Det er nå vedtatt at Oslo skal deles i åtte, store områder. De kalles fortsatt bydeler. Ingen blir glade i en bydel. Vi blir glade i et sted.
Ola Gaute Aas Askheim fra Opinion, under lanseringen av Oslo Stedsindeks 2026 på Trekanten. Aurlien og Opinion er partnere også på gjennomføringen av Oslo Stedsindeks 2027. Foto: Torleif Kvinnesland.
Nylig vedtok bystyret omsider hva de nye bydelene skal hete, med virkning fra 1. januar 2028. Flere tusen innbyggere, historielag og foreninger sendte inn høringsinnspill om navneforslagene. Det har vært ekstraordinære møter i bydelsutvalgene. Debatten har pågått ivrig i mediene.
Byrådets ambisjon er at navnene skal stå seg over tid, å bidra til fellesskap og identitet, til alle som bor der. Det har jeg vært uenig i, men det er dødfødt å debattere dette mer nå. Det er viktig at vi nå går videre.
Likevel illustrerer debatten et stort gap, men også mange muligheter. Byrådet har nå en anledning til å hjelpe og bidra til økt stolthet, til ytterligere tilhørighet - og til å vise større forståelse for hva byens beboere mener.
Ingen vil si «La oss møtes et sted i bydel Gamle Aker». De vil si «La oss møtes på Youngstorget». De vil kanskje også si «Grønland», selv om det ligger i bydel Gamle Oslo». Det er stedene folk har et hjerte for. Da bør også byrådet spørre seg «Hvordan kan vi bedre forstå hvordan vi kan gjøre disse stedene bedre?»
Oslo Stedsindeks peker fremover
I januar fikk vi de første tallene fra Oslo Stedindeks, hovedsakelig for sentrum. Vi så på hva befolkningen i Stor-Oslo oppfattet, opp mot beboere i åtte områder - syv av dem i sentrum.
Bjørvika og Grønland pekte seg ut som vinnere, på særegenhet og identitet, men på vidt forskjellige kvaliteter. Tullin og Hammersborg lever mer i skyggen, men vil vokse kraftig fremover.
Beboerne er veldig godt fornøyd med stedet sitt. Det er kanskje ikke så overraskende, da vi alle vil forsvare stedet vi bor. Likevel er det interessant å se gapet mellom det levde og det opplevde – sett fra utsiden.
Noe av det vi også så på var byens innhold. Det er sterkt. Broadcast måler årlig antallet musikkarrangementer i Oslo. Sist analyserte vi 9 936 arrangementer i 2025, der 77% av dem foregikk i sentrum. 30% av dem i Hausmannsområdet.
Det var fullt på Trekanten da vi presenterte Oslo Stedsindeks 2026. Tallene fra Broadcast var en bonus. Vi håper å videreutvikle og gi litt ekstra også for 2027-versjonen. Du kan være blant de første som får tilgang til funnene. Foto: Torleif Kvinnesland.
Utryggheten må tas på alvor
Det bor nesten 20 000 mennesker på Grønland og i Hausmannsområdet. Gjennom analyse av Telia-data (via Plaace) finner vi også tall som viser at disse områdene også er de mest besøkte i hele Oslo. Det er byens bylivsvinnere.
Da er det heller ikke overraskende at de samme områdene er de der beboerne opplever seg som minst trygge. Dette er områdene i Oslo som bærer byens kulturliv og mangfold. Folk er glade i områdene, og bruker dem. De mest besøkte områdene vil også få flest uønskede hendelser.
Utryggheten er samtidig reell. Den kan ikke bortforklares. Økt trygghet skapes derimot ikke av én aktør, av mer politi eller av mer kontroll. Trygge og gode byrom skapes når folk kommer sammen, tar ansvar, og jobber sammen. Det gjelder gårdeiere, næringsdrivende, kulturaktører, beboere, politiet, og kommunen.
Dessverre er det et stort gap, i hvem som skal drive dette fremover. Det er mange fora, der aktører kan møtes. Det er bra, men skjer det noe konkret?
Tomrommet mellom kommunen og tomten
Dette er Oslos kanskje største blinde flekk. Eiendomsaktører utvikler sine tomter, ofte med høy kvalitet, og forvalter dem deretter. Så vil vi snart få vite om det er bydelen eller bymiljøetaten som skal forvalte byrommene, parkene, torgene eller gatene. Mellom tomtene og byrommene finnes stedet. For stedene finnes det i dag nesten ingen strukturer for samarbeid.
Det er ikke fordi noen har sviktet. Det er fordi vi først den senere tid har begynt å se verdien av å ikke bare regulere det fysiske, bygg eller byrom, men også å se hvordan vi kan bli bedre på å regulere det sosiale. Stedet som helhet – sosialt, kulturelt og narrativt – faller mellom stolene. Samtidig er det i dette mellomrommet stedsidentitet og nye verdier kan skapes.
Det finnes unntak, og jeg er så heldig å lede ett slikt. Det var også Tullinsamarbeidet som tok initiativ til Oslo Stedsindeks i sin tid, med svært beskjedne midler.
Da Oslo Business Region (nå Oslo & Co) la frem State of the City 2025 var én av seks hovedanbefalinger fra Dr. Tim Moonen å vise frem mer av stedene og menneskene som gir Oslo liv. Rapporten pekte på at Oslos lokale stedsidentitet har veldig mye å gå på, og at besøkende sjeldnere legger merke til byens mange lokale særpreg enn i sammenlignbare byer. Anbefalingen var tydelig: Oslo bør være modigere og mer samordnet, både i hva byen gjør og i hvordan fortelle om det. Som rapporten selv sa: «Unveil Oslo’s places and people».
La oss fortsette, for sentrum
Oslo Stedsindeks for 2027 er i oppstarten nå. Den skal gå i dybden av Bjørvika, Grønland, Hausmannsområdet, Hammersborg, Kvadraturen, Tullin og Vika. Disse er ikke konkurrenter. De er syv veldig ulike områder, med hver sine kvaliteter og egenskaper. De er et lag, og må spille på lag. Samspillet kan bli enda bedre dersom vi alle ser, forstår og anerkjenner likhetene og ulikhetene.
Jeg inviterer eiendomsaktører, næringsliv, kulturinstitusjoner, Oslo kommune og flere til å være med. Oslo Stedsindeks er ikke målet. Det er et verktøy.
Oslo ventes å vokse med 115 000 innbyggere de neste 25 årene, til 845 000. Disse skal finne stedene sine. Utviklerne skal bygge disse stedene, men det er folka som skaper dem. Da bør også våre folkevalgte og forvaltningen i Oslo kommune legge mer til rette for at det vil skje.
Om det er på Furuset eller på Tulllin kan Oslo Stedsindeks være et verktøy for å gi en sterkere og felles forståelse om hvordan samarbeid om stedet.
Sentrumsområdene har helt andre utfordringer enn Lilleaker eller Manglerud. Bydelen er der tjenestene gis. Stedet er der folk hører hjemme.
Mennesker skaper steder, men bare når vi gjør det sammen.
Ta kontakt for bestilling av “Early Bird” før 1. desember 2026 og vær blant de første som får tilgang til og presentert Oslo Stedsindeks 2027.
