Jeg heier virkelig på forslaget om en bydelsreform, og byrådet skal ha ros for å ta tak i dette nå. Vi må møte fremtiden. Likevel forstår jeg ikke hvorfor forslaget ikke tar med seg nye løsninger for Oslo sentrum.
Den røde streken viser dagens grense for Oslo sentrum, også kalt “bydel null”. Trekkes grensen for en ny sentrumsbydel til å inkludere disse 15 stedene eller områdene vil det omfatte rundt 40 000 innbyggere.
Bydelsreformen handler ikke bare om kartgrenser. Det handler vel så mye om hvordan vi skal møte fremtidens utfordringer og muligheter mer effektivt. Den handler om at byens befolkning kan få sine tjenester levert bedre og likere, uavhengig av hvor i byen du bor. Det er bra.
Samtidig har Oslo sin «bydel null». I dagens bydelsinndeling er det 15 bydeler med eget nummer og egen administrasjon. Det er ett område som verken har et nummer eller administrasjon. Det er Oslo sentrum. De som bor der får sine tjenester levert av Bydel St. Hanshaugen, og en del andre forhold fordeles også med Bydel Frogner, Bydel Grünerløkka og Bydel Gamle Oslo. Bymiljøetaten har ansvaret for drift og forvaltning.
Jeg leser i debattinnlegget fra byrådet at reformen er en viktig demokratireform, der flere tjenester skal delegeres ut til bydelen. Ansvaret for plasser og parker skal blant annet ut. Det er også bra. Og, nettopp derfor bør også Oslo sentrum få sin egen bydelsadministrasjon.
Oslo sentrum er et kultursentrum, et besøksentrum, et utdanningssentrum, et utelivssentrum, et handelssentrum, et gründersentrum og et nasjonalt sentrum. Det er også et sentrum for en rekke store sosiale utfordringer. Oslos sentrum deles av alle, men må snart slutte å være et delt sentrum.
Alle hovedsteder i Europa har administrative organisasjoner for å styrke sentrums sak. Alle de andre storbyene i Norge har også egne organisasjoner, som jobber for sentrumsområdene. Bare ikke Oslo.
Denne tenkningen har aldri vært ønsket i Oslo, uvisst av hvilken årsak. Ingen av bydelsreformene, verken siden byen fikk tilbake sitt opprinnelige navn for hundre år siden eller etter sammenslåingen med Aker i 1948 har dette vært et tema. Det var ikke et tema ved reformen i 2004, og ser ikke ut til å være et tema nå heller. Jeg forstår ikke hvorfor.
Det er kanskje litt ambisiøst for Oslo å sammenligne seg med London, men der er «City of London» en egen administrativ enhet for 9000 beboere. De har et eget politi. Næringslivet kan stemme ved lokalvalget, og de har sin Lord Mayor.
Vi kan også se til en annen britisk by, mer på størrelse med Oslo. Leeds har etablert et eget Business Improvement District for byen, som er det mest verdifulle og velfungerende i hele Storbritannia. Dette er basert på en lovgivning vi ikke har i Norge, men illustrerer likevel verdien av å organisere dette området og satse på det.
Det har vært uttallige initiativ i Oslo for å få til en bedre organisering av sentrum de senere årene. De har alle stoppet opp, av ulike årsaker. Nå har byrådet i Oslo en unik mulighet, til faktisk å skape en forskjell og sette kursen fremover for Oslo.
Etabler Oslo Sentrum som et prioritert område. Gi det en egen bydelsadministrasjon, basert på det dette områdets behov og egenskaper. «Handlingsprogram for økt byliv» fra 2018 inndelte sentrumsområdene i tretten områder. Det var en god start. Bygg videre på dette. Trekk grensene litt utover dagens sentrumsgrenser. Ta med noen av boligområdene som ligger tett på, som folk der forholder seg til, og brått vil dette området ha mer enn nok beboere til å forsvare en administrasjon.
Oslos muligheter til å sette en ny kurs er nå. Grip muligheten!
Dette innlegget ble også publisert i Avisa Oslo 23. oktober 2025, med tittelen “Hvorfor er Oslo sentrum glemt”.