I august neste år gjenåpner tunnelen under det nye regjeringskvartalet på Hammersborg. Trenger vi fire kjørefelt i Pilestredet? Ingen har fått i oppdrag å finne ut av det.

Denne illustrasjonen forsøker å vise mulighetene for Pilestredet når Ring 1 gjenåpnes i august 2027. Illustrasjon: Tullinsamarbeidet / KI

Om få uker stenges deler av Oxford Street i London. Nå skal den bli gågate. En av Europas mest kjente handelgater har i tiår også vært synonym med køer, eksos og trange fortau. Bussene skal nå legges om til parallellgatene, og Transport of London har uttalt at endringene vil føre til under ett minutt lengre reisetid.

Like ved er et enda mer omfattende prosjekt i gang. Hele området fra Oxford Circus via Regent Street og ned til Picadilly Circus og Haymarket skal gjennomgå en omfattende transformasjon. Alt handler om at det skal bli hyggeligere å gå der, oppholde seg der, og dermed også handle der. Trafikken har vært en hindring for godt byliv. Nå har Westminster City Council og The Crown Estate, gått sammen om prosjektet. Sistnevnte er en av Englands største grunneiere, og ser dette som en viktig investering. De ser det vil øke eiendommenes verdi - og gi økt avkastning til statskassa.

Dette er en av visualiseringene for hvordan Regent Street kan bli.

Ikke enten-eller

For noen dager siden kom jeg over en interessant rapport: How to design for cars in people-centred places.Den tar ikke parti for eller mot bilen. Den poengterer at vi ikke trenger å velge mellom gående eller kjørende. Planlegger vi bedre kan byen fungere bedre for begge.

Det er spesielt to funn som også er interessante for Oslo: For det første påstår den at en bygate med kryss har omtrent samme veikapasitet ved en fartsgrense på 30 km/t som ved 70 km/t. For det andre at en vei med to kjørefelt i hver retning kan håndtere opp mot 1200 kjøretøy i timen i rushet. Og, flere kjørefelt gir ikke nødvendigvis økt kapasitet.

Så hvorfor kan vi ikke få 30 km/t i Waldemar Thranes gate over St. Hanshaugen? Og hvorfor trenger vi åpne fire kjørefelt i Pilestredet, hvis to er tilstrekkelig?

Dette bør testes ut når Ring 1 gjenåpner, av hensyn til byliv og nabolag i hele Oslo.

Er Oslo verdens beste gåby?

Allerede da Gehl Architects utførte Bylivsundersøkelsen for Oslo i 2014 skilte Oslo seg ut som en by der folk går. København er sykkelbyen. Oslo er gåbyen.

Siden har andelen som reiser til fots bare økt. I 2024 viste Reisevaneundersøkelsen at 39 prosent av alle reiser i Oslo gjort til fots, en økning fra 30% i 2018. 27 prosent reiser kollektivt og 24 prosent med bil.

«Men, vi har jo brukt 3,6 milliarder!»

Et argument jeg ofte hører er at når vi tross alt har brukt så mye penger på tunnelen bør den brukes fullt ut.

Ja, den skal åpnes, og den er viktig. Blant annet er den nødtrasé dersom Operatunnelen må stenge. Ingen foreslår å gi fra seg den. Spørsmålet er ikke om tunnelen skal åpne, men hvor mye areal den trenger til daglig – og hva vi kan bruke resten til.

Et avgjørende premiss for tunnelprosjektet var sikkerhet, fordi regjeringskvartalet krevde det. En så stor investering forplikter oss til å tenke klokt om hvordan vi skal bruke den, ikke bare å gjøre som før uten å vurdere alternativer.

Vi kan ikke planlegge for alt

Det er et paradoks at vi skal låse en løsning for flere tiår akkurat nå, når så mye annet er i bevegelse. I 2029 skal Fornebubanen åpne. Kommer nye bussterminaler på plass på Bryn og Lysaker vil antallet regionbusser i sentrum reduseres kraftig. Det er bred enighet om å en nedramping av Nylandsbrua, men da må antallet privatbiler som bruker sentrum som gjennomfartsåre reduseres.

Vi må se grep i sammenheng, men vi behøver ikke vente. Vi kan teste nye løsninger allerede nå.

London gjør akkurat dette. Den første fasen i Oxford Street er midlertidig. De skal hente erfaringer, fra beboere, næringslivet og besøkende. De skal bruke perioden til å gjøre justeringer, frem til de utformer det endelige.

Kan vi ikke gjøre det samme i Oslo? La oss åpne Ring 1 med to felt, se hva dette betyr for trafikken både i sentrum og andre steder. La oss se hva dette betyr for bylivet, kulturlivet, næringslivet, reiselivet og alt annet liv.

Et spørsmål ingen har fått i oppdrag å stille

I august i år fikk Bymiljøetaten i Oslo en bestilling om å vurdere hvordan det kommunale veinettet rundt Ring 1 bør innrettes. Svaret skal foreligge rundt nyttår. Det er et godt initiativ, men Ring 1 er en riksvei.

Den eneste bestillingen Statens vegvesen har fått er full gjenåpning. Byliv, eiendomsverdier, folkehelse og andre forhold ligger utenfor deres mandat. Det er ikke vegvesenets feil. Det er bestillingens. Ingen har bedt dem om å se på alternativene.

Samtidig er det staten som selv bygger det nye regjeringskvartalet, og det er naturlig å spørre:

Hvorfor kobles ikke regjeringsparken på Torggata?

I 2014 ble den nye Torggata bygget om, til en gang- og sykkelprioritert torggate. Det har blitt en av Oslos mest levende gater.

I det nylig fremlagte forslaget til statsbudsjett ser det ut til at den nye regjeringsparken endelig vil bli en realitet. Tenk om den kunne vært trappet helt ned til Torggata? Hvorfor har ingen sett på å koble Vaterlandstunnelen og Hammersborgtunnelen sammen? Det kunne gitt muligheten til en stor, sammenhengende grønn akse fra Majorstua via Holbergs Plass, Pilestredet, Regjeringsparken og ned til Akerselva.

Det er fortsatt mulig.

Vi ber ikke om at bilen skal ut av sentrum

Alt jeg og vi andre i Tullinsamarbeidet ber om er at staten går inn i gjenåpningen av Ring 1 med samme nysgjerrighet som byer som Amsterdam, Paris, London og flere.

Jeg mener vi bør forvente at:

Samferdselsdepartementet gir Statens vegvesen en bestilling for å utfylle Oslo kommunes, med en konkret vurdering av å åpne to felt for trafikken.
Statsbygg gis i oppgave å innhente kunnskapsgrunnlag om hvordan arealene over og rundt Ring 1 bedre kan styrke bylivet i sentrum.
Stat og kommune setter av budsjetter for 2027 til en testperiode for bylivsaktiviteter, for å videreføre det gode bylivet i sentrum som har vært skapt mens Ring 1 har vært stengt.

Vi har brukt milliarder på sikkerhet. Det er ikke urimelig å be om litt til det som skal være på toppen.