Forslaget til bydelsreform løser ingen problemer

Å skape en tryggere og bedre by er noe alle tilstede på dagens dialogmøte er opptatt av. Dialogen ga dog ikke noen sterk tro på at forslaget til bydelsreform vil bidra til dette.

Dagens dialogmøte var den siste av tre møter, i dag gjennomført som en rundbordskonferanse. Det første møtet handlet om et historisk tilbakeblikk på bydelsinndelingene og innledende betraktninger om behovet for en sterkere organisering av Oslo sentrum. Det andre møtet tok for seg noen av de særskilte utfordringene for sentrumsområdene, med spesielt fokus på nattøkonomien. Dagens møte handlet altså om trygghet.

Til å innlede hadde vi invitert Helge Renå, forsker fra OsloMet og forfatter av boken “Folkets Politi?” Han har også vært sentral i Floke-prosjektet “En tryggere by for alle”, lansert på Oslodagen 15. mai. Han innledet blant annet med betraktninger om at oppgavefordelingen mellom de ulike kommunale strukturene ikke var gått opp. Han viste også til de 17 konseptene presentert i Floke-prosjektet. “Bydel Sentrum” var ett av disse. Han viste også til de store utfordringene knyttet til de reisende til Oslo, en belastning som i stor grad påføres Gamle Oslo. Bør ikke bydelen kompenseres økonomisk for dette? Bør ikke Oslo kommunes bydelsgrenser være mer samordnet med hvordan Politiet organiserer sine tjenester, i Øst, Vest og Sentrum? Han stilte også spørsmål ved argumentet om at større bydeler skal gi styrket lokaldemokrati. Er det ikke motsatt, var hans retoriske spørsmål.

Deretter fortsatte Leo Rygnestad, samfunnsutvikler i Bydel Gamle Oslo, med en innledning om deres erfaringer. Området rundt Vaterland grenser mellom tre bydeler, som ikke alle har like sterkt engasjement for området og de utfordringene som finnes der. Samarbeidet her nede er ikke institusjonalisert, men personbasert. Han mente at reformen burde føre til en institusjonalisering av trygghetsarbeidet i sentrum, men at det er en stor utfordring at det i dag ikke er samarbeid mellom byrådsavdelingene på Rådhuset.

Leo Rygnestad peker på kartet over roder i området rundt Vaterland. Tre av dem tilhører i dag Bydel St. Hanshaugen.

Deretter fulgte en engasjert diskusjon blant de tilstedeværende. Flere meldte tilbake at veldig mye godt samarbeid i dag faller mellom veldig mange stoler, mellom etater og bydeler. Andre viste også til at reformens utgangspunkt - knyttet til folkehelse og i stor grad også tegnet opp i forhold til fremtidige sykehustjenester - mangler forholdet til utvikling av byen. Byutvikling er også folkehelse. Det ble også savnet en sterkere felles stemme på vegne av næringslivet. Og, hvorfor er ikke statlige institusjoner og organisasjoner mer engasjert i Oslos byutvikling? Oslo er hele Norges hovedstad.

Det ble deretter en diskusjon der flere mente at de nye grensene ikke vil løse de grunnleggende utfordringene. Samarbeid må organiseres på premisset av hvem som skal samarbeide, for hva som er attraktivt for de som skal samarbeide. Hvis du inviterer til samarbeid kan det løses. Men, er det invitert til samarbeid?

Flere var også opptatt av å tilgjengeliggjøre mer data om byen. Et eksempel er statistikk om kriminalitet, ikke for å stigmatisere eller problematisere. Tilgjengeliggjøring og åpent om ulike forhold ved kriminalitet kan gi bedre verktøy for å jobbe med trygghetsskapende tiltak. Dette er i dag fraværende i Oslo.

Før vi avsluttet møtet oppfordret jeg alle til å sende inn høringsuttalelser. Selv vil jeg sende inn om behovet for en egen sentrumsbydel, siden det er besluttet å fortsette med bydeler. Jeg mener ikke noe om 6, 7 eller 8 bydeler, men at videre inndeling må ta utgangspunkt i sentrum. Du kan laste opp mitt høringssvar her.

Les mer om bydelsreformen her. Frist for å sende høringssvar er 3. desember. Om du ikke ønsker benytte deg av Oslo kommunes digitale skjema kan du sende på epost til Byrådsavdelingene. Husk å merke eposten med “Høring bydelsreform 2025”.

Camilla, Helge, Leo og Øystein. Kartet på veggen viser forslaget til hva området for en sentrumsbydel bør omfatte.

Takk til alle som møtte i dag, og spesielt til Leo og Helge. Så får vi se hva byrådet ender med å gjøre.

Fortjener Oslo et nattombud?

Mange byer i verden organiserer nattelivet i sine bysentra, bare ikke Oslo. Da vi arrangerte vårt andre møte om bydelsreformen var tittelen “Nattborgermester”. Det ble en ny, fruktbar diskusjon. Oslos natteliv er verdifullt, og må også dyrkes som en verdi.

Runar Eggesvik

Vi gjennomførte i morges det andre frokostmøtet, i en serie på tre, der vi belyser bydelsreformen. Vårt fokus er spesielt på behovet for en egen sentrumsbydel, med en egen administrasjon. Dagens møte hadde tittelen “Nattborgermester”, og Runar Eggesvik innledet diskusjonen. Få har så inngående kunnskap om Oslos uteliv som Runar.

Han startet sin innledning med å fortelle historien om hvordan området rundt Youngstorget på 90-tallet ble ansett som ett av de farligste områdene i Oslo. Det har snudd. Nå blomstrer det med uteliv og natteliv. Han gikk videre inn på begrepet “nattøkonomi” og definisjonen av dette, og trakk paralleller til både ulike samfunnsanalyser og hvordan andre byer har organisert rollen som “Nattborgermester”. Konseptet startet opprinnelig i Amsterdam, men har senere blitt adoptert i en rekke byer. Noe av det som kjennetegner rollen og tittelen er at den er tilpasset byenes ulike kvaliteter og egenarter. Konklusjonen var altså: Oslo bør utvikle sin egen definisjon. Du kan laste ned Runars presentasjon her.

Møtet fortsatte med en engasjert diskusjon om Oslos utfordringer og behov. Noe av det det var bred enighet om var at Oslos løsning mer er et “Nattombud”, fokusert på sentrumsområdene. Det er store utfordringer i å få politisk forståelse for hvilken verdi nattelivet utgjør, samtidig som aktørene selv ikke er godt nok organisert. Bransjen oppleves fortsatt å være en “skitten” bransje, selv om dette har blitt bedre i det siste. Derfor vil en rolle som Nattombud kunne bidra sterkt til å løfte Oslo og sentrumsområdene som “brand”, i å styrke omdømmet.

Det ble deretter en diskusjon om utelivet og bydelsreformen. I alle tre alternativer til ny bydelsinndeling foreslås det at sentrumsområdene skal deles på midten (omtrent gjennom Operahuset, på kartet). I bydelen er det i dag bydelsoverlegene som skal ivareta forhold knyttet til støy, rus, osv. En bekymring mange deler er at forslaget til bydelsreform vil kunne føre til konflikter, mellom to bydelsoverleger med ulik tilnærming til utelivet.

Det oransje området viser Oslo innenfor Ring 2. Her bor det i underkant av 170 000 mennesker. Bør dette være egnet til en egen sentrumsbydel? De mørkere områdene viser de som også har en rekke nasjonale funksjoner, der en sentrumssatsing også bør favne statlige aktører. De grønne stedene er Grønland, Vaterland, Youngstorget og Hausmannsområdet. Her er det et stort potensiale for å jobbe i et bedre samspill, for økt trygghet.

Mot slutten av møtet avrundet vi med å oppfordre til et fortsatt engasjement for forslaget til bydelsreform. Neste frokostmøte blir onsdag 26. november, kl 0900-1000. Tema da er “Sikkerhet og trygghet”. Her kan du lese mer om innlederne. Vi vil veldig gjerne at du kommer, og helst også melder fra til Geir at du kommer.

Husk høringsfristen for bydelsreformen 3. desember!

Svaret er 42

Kan vi virkelig greie å finne ut hva verdien av et godt sted er? Eller ender svaret med det samme som i “The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy”? Vi forsøker å finne ut av det, med Oslo Stedsindeks.

Vi vil nå måle verdien av Oslo sentrum. I tillegg vil vi se dette opp mot et fremtidig byutviklingsområde; Lysaker.

Hvordan måler vi verdien av et godt sted? Dette spørsmålet har fulgt meg i mange år. Bylivsundersøkelsene til Oslo kommune er veldig bra, men de har blitt gjennomført med ti års mellomrom. Det må gå an å finne ut mer, hyppigere, og enda mer ned på enkeltstedene?

Da vi stiftet Tullinsamarbeidet var vi veldig tydelige i alle de innledende samtalene at et attraktivt sted er bra for alle målgrupper. Det er bra for eiendomsaktørene, fordi de får bedre leiebetingelser og enklere reforhandling av kontrakter. Det er bra for bedriftene i et område, fordi det blir mer attraktivt å rekruttere folk til et bra område. Det er bra for butikkene og serveringsbransjen, fordi de får flere besøkere. Det er også bra for de som bor der, fordi de får et bedre tilbud i nabolaget.

I fjor tok jeg kontakt med Ola Gaute Aas Askheim i Opinion, fordi jeg ønsket å diskutere hvordan vi kunne undersøke dette. Han fortalte om gjennomføringen av sin Byprofil, blant annet for Tønsberg og andre byer, og som brukes som et verktøy for næringslivet og kommunen i å meisle ut strategier for fremtidig satsing i byen.

Mitt utgangspunkt for å utvikle en stedsindeks er at Oslofolk har et sterkere forhold til stedet de bor eller jobber, enn til Oslo som by. Å måle om folk for eksempel opplever Oslo som trygt har liten verdi, fordi det er enorme forskjeller i byen. Men, dersom vi måler på blant annet oppfattet trygghet for flere steder kan vi kanskje aggregere til en total for hele Oslo. Det må dog starte med stedene.

Vi gikk derfor i gang med en spørreundesøkelse av fem steder i Oslo, som en pilotundersøkelse for å komme i gang med Oslo Stedsindeks. Tullinsamarbeidet finansierte denne i sin helhet.

De femten spørsmålene ble kategorisert innen sosial profil, kulturprofil, næringsprofil, infrastruktur og lederskap.

Vi fant betydelige forskjeller mellom stedene, noe bildet over viser. Noen av forskjellene skyldes ulik kjennskap. Noe skyldes også negativ medieomtale. Dette ser vi tydelig på funnene for Grønland.

Når vi nå går i gang med en ny runde har vi gjort flere justeringer. Samtidig har vi nå også ambisjoner om å få samlet inn flere datakilder, slik at vi kan få bygget opp en reell indeks. Vi har utviklet en enkel modell, som kan utvikles over tid. Beta Mobility er også en faglig partner i prosjektet, sammen med Opinion, og vi har ambisjoner om at det vi utvikler skal deles med flere og kunne utvikles over tid. Vi vil veldig gjerne ha med flere partnere i prosjektet, som deler våre ambisjoner.

I Sverige skal de snart få en Stadskärneindex. Tenkningen der er klok. Det er et omfattende prosjekt. Vi har for Oslo Stedsindeks valgt en noe annen tilnærming for å komme i gang. Men, gjennom å også hente læring fra hvordan de tenker og jobber tror vi at vi skal få til mye bra.

I “A Hitchhiker’s Guide to the Galaxy” jobbet superdatamaskinen Deep Thought i syv og en halv millioner år for å finne svaret på det ultimate spørsmålet om livet, universet og alt mulig. Den kom til 42.

Vi fikk 40,56 som tall da vi testet modellen med Tullintallene fra i fjor. Det var ikke så langt unna.

Jeg er spent på neste tall.

Det må bli slutt på "den delte byen"

Det er foreslått bydelsreform for Oslo, 21 år etter den siste reorganiseringen. I dag tidlig inviterte Consult1 og Aurlien på bakst og dialog. Jeg innledet om mitt sentrumsengasjement. Oslo sentrum kan ikke deles i to.

Jeg innledet blant annet med en innledning om viktigheten av de ulike stedene i Oslo sentrum. Foto: Torleif Kvinnesland

En stor takk rettes til Geir Rognlien Elgvin, som tok initiativet til frokostmøtet og for eminent møteledelse. Bakgrunnen for initiativet var at vi er nødt til å engasjere til debatt om høringen. Forslag et fra Oslo kommune er nylig ute, med høringsfrist allerede 3. desember. Her må hele Oslo melde seg på.

Geir Rognlien Elgvin, Consult1, ønsker velkommen til møtet. Foto: Torleif Kvinnesland

Etter en flammende velkomst i beste Elgvin-ånd kunne jeg innlede om mitt engasjement for Oslo sentrum og bydelsreformen. Noe av utfordrdringen med bydelsreformen er at ingen av de tre alternativene som er foreslått hensyntar de unike egenskapene og utfordringene knyttet til et vitalt bysentrum. Jeg gikk deretter videre til et historisk innblikk i historien bak bydelsinndelingene. Deretter viste jeg til eksempler fra andre byer, norske og europeiske. Oslo er den eneste byen uten en satsing. Deretter skisserte jeg noen ulike løsninger for en sentrumsbydel, som også anerkjenner verdien av de ulike stedene. Her kan du laste ned kopi av min presentasjon.

Deretter ble det en veldig nyttig samtale mellom de tilstedeværende. Både politikere, kommunalt ansatte, byutviklere og andre deltok aktivt i samtalen. Blant de tilstedeværende og aktivt engasjerte var Marthe Scharning Lund (leder for bystyregruppa, for Arbeiderpartiet), Odd Einar Dørum (tidligere justisminister og medlem av bystyret i Oslo, for Venstre) og Sigrid Zurbruchen Heiberg (bystyremedlem for Miljøpartiet De Grønne).

Det ble en interessant diskusjon, spesielt om sentrumsbehovene, som viser et behov for å fortsette. Derfor har vi kommet til at vi skal invitere til flere frokostmøter de neste ukene. Torleif Kvinnesland foreviget samtalen. Her er noen av hans bilder.

Hvorfor er Oslo sentrum glemt?

Jeg heier virkelig på forslaget om en bydelsreform, og byrådet skal ha ros for å ta tak i dette nå. Vi må møte fremtiden. Likevel forstår jeg ikke hvorfor forslaget ikke tar med seg nye løsninger for Oslo sentrum.

Den røde streken viser dagens grense for Oslo sentrum, også kalt “bydel null”. Trekkes grensen for en ny sentrumsbydel til å inkludere disse 15 stedene eller områdene vil det omfatte rundt 40 000 innbyggere.

Bydelsreformen handler ikke bare om kartgrenser. Det handler vel så mye om hvordan vi skal møte fremtidens utfordringer og muligheter mer effektivt. Den handler om at byens befolkning kan få sine tjenester levert bedre og likere, uavhengig av hvor i byen du bor. Det er bra.

Samtidig har Oslo sin «bydel null». I dagens bydelsinndeling er det 15 bydeler med eget nummer og egen administrasjon. Det er ett område som verken har et nummer eller administrasjon. Det er Oslo sentrum. De som bor der får sine tjenester levert av Bydel St. Hanshaugen, og en del andre forhold fordeles også med Bydel Frogner, Bydel Grünerløkka og Bydel Gamle Oslo. Bymiljøetaten har ansvaret for drift og forvaltning.

Jeg leser i debattinnlegget fra byrådet at reformen er en viktig demokratireform, der flere tjenester skal delegeres ut til bydelen. Ansvaret for plasser og parker skal blant annet ut. Det er også bra. Og, nettopp derfor bør også Oslo sentrum få sin egen bydelsadministrasjon.

Oslo sentrum er et kultursentrum, et besøksentrum, et utdanningssentrum, et utelivssentrum, et handelssentrum, et gründersentrum og et nasjonalt sentrum. Det er også et sentrum for en rekke store sosiale utfordringer. Oslos sentrum deles av alle, men må snart slutte å være et delt sentrum.

Alle hovedsteder i Europa har administrative organisasjoner for å styrke sentrums sak. Alle de andre storbyene i Norge har også egne organisasjoner, som jobber for sentrumsområdene. Bare ikke Oslo.

Denne tenkningen har aldri vært ønsket i Oslo, uvisst av hvilken årsak. Ingen av bydelsreformene, verken siden byen fikk tilbake sitt opprinnelige navn for hundre år siden eller etter sammenslåingen med Aker i 1948 har dette vært et tema. Det var ikke et tema ved reformen i 2004, og ser ikke ut til å være et tema nå heller. Jeg forstår ikke hvorfor.

Det er kanskje litt ambisiøst for Oslo å sammenligne seg med London, men der er «City of London» en egen administrativ enhet for 9000 beboere. De har et eget politi. Næringslivet kan stemme ved lokalvalget, og de har sin Lord Mayor.

Vi kan også se til en annen britisk by, mer på størrelse med Oslo. Leeds har etablert et eget Business Improvement District for byen, som er det mest verdifulle og velfungerende i hele Storbritannia. Dette er basert på en lovgivning vi ikke har i Norge, men illustrerer likevel verdien av å organisere dette området og satse på det.

Det har vært uttallige initiativ i Oslo for å få til en bedre organisering av sentrum de senere årene. De har alle stoppet opp, av ulike årsaker. Nå har byrådet i Oslo en unik mulighet, til faktisk å skape en forskjell og sette kursen fremover for Oslo.

Etabler Oslo Sentrum som et prioritert område. Gi det en egen bydelsadministrasjon, basert på det dette områdets behov og egenskaper. «Handlingsprogram for økt byliv» fra 2018 inndelte sentrumsområdene i tretten områder. Det var en god start. Bygg videre på dette. Trekk grensene litt utover dagens sentrumsgrenser. Ta med noen av boligområdene som ligger tett på, som folk der forholder seg til, og brått vil dette området ha mer enn nok beboere til å forsvare en administrasjon.

Oslos muligheter til å sette en ny kurs er nå. Grip muligheten!

Dette innlegget ble også publisert i Avisa Oslo 23. oktober 2025, med tittelen “Hvorfor er Oslo sentrum glemt”.