Ryktene om spøkelsesbyen Oslo er betydelig overdrevet

Fysiske butikker står foran enorme utfordringer. Det samme gjør fremtidens kontorer. Næringslivet generelt sett opplever omveltninger. Da er det spesielt viktig at vi ikke blander sammen årsak og virkning, og at vi greier å skille ut de som spiller på dette mest for å fremme egen sak.

Bydelskartet for Oslo viser med all tydelighet “Bydel Null”, det eneste området i Oslo som ikke har en egen administrasjon. Det er også Norges eneste sentrumsområde uten egen organisering.

De siste ukene og månedene er det ikke fritt for de som skriver om hvor ille det er i den eller den gaten, med butikker som går konkurs her og legges ned der. Folk raser i fortvilelse over de grådige gårdeierne, som kun er opptatt av profitt og ikke bryr seg om nabolaget sitt. Folk skriver opp og ned på Facebook og andre sosiale medier om hvor mye bedre alt var før, og at det er på tide at vi redder kiosken på hjørnet eller den lille butikken som ikke greier å drive videre lenger.

Trøbbelet med veldig mye av det vi leser er dessverre i for stor grad basert på følelser og alt for lite på fakta. Det er også svært mange kommersielle aktører som forsøker å spille på denne frykten og går litt for langt. Marthe Lundes innlegg om Hegdehaugsveien i VårtOslo forrige uke kan ikke leses som noe annet enn et skjult forsøk på å få oppmerksomhet om en ny tjeneste. Det burde skribenten vært tydeligere på. Eventuelt latt gründeren selv være avsender.

Saken er nemlig denne: Butikkene og restaurantene i Bogstadveien og Hegdehaugsveien er kanskje de som er best organisert i hele Oslo. De teller rundt regnet 300 (inkludert Marthes Lekestue), og det går veldig godt i den gaten. Lederen av Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening, Andreas Melander, kan fortelle at leietakere står i kø for å finne lokaler der. Besøk er også stabilt (de har tellere i gaten og kan måle hvor mange som går), og det er stadig nye prosjekter som gjør at det oppleves som et litt annet virkelighetsbilde enn det som ble forsøkt fremstilt av Marthe Lunde. Gårdeierne der er også samlet, og samarbeider om både julebelysning og annet. Selvsagt kunne dette sikkert vært enda bedre, men det går altså bra der.

Slik ser det ut i Bogstadveien, på en typisk markedsdag. I år var besøket noe lavere, men omsetningen høyere. Bevisst og planlagt, sier Andreas Melander. Foto: Bogstadveien

Som i alle handlegater, byer og strøk er det noen butikker som gjør det bra, og andre som ikke går så bra. Spesielt i en tid som vår, der varehandelen er i enorm omveltning, vil det være mange som ikke greier å fornye seg raskt nok og som vil slite. Det skjer også i Bogstadveien og Hegdehaugsveien, men skjer også i Torggata og i Prinsens gate. Og på Karl Johan, Aker Brygge og mange andre gater i sentrum. Men, så er det også alle de som gjør det veldig bra. I de samme gatene. Min erfaring er at butikker som evner å fornye seg, fokusere på innovasjon, bruker teknologi som et verktøy (og ikke ser på det som en trussel), og ikke minst har et enormt fokus på å skape gode kundeopplevelser vil vinne også i fremtiden. Slik har for eksempel Fred Perry i Prinsens gate uttalt at de jobber, og kan melde om et forventet rekordår i 2018.

Så til litt ytterligere tall og fakta: Butikkhandelen i Oslo økte med ca 4,2% i 2017. Bare Oslo sentrum økte den med 3,7%. (Dette er fra Osloanalysen, utført på vegne av Oslo Handelsstands Forening, presentert i mai i år hos OHF). Mye av sentrumsveksten tror jeg skyldes den kraftige veksten i turisme, men like fullt går det greit. Ingen spør derimot om hvorfor ikke Oslo sentrum vokser mer, gitt at økonomien og veksten i Oslo for øvrig går så det suser? Ryktene om butikkenes død i Oslo sentrum er uansett betydelig overdrevet.

Vi kunne også lese at Gårdeierforeningen Byfolk gikk ut i Estate Nyheter med tall om nedgang på 7,7% i besøk rundt Egertorget 1. halvår i år. Dette er besøkstall for et begrenset område i sentrum, og er selvsagt tall som må tas på alvor. Men, det tas ikke høyde for at våren var kald og lang, og gikk på få dager over til en ekstremvarme vi ikke har sett maken til. Det er også mange eksempler på butikker i for eksempel Prinsens gate og i Torggata som melder om gode tall. Jeg kjenner også til varehus på Karl Johan som melder om både gode besøks- og omsetningstall. Byfolk etterlyser et Byregnskap for Oslo sentrum. Det kommer. Byfolks leder sitter selv i referansegruppen som jobber med utviklingen av dette byregnskapet.

Poenget er at tall er sammensatt. Vi kunne denne uken lese i Aftenposten om økningen i konkurser, som selvsagt er bekymringsfullt. Mange forsøker å gi økte bompenger og «Bilfritt Byliv» skylden. Vi kan nok sikkert diskutere hvorvidt bompengene og fjerningen av gateparkering i sentrum forsterker trendene eller ikke, men det er en annen diskusjon. Dessverre er det en rekke butikker som sliter med overgangen til ny teknologi, ved at omsetningsgrunnlaget blir borte. Hvis jeg drev en spillkiosk, for eksempel, ville jeg vel forsøkt å snarlig finne på noe nytt. Og så kan ikke lenger kjeder bygge seg opp med utelukkende vekststrategier. Den tid er forbi, og i lang tid har vi kunnet lese om ekspertenes spådommer om kjededød. Som blant annet her, i Dagens Næringsliv for omtrent ett år siden.

Så er også jeg den første til å etterlyse bedre koordinering og organisering av Oslo sentrum. Oslo sentrum er det eneste bysentrum i Norge – og ett av veldig få i Norden – som ikke har sin egen sentrumsorganisering. Det er liten samhandling og samarbeid i sentrum, for å koordinere og skape gode historier om byliv og aktiviteter. Dessverre blir da fokuset på alt det negative, som heller ikke bidrar spesielt godt til å løfte sentrum. 

«Nød lærer naken kvinne å spinne», er det noe som heter. Ofte må det kriser til for å oppnå radikal forandring. Oslo opplever ingen slik krise. Verken gårdeiere, næringsforeninger eller Oslo kommune har derfor sterk nok motivasjon til å forsøke å få på plass en organisering av «Bydel Null». Jeg vet, fordi jeg har forsøkt et par ganger. Jeg skulle ønske at Oslo kunne greie å organisere sentrum basert på en visjon, heller enn en krise. Det er en fantastisk by, med en rekke offensive og innovative krefter. Også i sentrum. Europas Miljøhovedstad 2019 kunne vært en mulig visjon å samles rundt, men der løper vel tiden også fra oss.

Kanskje blir Oslo sentrum organisert en dag.

Denne kronikken sto også i lokalavisen for Oslo - Vårt Oslo - 18. september.

Gårdeiere bak Tøyenorganisering

De fire gårdeiergrupperingene på Tøyen Torg står bak et innovativt organiseringsprosjekt, sammen med bydel Gamle Oslo. I går ble Tøyen Torgforening stiftet, som er den første foreningen der både beboere, bydel, gårdeiere og leietakere skal samarbeide om forvaltning og aktivisering av et offentlig torg.

Det stiftende styret samlet på torget. Fra venstre: Kjersti Grut (Områdeløftet), Omid Kamizi (Tøyen Blomster), Morten Rye Pedersen (Hagegata 27 og konstituert styreleder), Tine Rustberggard Bjørn (Entra), Vigdis Tvedt (Bydel Gamle Oslo), Øystein Aurlien (ansvarlig for prosjektet), Reinert Mithassel (Deichman) og Ruwayda Mohamud (beboerrepresentant). En av de andre beboerrepresentantøne, Janic Heen, fikk ikke vært tilstede under fotograferingen. Foto: Shenel Shonol

Stiftelsen skjer to uker før den offisielle åpningen av Tøyen Torg, etter at Bymiljøetaten nå har ferdigstilt prosjektet med nytt torgdekke og møblering. Det nye torget er også et resultat av Tøyenavtalen, fra 2013, som var et økonomisk samarbeid mellom gårdeierne og Oslo Kommune for å ruste opp torget.

Det har skjedd mye spennende på Tøyen Torg de siste årene, der det nå er en rekke ulike kultur- og serveringskonsepter. Postkontoret var det første store kulturstedet som åpnet på torget. Ungdomsbiblioteket Biblo (Deichman) er ett av verdens mest omtalte bibloteker, og var forrige uke en av fem nominerte til tittelen «World Public Library 2018». I tillegg har Deichman også et voksenbibliotek på torget, som årlig besøkes av over 300 000. Personene bak Kulturhuset har nå investert i det som tidligere het Nord & Natt, og reåpnet i august stedet som et kulturelt samlingssted med navn Skatten Oslo. Det er også mye innovasjon og grundervirksomhet der, med Tøyen Startup Village på torget og med mye satsing på sosialt entreprenørskap fra bydelens side. Tøyen Unlimited har vært med på å løfte frem mye bra for bydelen, gjennom tilholdsstedet Aktivitetshuset K1.

Entra er den største av de fire gårdeierne rundt torget. De tre andre er Hagegata 27, Partsbygg, og Økernveien 9 (gjennom Arctic Securities). I vinter engasjerte disse fire gårdeierne meg (og et team rundt meg) til prosjektet «Torgløftet for Tøyen». Bydel Gamle Oslo ble raskt engasjert i prosjektet, og resultatet av arbeidet er at Tøyen Torgforening nå har hatt sitt stiftelsesmøte. Her skal både beboere, leietakere, bydelen og gårdeierne samarbeide om utviklingen av torget de neste årene. I første omgang gjøres det en treårs avtale, der forvaltningen av torget overlates til torgforeningen. I dette ligger det også at torgforeningen skal få inntektene fra utleie på torget (av gategrunnen, vel å merke). 

Så vidt vi kjenner til er ikke dette gjort andre steder. Det unike med modellen er også at vi her også vil ha et fora der alle ulike interessenter kan snakke sammen bedre. Slike fora er ofte en mangelvare i byutvikling, og skaper ofte unødvendige misforståelser. Gårdeiere blir ofte tillagt motiver de ikke har, samtidig som det kan være komplisert å få koordinert og gjort aktivitetene store nok. Det som også er unikt med Tøyen Torgforening er at vi har store ambisjoner om å gi mye tilbake til lokalsamfunnet, gjennom å økonomisk støtte mange av de gode tiltakene på Tøyen.

Torgforeningen skal primært jobbe med aktivisering og markedsføring av torget. – Tøyen Torg er det mest spennende torget i hele Oslo, med et fantastisk lokalt engasjement, sier Morten Rye Pedersen, konstituert styreleder for den nye foreningen. - Alle ønsker å bevare identiteten og sjelen for torget, og bidra sammen til å styrke de tøyenske kvalitetene. Gjennom torgforeningen skal alle interessentene kunne ha dialog om alt fra aktiviteter til butikkmiks, fra renhold til hvordan vi kan jobbe for å inkludere hele nabolaget.

Det stiftende styret består av to gårdeierrepresentanter (Morten Rye Pedersen for Hagegata 27, og Tine Rustberggard Bjørn for Entra), to beboerrepresentanter (Janic Heen og Ruwayda Mohamud), to leietakerrepresentanter (Reinert Mithassel fra Deichman Tøyen, og Omid Kamizi fra Tøyen Blomster), og to representanter fra bydelen (Kjersti Grut fra Områdeløft Tøyen, og Vigdis Tvedt fra bydel Gamle Oslo). Beboer- og bydelsrepresentantene er konstituert, frem til første offisielle årsmøte i november.

Stiftelsen er også omtalt i VårtOslo. 

Hvordan skapes byliv best?

Med en liten "walkabout" og enkle observasjoner avsløres hvorfor et kommunalt drevet prosjekt for økt byliv ikke oppnår målsettingene: De som jobber der er ikke med på reisen.

Karl Johans gate ved Spikersuppa, sommerstengt for biler siden 2013, driftet av spisestedene.

Lørdag 4. august fra 14-tiden tok jeg en liten vandrerunde i Oslo sentrum. Jeg tar ofte slike "walkabouts", og nå var det spesielt interessant. Hvordan fungerte byen i sommervarmen? Var det mye mennesker rundt om i sentrum, eller var folka fortsatt utenbys og badet? Var det bra byliv? 

Jeg startet på Solli plass, vandret ned til Aker Brygge, over Rådhusplassen via Fridtjof Nansens plass, opp i Spikersuppa for deretter å gå ned Rosenkrantz gate og ut Havnepromenaden mot Vippa, forbi SALT, og deretter over til Sørenga og så tilbake til Jernbanetorget og oppover Karl Johans gate.  

Lørdagene er tradisjonelt den viktigste dagen for sentrum. Da blir sentrum besøkt av flest, og både restaurantene og butikkene har omsatt mest. Det er en lønnsom dag, da folk setter av mye tid sammen med venner og familien denne dagen. Også denne lørdagen. Det var et yrende liv på Karl Johan, i Spikersuppa, på Aker Brygge og rundt omkring. Selv ute på Vippa var det stappfullt, inne og ute.

Rådhusplassen, der det nye Nasjonalmuseet i bakgrunnen begynner å ta form.

Vippa, utendørs. Veggmaleri utført av Inkquisitive.

Vippa, innendørs.

Bildene over har det til felles at de er av tiltak som hovedsakelig er basert på private initiativ og investeringer fra næringslivet - fra de som eier og driver i områdene. Det er i deres interesse å gjøre stedene attraktive og spennende, å skape liv og realisere ideer - slik at folk ønsker å besøke dem, handle der, spise der, oppholde seg der. 

Da er det også svært interessant å se disse stedene opp mot noen av pilotområdene som er en del av programmet Bilfritt Byliv. Her er bilder tatt fra samme byrunde, samme ettermiddag:

Fridtjof Nansens plass

Rosenkrantzgate

Rosenkrantzgate

Kjeld Stubs gate

Som det fremkommer av bildene var det betraktelig færre mennesker her enn i i områdene jeg viste først. Alle områdene og bildene er forøvrig fra bilfrie områder. Dog, der de øverste bildene viser private initiativ viser de nederste bildene kommunale initiativ. Det som er trist å se er at det f.eks. nederst i Rosenkrantz gate er fullstendig folketomt. Butikkene og kafeene på innsiden har stengt for sommeren. Øverst i Rosenkrantzgate (nesten oppe ved Stortingsgata) har restauranten leid areal av kommunen, men holder ikke åpent utendørs klokka 15 på en lørdag? På Fridtjof Nansens plass er det store, åpne områder med flere restauranter på innsiden. De holder også stengt, men burde kanskje også hatt serveringsareale ute på plassen? I Kjeld Stubs gate er det nok dessverre turistene som har glede av sittebenken, der de venter på at bussen skal komme. 

Det er veldig bra med kommunale initiativ og tiltak. Visjonen om et sentrum der privatbilismen skal vike for gående og syklende er en jeg helhjertet støtter. Også fordi jeg heiet på det - og aktivt jobbet for det - før "Bilfritt Byliv" ble et begrep i Oslo. Men, er det ikke snart på tide å innrømme at uten at aktørene som eier, driver og virker i disse gatene er involvert, inkludert og har eierskap til tiltakene vil ikke målene om økt byliv oppnås?

Folk sier "Men, det er jo alltid folk på Karl Johan og på Aker Brygge. Det er sidegatene som trenger liv og folk." Og det er helt riktig. Men, faktum er like fullt fortsatt det samme: Pilotprosjektene har ikke bidratt til byliv, og ikke fungert som annet enn møbler. 

Fokus må endres, og jeg har noen konkrete forslag:

1. Skift fokus fra problemgatene til de vellykkede områdene. Ved å ytterligere styrke og bygge på områdene der byliv fungerer vil dette smitte inn til sidegater og steder der det ikke er like mye liv.
2. Start i det små. Samle driverne og organiser opp enkeltgater, og gi midler til å teste ut og skape aktiviteter i hver gate.
3. Inviter gårdeierne og næringslivet til en felles dugnad, sammen med kommunen. Er det ikke snart på tide at vi river ned de store og tunge "siloene" i Oslo?

Bilfritt byliv skapes ikke av kommunen alene, men gjennom et samspill. Dessverre er Oslo sentrum for dårlig organisert til å få til dette samspillet, og noen må snart plukke opp denne hansken og tørre å gjøre noe med det. Det er politisk ansvar, og det er et ansvar i næringslivet.  
 

Organisert samarbeid funker!

I dag har jeg litt lov til å være stolt. For, i går vedtok Bydelsutvalget i Gamle Oslo å støtte etableringen av Tøyen Torgforening. Mye jobb gjenstår, men dette er en milepæl. Tøyen går foran og gjør ting ingen andre har gjort!

Denne uken kom hjemmesiden for Tøyen Torg på plass, som skisserer litt av hva som er tenkt fremover. Foto: Ola Vatn

Da jeg startet med "Torgløftet for Tøyen 2018" i januar var det første jeg gjorde å snakke med Områdeløftets folk. Det gjorde jeg før prosjektet formelt hadde startet, da det var tidlig klart for meg at her måtte vi jobbe sammen. Tiden gikk, og prosjektet skred frem. Einar var litt med helt i starten, mens Vidar har vært med hele tiden. Vi var veldig klare på at vi måtte utvikle en helt ny organisasjonsmodell, slik som jeg skrev om i posten "Slik skapes torg for fremtiden".  

Mye har skjedd siden den gang, og mye skal fortsatt skje fremover. Noe av de sentrale endringene er at vi skal etablere en forening, Tøyen Torgforening, ikke et ideelt aksjeselskap. Denne foreningen skal ikke bare "eies" av gårdeierne, leietakerne på torget, og bydelsadministrasjonen. Den må også eies av beboerne og nabolaget. En Tøyen Torgforening uten nabolagets støtte vil ikke fungere. Så er det viktigste at alle aktiviteter gjøres på nabolagets premisser. Ideene kan komme fra mange kanter, og sannsynligvis vil de beste ideene til aktiviteter komme fra beboerne. Det skal vi ta høyde for fremover.

I går, torsdag 21. juni, vedtok Bydelsutvalget i Gamle Oslo å støtte etableringen av Tøyen Torgforening og starte en tre års testperiode der beboere, bydelsadministrasjonen, gårdeierne og butikkene og restaurantene på torget skal samarbeide om utvikling av torget til felles beste. Dette er en milepæl, da slike samarbeid ikke finnes andre steder i Oslo (som jeg kjenner til). Samtidig er det en del endringer som skal gjøres, i forhold saksinnlegget som ble vedtatt i går og før foreningen formelt stiftes: 

• Det skal beboerrepresentanter inn i styret, og vedtektene skal tilpasses dette.
• Det etableres et aktivitetsråd og gode kommunikasjonslinjer. En lokal løsning (Nyby) skal forhåpentligvis bidra til dette, blant annet.
• Vi skal ha åpne møter og medvirkningsprosesser, med beboerne og de lokale initiativene.
• Det jobbes for å få til en lokal "aktivitetsbutikk", som skal lønne og engasjere lokal arbeidskraft.
• Selvsagt skal lokale lag, foreninger og politiske partier kunne bruke torget, vederlagsfritt. Det er avgjørende at de bruker torget sitt!
• Og så mener vi at bare det at alle parter kan møtes for å diskutere og samarbeide om utviklingen av et lokalt torg er et gode.

Det viktigste fokuset er at her kan alle bidra - sammen - til å utvikle et åpen, levende og inkluderende torg for nabolaget og bydelen. Og, at dette samarbeidet også skal bidra sterkt til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål. Mye av det vi tenker ligger nå ute på hjemmesidene til Tøyen Torg. Så har vi også justert litt på formålet til foreningen (og kan godt ende med å justere litt ytterligere...). Nå står det: "Tøyen Torgforening har som formål å gjøre Tøyen Torg til morgendagens torg - et levende, åpent og inkluderende torg for nabolaget og bydelen. Foreningen skal bidra til et tett og godt samarbeid mellom bydel Gamle Oslo, gårdeierne, leietakerne, beboerne og det lokale nærings- og kulturliv for utviklingen av torget. Gjennom levende, inkluderende og kunnskapsbyggende aktiviteter skal foreningen bidra til å gjøre Tøyen og torget et bedre sted å bo, jobbe og oppholde seg. Foreningen er en ideell forening og skal ikke gi overskudd. Foreningen skal bidra økonomisk til å støtte lokale, samfunnsnyttige formål."

Jeg har i løpet av våren snakket med veldig mange ulike folk, som alle sier at dette er en utrolig spennende modell. Andre bydeler har tatt kontakt, og ønsker å få til noe tilsvarende. Modellen har også vært skissert som en aktuell modell å bruke på andre torg. 

Når jeg skriver "organisert samarbeid funker!" som overskrift, så kan jeg selvsagt ikke garantere dette for Tøyen Torgs del ennå. Men, med den responsen som er kommet hittil er jeg veldig trygg på at det vil den gjøre. Dette bør det bli mer av i Oslo. Tøyen-modellen kan funke godt andre steder også. Kanskje til-og-med i Oslo sentrum?

Kom gjerne innom Tøyen Torg og se hvor fint det har blitt der. Og med dette vil jeg også ønske alle en riktig god sommer!

En tøyensk musikkfest

Lørdag 2. juni var det Musikkfest for første gang på Tøyen Torg, og en test for å se hvordan torget kunne brukes som en arrangementsscene for nabolaget. Her er noen bilder fra dagen.

Fotos: Ola Vatn

En  stor takk til alle som sto på og gjorde dagen så vellykket. Aller mest Sandeep Singh. TAKK!

Så er det en del læring og erfaringer vi skal ta med oss videre. Nå handler det først om å få på plass Tøyen Torgforening. Håper det skal skje i løpet av juni!