Hvor skal vi møtes etter korona

Sammen med Marit Jensen og Bernt Sverre Mehammer har vi tatt til orde for en statlig bypakke, for å satse nytt og innovativt om bysentra rundt om i Norge.

Foto: Jakob Dalbjørn / Unsplash

Byer er møteplasser. Sentrumsbutikkene, serveringsstedene og kulturaktørene er blant aktørene som er hardest rammet av pandemien. Hvor skal vi møtes hvis disse går konkurs?

Handel, servering, kultur og opplevelsesnæringer skaper byliv og sysselsetter tusenvis. I Oslo utgjør steder som Vippa, Kulturhuset, Bare Jazz, Dattera til Hagen og en rekke frittstående butikker krydderet i bylivet, som gjør at mange av oss elsker å vandre i gatene og bruke byen vår. I Bergen har vi Kvamme

Mange av dem driver på ørsmå marginer. Selv om byen nå gradvis åpnes opp igjen, vil det for mange koste mer å holde åpent enn å holde stengt.

Stagnasjon eller ny vekst

Vi mennesker er sosiale dyr som også i fremtiden vil ha et stort behov for å møtes. Byene vil derfor overleve.

Imidlertid har tiden med sosial distansering og hjemmekontor, virkelig lært oss å handle på nett. Det er dramatisk for butikkene i sentrum, spesielt de uten en digital infrastruktur å lene seg på.

Vi vil se tomme førsteetasjer, redusert vedlikehold og stans i utviklingsprosjekter. Vi risikerer også at mer kommersielle møteplasser kan føre til sosial ekskludering og diskriminering, til økte skiller mellom de som har råd og de som ikke har råd.

Kriser kan gi muligheter, men det må investeres, koordineres, samles og satses. Det krever kreativitet, kapital og gjennomføringsevne. I dagens krevende situasjon er det behov for et statlig initiativ for levende bysentrum.

Pakke for fremtidsrettede byer

For handelsnæringen handler det om å bli dyttet over i fremtiden. Fordelene med fysiske butikker må styrkes, men mange trenger bedre digitale løsninger. For servering og opplevelsesnæringene er utfordringene mer midlertidige, og de kan ta en større plass i fremtidens byer.

En pakke for fremtidig byliv bør ha fokus på hvordan de kunderettede bynæringene kan innrettes for å møte behovene byens brukere vil ha i fremtiden. Inkluderende møteplasser for innbyggernes sosiale behov og for næringslivets behov for møteplasser er sentralt for at byene skal fungere for folk og bedrifter.

Pakken trenger et tydelig mål om å legge til rette for kunderettede næringer i sentrum av de store byene, men med stor åpenhet i form og innhold på tiltakene som kan få støtte.

En plattform for digital dialog med kunder og umiddelbar hjemlevering av produkter man har fått se, berøre og teste i de fysiske butikkene er et aktuelt eksempel. Det er også behov for nye løsninger for bruken av førsteetasjene, sammen med sosialt entreprenørskap og sirkulære løsninger.

Midlertidighet og entreprenørskap

De kommersielle og kulturelle suksessene skapes i større grad utenfor mainstream. Vi bør gi vekstvilkår til de fargerike, alternative, mangfoldige, smarte og nytenkende miljøene som allerede finnes i sentrum. I byer i vekst er verdien av midlertidighet undervurdert. Vippa og Kulturhuset er gode eksempler på dette.

Salg av overskuddsmat fra tradisjonelle serveringssteder med take-away og matkasser viser at serveringsbransjen tar sosialt ansvar. Middagsservering i nabolagskaféer vil fungere både for travle småbarnsforeldre og for eldre som ellers måtte spise alene. En tilskuddsordning må stimulere til løsninger der bedrifter med gode idéer gir mennesker med tid til overs mulighet til å bidra til sine lokalsamfunn, slik som Nyby.

1+1=3

Vi foreslår en statlig ramme på 500 millioner til byene. Krav om at lokalt næringsliv bidrar med egne midler gir god lokal forankring og kvalitetssikring.

I tillegg bør det være et krav at kommunen bidrar. Det gir kommunen mulighet til å styre hvilke aktører som skal få statlig støtte, også for å sikre at aktørene trekker i samme retning. Det bidrar også til at kommunen bør føle forpliktelse til å bidra på flere områder, for å sikre suksess.

Felles kunnskapsbygging

Det bør stilles krav til å følge effekten av tiltakene tett. Det bør gjennomføres følgeevaluering av tiltakene som får midler, med fokus på å identifisere suksesshistorier som raskt kan bringes videre til andre byer.

Det krever at byene har en løpende vurdering av omsetning i aktuelle næringer, byliv og andre viktige indikatorer for byutviklingen. Bare på den måten er vi i stand til å bygge et felles kunnskapsfundament om hva som fungerer i utviklingen av fremtidsrettede byer.

Målet er å legge grunnlaget for at byene bidrar til at vi snarest mulig går fra sosial distansering til sosial inkludering.

Debattinnlegget ble først publisert i Dagsavisen

Oslo, jeg har savnet deg!

I dag har du bursdag, Oslo. 15. mai er St. Hallavards dag, og hele Oslo feirer dagen din med gradvis åpning og velkomst. Det er en feiring vi kan leve med!

Du visste kanskje ikke at det fantes noe som heter St. Hallvards dag? Joda, det er en dag som blir feiret hvert år i Middelalderparken, på dagen da Oslos skytsengel St. Hallvard døde tilbake i 1043. Sjekk her.

En annen dag er Oslodagen, som er en feiring som i sin tid ble startet for å løfte Oslo opp og frem. Et lite søk på bildearkivet oslobilder.no viser siste bilde fra 1957, av selveste Einar Rose. I mange tiår var Oslodagen en storstilt feiring, med fargerike parader gjennom byen. På 30-tallet ble også Oslodagen markert med kåringen av årets Osloprinsesse.

Bydoktor Erling Fossen tok for noen år tilbake til orde for å løfte dagen frem igjen. Burde vi ikke lytte til dette? Spesielt fordi vi nå har vært stengt ute fra store deler av byen vår i over to måneder? Burde vi ikke nettopp nå ta til orde for å feire denne fantastiske, fargerike, mangfoldige, offensive og spennende byen vår?

Einar Rose feirer Oslodagen 15. mai 1957. Foto: Einar Schibbye / Oslo Museum

Jeg er blant de som har vært på hjemmekontoret, med kone på hjemmekontoret og barn på hjemmeskolen. I går var jeg endelig ute, på Tøyen. Jeg var på Skatten, og jeg ble stolt av Oslo. Jeg ble stolt av et sted som passet på, hadde bordbestilling, hadde god skilting, som vasket, og som serverte og sørget for at mange mennesker igjen kunne møtes, snakke og smile til hverandre igjen. Det var trygt, godt og det ga meg en lykke som var euforisk.

Da kom jeg til å tenke på alle stedene jeg har savnet. Jeg har savnet å ta trikken, å ta banen, og hoppe av banen og ta en av de utskjelte sparkesyklene. Jeg har savnet å vandre langs Grønland, besøke Dattera, eller Oslo Mek på Teaterplassen, eller spise lunsj på Injera Palace på Interkulturelt Museum. Jeg har savnet å rusle langs Karl Johan og kikke på folka. Jeg har savnet å besøke Vippa ytterst på Vippetangen, med Aleppo Bahebek og alle de andre bodene der. Jeg har savnet å henge rundt Youngstorget, møte folk på Youngs eller være med på en debatt på Kulturhuset. Jeg har savnet å slenge innom Herr Nilsen for en øl, eller svippe innom Bare Jazz for å suge inn stemningen. Eller kikke litt i butikkene nedover i Prinsens gate, enten det er Fred Perry eller Livid Jeans. Jeg har savnet å traske gjennom Vikaterassen og se inn om jeg så Richard på Cavour der, eller opp i andreetasjen på Paleet for høre hvordan det går med Jan på Svean. 

Dette er min historie, om mitt savn. Jeg har en mistanke om at det finnes noen hundre tusen slike historier fra andre Oslofolk, om hva de har savnet de siste par månedene. Og kanskje det i dag derfor kan være en dag vi feirer Oslo, og sier til oss selv; «Fra i dag skal jeg bruke byen min ennå mer!»

Fordi nå fremover vil alle de stedene vi har savnet trenge oss ennå mer. De vil trenge at vi kommer tilbake, handler hos dem, spiser hos dem, og bruker dem. De har vært gjennom to tøffe måneder, og for å overleve de neste månedene trenger de et løft.

La hver dag resten av året bli en feiring av byen vi alle er så glade i.

Gratulerer med dagen, Oslo. 

JOBB NÅ. DUGNAD SENERE!

Mer enn noen gang har vi behov for «alle mann til pumpene!» Likevel blir vi nå, dag for dag, stadig færre som jobber. Vi trenger det motsatte.

Næringslivet har mistet omsetning over natten. Det går fortløpende avbestillinger gjennom verdikjeden. Likviditet tømmes, og permitteringsvarsler går ut. Spesielt er det gründere og de små som lider. Og de som står nederst i verdikjeden. 

Dugnad er bra, så lenge alle er med. Men dugnad betyr også at vi gjør noe gratis, for fellesskapet. Mer enn noen gang trenger vi betalte jobber og betalte oppdrag. På fem dager har 45 000 meldt inn permitteringer til NAV, og på én uke har vi blitt 84 000 flere arbeidsledige. Dette er mer enn en dobling. Fra før sto hele 700 000 i arbeidsfør alder i Norge utenfor jobb og utdanning. 120 000 av disse var i 20-åra, uten noen form for inntekt. 

Ingen permitteres i det offentlige. Derfor er en oppfordring at dersom du har en stilling i det offentlige har du et særskilt ansvar - for å handle, snu deg rundt, bryte siloene, tenke nytt, opprettholde bestillinger, og gjøre mer enn du makter for at andre kan beholde jobbene sine. Din jobb er beskyttet.

Det er ikke min. Jeg er gründer. Når krisen slo inn var vi midt i en prosess for å etablere en næringslivssatsing, fra eiendomsaktører og andre i Norge, for å bidra sterkere til å redusere utenforskapet og å få flere i jobb i Norge. YTE er navnet, og målet vårt er å gi 10 000 jobb innen 2025. Fordi vi mener at alle som kan yte bør få muligheten. Noen kan yte litt, noen kan yte mye. Sammen kan vi bygge innenforskap. Og det trengs, mer enn noen gang.

Den krisen vi opplever nå er nødt til å være en krise der vi alle står sammen, at vi bidrar felles, og at vi nå faktisk heller bretter opp ermene og jobber mer. Vi må investere mer, i arbeidskraft og felles løsninger som gjør at vi kommer bedre ut i den andre enden av krisen. For på ett eller annet tidspunkt vil krisen være over.

Vi må tenke nytt, også om virkemidlene. Kutter regjeringen i krav om ulike avgifter som skal innbetales vil det automatisk tilføre bedriftene likviditet. Kanskje det vil gjøre at færre blir permitterte, og dermed kan bruke kreftene til å jobbe? Et slikt drastisk tiltak kan gjøre at næringslivet satser, henter inn ansatte, og får julene i sving igjen?

Vi må tenke nytt, også om virkemidlene. Et konkret og effektivt eksempel på akkurat det vil være kutt i merverdiavgiften for januar og februar. Å avlyse kravet om innbetaling av merverdiavgift 10. april utgjør 53 milliarder kroner i frisk kapital. Dette vil umiddelbart og automatisk tilføre bedriftene likviditet, små som store, i et bredt spekter av bransjer. Målet med dette kuttet er at flere bedrifter kan opprettholde arbeidsplasser gjennom denne krisen. Det har vært mange gode ideer og diskusjoner om hvordan staten kan stimulere en økonomi i fritt fall. Å kutte kravet om innbetalt merverdiavgift vil gjøre at næringslivet kan opprettholde produksjon, beholde ansatte i jobb og med det bidra til at vi raskest mulig får julene i sving igjen!

La oss starte med jobber for Grønland!

Folk som bor på Grønland er stolte over området, og kjenner seg ikke igjen i det negative bildet som skapes i mediene. Men, det trengs flere jobber. Det vil vi gjøre noe med.

Denne posten ble først publisert hos YTE (ytesammen.no) og illustrerer hvordan Grønland var tenkt som et satsingsområde for realisering av jobbskaping. Les mer:

Onsdag 25. mars kl 0830 inviteres det til et frokostmøte om jobbskaping på Grønland, på Interkulturelt Museum. Målet med møtet er å sette mennesker som brenner for Grønland i samme rom, for å se hvordan vi sammen kan skape flere jobber.

Det er ikke noen tvil om at det er en rekke utfordringer i området. Det er området i Norge med de største sosiale utfordringene. Når vi nylig skrev en artikkel om forskjellene mellom arbeidsledighet og utenforskap viser tallene fra NAV at én av fire beboere i bydelen lever i utenforskap, dvs. uten jobb og utenfor utdanningsløpet. Tallet er ennå verre for delbydelene Grønland og Nedre Tøyen.

Samtidig er det et område beboere er stolte av, der det finnes enorm skaperkraft, et fantastisk og rikt kulturliv, og et område en rekke eiendomsaktører har fattet sterk interesse for. Hit reiser kokker fra Oslos Michelin-restauranter, for å handle inn råvarene sine. Her bor høyt utdannede og kvalifiserte fagpersoner, men mange av dem kvalifiseres ikke til jobb i Norge. På Grønland finnes det menigheter fra omtrent samtlige religioner, og området tiltrekker – på godt og vondt – mennesker fra hele Oslo. Det er interessant å lytte til den svenske podkasten «Staden», som for fem år siden laget en episode om Oslo, og Grønland. Denne beskrivelsen gjelder fortsatt.

På frokostmøtet vil vi høre fra Thon Eiendom, den største eiendomsbesitteren på Grønland, om hvorfor de satser på Grønland. Vi vil høre fra Aspelin Ramm, som har spennende planer for Landbrukskvartalet og et sterkt engasjement for å løfte Grønland. På den andre siden vil vi også høre fra to sosiale entreprenører, Ideelt Security og Sandwich Brothers, om hvordan de tenker jobber kan skapes og de kan bidra til både å forbedre området.

Vi ønsker også å melde tilbake til både sosiale entreprenører og andre, på noen av konklusjonene som kom fra møtet 9. januar. Utvikling av en ny type markedsplass står høyt på vår agenda, i tillegg til den konkrete satsingen på Grønland.

Det viktigste vi ønsker å bruke tid på på frokostmøtet er å sette sammen representanter fra eiendomsaktørene, næringslivet forøvrig, det offentlige og sosiale entreprenører til å diskutere hvilke jobber vi kan skape – og hvordan vi kan realisere ideene. Vi vil prioritere å diskutere deltids- og sommerjobber for de unge i bydelen, men utelukker ikke andre typer jobber. Å fokusere på byrommene, gatene, elva og fjorden gir oss noen muligheter. La oss gjøre en jobb sammen.

Interkulturelt Museum holder til i Tøyenbekken 5. Dersom du ønsker å komme og bidra til jobbskaping på Grønland er det flott om du registrerer deg her.

SISTE: På grunn av nedstengningen av samfunnet 12. mars var vi nødt til å avlyse møtet. Tusen takk til alle dere 150 som var påmeldt og ønsket å engasjere dere videre. Vi håper å komme tilbake til dere alle senere.

Vi kan alle yte bedre sammen

2020 har bare såvidt kommet i gang, og et nytt tiår har startet. Vi kan få til alt vi ønsker, så lenge vi gjør det sammen. Konkurranse bidrar ikke til måloppnåelse. Samhandling gjør. Enig?

Skjermdump av hjemmesidene til YTE. YTE er et initiativ fra og med eiendomsbransjen, for å samle norsk næringsliv og starte jobben med å redusere utenforskap og bygge innenforskap.

Jeg startet min karriere for 30 år siden, i det som den gang het Norske Meierier. Det var en fantastisk spennende tid for en nyutdannet og ambisiøs siviløkonom med engasjement for markedsføring. Ledelsen evnet å samle hele landbrukssamvirket ved å male fanden på veggen: Redusert importvern ville gi massiv konkurranse fra utenlandske meierikonsern og mindre marked for norsk melk. Det var tvingende nødvendig å stå sterkere sammen, under en felles merkevare. Det førte til etableringen av TINE i 1992.

“Sammen om sentrum” er navnet på rapporten fra NIBR/OsloMet, på oppdrag fra KMD høsten 2018.

Hopper vi 30 år frem i tid til 2019, så gjelder fortsatt det kjære og gode uttrykket “Nød lærer naken kvinne å spinne” i fullt monn. Det handler om blant annet om evnen til å se muligheter der andre kun ser problemer. Slik oppsummeres også min avslutning av prosjektet jeg jobbet med på Tøyen Torg, fra januar 2018 frem til april 2019. Arbeidet med etableringen av Tøyen Torgforening gjorde meg også oppmerksom på og inspirert av en enorm skaperkraft, kreativitet, engasjement, energi, samhold, mot og vilje til å skape endring - i bydelen i Oslo med de største sosiale utfordringene. Erfaringene fra Tøyen fortalte meg at det er mye inspirasjon å hente fra nettopp å tilrettelegge for og bidra til å koble mennesker, ressurser og energi sammen. Samtidig ga også arbeidet der verdifull erfaring i hvordan næringslivet, gårdeiere og det offentlige kan jobbe sammen, og ble også beskrevet som ett blant 14 norske byer/prosjekter i rapporten “Sammen om sentrum” (se side 147-157).

Hvis du leser dette nå har jeg en mistanke om at du allerede har fått med deg mitt engasjement for å koble, for å tenke nytt, for å skape, og for å gi flere en mulighet til å skape muligheter for både andre og seg selv. Det er derfor fantastisk spennende for meg å starte 2020 med å kaste meg fullt og helt inn i realiseringen av YTE.

På hjemmesidene til YTE vi dele historier, nyheter, kronikker, artikler og annet som handler om hvordan vi alle sammen kan bidra til å gi flere en jobb. Det er viktig - både for næringslivet og samfunnet. Mest av alt er det viktig for de mange som i dag står utenfor. Å stå utenfor bryter mennesker ned. Å få jobbe er en menneskerett, og vi vil trenge mye arbeidskraft i årene som kommer. Derfor YTE. Jeg håper du vil bruke litt tid på å lese og forstå, og ikke minst også melde deg på nyhetsbrevene fra YTE.

La oss yte sammen.