Heller Grønn Fredag enn Black Friday

IKEA har trukket seg fra Black Friday, og det finnes enkeltaktører som gjør hederlig innsats for å markedsføre egne fortrinn og ikke bare bruker rabatter ukritisk. Bergans er en slik aktør, og flere bør lære av Bergans.

Slik annonserte Bergans i Aftenposten søndag før Black Friday.

Joda, hysteriet er i gang igjen. Black Friday, Black Friday Weekend, Black Friday, og så er vi over på Cyber Monday, og vi kjører på — rett etter at vi også har innført Single’s Day i Norge. Alt handler om å selge mer. Og kjøpesentre, kjeder og butikker slenger seg med, fullstendig ukritisk. Heldigvis finnes det unntak, og nå ser vi kanskje at det kan kanskje kan bli en kraft som tar avstand fra dette?

Misforstå meg rett: Handel er bra, viktig, og bærekraftig. Samfunnet trenger at vi har sunne mekanismer for handel. Handel gir unge sin første arbeidserfaring, og er den viktigste verdiskaperen i samfunnet. Handel sikrer velferd for alle. Men, handel som stimulerer til økt kortsiktighet, som ikke skaper lønnsomhet, og som øker skjevhetene i samfunnet er noe vi må bekjempe. Black Friday er en dag som stimulerer til usunt forbruk, om det ikke begrenses til å gjelde de som kan drive med dette. Det er også grunnen til at flere og flere tar avstand fra denne dagen.

Hysteriet utenfor Norwegian Outlet under Black Friday i 2016.

I en perfekt verden hadde det ikke vært nødvendig med salg. Da hadde alle kunnet produsere sine varer med de rette kalkyler, og solgt alt på markedet til en pris som er konkurransedyktig og som også sikrer både produsenten og underleverandører en rettferdig inntjening. Da hadde alt hatt en pris, og vi hadde betalt denne prisen fordi vi mener det er verdt det. Men, slik er ikke verden.

Innen mote- og tekstilindustrien er det flere sesonger i løpet av et år. Når noen bommer på en kolleksjon, eller har for mye av en vare når sesongen er over, kommer det på salg. Eller så sendes de gamle kolleksjonene ut til ”Outlets”, som oftest langt utenfor bysentrene. Dette har lenge vært moteindustriens mekanisme for å beskytte merkene sine, og svært vanlig i USA. I Norge fikk vi vår første Outlet på Vestby, tilbake i 2010. Det var også Norwegian Outlet som innførte Black Friday til Norge, og vi kunne se de første bildene av hysteriske køtilstander i mediene. Klær ble slengt ut fra taket, og enkelte produkter ble også solgt for priser det knapt er mulig å tro. Men, det er da viktig å tenke på at dette er varer der produsenten allerede har tatt et tap. På Norwegian Outlet handler uansett om varer som allerede er billige, så da er det kanskje naturlig at de har Black Friday? Uansett, Norwegian Outlet ble i august i år solgt for 1,1 milliarder kroner, noe gründeren Ådne Søndrål personlig tjente 115 millioner kroner på.

Og så har netthandelskjedene slengt seg på denne dagen til fulle, og nå er det de store elektroaktørene som sterkest markedsfører Black Friday. Både Elkjøp og Power har aktiviteter og tilbud hver dag, opp mot Black Friday. Og det samme gjelder de fleste netthandelsaktørene. Elkjøp anslår at de vil omsette for rundt 1 milliard denne dagen. Og i år har Virke anslått at den totale omsetning på Black Friday vil havne på 3,4 milliarder kroner, og være ny rekord.

Men, hvor er logikken i at kjøpesentra, varemagasiner og sentrumsbutikker — som driver en helt annen type handel — kaster seg på og bare kopierer Black Friday rått? Hvor er bærekraften i at de ikke heller utvikler konsepter som handler om hva deres kjernevirksomhet handler om? Hvor er logikken i at kjøpesentrene allerede i slutten av oktober begynner å markedsføre en gigantisk salgsdag i slutten av november, som beviselig har ført til at julehandelen har blitt mindre lønnsom for butikkene sine?

Heldigvis finnes det unntak, og det finnes håp. IKEA har allerede fått mye positiv oppmerksomhet, etter at de i år har besluttet at Black Friday har gått for langt og at de nå ønsker å ta avstand fra det kjøpehysteriet dagen representerer. De har derfor i år innført Strammedagen.

Etter noen års deltagelse på Black Friday tok IKEA i 2017 avstand og arrangerte Strammedagen.

Og så ser vi nå annonser på Aftenposten.no (under) fra Bergans, der de markedsfører Grønn Fredag. Bergans har allerede tatt et ansvar for bærekraft, for at de er opptatt av kvalitet gjennom hele verdikjeden. Dette er viktig for dem, i å kommunisere at produktene holder en kvalitet som forklarer en pris som ligger høyere enn det du betaler i en billigkjede.

Derfor er det også veldig klokt å gå ut på den måten de gjør her. Om de ikke får voldsomt med besøk og omsetning denne dagen markerer de i det minste at Bergans som merkevare holder høy kvalitet og høye etiske standarder. Et annet prisverdig forsøk er EGER sin kampanje ”Give Back Friday”.

Her sier EGER at de vil gi deler av sin omsetning denne dagen til Frelsesarmeen. Utfordringen er at ”deler av sin omsetning” skaper usikkerhet hos forbrukerne, slik at det nok ikke får noen effekt verken på omsetning eller omdømme. Til sammenligning gikk Patagonia i fjor ut og sa at de ville gi 100% av sin globale omsetning, både fra nett og i butikk, til miljøvernorganisasjoner. De trodde de ville måtte gi 2 millioner dollar, men endte med å omsette 10 millioner. All omsetning donerte de videre, og gikk samtidig ut og oppfordret næringsliv verden over til å donere 1% av sin omsetning til organisasjoner som jobber for en bedre verden.

Vi trenger fremover flere aktører som IKEA, som Bergans, som EGER, som tør å ta et ansvar om å gjøre denne dagen til noe som er bedre for alle. Vi trenger Grønn Fredag. Og, så bør alle som ivrer for de små og spennende sentrumsbutikkene ta et initiativ for å løfte sentrumshandelen.

Kanskje vi kunne fått Small Business Saturday til Norge, som feires storstilt lørdagen etter Black Friday? Førstkommende lørdag åpner julegatene i Oslo sentrum. Det er uansett en fantastisk dag i sentrum, og verdt et besøk!

Denne kronikken ble også publisert i Tekstilforum og i Retailmagasinet.

"Vi må tørre å tenke stort nok"

Dette sa Bjørn Kj. Haugland, Chief Sustainability Officer i DNV GL på hans innlegg under Kick-off for Urban Future konferansen som skal foregå i Oslo fra 22. til 24. mai 2019. Det er bare halvannet år til.

Han var overhodet ikke alene om å si dette. Både Antoni Vives (fra the City Transformation Agency i Barcelona), Frode Hvattum (fra Ruter), og Gaute Hagerup (fra Innovasjon Norge) snakket varmt om at vi i prat om planer, reguleringer og digitalisering ikke måtte glemme det menneskelige aspektet i transformasjonen av byene.

“You always need to keep in mind who the client is”, sa Vives. Det handler ikke om en rekke teknologiselskaper eller kommunale etater, men om brukerne. Hva er de opptatt av? Hvem er de? Hva er behovene deres? Hva ønsker de? Hvordan kan ny teknologi og digitalisering hjelpe dem? “Do not think about what you will sell, but what they want”, sa han høyt, raskt og energisk på sin spansk-katalanske engelsk.

Gaute Hagerup, som er Global Manager for Smart & Social Cities i Innovasjon Norge, var også tydelig på at i slike transformasjoner må de politiske myndighetene gå foran og stimulere til økt privat og offentlig samarbeid. Det er kun gjennom politisk vilje og støtte at slik innovasjon virkelig kan skje. Siden jeg satt der og bare denne uken hadde levert inn mitt eget forslag til Byrådet er det klart at jeg hoppet opp etterpå for å snakke mer med ham.

Hele kick-offet ble åpnet av Byråd for Byutvikling, Hanna Marcussen. Hun avsluttet sin innledning med bildet over. Det som er interessant å nevne i denne sammenhengen er at det bylivet hun er så stolt av å vise frem her er begge et resultat av private initiativ. Den brede Karl Johans gate med bredt fortau mot Spikersuppa er resultat av Hovedstads-aksjonen frem til 2005, drevet frem av noen få ildsjeler. Sommerserveringen til høyre er drevet frem av meg selv, men også på bakgrunn av bred politisk støtte. At den så dagens lys første gang skyldes en diskusjon foran Spikersuppa mellom meg og daværende Byråd for Miljø og Samferdsel, Ola Elvestuen. Han sa “kjør”. Senere har også Byråd for Byutvikling, Hanna Marcussen, også støttet tiltaket. Hvert eneste år har det vært en iherdig kamp å kunne få det til. Derfor er det viktig at det må gis politisk støtte og poltisk mot til å tørre å ta beslutninger, til å tørre å skjære gjennom. Kun da vil grenser sprenges og store ting kunne skapes.

Om noen måneder skal Urban Future avholdes i Wien, og i mai 2019 skal den avholdes i Oslo. Rundt regnet 2.500 mennesker fra hele Europa kommer til Oslo for å lære av hvordan Oslo jobber for en grønn by.

Hadde det ikke vært morsomt om det da også var et case på konferansen, som viste hvordan Oslo Kommune ga støtte til et grasrotengasjement - et virkelig flott “bottom up” tiltak som evnet å samle butikkdrivere, kafeeiere, start-ups, sosiale entreprenører, arktikekter, beboere, kulturaktører og andre til å skape bærekraftighet og liv i Oslos sentrumsgater? Og kanskje vise en fantastisk transformasjon av Kvadraturen?

Jeg er klar til å bidra!

Alea iacta est.

Gateplansinitiativet for Oslo sentrum

“Nok prat”, skriver jeg her. Det har vært mange kronikker og debatter om Bilfritt Byliv de siste par årene. Både fra meg og andre. Nå er det på tide å gjøre noe. Derfor har jeg denne uken sendt inn et konkret løsningsforslag til Oslo Kommune: Et gateplansinitiativ for Oslo sentrum. Jeg foreslår å starte med Kvadraturen.

For litt tid tilbake skrev jeg en kronikk om at Oslos største problem er at Oslo ikke har et problem. Det går egentlig alt for bra i byen. Dette misforsto Byråden meg litt på, og skrev da sin ”Just do it”. Det tenkte jeg var greit å besvare, som jeg gjorde og skrev ”Let’s do it”. Samtidig har jeg da også fremmet et konkret forslag denne uken, som handler om et initiativ for å skape en mye sterkere medvirkning og engasjement av alle de tusen som jobber og skaper byliv i Oslos førsteetasjer.

Byråden var litt for lettvint i sitt kronikksvar til meg, syns jeg. Hun mente det private næringslivet selv måtte samle seg, om hva de vil og ønsker. Hun har forsåvidt et poeng. Men, jeg er også av den oppfatning at når det er en politisk beslutning å gjennomføre en enorm transformasjon av Oslo sentrum - på rekordtid - så setter det også høye krav til planlegging, kommunikasjon, organisering og engasjement. Kulturaktører, butikker, gårdeiere og næringsdrivende i Oslo heier i realiteten på et sentrum der bilene må vike. Det er bra for alle, så lenge byen fortsatt oppleves å være tilgjengelig og attraktiv. Men, for å få gjennomført en slik transformasjon så raskt må vi jobbe sammen om det, både offentlige myndigheter og private aktører. Det har vi hittil ikke gjort godt nok. Og, her bør da Oslo Kommune ta et sterkere initiativ og lede an.

Gateplansinitiativet handler i korte trekk om å starte med ett av de tretten delområdene av Oslo sentrum, identifisert i Handlingsplan for Økt Byliv: Kvadraturen. Få kartlagt samtlige aktører på bakkeplanet, etabler en modell for dialog og kommunikasjon (gjerne med bruk av ny teknologi), gjennomfør konkrete og enkle tiltak etterlyst av dem (og gjerne skapt og unnfanget av dem), og bered så grunnen for en varig organisasjonsform for å sikre økonomi, langsiktighet og forutsigbarhet for området. Når så det er løst for Kvadraturen kan arbeidet og erfaringene overføres til de andre tolv delområdene. Mitt håp er at dette kan føre til en ny måte for det private og offentlige å jobbe sammen på.

Utenfor Sentralen finnes ett av de seks pilotområdene for Bilfritt Byliv. Her er utekontorer.

Dette initiativet er et resultat av gode innspill og en rekke samtaler - med ulike aktører, foreninger, ildsjeler, næringsdrivende, kulturaktører, osv. Felles for alle er et sterkt engasjement for Oslo sentrum, og ønske om større medvirkning og det beste for byen. Mandag denne uken ble da omsider et løsningsforslag – Et gateplansinitiativ for Oslo – oversendt Byråd for Byutvikling og Byråd for Næring og Eierskap. Forslaget er også oversendt Plan- og Bygningsetaten, som nylig har fått ansvaret for Bilfritt Byliv.

NHO har etterlyst et slikt initiativ lenge, og både Kvaraturforeningen og Strøksforeningen Studenterlunden støtter også initiativet. Det gjør også aktører som Sparebankstiftelsen og en rekke enkeltaktører i Kvadraturen. Oslo Handelsstands Forening har lenge ivret for en sterkere sentrumsorganisering i Oslo, og vil støtte dette dersom det blir en realitet. Så er det også min overbevisning at gårdeierne vil komme med, så snart de ser hva vi kan få til. De vil også se at de har alt å vinne, fordi økt attraktivitet for områdene vil gi økte leiepriser - og mindre ledighet.

Samtidig får jeg i dag oversendt kopi av en rapport, utarbeidet av Rambøll og Urgent.Agency på oppdrag for Bymiljøetaten og DogA. Rapporten ”Reprogramming the City: Norge_Kvadraturen” kom i går, og sier blant annet:

”Det tar tid å gro frem en særegen stedskarakter. Midlertidighetstiltak igangsatt av det offentlige er ikke nok til å skape byliv. Energien må også komme nedenfra – vi må bygge videre på det som allerede er her!” 

Samme rapport kommer også med fire konkrete anbefalinger: 

1. Få på plass en City Manager for Kvadraturen.
2. Etabler et ”one stop interface” med kommunen. 
3. Etabler et Kvadraturen nettverk, og 
4. Aktiver ubrukte rom og ressurser. 

Dette samsvarer i svært stor grad med de anbefalingene og løsningene jeg også har fremmet i Gateplansinitiativet. Samtidig ser jeg at en løsning og organiseringsmodell for Kvadraturen bør kunne videreføres til de andre områdene i Oslo sentrum også.

I 2019 er Oslo Europas Miljøhovedstad. En by der folk elsker å gå og oppholde seg er god klimapolitikk. Vi trenger ikke alltid dyre gatemøbler eller omfattende investeringer for å skape et levende byliv. Byliv kan skapes raskere enn vi tror, ved at de som driver selv får verktøyene til å skape det.

Nå har vi pratet lenge nok, Oslofolk. Skal vi komme i gang, snart?

Kronikken ble publisert både hos VårtOslo og hos Estate Nyheter.

Ønsker du å vite mer om mitt løsningsforslag hører jeg gjerne fra deg. Send meg noen linjer på oystein@aurlien.no eller ring 93202156.

Let's do it!

Jeg setter pris på at Byråd for Byutvikling besvarer min kronikk, men når hun siterer meg feil føler jeg nødvendig å tydeliggjøre mitt opprinnelige poeng: Oslos største problem er at Oslo ikke har noe problem. Ennå.

Fridtjof Nansens plass - ett av pilotområdene i Bilfritt Byliv-prosjektet - en solfylt dag i 2017.

Byråd for Byutvikling, Hanna E. Marcussen, besvarte før helgen min kronikk ”Oslo, we have a problem” med ”Just do it”. Hun siterer meg på at Oslo er ”fullstendig akterutseilt i omdømme og næringslivsvekst”. Dette har jeg aldri påstått.

Tvert i mot var mitt hovedpoeng er at det går såpass godt i Oslo at det ikke er noen reell vilje til å bidra til bedre koordinering og aktivisering av sentrum. Det er i min beskrivelse av andre byer - og da spesielt Drammen på begynnelsen av 1990-tallet - at jeg skrev: ”Drammens store problem var at byen var i ferd med å bli fullstendig akterutseilt både i omdømme og næringsvekst.” Dette gjelder altså ikke Oslo.

Vil Oslos vekst fortsette? Vi har bare de siste ukene og månedene sett tendenser til fall i boligpriser, brems i salg av nye boliger, flere butikkjeder som melder om svikt i omsetning – og flere kronikker og medieoppslag tar tak i at hele handelsnæringen står foran enorme utfordringer i hvordan fremtidig handel vil foregå de nærmeste årene.

I motsetning til enkelte bystyrepolitikeres skepsis til behovet for butikker i sentrum er mange av den oppfatning at det å handle i en fysisk butikk er både noe folk ønsker, at det er hyggelig, at det er nødvendig, at det er ønskelig, og at det er langt mer bærekraftig og klimavennlig enn å handle på nettet. God sentrumspolitikk er dermed god miljøpolitikk. Men, det er ikke god sentrumspolitikk å ikke legge til rette for godt innhold. Byråden erfarte selv etter et besøk i Brüssel i mai 2016 at bare å stenge gater uten en plan er dårlig sentrumspolitikk.

Bare sentrumshandelen i Oslo utgjør nærmere 12 milliarder kroner i omsetning, sysselsetter tusenvis, gir unge mennesker en mulighet til å få seg verdifull arbeidserfaring, og bidrar solid til kommunens inntekter. Og, i 2018 vil Oslo Kommune motta rundt regnet 1,1 milliarder kroner i skatteinntekter bare på næringseiendom. Dette kommer i tillegg til de omfattende investeringene fra næringslivet.

Det er de dyktige butikkene som vil overleve i fremtiden. Slik har det alltid vært, og slik vil det også bli i fremtiden. De som evner å tilpasse seg ny teknologi og nye handlemønstre, som evner å spille på gode opplevelser, god service, og på det som handler om å bygge gode relasjoner og erfaringer. Sentrumshandel har alle muligheter i fremtiden, såfremt butikkene også samarbeider med kulturlivet, med tjenester, serveringssteder, gründere, og evner å skape opplevelser som kun bysentra kan gi.

Men, for å få til en slik utvikling er det også viktig å jobbe systematisk og langsiktig. Det er en rekke små initiativ i Oslo, som stopper litt opp fordi aktørene og initiativtakerne ikke vet hvem de skal kontakte.

Siden Byråden i sitt svar etterlyser konkrete initiativ om og for Oslo sentrum kan jeg nevne at flere initiativ allerede har blitt tatt opp, i de fora som nevnes av Byråden. Dog har disse initiativene ikke fått politisk støtte. Samtidig, siden Byråden også skriver ”Just do it”, så vil jeg anta at hun mener dette er noe hun oppfordrer næringslivets aktører og foreninger til nok en gang gjøre noe med. Det er fortsatt et politisk ansvar å støtte opp om initiativene, såfremt de bidrar til de politiske visjonene. Min påstand er at når næringsliv, gårdeiere, enkeltaktører, kulturliv og andre ønsker et levende sentrum der bilene må vike, så er det et politisk ansvar å lytte. I stedet for å si ”Just do it” velger jeg å svare ”Let’s do it”. Det er bedre å gjøre det sammen enn hver for oss.

La oss sikre at Oslo sentrum blir den gode opplevelsen det bør være når Europas Miljøhovedstad skal feires i 2019. Byråden vil få et løsningsforslag på pulten sin.

Heia Oslo!

Kronikken ble også publisert på Estate Nyheter.

Oslo, we have a problem!

Oslo er den eneste byen i Norge som ikke har et organisert sentrum. Verken det private næringsliv, forvaltning eller den politiske ledelse evner å få til et velfungerende samarbeid. Byen trenger noe å samles om. Stikkordet er 2019, og tidspunktet for å samles er nå!

Kjeld Stubs gate, en av gatene pekt ut som pilotgater i Bilfritt Byliv i 2017.

Forrige uke ble Fredrikstad kåret til Årets Bysentrum i Norge av Norsk Sentrumsutvikling, etter at byen tidligere i år også ble kåret til Norges Mest Attraktive By. Nå ser alle i Norge til Plankebyen, etter at det for 5-10 år siden var Drammen. Drammens store problem var at byen var i ferd med å bli fullstendig akterutseilt både i omdømme og næringsvekst. Løsningen ble en ny, stor dugnad, og ”Byen Vår Drammen” så dagens lys.

For Fredrikstads del var det litt det samme, med alt for mange næringsforeninger, med gårdeiere som var mest opptatt av å konkurrere seg i mellom, og et privat og offentlig samarbeid som ikke var helt slik det skulle. Gårdeierne gikk dog foran, foreningene slo seg sammen, og kommunens ledelse skjønte at her må vi jobbe sammen. En sentrumsledelse kom på plass, grundige analyser og smarte løsninger iverksatt, og byens sentrum har de senere årene fått et stort løft i attraktivitet og tilgjengelighet.

Denne uken har Byuviklingskomiteen i Oslo vært på tur, til Liverpool. På begynnelsen av 90-tallet var dette en by preget av høy arbeidsløshet og forfall. Men, også her gikk én gårdeier foran, ny lovgivning (BID) innført, og det ble satset fra det offentlige. Liverpool er nå en inspirasjons- og mønsterby for byutvikling langt utover landets grenser.

I alle tre tilfeller har store ting blitt oppnådd med fokus om et felles og samlende problem, som har vært utløsende for samarbeid, nytenkning og endringsvilje. Oslo har ikke et slikt stort problem. Byen vokser, og det er investeringsvilje. Det er ”hundrevis” av foreninger, men ingen som har et offensivt engasjement og mandat for å hjelpe og utvikle sentrum. Og i kommunens etater jobber de ulike etatene innenfor sitt område. Men, jobber de sammen?

Bilfritt Byliv forsøkte å jobbe på tvers av etatene. Prosjektet er nå ikke lenger et prosjekt, men et program som fortsetter hos Plan- og Bygningsetaten. Hvem som nå skal overta ansvaret for aktiviseringen av sentrumsområdet er uklart.

Samtidig bør Oslo Kommune innse at det ikke er det offentlige som skaper byliv. Det er næringslivet og de mange aktørene, store og små, som gjør det. De offentlige etatene skal legge til rette for at byliv skal kunne blomstre, og utføre det politiske mandatet. Så må politikerne bevilge nok ressurser og sørge for at politiske tiltak bli satt ut i live. Og næringslivet må selv også bidra.

Når det ble avholdt Sentrumskonferanse i Kristiansand denne uken, så var det ingen representanter fra kommunen eller foreningene i Oslo til stede. Er dette et tegn på at Oslo sentrum kanskje ikke har noe problem? At det ikke er så viktig å prioritere byliv i sentrumsgatene? At vi ikke trenger å organisere og koordinere sentrum i Oslo?

Like fullt tikker klokka, og i 2019 skal Oslo være bilfri. Det har vi lovet hele verden, så forventningene er satt skyhøyt. Det som også er spennende er at i 2019 skal Oslo også være Europas Miljøhovedstad. De aller fleste er enige om at Oslo sentrum ikke trenger biler som parkerer i gatene. Vi trenger innhold. Vi trenger attraksjoner. Og, vi trenger spennende og gode initiativ som løfter frem sentrums unikhet og fordeler. Oslo sentrum må oppleves tilgjengelig, hver eneste dag!

Rundt om i Oslo sentrum er det en rekke gode initiativ og ideer med mål om økt byliv. Mange av disse ser dessverre ikke dagens lys, fordi de møter byråkratiets kronglete irrganger eller feil saksbehandler. Det kan være små start-ups, kultursamarbeid, små strøksforeninger, lokale ildsjeler, osv. Det er disse mange små initiativene som skaper byliv.  

Samtidig er det mange oppegående og fremoverlente mennesker i kommunen. På lik måte som det er oppegående og fremoverlente eiendomsaktører som støtter mange av de gode initiativene.

Er det ikke på tide at disse møtes, blir enige, legger penger på bordet og får gjennomført aktiviteter som er fremtidsrettede, bærekraftige, attraktive og vellykkede for både folk og næring? Kunne ikke Europas Miljøhovedstad i 2019 skinne litt ekstra og også være startskuddet for en helt ny måte å tenke sentrumsorganisering og –aktivisering. Også i Oslo?

Kanskje Oslo kunne bli nominert til Årets Bysentrum eller Norges Mest Attraktive By en dag også?

Hvem tar ballen?

Kronikken ble også publisert på Estate Nyheter