Design for vekst

2018 har bare såvidt kommet i gang, og de fleste leser vel nå alle mulige spådommer om hva som er de viktigste trendene for å det kommende året. Ikke glem det grunnleggende: Den gode ideen og fortellingen!

Når jeg her deler et bilde av Tony Sylvester har det sammenheng med historien jeg har delt i mange år; om Paleet. Både som destinasjon og som merkevare har Paleet preget de siste 5-6 årene av mitt liv. Historien om Tony handler om posisjonen, den "elegante rebellen". Tony har et lidenskapelig forhold til klær, til stil, til sømmer og tekstiler. Han er en sann "connoisseur" av kvaliteter, samtidig som han hele tiden utfordrer. Han har skrevet om herremote for GQ samtidig som han har vært frontfigur for Turboneger. Og, så er han en fantastisk hyggelig fyr. For en liten periode skrev han også for Paleet.

Det var dette Paleet også være, og på mange måter oppnådde å bli i de første årene etter at Paleet reåpnet i september 2014: En spennende og hyggelig opplevelse, en destinasjon og inspirasjonskilde enten det var fysisk eller via nettsidene.

Dette er hva jeg også mener er læring mange kan og bør hente fra designfilosofien. Innen designledelse kan du hente mye inspirasjon og læring, i hvordan visuelle symboler, historiefortelling og systematikk kan bygges i å knytte menneskers assosiasjonsnettverk opp mot merkevarers ønskede signaler. 

Folk elsker gode historier. Slike historier kan gjerne fortelles som tekst, men blir enda sterkere om de fortelles gjennom bilder. Eller, for møteplasser handler det om at historiene fortelles gjennom hvordan mennesker opplever møteplassene. Dette kan skape historier som igjen gjenfortelles til andre, som gir kraft og ønske om å besøke igjen. Og igjen, og igjen, og igjen. 

Tidligere i høst skrev jeg et blogginnlegg jeg kalte "10 tips for god butikk i sentrum". Denne gang kommer jeg ikke til å dele mine råd på samme måte, da jeg heller vil dele innlegget fra PSFK: "Design is the new IP". Dette innlegget beskriver på mange måter mye av det jeg har holdt høyt, rent faglig, i mange år. 

Min påstand er - som tidligere år - at vi i 2018 er nødt til å ikke la oss rive fullstendig med av alle mulige teknologiske "fads" og "hypes", men holde fast ved grunntankene og grunnhistorien merkevaren er tiltenkt å fortelle. Bruk ny teknologi til å treffe kundene bedre, og gi dem bedre tjenester. Men, til syvende og sist handler det - som det har gjort i alle år tidligere også - om å skape gode og varige relasjoner og bånd til kundene dine. Fortell den gode historien. Engasjer!

Design handler om å utfordre problemene merkevaren møter, om å bruke visuelle virkemidler i å fortelle historier bedre - og skape gode og varige løsninger. Som den eminente ringreven Fred Jenssen så elegant beskrev det til meg en gang: "Tenk deg et spørsmålstegn. Snu det opp ned. Da får du en krok. Det handler om å stille de riktige spørsmålene for å få de gode svarene." 

Jeg håper å stille mange gode, viktige og riktige spørsmål nå i 2018. Det håper jeg også du vil gjøre. På den måten kan vi skape gode og varige løsninger. Det er design. Og på den måten kan design skape vekst. 

Godt nytt år!

Det er moro å skape noe eget!

2017 startet opp som et "annus horribilis", men på tampen av året er jeg igjen optimist! Paleet-prosjektet ble avsluttet for mitt vedkommende, men jeg er i full gang med egne prosjekter. 

Artikkelen i Aftenposten denne uken sier vel det meste om behovet for bedre samarbeid i Oslo. At bildet også er tatt foran Paleet er jo fint. Det er der jeg hadde min base frem til i sommer.

Året begynte bratt, må jeg innrømme. 

I januar fikk kona beskjed om hun hadde en stor hjernesvulst, rett ved lillehjernen. Så langt som mulig ønsket jeg likevel å fortsette å gjøre jobben min og fortsette mitt engasjement for Oslo sentrum. Jeg nektet å tenke noe annet enn at det skulle gå bra med henne. Det har det også gjort. Jeg deltok på debatter om Black Friday og arrangerte selv også debattmøte om Bilfritt Byliv. Ikke alle var enig i mitt engasjement, og det hele endte med at mine 5,5 år som senterleder for Paleet ble avsluttet. Min tid som leder av Strøksforeningen Studenterlunden og styremedlem i VisitOSLO ble også avsluttet. Fra 1. september i år har jeg altså stått på egne ben. "In Between" ble raskt til "On My Own", og Aurlien Consulting ble en realitet. Og så langt har dette vært svært givende og spennende.

Som sparringspartner for Ina von Turow og hennes FNDR har jeg forsøkt å åpne litt dører og bidra til å realisere en veldig god idé og initiativ. Dette er jeg fortsatt engasjert i, og krysser fingrene for at hennes idé virkelig får et løft. Det krever ytterligere kraft og finansiering. Hvis du leser dette og kunne tenke deg å vite mer om prosjektet formidler jeg gjerne kontakt! 

For gründerne i The Green Holding Company har jeg jobbet med utvikling av både ny merkevare, nytt navn og visuell identitet. Til dette prosjektet tok jeg med meg de unge designerne i Blonde Creators. Den nye merkevaren blir lansert rett på nyåret, og vil forhåpentligvis gi kraft og energi til å lykkes med etablering av både arkitektkontor, fabrikker, salgsorganisasjon og distribusjonsløsninger. 

Samtidig ønsket jeg å bruke noe tid og energi på å se om jeg kunne fullføre noen av mine tidligere kongstanker - om å få til et sterkere samarbeid og en bedre, mer offensiv og bærekraftig organisering av Oslo sentrum. Dette er et tema som har engasjert meg i mange år. Oslo sentrum er for lite til at alle skal konkurrere med hverandre. Kundene velger ikke enten Paleet eller ett av de andre stedene, men hvorvidt de skal besøke sentrum eller ett av kjøpesentrene på utsiden av Ring 3. Derfor må det jobbes sammen for sentrum, organisert. Ikke ved at det kun er ildsjeler som gjør tiltak "litt på si". Av de fem initiativene for å organisere Oslo sentrum de siste 25 årene har jeg vært involvert i de to siste. Jeg skrev litt om dette for et par uker siden, under tema "Bydel Null".  

I høst har jeg jobbet med det femte initiativet. Jeg har snakket, mailet og møtt med en rekke organisasjoner, enkeltpersoner, næringsdrivende, kommunale ledere, politikere, osv. for å se om det endelig var mulig å endelig bane vei for et organisert Oslo sentrum. Nærmere 200 timer har blitt investert i "Gateplansinitivet for Oslo sentrum" - på å tenke, lobbe, skrive og tenke ut en løsning alle i prinsippet kan stille seg bak. Nå foreligger en skisseløsning som faktisk kan være i ferd med å bli en realitet. Den politiske ledelse i Oslo er positivt innstilt til initiativet, så lenge de sentrale organisasjonene for Oslo sentrum kan samle seg. NHO stiller seg 100% bak initiativet, og Oslo Handelsstands Forening har uttalt at de vil støtte dette om det blir en realitet. Både Strøksforeningen Studenterlunden og Kvadraturforeningen ønsker seg også en sterkere sentrumsorganisering og stiller seg bak initiativet. Det samme gjør en rekke andre. Det viktige er at for mange initiativ tidligere har blitt stoppet av detaljer og enkelthensyn. Nå må Oslo først samles om en vilje og et ønske om å organisere sentrum, så får tiden vise hvordan dette best løses. Det er på tide å løfte blikket og se at vi bør være klare i 2019, når sentrum både er bilfritt og hele verden inviteres til å besøke Europas Miljøhovedstad. 

En veldig hyggelig nyhet er at jeg - sammen med et par andre - umiddelbart over jul skal i gang med å organisere opp et sentrumsnært område i Oslo. Fordelen der er at gårdeierne står bak initiativet. Dette vil være viktig læring også for Gateplansinitiativet, og for Oslo som helhet. Jeg kommer tilbake med mer om dette på nyåret. Jeg digger Oslo!

Så til artikkelen i Aftenposten, som bildet er fra. Saken kan kanskje virke som det handler om småpenger, men er på mange måter en god beskrivelse av virkeligheten i Oslo. Det er for dårlig samarbeid og dialog mellom det offentlige og det private, om gode, offensive og kreative løsninger som faktisk er på bylivets premisser. Et lite grep som å forsøke å forskjønne kumrørene på Karl Johan for småpenger ender med å bli kasteball i mediene. Min versjon av saken skrev jeg noen dager før saken kom i Aftenposten. Takk forøvrig til Hafslund! De ringte meg på mandag og sa de hadde gladelig betalt de 30'. Ergo: Kanskje vi skal åpne litt opp for nytenkning og økt samarbeid i 2018?

På tampen av 2017 ønsker jeg å rette en takk til alle dere om 1) har lest helt hit, 2) har giddet å lese mine innlegg og lytte til meg, og 3) har støttet meg i mine henvendelser og initiativ. Det har betydd mye. Selv om jeg har vært "On My Own" har jeg på denne måten ikke stått helt alene. 

En riktig god jul og godt nytt år ønskes deg. Ta vare på deg selv og dine nærmeste!

La stå?

Ting tar dessverre ofte litt tid i Oslo, og kan være litt slitsomt by for utålmodige sjeler. Men, enkelte ganger går det innmari fort. Som på Karl Johan i november. 

I begynnelsen av november kom en britisk terrorekspert på besøk til Oslo. Han så Karl Johan og mediene dekket gladelig hans påstander om sannsynligheten for terrorhandlinger der, hvorpå Byrådslederen sa at snarlige tiltak var på vei. Og allerede uken etterpå begynte Oslo Kommune å sette ut 138 kumrør, pluss minus. Makan til effektivitet, da gitt!?

15. november deltok jeg i en debatt hos VårtOslo, Byprat, der terrorsikringen var tema. Her avsluttet jeg med å oppfordre til at vi raskt burde samarbeide om å finne bedre løsninger enn dette. Jeg fikk ingen konkrete løfter, men startet raskt etterpå med å se om jeg kunne samle litt krefter for å snu det negative til noe positivt.

Jeg kontaktet ulike mennesker og fikk god respons på ideen om heller å bruke kunst som sikring i gaten. Flere refererte til hvordan sikringen var gjort rundt Norges Bank og Bankplassen, i Kvadraturen. En av ideene var også å bruke Karl Johan til å vise frem norske bergarter, og at steinskulpturer kunne fungere som både sikring og attraksjoner. Og jeg samlet sammen en del ideer og inspirasjon, om hvordan terrorsikring kunne gjøres på en langt mer kreativ og medmenneskelig måte.  

En rekke ulike personer gikk samtidig ut i mediene og kritiserte sterkt det som var gjort på Karl Johan. Begreper som "kloakkrør", "Oslo ser ut som en krigssone", "et hån mot paradegaten" og en rekke andre sterke uttrykk ble benyttet. 

Sammen med flere andre gode hjelpere ble ideen om "Vi skal få det til å forsvinne" utviklet. Vi mente det gikk an å bruke enkle midler til å kamuflere kumrørene, i forkant av fredsprisutdelingen, mens vi deretter skulle fokusere på noe mer permanent i stedet for blomsterfatene som var bestilt. Vi ønsket å vise alle at vi skulle ta gate vår tilbake. Vi skulle ikke la terroren og frykten vinne, men heller vise at Oslo er en by der vi er opptatt av medmenneskelighet, rauset, humanitet, og ren og skjær "Oslove".

Så var det dette med finansiering og tillatelser, da. 28. november sa Christian Ringnes i Aftenposten at han etterlyste et spleiselag for Karl Johan. Så bra, tenkte jeg. Da skulle det vel ikke være så vanskelig å finne noen til å dekke de få tusenlappene som skulle til for å komme i gang med å forskjønne gata? Men, den gang ei. Etter flere dagers sonderinger, eposter, telefoner og SMSer til ulike aktører - både for å få tillatelse, penger og backing til å gå i gang - kom tidspunktet for å si "Go" eller "No Go". 16 elever fra Westerdals var klare til å gå i gang, tirsdag 7. desember. Men, mandag ettermiddag måtte materialer kjøpes inn. Jeg hadde ikke fått noen midler eller garantier, verken fra det offentlige eller private aktører, til å være med og støtte initiativet. For å komme i gang måtte vi ha 20.000,- til innkjøp av lerret, tape, pensler, spraymaling og andre effekter. De pengene hadde jeg ikke noe behov for å legge ut personlig, og jeg var nødt til å avlyse.

Jeg ønsker ikke å sutre. At jeg nå skriver dette her skyldes at jeg har blitt purret på å starte opp initiativet igjen. Dessverre mener jeg at det toget har forlatt perrongen. Jeg har fått vite at flere i Oslo Kommune og den politiske ledelsen var svært begeistret for initiativet, og var skuffet over at det ble avlyst. Til dem vil jeg si at det da hadde vært flott om initiativet ble gitt litt mer støtte mens vi holdt på. Flere av de humanitære organisasjonene vi kontaktet var også veldig positive, og også flere private aktører syntes ideen var god. Fra enkelte andre fikk jeg dog også høre "Det er nok klokest å ikke støtte dette. Blir det så fint som vi tror vil kommunen bare la det stå og ikke fjerne rørene". Altså, en forsterkning av det mange mener er et faktum i Oslo: De midlertidige tiltakene har en lei tendens til å bli veldig permanente.

Nå tenker jeg at fokus bør rettes mot hva som kommer utover vinteren og våren. Det er fullt mulig å gjøre noe bedre enn bare å sette ut blomsterfat. Det er fullt mulig å gjøre noe som er temporært/midlertidig, men som samtidig er spennende, involverende, og kan bli en attraksjon i seg selv.  Det er fullt mulig å sikre mennesker, uten å skremme dem bort fra områdene vi ønsker de skal besøke. Tross alt ønsker vi å lage byliv, og ikke bare bilfritt? For å lage bilfritt byliv må det vi gjør ta hensyn til menneskene først. Deretter bilene. Ikke motsatt.

SISTE: Aftenposten publiserte 17. desember en sak som omhandler det samme.

Bydel Null

Oslo har 15 bydeler, står det å lese på Oslo Kommunes hjemmesider. Men, en bydel glimrer med sitt fravær på listen og i kartet: Oslo sentrum, bydel null.

Det er interessant å lese hvordan det i diskusjoner om byplanlegging for Oslo sentrum - og initiativet for et sentrum stadig mer fritt for privatbiler - stadig vises til f.eks. Barcelona og "Superblocks". Superblocks handler om at flere kvartaler går sammen og begrenser trafikken inne i "superblock" til kun å gjelde de som bor der. Og da utelukkende i ganghastighet. Men, ett poeng glemmes så alt for lett: I Barcelona bor det mye folk i disse kvartalene. I Oslo sentrum bor det knapt noen. Mens det er beboerne som tar tilbake gatene i Barcelona, hvem skal ta tilbake gatene i Oslo sentrum?

Det er ikke helt "null" mennesker som bor i Oslo sentrum, akkurat. På Byplan vises det til tall fra januar 2015, og det hevdes der at befolkningen var på 1.063. På Wikipedia har de delt inn Oslo sentrum i litt ulike roder, og da ser det ut til at det bare bor 945 mennesker der.  Det er en fin økning fra 2000, men uansett ikke nok til å kunne ha noen egen bydelsadministrasjon. Samtidig viser Oslo Kommunes egen statistikkbank at det i 2017 bor 17.494 mennesker i Sentrum. Hvor bor de, og er ikke dette da nok til at sentrum kunne trenge en egen bydelsadmistrasjon?

Mesteparten av området innenfor Ring 1 regnes i dag av de fleste som en del av Oslo sentrum, men en del av områdene rundt regjeringskvartalet er en del av Bydel St.Hanshaugen. Tjuvholmen og Aker Brygge beskrives også som en del av Oslo sentrum, men tilhører Bydel Frogner. Bjørvika-området er også det nye CBD (Commercial Business District) av Oslo sentrum, men alle som flytter inn der sogner til Bydel Gamle Oslo. Det skulle ikke forundre meg om statistikkbanken til Oslo kommune tar med disse i sine tall. Mer dyptpløyende analyser i disse tallene har Asplan Viak, SLA og Grape Arkitekter gjort, i sitt prosjekt "Oslo 100.000". 

Dog, selv om sentrum skulle få sin egen administrasjon betyr det lite for det faktum at det ikke bor nok folk i sentrumsgatene der parkeringsplassene fjernes og de skal stenges for trafikk. Hvem skal da ta tilbake gatene, slik som i Barcelona, annet enn kanskje de som driver næringsvirksomheten sin der? 

Forrige uke var jeg en tur på Rådhuset og presenterte mitt "Gateplansinitiativ for Oslo sentrum" for et par av Byrådsavdelingene. Gateplansinitiativet er et innovasjonsprosjekt, som i korte trekk handler om å å ansvarliggjøre, inspirere, organisere, stimulere og motivere alle de som driver i førsteetasjene i Oslo sentrum til å ta et sterkere eierskap til gaten utenfor og nabolaget de er en del av. 

Dette er det femte initiativet for å organisere Oslo sentrum på de siste 25 årene. Det første initiativet kom i 1995, da Odd Einar Dørum og Bjørn Rønneberg først forsøkte å ta opp dette med en egen bydelsadmistrasjon. Dog kom det ikke til politisk behandling. Så kom et nytt initiativ i 2000, da Per Jæger fikk startet opp Hovedstadsaksjonen. Dette samarbeidet mellom staten, kommunen og det private næringslivet endte med at rundt NOK 475 millioner totalt ble investert i oppgradering av Oslo sentrum til Unionsjubileet i 2005. Så kom et nytt initiativ i 2011, der det faktisk ble vedtatt i Oslo Bystyre å etablere et sentrumsutvalg for Oslo. Samtidig gikk flere av kjøpesentrene sammen og startet "Mer i Oslo Sentrum", som senere ble til "Oslo Sentrumssamarbeidet" (OSS). OSS handlet om å etablere et trepartssamarbeid og få på plass en sentrumsledelse for Oslo. Og så er det da altså Gateplansinitiativet.

Tilbakemeldingen fra politisk hold på Rådhuset var i møtet 6. desember at det er svært positivt at næringslivet i Oslo ønsker å jobbe bedre sammen, og at det er bra for Oslo om det private og offentlige kan jobbe enda bedre sammen. Derfor vil det bli positivt mottatt om de sentrale organisasjonene i Oslo kan gå sammen og være konkrete i sitt initiativ.

Nå er det snart bare 12 måneder til Oslo offisielt er Europas Miljøhovedstad, Tenk om vi kan bruke 2018 til å lage gode historier og flotte bilder, som viser Oslos gater fulle av mennesker og liv. Tenk om vi kan vise gater der bilene viker for gående, syklende, sittende, lekende, handlende og glade mennesker. 

Bydel Null kan bli Bydel O, en bydel hele Oslo er stolte over!

10 tips for god butikk i sentrum

På mine runder rundt i sentrumsgatene møter jeg mange dyktige butikkdrivere, men noen ganger ser jeg også at det er noen enkle grep som flere kunne være tjent på å tenke gjennom. Her gir jeg 10 enkle råd.

Foto: Einar Aslaksen, av 3. etasje i YME, en av Oslos mest spennende konseptbutikker.

De små, unike sentrumsbutikkene i Oslo er nødt til å bli flinkere til å dyrke egne fordeler og styrker. Ikke bruk ressurser på å sette ned prisene, bestille varer du kan selge billig, eller putt penger i å markedsføre en dag som Black Friday. Det er en dag alle andre — og spesielt de store kjedene og netthandelsaktørene — bruker mange flere millioner enn deg på å markedsføre. Det er derimot noen enkle ting du kan gjøre, som du må passe på å ikke glemme:

1. Vær oppdatert på nettet

Å være på nettet med butikken din betyr ikke at du må ha nettbutikk. Men, alt for mange glemmer å oppdatere kontaktinformasjonen, enten det er på eget nettsted eller i sosiale medier. Det er veldig dumt, fordi kunder bruker nettet aktivt i å søke før de besøker butikkene. I dag er førsteinntrykket ikke fasaden ut mot gata, men hvordan du fremstår på nettet. Det koster så lite å gjøre dette mer attraktivt, og det koster fryktelig lite å oppdatere informasjonen slik at du kommer opp kjapt i et Google-søk.

”You never get a second chance to make a first impression”

2. Utvid åpningstidene

Når jeg vandrer rundt i sentrumsgatene i Oslo blir jeg stadig overrasket over at det er butikker som åpner klokka 11 og stenger klokka 17 på hverdager. Og at de også stenger klokka 15 på lørdager. Lørdagen er den store handledagen i sentrum, og med slike åpningstider sender du et signal om at du ikke er så opptatt av nye kunder. I sentrum bør kjernetiden ligge på 10 til 18 på både hverdager og lørdager. Opp mot jul bør du i tillegg vurdere å utvide til 19 på lørdager, og selvsagt 14 til 18 på de tre siste søndagene før jul.

3. Fokuser på kundeservice

Noe av det mest grunnleggende for en vellykket sentrumsbutikk er hvordan hver eneste kunde møtes og behandles på. En liten sentrumsbutikk kan ikke konkurrere med kjedene eller nettbutikkene på pris, og nettopp derfor blir verdien av det personlige møtet alfa og omega for å lykkes. Dette er kritisk for deg. Sørg for å snakke med de ansatte ofte om dette, gi råd og tips om hvordan de skal se alle som kommer inn, hilse på hver enkelt besøkende, og alltid spørre om det er noe de kan hjelpe dem med. Selv om besøket ikke handler, så skal han eller hun gå ut av butikken og tenke ”Hm. Her var det hyggelig. Jeg skal komme tilbake!”

1. september 2017 åpnet Norwegian Rain, T-Michael og Modern Tribute en unik butikk inne på Paleet.

4. Gå motsatt av de store

Som en enkeltstående faghandelsbutikk eller spesialbutikk i sentrum vil du aldri kunne konkurrere med de store kjedene eller netthandelsaktørene. Når de store satser på Black Friday, Single’s Day, Cyber Monday, hyppige salg, osv. så kan de gjøre det fordi de har en annen forretningsmodell og forhandler med leverandørene om helt andre betingelser enn det du kan. Da må du tenke smart og annerledes, som samtidig gjør at det du holder på med kommer bedre frem. Er du spesialbutikk snakker du om spesialområdet ditt, ikke om rabatter. Rabatter og store avslag er det siste verktøyet i verktøykassa.

5. Fortell hva ting koster!

Selv om du ikke skal hoppe på rabattsirkuset må du snakke om pris. Viser du tydelig hva produktene koster viser du også selvtillit og tro på det du holder på med. Noe av den mest grunnleggende feilen mange butikker gjør er at de gjemmer bort prisene. Folk ønsker å vite hva ting koster. Raskt. Det er dårlig kundeservice å ikke fortelle det med en gang. Og så kan du heller raskt komme i gang med å snakke om produktet og produktets kvaliteter.

6. Gå sammen!

I alt for stor grad opplever jeg at butikker og aktører på gateplanet ikke snakker godt nok med hverandre i nabolaget. Organiser dere, enten gjennom å møtes eller å ha en lukket gruppe på Facebook. Begynn i det små, og så kan dere begynne å snakke om aktiviteter dere kan gjøre sammen, og initiativ dere kan ta for å gjøre gata eller området bedre og mer attraktivt. Er dere organisert vil gårdeierne også lettere komme på banen og kunne bidra til å støtte aktiviteter. Flere gode aktiviteter som gjør området attraktivt er smart og lønnsomt.

Et utdrag fra Prinsens gate: Livid Jeans, brødrene Emil og Alexander foran F5 Concept Store, og Rag & Bone.

7. Feire naboen!

Hvis nabobutikken gjør noe smart, får skryt, oppnår gode resultater, eller at det rett og slett skjer noe hyggelig — vis at du verdsetter det! Som regel vil dere i gata være hverandres beste støttespillere, og alle trenger anerkjennelse. Det koster så lite å stikke inn døra og gi litt ros. Og så vil du da garantert få litt ros tilbake. Og du skal aldri undervurdere hva godt som kan komme ut av litt ros!

8. Bruk sosiale media riktig

Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men om du deler aktiviteter, bilder eller historier; husk alltid å svare på respons. Vær inkluderende, fortell gode historier, skap positive bilder og lyst til å besøke dere. Du trenger heller ikke være på alle plattformer. Det forventes nok i 2017 at butikken din er på Facebook, derimot. Og så kan Instagram også fungere veldig bra som kanal for å dele bilder. Pass bare på at du ikke bruker plattformene som ”reklameplakater”. Ikke del leverandørbilder eller kampanjer! Du MÅ være personlig i sosiale media, også for butikken din.

9. Gjør kundene til ambassadører

Snakk med kundene, bli kjent med dem, fortell dem historien om dere, og be dem gjerne om å dele historier eller bilder om det dere driver med. Det er mulig du tror selfies er skikkelig tullete, men folk elsker bilder av folk. Snakk med dem om dette, få dem til å bli glad i deg, å skjønne at det du driver med har en verdi. For det har det. Kundene må forstå at den sentrumshandelen alle er så glad i også krever at folk

10. Gi kunden en grunn til å komme tilbake

Når kundene går ut av butikken, fortell dem om noe som skjer frem i tid — enten det er i butikken din eller i nabolaget. Fortell dem dersom du venter inn noen nyheter, eller om det er en aktivitet som skal skje. De er jo allerede gjort til ambassadører, ikke sant, så ved å gi dem en grunn til å komme tilbake blir de enda gladere i deg. Og så er det ”good for business”. Dine beste salg er de du gjør til kundene du allerede har!

Foto: Calle Huth av Tom Wood, midt i Prinsens gate.