Kan vi virkelig greie å finne ut hva verdien av et godt sted er? Eller ender svaret med det samme som i “The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy”? Vi forsøker å finne ut av det, med Oslo Stedsindeks.
Vi vil nå måle verdien av Oslo sentrum. I tillegg vil vi se dette opp mot et fremtidig byutviklingsområde; Lysaker.
Hvordan måler vi verdien av et godt sted? Dette spørsmålet har fulgt meg i mange år. Bylivsundersøkelsene til Oslo kommune er veldig bra, men de har blitt gjennomført med ti års mellomrom. Det må gå an å finne ut mer, hyppigere, og enda mer ned på enkeltstedene?
Da vi stiftet Tullinsamarbeidet var vi veldig tydelige i alle de innledende samtalene at et attraktivt sted er bra for alle målgrupper. Det er bra for eiendomsaktørene, fordi de får bedre leiebetingelser og enklere reforhandling av kontrakter. Det er bra for bedriftene i et område, fordi det blir mer attraktivt å rekruttere folk til et bra område. Det er bra for butikkene og serveringsbransjen, fordi de får flere besøkere. Det er også bra for de som bor der, fordi de får et bedre tilbud i nabolaget.
I fjor tok jeg kontakt med Ola Gaute Aas Askheim i Opinion, fordi jeg ønsket å diskutere hvordan vi kunne undersøke dette. Han fortalte om gjennomføringen av sin Byprofil, blant annet for Tønsberg og andre byer, og som brukes som et verktøy for næringslivet og kommunen i å meisle ut strategier for fremtidig satsing i byen.
Mitt utgangspunkt for å utvikle en stedsindeks er at Oslofolk har et sterkere forhold til stedet de bor eller jobber, enn til Oslo som by. Å måle om folk for eksempel opplever Oslo som trygt har liten verdi, fordi det er enorme forskjeller i byen. Men, dersom vi måler på blant annet oppfattet trygghet for flere steder kan vi kanskje aggregere til en total for hele Oslo. Det må dog starte med stedene.
Vi gikk derfor i gang med en spørreundesøkelse av fem steder i Oslo, som en pilotundersøkelse for å komme i gang med Oslo Stedsindeks. Tullinsamarbeidet finansierte denne i sin helhet.
De femten spørsmålene ble kategorisert innen sosial profil, kulturprofil, næringsprofil, infrastruktur og lederskap.
Vi fant betydelige forskjeller mellom stedene, noe bildet over viser. Noen av forskjellene skyldes ulik kjennskap. Noe skyldes også negativ medieomtale. Dette ser vi tydelig på funnene for Grønland.
Når vi nå går i gang med en ny runde har vi gjort flere justeringer. Samtidig har vi nå også ambisjoner om å få samlet inn flere datakilder, slik at vi kan få bygget opp en reell indeks. Vi har utviklet en enkel modell, som kan utvikles over tid. Beta Mobility er også en faglig partner i prosjektet, sammen med Opinion, og vi har ambisjoner om at det vi utvikler skal deles med flere og kunne utvikles over tid. Vi vil veldig gjerne ha med flere partnere i prosjektet, som deler våre ambisjoner.
I Sverige skal de snart få en Stadskärneindex. Tenkningen der er klok. Det er et omfattende prosjekt. Vi har for Oslo Stedsindeks valgt en noe annen tilnærming for å komme i gang. Men, gjennom å også hente læring fra hvordan de tenker og jobber tror vi at vi skal få til mye bra.
I “A Hitchhiker’s Guide to the Galaxy” jobbet superdatamaskinen Deep Thought i syv og en halv millioner år for å finne svaret på det ultimate spørsmålet om livet, universet og alt mulig. Den kom til 42.
Vi fikk 40,56 som tall da vi testet modellen med Tullintallene fra i fjor. Det var ikke så langt unna.
Jeg er spent på neste tall.