Kan vi virkelig greie å finne ut hva verdien av et godt sted er? Eller, ender svaret med det samme som i “The Hitchhikers Guide to the Galaxy”? Oslo Stedsindeks forsøker å finne svaret.
Hvordan måler vi verdien av et godt sted? Dette spørsmålet har fulgt meg i mange år. Da vi stiftet Tullinsamarbeidet var vi veldig tydelige, i alle de innledende samtalene, at et attraktivt sted er bra for alle målgrupper. Det er bra for eiendomsaktørene, fordi de får bedre leiebetingelser og enklere reforhandling av kontrakter. Det er bra for bedriftene i et område, fordi det blir mer attraktivt å rekruttere folk til et bra område. Det er bra for butikkene og serveringsbransjen, fordi de får flere besøkere. Og det er bra for de som bor der, fordi de får et bedre tilbud i nabolaget.
I fjor tok jeg kontakt med Ola Gaute Aas Askheim i Opinion, fordi jeg ønsket å diskutere hvordan vi kunne undersøke dette. Han fortalte om gjennomføringen av sin Byprofil, blant annet for Tønsberg og andre byer, og som brukes som et verktøy for næringslivet og kommunen i å meisle ut strategier for fremtidig satsing i byen.
Denne byprofilen er vanskelig å kunne overføre til Oslo, da Oslo er en så stor by. Mitt utgangspunkt var at Oslofolk har et sterkere forhold til stedet de bor eller jobber, enn til Oslo som by. Vi gikk i gang med en spørreundesøkelse av fem steder i Oslo, som en pilotundersøkelse for Oslo Stedsindeks.
De femten spørsmålene ble kategorisert innen sosial profil, kulturprofil, næringsprofil, infrastruktur og lederskap.
Vi fant betydelige forskjeller mellom stedene. Samtidig var det erfaringer som gjør at vi nå har foretatt noen justeringer. Det viktige nye grepet nå er dog at vi også ønsker å få laget en faktisk indeks. Vi har laget et oppsett der vi kombinerer de kvalitative funnene med data. Ikke alle datakilder er enkle å få tak i, men modellen vi har laget er enkel og kan utvikles over tid.
I Sverige har de jobbet i flere år med ambisjonen om en Stadskärneindex. Tenkningen der er klok. Likevel mener vi at vi kan forenkle, for å komme i gang.
Derfor gleder det meg at vi nå har fått med oss oppdragsgivere for steder som Grønland, Bjørvika, Tullin, Vika, Filipstad, Tullin, Youngstorget og Hausmannsområdet. Så er også målet å få med partnere for å gi data, som skal bygge ytterligere kvalititet i indeksen.
Vi har testet modellen for å få laget en indeks for Tullin, basert på fjorårets tall. Da ble tallet 40,56.
I “A Hitchhiker’s Guide to the Galaxy” handler det om å finne det svaret på det ultimate spørsmålet om livet, universet og alt mulig. Superdatamaskinen Deep Thought jobber i syv og en halv millioner år før svaret kommer: 42.
Vi fikk 40,56 da vi testet modellen med Tullintallene for i fjor. Det var jo ikke så langt unna.