk mot måten prosjektet har blitt startet på, og på manglende reell medvirkning. Mange heier på tanken om at Oslos gater skal være mer for gående og syklende, for byliv og aktiviteter, enn for at biler skal dominere gatene. Næringslivet ønsker et sentrum som er attraktivt og tilgjengelig, og det trenger ikke være noen motsetning mellom dette og at et sentrum der privatbilene er fraværende.

(Når det er sagt, så er det lenge siden sentrumsgatene har vært dominert av biler. Oslo største problem er alle bilene som skal gjennom sentrum på morgenen og ettermiddagen, og alle bilene som kjører rundt for å lete etter parkeringsplasser. Tall fra EasyPark viser at hele 40% av bilene som kjører rundt i bygatene kun leter etter parkeringsplass.)

Fra 28. februar til 2. mars møtes noen tusen byutviklere i Wien, til den store konferansen Urban Future. Jeg vil anta at det der også vil bli diskutert hva som skjer i Oslo. Forventningene til Europas Miljøhovedstad 2019 er stor, og i slutten av mai 2019 skal Urban Future arrangeres i nettopp Oslo. Hva skal vi da fortelle om Oslo? Hvilke cases har vi å vise til, som gir dokumentasjon på at Oslo virkelig har tatt grep om en urban fremtid - og at hele verdens forventninger til at Oslo faktisk evner å levere både bilfritt og byliv samtidig blir innfridd? Vil vi ha noe som kan motbevise de artiklene som har begynt å bli skrevet om at de voldsomme ambisjonene kanskje ikke innfris likevel? Som f.eks. her fra The Guardian?

Gjennom høsten brukte jeg noen hundre timer, en del kaffekopper, rutberbilletter, og vandret opp og ned gatene i sentrum for å samle støtte for å få til noe konstruktivt og offensivt. Siden Oslo har en rekke organisasjoner, foreninger, statsledere og annet som møtes for å diskutere byutvikling valgte jeg å se det motsatt: Sentrum trenger å organiseres "bottom up", for å kunne matche alle som tenker "top down". Derfor ble Gateplansinitiativet for Oslo sentrum utviklet, og oversendt Byrådet 6. november. Dette initiativet fikk jeg senere diskutert i et møte med Byrådsavdelingene for Byutvikling og Næring og Eierskap 6. desember, og mottagelsen var positiv - såfremt næringslivet selv også ville stille seg bak det. NHO har allerede gitt sin fulle tilslutning. Det samme har flere av strøksforeningene i sentrum. 

Ting tar tid - noe kjenner veldig godt fra å ha kjempet for å få stengt Karl Johans gate for biler hvert eneste år siden 2013 og frem til sist vinter. Hvert år måtte jeg søke dispensasjon fra reguleringen, fikk først avslag, for så å få politisk støtte, og nå sist ble det innvilget dispensasjon for to år. Altså er 2018 i boks, selv om jeg sluttet på Paleet sommeren 2017. Det er bra. Men det er tungt arbeid å jobbe på den måten.

Alle er enige om at Oslo sentrum trenger en sentrumsledelse, men tidligere forsøk har strandet på  at løsninger har vært for mye detaljorienterte. Det må løses på en annen måte, uten bindinger til etater eller historikk. Det må innovasjon til, og det må det politisk vilje og mot til å bestemme.

Oslo trenger et levende, grønt, yrende sentrum. Urban Future 2019 trenger et solid case. Europas Miljøhovedstad 2019 trenger også et næringsliv, en forvaltning og en befolkning som er stolte av sitt sentrum.

Kan vi komme i gang snart?

Hilsen en utålmodig optimist og Osloentusiast!