Fra utenforskap til innenforskap

Hva kan næringslivet og det offentlige gjøre sammen, for å bygge innenforskap?

Foto: Warren Wong / Unsplash

Nylig ble en fersk undersøkelse om fattigdomssituasjonen i Norge presentert, basert på tall fra SSB. Den forteller at antallet nordmenn med såkalt «lav inntekt» utgjør 11,2% av befolkningen. Denne andelen var på 9,6% i 2011. Tidligere i år presenterte NAV tall som viste at så mange som 700 000 nordmenn – 20% av vår totale arbeidsføre befolkning - står utenfor jobb og utdannelse. Verst er situasjonen for de unge. 25% av alle 25-åringer står utenfor. Dette koster samfunnet vårt enorme summer i dag. Derfor må vi starte å bygge innenforskap.

De menneskelige kostnadene er også store. Titusener står utenfor samfunnet, og sliter med å komme på innsiden. De mister selvfølelse, selvrespekt og mestringsfølelse. De opplever selv å bare være en byrde, selv om de så gjerne skulle få muligheten til å bidra til å bygge samfunnet og skape verdier. Titusener av de som står på utsiden er ressurser, men samfunnet ser dem ikke. Som nasjon forteller vi dem «Vi trenger deg ikke». Det er så feil som det kan få blitt. I fremtiden trenger vi alle.

Eiendomsbransjen i Norge er i en situasjon der store verdier skapes. Det har vært en fest, for de som har vært invitert. Aktørene i bransjen er samtidig også viktige bestillere fra entreprenører og andre, med et stort ansvar for og mulighet til å påvirke i sysselsetting og å bygge sosial bærekraft. Bygg- og anleggsbransjen er Norges største bransje, med 16% av BNP. Det gjør bransjen til større enn oljebransjen. Ifølge SSB omsettes det for over 550 milliarder kroner, og det er en bransje der det jobber 250 000 mennesker. 

De siste årene har det vært et stadig økende fokus på hvordan denne bransjen må jobbe med sitt grønne fotavtrykk, og det har vært tatt store grep. Bygg21, samt Grønn Byggallianse og Norsk Eiendoms veikart mot 2050 er eksempler på initiativ som jobber med å øke fokuset på bærekraft. Samtidig ser også eiendomsaktørene at nå må det også tas grep på den sosiale dimensjonen, på at når det bygges nytt skal det bygges med et stadig større hensyn til og fokus på menneskene som skal bo og jobbe i nabolaget. 

I disse dager er et nytt initiativ fra eiendomsbransjen på trappene, for å sammen etablere næringslivets satsing på sosial innovasjon. Satsingen har fått navnet Yte, og visjonen er å gi alle som vil en mulighet til jobb. Jobbene skal ikke bare skapes hos eiendomsaktørene, men gjennom alle de ulike aktørene som er tilsluttet eiendom. Det kan være entreprenører eller leietakere. Men, det skal gjøres lettere å tenke nytt på sysselsetting, på det å tørre å ta noen fra utsiden og gi dem en mulighet på innsiden. Sammen kan vi snu utenforskap til innenforskap.

Satsingen presenteres for næringsministeren om kort tid, og initiativtakerne håper på støtte for å gjøre det enklere å samordne offentlige løsninger og næringslivets muligheter og investeringsvilje. Mange næringsaktører gjør mye bra i dag, men flere melder om hvor tungt og vanskelig det er å gi mennesker som for eksempel er på tiltak eller annet en mulighet. Avstanden mellom det offentlige virkemiddelapparatet og næringslivets satsingsvilje er for stor.

Vi får høre flere historier, fra store næringslivsaktører, om hvor utfordrende de føler det er å skulle gi mennesker muligheter. Næringslivet ønsker å lønne disse, men systemene er for kompliserte og statiske og gjør det vanskelig for næringslivet å skulle satse på dette. Kravene som settes er for store. Mennesker utenfor, som blir ansett som ressurser av næringslivet, blir samtidig straffet. Systemet virker altså mot det som er hensikten. Gjennom et tettere samarbeid mellom det offentlige og næringslivet kan disse utfordringene løses. Eiendomsaktørene investerer og satser betydelig på ny teknologi og nye løsninger. Dette er løsninger som lett kan kobles opp med de offentlige.

Næringslivet kan og ønsker bidra til å gi mennesker muligheter. Flere eiendomsaktører ønsker å ta et ansvar og gå foran. Yte skal i dette arbeidet være et virkemiddel. Hvis vi alle satser skikkelig, sammen, kan vi starte arbeidet med å snu utenforskap til innenforskap.

Noen kan yte litt, andre kan yte mye. Men, alle kan yte!

Kronikken er skrevet av Thor Olaf Askjer (Norsk Eiendom), Tor Rønhovde (4Service) og meg, og ble publisert på Estate Nyheter i dag tidlig.

Jeg anbefaler #julebordmedmening

Et langt bord, på Grønland, der afrikanske smaker møter midtøsten i rikelige porsjoner, laget og servert av dyktige mennesker fra Eritrea og Syria, med mennesker du trives med. Det blir et julebord med virkelig mening!

Dersom du er glad i Oslo kan du knapt ha gått glipp av Vippa, ytterst på Vippetangen. Det skal også mye til at du heller ikke har smakt maten fra Aleppo Bahebek, den mest populære av konseptene på Vippa. Men, det du kanskje ikke var klar over er at Aleppo Bahebek også sikrer jobb til veldig mange syriske flyktninger, som slet med å finne seg en skikkelig jobb. Det er dyktige kokker og kompetente mennesker, som gjennom restaurantsatsingen får både mestringsfølelse og selvrespekten tilbake etter krevende flukt og utfordringer med å komme på innsiden av det norske samfunnet. Det er da også flott at Aleppo nå står fullt og helt på egne ben. Dette er dobbel bunnlinje i praksis: Restauranten løser en sosial utfordring - óg er lønnsom.

Ragnhild og Christine, utenfor Vippa. Foto: Marie Bjørnbeth Noste, for Debio.

Det var egentlig ikke restaurant de skulle åpne, Ragnhild Slettner og Christine Pramm, da de stiftet Mestringsguiden. Ideen var opprinnelig å hjelpe flyktninger finne et sted å bo. Samtidig viste det seg at mange av de menneskene de kom i kontakt med - dyktige, engasjerte, kompetente og rause mennesker - slet med å finne seg jobb. De opplevde det tungt å stå på utsiden, å ikke få muligheten til å bruke seg selv og sin kompetanse.

En av de som kontaktet Ragnhild var kokken Mahmoud, som hadde flyktet fra Syria og kommet til Norge over Storskog. Han skrev til Ragnhild at det han ønsket mest av alt var å komme seg til Oslo og åpne en restaurant. Han var utdannet kokk, og hadde drevet flere restauranter i Aleppo før han måtte flykte. Ragnhild kom i kontakt med Kaja på Vippa, som veldig positiv til ideen om et syrisk matkonsept der. Nettverket på SoCentral ble en sterk støtte, og gjennom DNB Startskudd ble det skaffet kapital til å kunne investere det som trengtes for å åpne.

Og, for å gjøre en lang historie kort ble Aleppo Bahebek en umiddelbar suksess da Vippa åpnet dørene våren 2017. Og, tidligere i år gikk Ferd og flere andre investorer inn for å bidra i å fortsette veksten og utviklingen.

Suksessen med Aleppo Bahebek førte også til ideen om å teste andre matkonsepter på Vippa. Injera Palace skulle tilby eritreisk mat, med navn inspirert av den store surdeigslefsen som er kjent matrett på Afrikas horn. Til injera er det vanlig å spise tibsi, zigni, selsi, shiro, tibs, kitfo, dulet, wot, og mye, mye annet. Ikke spør meg hva alt dette er, og du skal ikke se bort i fra at jeg har skrevet noe feil her. Men, jeg garanterer deg at det er godt!

Inshalla Catering ble også etablert, som utnyttet kjøkkenet på Vippa til å tilby både syrisk og eritreisk mat til selskaper og eventmarkedet.

Og, så ble også det første konseptet på utsiden av Vippa etablert. Kafeen Frodig ble åpnet, i lokalene tilknyttet Interkulturelt Museum på Grønland.

Det viste seg derimot, at Injera Palace ikke gikk så godt som Aleppo Bahebek. Tilbakemeldingene på maten var veldig god, men i konkurranse med syv-åtte andre konsepter ble det lettere for de besøkende å velge noen av de andre. Injera spises gjerne rundt et stort bord, sammen med andre. Det er mat som deles, mens street food og konseptet på Vippa er at gjestene handler fra ulike boder og så setter seg sammen. Det ble besluttet å avslutte på Vippa, men heller benytte lokalene på Frodig til å videreføre Injera Palace. Torsdag 24. oktober fikk Grønland derfor sitt nyeste tilskudd på restaurantfronten. Besøk den!

Ragnhild, Christine, Genet, Elsa, Selam, Zebib og de andre på Injera Palace inviterer nå også julebord med mening.

Det handler om å dele gode opplevelser sammen med andre, samtidig som du bidrar til å gi mennesker på flukt mestring, selvstendighet, selvfølelse, og muligheten til å bli en ressurs igjen.

Det er samtidig ikke veldedighet å legge julebordet hit. Det serveres mat av høy kvalitet. Ti ulike retter serveres, etterfulgt av tre ulike arabiske desserter og etiopisk kaffe.

Og maten serveres på et langbord, der du enten kan booke plass ved langbordet for en mindre gruppe mennesker. Eller så kan du også bestille hele bordet. Langbordet er uansett sosialt. Her vil du sitte sammen med andre mennesker, kanskje mennesker du ikke kjenner fra før, og få muligheten til å bli kjent med andre. Gå inn på sidene her og bestill julebordet først som sist.

Mulighetene er mange, og etter et julebordsmåltid på Injera Palace er det ideelt å besøke ett av de mange fantastiske stedene som er rundt om på Grønland. Som Oslo Mekaniske Verksted eller Grønland Gym (på Teaterplassen), Dattra til Hagen, Siste Sang, Bruket, Brutus Bar eller mange, mange flere steder. Grønland har enormt mye å by på!

Avslutningsvis kom jeg akkurat over et intervju i Debio, der Ragnhild sa følgende:

Det snakkes mye om at man ikke bare skal nyte, men yte. Og de aller aller fleste vil yte, hvis du gir de mulighet. Hver eneste dag gjør vi noe som gjør en kjempeforskjell. Vi brenner for dette og får så sinnsykt mye tilbake. Det spiller ingen rolle hvor sliten du er, eller hvor mange arbeidstimer du har hatt når du plutselig får kommentarer som dette: «Dette har vært den beste dagen jeg har hatt, så lenge jeg har vært i Norge!»

Og det er nettopp dette som også er kjernen i prosjektet jeg jobber for å etablere nå: Yte.

Mer om det snart. Men, book julebordet først, da vel!

Skal vi sammen gi 10 000 en jobb?

Visste du at 25% av alle 25-åringer i Norge står helt utenfor jobb eller utdanning? Eller at tallet for samtlige arbeidsføre mennesker er 700 000? I dag gikk invitasjonen ut, til hele eiendomssektoren, om å bli med på Yte.

Deler av presentasjonen som ble holdt tidligere i dag.

Mange har spurt meg i det siste hva jeg jobber med, etter oppstart av Tøyen Torgforening. Kort fortalt er jeg i gang med et lite prosjekt på Grønland, der jeg håper å bringe videre en del av læringen fra Tøyen. Hovedengasjementet er derimot en nysatsing, som ble introdusert under Oslo Urban Arena i dag: Foreningen Yte er en ny satsing fra og med eiendomsbransjen, på å gi mennesker en mulighet.

Når jeg har fått jobbe med Tøyen har blitt kjent med veldig mange dyktige og engasjerte mennesker og entreprenører, som alle brenner for å gi flere mennesker en bedre sjanse. Bydel Gamle Oslo er en bydel som vokser, der det investeres mye, og der det er store planer. Samtidig er det bydelen med de største sosiale utfordringene i Oslo. Det handler om ekstremt mange barn som vokser opp i fattigdom. Det handler også om bydelen med størst frafall fra videregående skole. Og det handler om en rekke andre store, fundamentale utfordringer.

Erfaringen fra Tøyen og Grønland har fortalt meg at det er enorme muligheter i å tenke nytt og gå sammen for å løse disse utfordringene. Eiendomsbransjen kan og bør ta et skikkelig tak, samarbeide mer, og virkelig vise den kraften den representerer. Det er en bransje som er større en oljebransjen, målt i BNP, og det har vært en gedigen fest de siste årene. Dessverre er det enormt mange i Norge som ikke har vært med på festen, med store mørketall som stadig dukker opp.

Når jeg nå har begynt å grave litt i tallene knyttet til utenforskap, så er det ikke så lystig lesing. I en rapport NAV ga ut tidligere i år kommer det frem at hele 700 000 arbeidsføre nordmenn står utenfor jobb og utdanning. Hele én av fire 25-åringer står utenfor. Omregnet til samfunnskostnader, så koster det 36 milliarder kroner at ikke alle nordmenn har fullført videregående skole. Dette er alvorlig, og vil bli mer alvorlig om det ikke tas tak i dette nå.

Politikerne i Norge ber om hjelp, slik som Næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen sa så tydelig i sin kronikk i Vårt Land i sommer:

Men det kanskje aller viktigste er at næringslivet våkner. Blant sosiale­ entreprenører finnes det nemlig en mulighet som gir dobbel avkastning, både i form av penger og ved at samfunnet blir litt bedre.

De sosiale entreprenørene representerer en sterk ressurs, og denne ressursen må vi utnytte bedre. Så må næringslivet gjøre en innsats, og eiendomsbransjen bør og må gå foran. Yte er en ny satsing, men basert på læringen som ble gjort med Bevisste. Bevisste legges nå ned, samtidig som Knut Halvor Hansen stiller seg fullt og helt bak den nye satsingen. Det gjør også en rekke andre aktører, slik som Norsk Eiendom, Senter for Eiendomsfag og Estate Media. Så er vi også i samtaler med noen andre sentrale aktører, for å få med hele eiendomsbransjen.

Navnet Yte er valgt bevisst. Det handler om at vi kan gi de som vil yte noe en mulighet. Vil du ikke yte noe selv, er det vanskelig for andre å hjelpe. Så skal også eiendomsaktørene yte sitt, gjennom kompetanse, ressurser og tid. Mange gjør mye bra, hver for seg, men når de gjør dette sammen med andre kan det skapes en virkelig kraft og satsing. Det er denne koblingen som er viktig å realisere.

Det var under dagens siste Breakout-sesjon av Oslo Urban Arena vi for første gang fortalte om nysatsingen. Det er 4Service, gjennom adm.dir. Tor Rønhovde, som har gått foran og sikret oppstartsfinansiering for Yte. Det var også Tor som innledet i dag, med en sterk fortelling om hvorfor det å satse på mennesker er så viktig. Det å gi mennesker en mulighet bygger kultur, stolthet og uante verdier. Det har vært en viktig årsak til den selskapets vekst. Fordi det er heller ikke noen motsetning mellom det å skape vekst og lønnsomhet, og det å gi mennesker en mulighet. Av alle de 1000 nyansatte det siste året kommer 30% fra ulike tiltak. De er en ressurs! Samtidig var Tor Rønhovde klar på at Yte ikke er en enhet eller satsing fra 4Service. Det er en invitasjon og en oppstart, som alle skal få ta del i.

Alle som ønsker å yte noe skal få være med. De konkrete leveransene jobbes det nå fortløpende med, slik de kort ble presentert i dag. Dersom du ikke fikk vært tilstede på presentasjonen hører vi gjerne fra deg, og vil gjerne fortelle mer inngående om hvordan vi tenker. Vi er også tidlig i realiseringen, med store muligheter til å påvirke. Domenet vi har valgt heter “Yte Sammen”, fordi det tydeliggjør hva dette handler om. Vi skal yte sammen, ikke hver for oss.

Utover høsten har vi samtaler med de sentrale aktørene vi håper og tror vil delta aktivt i oppstarten, og deretter vil de konkrete leveransene komme fortløpende. Samtidig er det også slik: Alle kan starte nå. Ønsker du bistand til å tenke nytt og gi noen en reell mulighet kan vi hjelpe til.

Bærekraftig byutvikling handler om mer enn bare miljøtiltak

Når var det at “profitt” ble et så negativt ladet ord? Er det slik at vi her oppe i lykkelandet Norge har blitt så bortskjemte at det har blitt nærmest legitimt å henge ut de som tjener penger? Bør vi begynne å snakke mer om hvorfor lønnsomhet er så viktig, i et bærekraftsperspektiv?

Torgenes renessanse har kommet, som f.eks. her fra Tøyen Torg. Fotos: Ola Vatn

Sommerferien er over, Oslos gater syder av mennesker, det er festivaltid, og selvsagt er valgkampen godt i gang. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg også har et politisk engasjement, men jeg sliter med å delta i den polariseringen, tabloidiseringen og skyldplasseringen enkelte politikere bedriver. Behovet for å oppnå makt overskygger de politiske ideologiene, og jeg reagerer sterkt når mennesker skal puttes i bås og gjøres til syndebukker eller det som verre er - fordi de tjener penger. Når de samme politikerne prediker om viktigheten av bærekraftige løsninger stiller jeg meg spørsmålet: Vet de egentlig hva bærekraft handler om?

I mai skrev jeg en liten artikkel som på mange måter kan kalles et “crash course“ i sosial bærekraft. Der beskriver jeg nettopp det faktum at en av tre grunnpilarer innen bærekraftstenkningen er “profit”. På engelsk er det helt naturlig å bruke dette ordet. På norsk, derimot, har ordet “profitt” fått en negativ slagside. Gjerne i sammenheng med ord som “profitører”, “velferdsprofitører”, osv. Det er svært, svært uheldig. Og, de det går mest utover er de som virkelig har behov for bistand, for hjelp fra andre, og fra næringslivet. Vi ser nå en sterk dreining fra flere politiske hold, mot et samfunn der flere og flere mener det offentlige skal gjøre mer enn før. “Profit”, eller “lønnsomhet” på norsk, er et sentralt premiss for bærekraft. Det vi derimot må bli flinkere til å snakke om er den langsiktige lønnsomheten, der ikke kortsiktige hensyn overskygger de langsiktige. Derfor har vi valgt å bruke ordet “økonomi”. Lønnsomhet er et fundament for god økonomi.

Bærekraft oppnås når disse tre pilarene fungerer sammen.

Samtidig ser vi også i en rekke kronikker og debatter at ordet bærekraft i stadig større grad blir synonymt med hensynet til miljø og klima. Det er fantastisk med den økende bevisstheten om hvordan vi må jobbe for å bevare miljøet og hindre klimatiske ødeleggelser. Og, “Planet” (“Miljø” i den norske modellen) er den andre grunnpilaren i bærekraftstenkningen. Derimot er det altså at det nå i stadig større grad også snakkes om sosial bærekraft, altså den tredje grunnpilaren - “People” - innen bærekraft. Den er oversatt til “sosialt” på norsk, derav sosial bærekraft.

Utfordringen er samtidig at det er veldig mye begrepsforvirring og prat om dette. Det vi alle må bli flinkere til - vi som jobber med byutvikling og bærekraft - er å vise hva dette betyr i praksis. Hva er det vi faktisk gjør? Hva kan andre lære av oss? Hvordan kan vi dele kunnskap og kompetanse? Hvordan kan vi alle bidra til å inkludere bedre, eller å skape muligheter for andre å kunne lykkes bedre i å få noe meningsfylt å drive med?

Det er en gryende oppvåkning fra både arkitekter og utbyggere for det å jobbe med nabolagene, plassene, stedene, menneskene. Det er svært motiverende å merke at stadig flere nå snakker om rommene mellom byggene, vel så mye som utelukkende uttrykket på byggene. Men, fortsatt er det mye som må og kan gjøres. Fortsatt er det mange deler av landet vårt der folk ikke har det bra, der folk faller utenfor eller ikke får de samme mulighetene som vi andre tar for gitt. Det kan vi gjøre noe med, hver og en av oss. Vi kan også vise at de tiltakene ikke handler om veldedighet, men er økonomisk smarte. De bidrar derfor til lønnsomhet.

Jeg gleder meg til en svært, svært spennende høst.

10 tips for god butikk i 2019

Å drive lønnsom butikk er krevende, men det går hvis du har rett fokus. Her er ti råd du kan ta med deg inn i driften.

Foto: Robert Bye / Unsplash

Jeg har alltid vært veldig glad i å gå rundt i gatene, se og snakke med folk som driver butikk. Det gir et veldig godt innblikk i hva som rører seg, hvordan de gode driverne tenker, og også hva som gjør at det kanskje ikke går så godt med alle. Det er på bakkeplanet, bygulvet, i førsteetasjene der byliv og aktivitet skapes. Det er menneskene som skaper transaksjoner som skaper bylivet, de som jobber for å få folk til å passere utenfor og helst gå inn. Å snakke med drivere gir verdifull innsikt, og i en verden stadig mer styrt av kvantitative data må vi ikke miste den kvalitative siden. 

Handel i 2019 er veldig annerledes enn den var for ti år siden. Og den vil ganske sikkert være veldig annerledes også om ti år. Samtidig er det de samme grunnprinsippene som alltid gjelder, men som vi har lett for å glemme i hverdagen. Har frykten for ny teknologi fjernet fokus fra hva kundene er opptatt av? Eller, er det slik at når Retail de senere år har vært drevet av vekstfokus og stordrift, så ser vi nå en gryende æra også for de som har et bedre og mer kvalitativt bærekraftig fokus? Er det på grunn av teknologi og endrede handlevaner at det presses frem konsepter og handelsløsninger som i langt større grad har et fokus på hva kundene egentlig ønsker?

Det er fullt mulig, også som en liten sentrumsbutikk, å kunne drive godt og lønnsomt i 2019 og fremover. Det finnes mange eksempler på det, samtidig som det ikke skal underslås at det er krevende. De ti rådene jeg har samlet starter der kundereisen starter i 2019; på nettet. 

1. Du er nødt til å være på nett! 

Endringene i handlevaner har skjedd raskt. Selvsagt er netthandel en trussel for mange retailere, men fortsatt foregår 85-90% av all handel i fysiske butikker. Samtidig er frykten for showrooming (kikke i butikk og handle på nett) overdreven. Nyere undersøkelser viser at webrooming (kikke på nett og handle i butikk) øker i styrke. Litt avhengig av bransje viser undersøkelser også at 70-90% av alle kundereiser starter på nettet. Det er ikke mange butikker som fortsatt holder fast ved at de ikke behøver å være på nett. Heldigvis. Utfordringen blir derimot hvordan de skal være på nett. Det handler om å fange interessen tidlig nok, inspirere, og sørge for at målgruppen får lyst til å besøke butikken. Nettet er ikke en trussel i 2019, men en integrert del av hvordan du markedsfører butikken. Og: ”You never get a second chance to make a first impression”. 

2. Vær åpen for kundene dine. 

Det høres kanskje banalt ut for dere som leser dette, men det er faktisk slik at en butikk bør og må ha et minimum av åpningstider for å kunne være lønnsom. Det er i 2019 fortsatt butikker som stenger klokka 14 på en lørdag, i Oslo sentrum. Samtidig gjør mange sentrumsbutikker det vanskelig for seg selv med mange ulike åpningstider. Selv om de fleste har oppdatert åpningstidene sine på Google, så kunne butikker sammen gjort sentrum mer tilgjengelig for handel ved å ha felles kjernetid, for eksempel ved å enes om kjernetid på 10 til 18 på hverdager og lørdager. 

3. Kundeservice, kundeservice, kundeservice!

Noe av det mest grunnleggende for enhver butikk – i sentrum eller ikke – er hvordan hver eneste kunde møtes og behandles. Små sentrumsbutikker kan ikke konkurrere med kjedebutikkene eller de rene nettbutikkene på pris, men på kvalitet, service og kompetanse. Det personlige møtet med hver kunde blir alfa og omega, og erfaringen med de som lykkes er nettopp å ha dette fokuset. Og, det første og viktigste steget for å lykkes med god kundeservice er å sørge for at de ansatte trives og har det gøy på jobb. Da kommer smilet lettere til overflaten, som gjør det enklere å kunne starte en god kundedialog. For å sitere sikhene som arrangerer Turbandagen i Oslo hvert år: «Du kommer langt med et smil, men du kommer ennå lenger med en turban og et smil!»

4. Ikke gi bort lønnsomheten din. 

Kundene dine er avhengig av at du driver lønnsomt. Enkeltstående faghandels- eller spesialbutikker i sentrum vil aldri kunne konkurrere med de store kjedene eller netthandelsaktørene på deres premisser. Når de satser på Black Friday, Single’s Day, Cyber Monday, hyppige salg, osv. er det fordi de har en annen forretningsmodell og baserer driften på volumdrevne tilbudskampanjer. Sentrumshandel har alltid hatt tradisjon for å ta utgangspunkt i hva kunder virkelig har behov for, ikke volumbasert shopping. I en tid da bærekraftig handel også blir stadig viktigere bør sentrumsbutikkene derfor også i større grad tenke smartere, annerledes og heller skape aktiviteter og kampanjer som bygger på egne fordeler og særegenheter. 

5. Vis prisen!

I verktøykassa for god markedsføring er det første og viktigste verktøyet pris. Det betyr i første omgang at en god butikkdriver viser tydelig kundene hva ting koster. Kvalitet koster, sies det, men mest av alt handler det også om at tydelighet og åpenhet om pris også viser selvtillit og tro på verdien av tilbudet. I all enkelhet kan følgende formel legges til grunn: Verdi = Opplevelse / Pris. Denne formelen kan brukes på de fleste bransjer og kategorier, og har til hensikt å bevisstgjøre en butikkdriver på at det er kundenes opplevelse som i større grad skal avgjøre enn prisen. Spesielt er dette viktig for fagbutikker.  

6. Samvirke er det nye konkurransefortrinnet.

Ordet «samvirke» gir i Norge assosiasjoner til de gamle kooperasjonene og landbrukssamvirkene. I denne sammenhengen handler det derimot mer om samarbeid, samspill og samhandling mellom butikker. Kjøpesentrene er tuftet på tvunget samarbeid, der alle leietakere på et senter er forpliktet økonomisk og gjennom leiekontraktene å samarbeide. Butikkene konkurrerer ikke med hverandre, men samarbeider. Dette samarbeidet – eller «samvirket» - må også få en viktigere rolle fremover i norske byer. Butikker kan likevel få til mye selv. Begynn i det små, snakk med noen av nabobutikkene, og finn noen enkle ting dere kan gjøre sammen, som kan skape god aktivitet og løfte dere frem. Så vil jeg samtidig oppfordre alle gårdeierne til å ha i alle nye leiekontrakter at leietakeren plikter å delta, også økonomisk, i det lokale samarbeidet som foregår i området. 

7. Fremsnakk. Vær raus. Vær offensiv!

Hvis butikkene begynner å få til en dialog med de andre vil de også begynne å oppdage hva som er bra hos naboen. Skryt av det, fortell dine kunder om hva som er bra i nabolaget, om hva som skjer hos de andre. All erfaring tilsier at dersom dere greier å få en kultur som fremsnakker og bygger opp hverandre vil det utelukkende få positive konsekvenser tilbake. Bruk sosiale medier til å fortelle om det. Så vil nabobutikken også skryte tilbake. Det koster veldig lite å være litt raus, å stikke hodet inn døra hos naboen og gi litt ros. Og det gir garantert noe tilbake!

8. Mobilen er venn, ikke fiende.

Hvor mange ganger har ikke butikkdrivere blitt fortalt om hvordan ansatte sitter bak disken med hodet ned i mobilen, mens de glemmer å fokusere på kunden som kommer inn døra? Selvsagt er dette feil, men samtidig er også mobilen et viktig arbeidsverktøy. «Mobile First», er et begrep knyttet til plattformsutvikling. Det er også et begrep som forteller om viktigheten av å bruke mobilen som et verktøy til å holde dialog med kundene, til å kommunisere og være aktiv, til å bruke dødtid til å sikre tilstedeværelse og kunne svare på spørsmål som ikke kommer i direkte kontakt med kundene. Chat, betalingsløsninger, sosiale medier, m.m. er alle viktige deler av en butikkansatts hverdag. Husk bare: Ikke bruk tid på den når kundene er i butikken og trenger deg.

9. Skap ambassadører!

Greier butikken skape en god opplevelse av handelen er sannsynligheten stor for at kunden er i ferd med å bli en god ambassadør. For det er slik at de beste kundene er de beste ambassadører, og gode ambassadører er gull verd. Ved at kundene blir engasjert i butikken, blir kjent med driverne og får et forhold til hva butikken ønsker å bidra med (utover bare å selge varer og tjene penger) vil de også med stor sannsynlighet snakke varmt om butikken i sitt eget nettverk. Det handler i all enkelhet om å bygge et sterkere bånd med enkelte kunder enn med andre, og ikke minst det å være bevisst dette.

10. Gi alltid en grunn til å komme tilbake.

Alle kunder, ambassadører eller ikke, bør stimuleres til å komme tilbake så snart som mulig. Det vil alltid være nye produkter på vei, eller et arrangement som skal skje. Det er de ansattes plikt å fortelle om dette, mens varene betales for i kassa og pakkes ned i posene. Og, om det ikke er et fordelsprogram, så vurder det sterkt kost/nytten ved å få det. Bare å få tilsendt en epost eller SMS om noe som skal skje er bra, men et fordelsprogram fungerer enda bedre og sterkere. Pass bare på å finne balansen i dialogen med kunden som skal videre. Det må ikke oppleves som press. Det skal være basert på lyst, og som en naturlig forlengelse av en veldig god handleopplevelse. For det er ikke en avslutning av salget som skjer. Det er starten på et forhåpentligvis langt og godt kundeforhold.

Og, dersom du har gjort alt riktig og kommet hit, så er grunnlaget godt for at du kan drive lønnsomt også de neste ti årene. Så lenge du har fokuset der det skal være – på kundenes behov.