JOBB NÅ. DUGNAD SENERE!

Mer enn noen gang har vi behov for «alle mann til pumpene!» Likevel blir vi nå, dag for dag, stadig færre som jobber. Vi trenger det motsatte.

Næringslivet har mistet omsetning over natten. Det går fortløpende avbestillinger gjennom verdikjeden. Likviditet tømmes, og permitteringsvarsler går ut. Spesielt er det gründere og de små som lider. Og de som står nederst i verdikjeden. 

Dugnad er bra, så lenge alle er med. Men dugnad betyr også at vi gjør noe gratis, for fellesskapet. Mer enn noen gang trenger vi betalte jobber og betalte oppdrag. På fem dager har 45 000 meldt inn permitteringer til NAV, og på én uke har vi blitt 84 000 flere arbeidsledige. Dette er mer enn en dobling. Fra før sto hele 700 000 i arbeidsfør alder i Norge utenfor jobb og utdanning. 120 000 av disse var i 20-åra, uten noen form for inntekt. 

Ingen permitteres i det offentlige. Derfor er en oppfordring at dersom du har en stilling i det offentlige har du et særskilt ansvar - for å handle, snu deg rundt, bryte siloene, tenke nytt, opprettholde bestillinger, og gjøre mer enn du makter for at andre kan beholde jobbene sine. Din jobb er beskyttet.

Det er ikke min. Jeg er gründer. Når krisen slo inn var vi midt i en prosess for å etablere en næringslivssatsing, fra eiendomsaktører og andre i Norge, for å bidra sterkere til å redusere utenforskapet og å få flere i jobb i Norge. YTE er navnet, og målet vårt er å gi 10 000 jobb innen 2025. Fordi vi mener at alle som kan yte bør få muligheten. Noen kan yte litt, noen kan yte mye. Sammen kan vi bygge innenforskap. Og det trengs, mer enn noen gang.

Den krisen vi opplever nå er nødt til å være en krise der vi alle står sammen, at vi bidrar felles, og at vi nå faktisk heller bretter opp ermene og jobber mer. Vi må investere mer, i arbeidskraft og felles løsninger som gjør at vi kommer bedre ut i den andre enden av krisen. For på ett eller annet tidspunkt vil krisen være over.

Vi må tenke nytt, også om virkemidlene. Kutter regjeringen i krav om ulike avgifter som skal innbetales vil det automatisk tilføre bedriftene likviditet. Kanskje det vil gjøre at færre blir permitterte, og dermed kan bruke kreftene til å jobbe? Et slikt drastisk tiltak kan gjøre at næringslivet satser, henter inn ansatte, og får julene i sving igjen?

Vi må tenke nytt, også om virkemidlene. Et konkret og effektivt eksempel på akkurat det vil være kutt i merverdiavgiften for januar og februar. Å avlyse kravet om innbetaling av merverdiavgift 10. april utgjør 53 milliarder kroner i frisk kapital. Dette vil umiddelbart og automatisk tilføre bedriftene likviditet, små som store, i et bredt spekter av bransjer. Målet med dette kuttet er at flere bedrifter kan opprettholde arbeidsplasser gjennom denne krisen. Det har vært mange gode ideer og diskusjoner om hvordan staten kan stimulere en økonomi i fritt fall. Å kutte kravet om innbetalt merverdiavgift vil gjøre at næringslivet kan opprettholde produksjon, beholde ansatte i jobb og med det bidra til at vi raskest mulig får julene i sving igjen!

La oss starte med jobber for Grønland!

Folk som bor på Grønland er stolte over området, og kjenner seg ikke igjen i det negative bildet som skapes i mediene. Men, det trengs flere jobber. Det vil vi gjøre noe med.

Denne posten ble først publisert hos YTE (ytesammen.no) og illustrerer hvordan Grønland var tenkt som et satsingsområde for realisering av jobbskaping. Les mer:

Onsdag 25. mars kl 0830 inviteres det til et frokostmøte om jobbskaping på Grønland, på Interkulturelt Museum. Målet med møtet er å sette mennesker som brenner for Grønland i samme rom, for å se hvordan vi sammen kan skape flere jobber.

Det er ikke noen tvil om at det er en rekke utfordringer i området. Det er området i Norge med de største sosiale utfordringene. Når vi nylig skrev en artikkel om forskjellene mellom arbeidsledighet og utenforskap viser tallene fra NAV at én av fire beboere i bydelen lever i utenforskap, dvs. uten jobb og utenfor utdanningsløpet. Tallet er ennå verre for delbydelene Grønland og Nedre Tøyen.

Samtidig er det et område beboere er stolte av, der det finnes enorm skaperkraft, et fantastisk og rikt kulturliv, og et område en rekke eiendomsaktører har fattet sterk interesse for. Hit reiser kokker fra Oslos Michelin-restauranter, for å handle inn råvarene sine. Her bor høyt utdannede og kvalifiserte fagpersoner, men mange av dem kvalifiseres ikke til jobb i Norge. På Grønland finnes det menigheter fra omtrent samtlige religioner, og området tiltrekker – på godt og vondt – mennesker fra hele Oslo. Det er interessant å lytte til den svenske podkasten «Staden», som for fem år siden laget en episode om Oslo, og Grønland. Denne beskrivelsen gjelder fortsatt.

På frokostmøtet vil vi høre fra Thon Eiendom, den største eiendomsbesitteren på Grønland, om hvorfor de satser på Grønland. Vi vil høre fra Aspelin Ramm, som har spennende planer for Landbrukskvartalet og et sterkt engasjement for å løfte Grønland. På den andre siden vil vi også høre fra to sosiale entreprenører, Ideelt Security og Sandwich Brothers, om hvordan de tenker jobber kan skapes og de kan bidra til både å forbedre området.

Vi ønsker også å melde tilbake til både sosiale entreprenører og andre, på noen av konklusjonene som kom fra møtet 9. januar. Utvikling av en ny type markedsplass står høyt på vår agenda, i tillegg til den konkrete satsingen på Grønland.

Det viktigste vi ønsker å bruke tid på på frokostmøtet er å sette sammen representanter fra eiendomsaktørene, næringslivet forøvrig, det offentlige og sosiale entreprenører til å diskutere hvilke jobber vi kan skape – og hvordan vi kan realisere ideene. Vi vil prioritere å diskutere deltids- og sommerjobber for de unge i bydelen, men utelukker ikke andre typer jobber. Å fokusere på byrommene, gatene, elva og fjorden gir oss noen muligheter. La oss gjøre en jobb sammen.

Interkulturelt Museum holder til i Tøyenbekken 5. Dersom du ønsker å komme og bidra til jobbskaping på Grønland er det flott om du registrerer deg her.

SISTE: På grunn av nedstengningen av samfunnet 12. mars var vi nødt til å avlyse møtet. Tusen takk til alle dere 150 som var påmeldt og ønsket å engasjere dere videre. Vi håper å komme tilbake til dere alle senere.

Vi kan alle yte bedre sammen

2020 har bare såvidt kommet i gang, og et nytt tiår har startet. Vi kan få til alt vi ønsker, så lenge vi gjør det sammen. Konkurranse bidrar ikke til måloppnåelse. Samhandling gjør. Enig?

Skjermdump av hjemmesidene til YTE. YTE er et initiativ fra og med eiendomsbransjen, for å samle norsk næringsliv og starte jobben med å redusere utenforskap og bygge innenforskap.

Jeg startet min karriere for 30 år siden, i det som den gang het Norske Meierier. Det var en fantastisk spennende tid for en nyutdannet og ambisiøs siviløkonom med engasjement for markedsføring. Ledelsen evnet å samle hele landbrukssamvirket ved å male fanden på veggen: Redusert importvern ville gi massiv konkurranse fra utenlandske meierikonsern og mindre marked for norsk melk. Det var tvingende nødvendig å stå sterkere sammen, under en felles merkevare. Det førte til etableringen av TINE i 1992.

“Sammen om sentrum” er navnet på rapporten fra NIBR/OsloMet, på oppdrag fra KMD høsten 2018.

Hopper vi 30 år frem i tid til 2019, så gjelder fortsatt det kjære og gode uttrykket “Nød lærer naken kvinne å spinne” i fullt monn. Det handler om blant annet om evnen til å se muligheter der andre kun ser problemer. Slik oppsummeres også min avslutning av prosjektet jeg jobbet med på Tøyen Torg, fra januar 2018 frem til april 2019. Arbeidet med etableringen av Tøyen Torgforening gjorde meg også oppmerksom på og inspirert av en enorm skaperkraft, kreativitet, engasjement, energi, samhold, mot og vilje til å skape endring - i bydelen i Oslo med de største sosiale utfordringene. Erfaringene fra Tøyen fortalte meg at det er mye inspirasjon å hente fra nettopp å tilrettelegge for og bidra til å koble mennesker, ressurser og energi sammen. Samtidig ga også arbeidet der verdifull erfaring i hvordan næringslivet, gårdeiere og det offentlige kan jobbe sammen, og ble også beskrevet som ett blant 14 norske byer/prosjekter i rapporten “Sammen om sentrum” (se side 147-157).

Hvis du leser dette nå har jeg en mistanke om at du allerede har fått med deg mitt engasjement for å koble, for å tenke nytt, for å skape, og for å gi flere en mulighet til å skape muligheter for både andre og seg selv. Det er derfor fantastisk spennende for meg å starte 2020 med å kaste meg fullt og helt inn i realiseringen av YTE.

På hjemmesidene til YTE vi dele historier, nyheter, kronikker, artikler og annet som handler om hvordan vi alle sammen kan bidra til å gi flere en jobb. Det er viktig - både for næringslivet og samfunnet. Mest av alt er det viktig for de mange som i dag står utenfor. Å stå utenfor bryter mennesker ned. Å få jobbe er en menneskerett, og vi vil trenge mye arbeidskraft i årene som kommer. Derfor YTE. Jeg håper du vil bruke litt tid på å lese og forstå, og ikke minst også melde deg på nyhetsbrevene fra YTE.

La oss yte sammen.

Fra utenforskap til innenforskap

Hva kan næringslivet og det offentlige gjøre sammen, for å bygge innenforskap?

Foto: Warren Wong / Unsplash

Nylig ble en fersk undersøkelse om fattigdomssituasjonen i Norge presentert, basert på tall fra SSB. Den forteller at antallet nordmenn med såkalt «lav inntekt» utgjør 11,2% av befolkningen. Denne andelen var på 9,6% i 2011. Tidligere i år presenterte NAV tall som viste at så mange som 700 000 nordmenn – 20% av vår totale arbeidsføre befolkning - står utenfor jobb og utdannelse. Verst er situasjonen for de unge. 25% av alle 25-åringer står utenfor. Dette koster samfunnet vårt enorme summer i dag. Derfor må vi starte å bygge innenforskap.

De menneskelige kostnadene er også store. Titusener står utenfor samfunnet, og sliter med å komme på innsiden. De mister selvfølelse, selvrespekt og mestringsfølelse. De opplever selv å bare være en byrde, selv om de så gjerne skulle få muligheten til å bidra til å bygge samfunnet og skape verdier. Titusener av de som står på utsiden er ressurser, men samfunnet ser dem ikke. Som nasjon forteller vi dem «Vi trenger deg ikke». Det er så feil som det kan få blitt. I fremtiden trenger vi alle.

Eiendomsbransjen i Norge er i en situasjon der store verdier skapes. Det har vært en fest, for de som har vært invitert. Aktørene i bransjen er samtidig også viktige bestillere fra entreprenører og andre, med et stort ansvar for og mulighet til å påvirke i sysselsetting og å bygge sosial bærekraft. Bygg- og anleggsbransjen er Norges største bransje, med 16% av BNP. Det gjør bransjen til større enn oljebransjen. Ifølge SSB omsettes det for over 550 milliarder kroner, og det er en bransje der det jobber 250 000 mennesker. 

De siste årene har det vært et stadig økende fokus på hvordan denne bransjen må jobbe med sitt grønne fotavtrykk, og det har vært tatt store grep. Bygg21, samt Grønn Byggallianse og Norsk Eiendoms veikart mot 2050 er eksempler på initiativ som jobber med å øke fokuset på bærekraft. Samtidig ser også eiendomsaktørene at nå må det også tas grep på den sosiale dimensjonen, på at når det bygges nytt skal det bygges med et stadig større hensyn til og fokus på menneskene som skal bo og jobbe i nabolaget. 

I disse dager er et nytt initiativ fra eiendomsbransjen på trappene, for å sammen etablere næringslivets satsing på sosial innovasjon. Satsingen har fått navnet Yte, og visjonen er å gi alle som vil en mulighet til jobb. Jobbene skal ikke bare skapes hos eiendomsaktørene, men gjennom alle de ulike aktørene som er tilsluttet eiendom. Det kan være entreprenører eller leietakere. Men, det skal gjøres lettere å tenke nytt på sysselsetting, på det å tørre å ta noen fra utsiden og gi dem en mulighet på innsiden. Sammen kan vi snu utenforskap til innenforskap.

Satsingen presenteres for næringsministeren om kort tid, og initiativtakerne håper på støtte for å gjøre det enklere å samordne offentlige løsninger og næringslivets muligheter og investeringsvilje. Mange næringsaktører gjør mye bra i dag, men flere melder om hvor tungt og vanskelig det er å gi mennesker som for eksempel er på tiltak eller annet en mulighet. Avstanden mellom det offentlige virkemiddelapparatet og næringslivets satsingsvilje er for stor.

Vi får høre flere historier, fra store næringslivsaktører, om hvor utfordrende de føler det er å skulle gi mennesker muligheter. Næringslivet ønsker å lønne disse, men systemene er for kompliserte og statiske og gjør det vanskelig for næringslivet å skulle satse på dette. Kravene som settes er for store. Mennesker utenfor, som blir ansett som ressurser av næringslivet, blir samtidig straffet. Systemet virker altså mot det som er hensikten. Gjennom et tettere samarbeid mellom det offentlige og næringslivet kan disse utfordringene løses. Eiendomsaktørene investerer og satser betydelig på ny teknologi og nye løsninger. Dette er løsninger som lett kan kobles opp med de offentlige.

Næringslivet kan og ønsker bidra til å gi mennesker muligheter. Flere eiendomsaktører ønsker å ta et ansvar og gå foran. Yte skal i dette arbeidet være et virkemiddel. Hvis vi alle satser skikkelig, sammen, kan vi starte arbeidet med å snu utenforskap til innenforskap.

Noen kan yte litt, andre kan yte mye. Men, alle kan yte!

Kronikken er skrevet av Thor Olaf Askjer (Norsk Eiendom), Tor Rønhovde (4Service) og meg, og ble publisert på Estate Nyheter i dag tidlig.

Jeg anbefaler #julebordmedmening

Et langt bord, på Grønland, der afrikanske smaker møter midtøsten i rikelige porsjoner, laget og servert av dyktige mennesker fra Eritrea og Syria, med mennesker du trives med. Det blir et julebord med virkelig mening!

Dersom du er glad i Oslo kan du knapt ha gått glipp av Vippa, ytterst på Vippetangen. Det skal også mye til at du heller ikke har smakt maten fra Aleppo Bahebek, den mest populære av konseptene på Vippa. Men, det du kanskje ikke var klar over er at Aleppo Bahebek også sikrer jobb til veldig mange syriske flyktninger, som slet med å finne seg en skikkelig jobb. Det er dyktige kokker og kompetente mennesker, som gjennom restaurantsatsingen får både mestringsfølelse og selvrespekten tilbake etter krevende flukt og utfordringer med å komme på innsiden av det norske samfunnet. Det er da også flott at Aleppo nå står fullt og helt på egne ben. Dette er dobbel bunnlinje i praksis: Restauranten løser en sosial utfordring - óg er lønnsom.

Ragnhild og Christine, utenfor Vippa. Foto: Marie Bjørnbeth Noste, for Debio.

Det var egentlig ikke restaurant de skulle åpne, Ragnhild Slettner og Christine Pramm, da de stiftet Mestringsguiden. Ideen var opprinnelig å hjelpe flyktninger finne et sted å bo. Samtidig viste det seg at mange av de menneskene de kom i kontakt med - dyktige, engasjerte, kompetente og rause mennesker - slet med å finne seg jobb. De opplevde det tungt å stå på utsiden, å ikke få muligheten til å bruke seg selv og sin kompetanse.

En av de som kontaktet Ragnhild var kokken Mahmoud, som hadde flyktet fra Syria og kommet til Norge over Storskog. Han skrev til Ragnhild at det han ønsket mest av alt var å komme seg til Oslo og åpne en restaurant. Han var utdannet kokk, og hadde drevet flere restauranter i Aleppo før han måtte flykte. Ragnhild kom i kontakt med Kaja på Vippa, som veldig positiv til ideen om et syrisk matkonsept der. Nettverket på SoCentral ble en sterk støtte, og gjennom DNB Startskudd ble det skaffet kapital til å kunne investere det som trengtes for å åpne.

Og, for å gjøre en lang historie kort ble Aleppo Bahebek en umiddelbar suksess da Vippa åpnet dørene våren 2017. Og, tidligere i år gikk Ferd og flere andre investorer inn for å bidra i å fortsette veksten og utviklingen.

Suksessen med Aleppo Bahebek førte også til ideen om å teste andre matkonsepter på Vippa. Injera Palace skulle tilby eritreisk mat, med navn inspirert av den store surdeigslefsen som er kjent matrett på Afrikas horn. Til injera er det vanlig å spise tibsi, zigni, selsi, shiro, tibs, kitfo, dulet, wot, og mye, mye annet. Ikke spør meg hva alt dette er, og du skal ikke se bort i fra at jeg har skrevet noe feil her. Men, jeg garanterer deg at det er godt!

Inshalla Catering ble også etablert, som utnyttet kjøkkenet på Vippa til å tilby både syrisk og eritreisk mat til selskaper og eventmarkedet.

Og, så ble også det første konseptet på utsiden av Vippa etablert. Kafeen Frodig ble åpnet, i lokalene tilknyttet Interkulturelt Museum på Grønland.

Det viste seg derimot, at Injera Palace ikke gikk så godt som Aleppo Bahebek. Tilbakemeldingene på maten var veldig god, men i konkurranse med syv-åtte andre konsepter ble det lettere for de besøkende å velge noen av de andre. Injera spises gjerne rundt et stort bord, sammen med andre. Det er mat som deles, mens street food og konseptet på Vippa er at gjestene handler fra ulike boder og så setter seg sammen. Det ble besluttet å avslutte på Vippa, men heller benytte lokalene på Frodig til å videreføre Injera Palace. Torsdag 24. oktober fikk Grønland derfor sitt nyeste tilskudd på restaurantfronten. Besøk den!

Ragnhild, Christine, Genet, Elsa, Selam, Zebib og de andre på Injera Palace inviterer nå også julebord med mening.

Det handler om å dele gode opplevelser sammen med andre, samtidig som du bidrar til å gi mennesker på flukt mestring, selvstendighet, selvfølelse, og muligheten til å bli en ressurs igjen.

Det er samtidig ikke veldedighet å legge julebordet hit. Det serveres mat av høy kvalitet. Ti ulike retter serveres, etterfulgt av tre ulike arabiske desserter og etiopisk kaffe.

Og maten serveres på et langbord, der du enten kan booke plass ved langbordet for en mindre gruppe mennesker. Eller så kan du også bestille hele bordet. Langbordet er uansett sosialt. Her vil du sitte sammen med andre mennesker, kanskje mennesker du ikke kjenner fra før, og få muligheten til å bli kjent med andre. Gå inn på sidene her og bestill julebordet først som sist.

Mulighetene er mange, og etter et julebordsmåltid på Injera Palace er det ideelt å besøke ett av de mange fantastiske stedene som er rundt om på Grønland. Som Oslo Mekaniske Verksted eller Grønland Gym (på Teaterplassen), Dattra til Hagen, Siste Sang, Bruket, Brutus Bar eller mange, mange flere steder. Grønland har enormt mye å by på!

Avslutningsvis kom jeg akkurat over et intervju i Debio, der Ragnhild sa følgende:

Det snakkes mye om at man ikke bare skal nyte, men yte. Og de aller aller fleste vil yte, hvis du gir de mulighet. Hver eneste dag gjør vi noe som gjør en kjempeforskjell. Vi brenner for dette og får så sinnsykt mye tilbake. Det spiller ingen rolle hvor sliten du er, eller hvor mange arbeidstimer du har hatt når du plutselig får kommentarer som dette: «Dette har vært den beste dagen jeg har hatt, så lenge jeg har vært i Norge!»

Og det er nettopp dette som også er kjernen i prosjektet jeg jobber for å etablere nå: Yte.

Mer om det snart. Men, book julebordet først, da vel!