Et sentrum på godt, og litt vondt

Oslo er den siste byen i Norge uten en sentrumsorganisering, og den eneste av de nordiske storbyene. Samtidig er det den mest energiske, spennende, levende og offensive byen i hele Nord-Europa. Betyr det at vi ikke trenger et sterkt, organisert og koordinert sentrum? Går det for bra i Oslo, kanskje?

Gjelder denne også for Oslo?  Kilde: Itchy Feet. The Travel and Language Comic

Ved å lese flere av nettavisene den senere tid skulle man ikke tro det gikk så bra i Oslo for tiden. Det er ikke helt riktig, men samtidig riktig at det snakkes om. Det skrives om nedgang i butikkomsetning, og økning i konkurser. Og så skyldes det på politikerne som ikke lytter og kommunen som ikke involverer. Det er gårdeiere som roper høyt at barnefamiliene har sviktet sentrum med det sittende byrådet, mens sykkelfantastene (ja, det er en del av dem - og de roper høyt) mener de som er i mot Bilfritt Byliv-programmet er noen sutrekopper som ikke kan business. 

Vel, det er nå engang slik at disse sutrekoppene som ikke kan business lurer på hvordan bortfallet av omsetningen fra de bilende skal kompenseres, fra hvem. Det er rundt regnet 7% av de tilreisende til sentrum som kommer med bil. Det er ikke så mange. Men, de representerer ganske store «handleposer». Det finnes litt ulike beregninger av dette, men det antas at halvannen til to milliarder kroner (av de totalt 13 milliardene som årlig omsettes i varehandel og servering i Oslo sentrum) kommer fra de bilende. Et potensielt bortfall av to milliarder kroner i omsetning betyr ganske mye. Det betyr for øvrig også ganske mye for bortfall av skatteinntekter til Oslo kommune også. Derfor er businessfolka litt opptatt av dette. 

Så er det nå også slik at det ikke er så ensidig negativt i sentrum heller. Det er pluss minus ti kjøpesentre, varemagasiner og handelshus i Oslo sentrum, der lederne har møttes titt og ofte i mange år. Magasingruppen, kaller de seg. Sist uke kunne vi høre på et frokostmøte hos Oslo Handelsstands Forening at disse ti lederne opplevde en samlet omsetningsøkning på 3,1% for sine steder ved utgangen av august. Hvorfor det, tenker du? Jo, fordi de er organisert, tenker jeg. De skaper aktiviteter og markedsfører sine steder, og har det som sin primære stillingsinstruks. De er ansatt av sine respektive gårdeiere, som har investert milliarder i dem de senere årene. Aker Brygge, Paleet, Steen & Strøm, Eger, Glasmagasinet, Oslo City, osv. Gårdeierne har satset, og ser resultater av sine investeringer.

Så dersom disse ti gjør det bra, så må vel det bety at det går desto dårligere for de som ikke er med? Kanskje, kanskje ikke. Det vet vi ikke. Ennå. Men, det er vel et tegn på at det kan være smart å organisere og koordinere bylivet? Kanskje det er på tide å komme i gang snart, og at noen må gå foran? Så mener jeg det er fullstendig feil å tro at det er en kommunal oppgave å koordinere bylivet. Den offentlige oppgaven er å legge til rette for bylivet, så er det næringslivet selv som kan og må skape det. For å få til en god koordinering og organisering må det være et samspill. Denne forståelsen er ikke helt på plass i Oslo, kan det virke som. Samtidig blir det naivt å tro det er nok med en bylivskoordinator eller sentrumsleder for Oslo sentrum. Vi må se på tall og fakta for å forstå hvorfor, og da foreslår jeg å vise til Norges største kjøpesenter: Sandvika Storsenter.

Sandvika Storsenter omsetter for drøyt tre milliarder kroner årlig. Det utgjør en fjerdedel av den samlede butikk og serveringsomsetningen i Oslo sentrum, til sammenligning. Olav Thon har rundt ti ansatte til å lede storsenteret, i tillegg til de som jobber sentralt med forvaltning og utleie. I Oslo sentrum er det ingen som leder sentrum. De rundt 200 leietakerne på Sandvika er alle forpliktet gjennom sine leiekontrakter til å betale for felles markedsføring, mens de rundt regnet 1000 butikkene og serveringsstedene i Oslo sentrum ikke betaler noe sted (annet enn kanskje en kontingent i en eller annen forening her og der). Uten at jeg kjenner detaljene vil jeg tippe at Sandvika Storsenter har drøyt 30 millioner kroner i årlig markedsføringsbudsjett, mens det knapt er noe for Oslo sentrum. På Sandvika forvalter Olav Thon selv de 2400 parkeringsplassene, og syns det har vært smart å tilby alle besøkende tre timer gratis parkering. De drøyt 9 000 parkeringsplassene i sentrum, fordelt på rundt regnet 15 P-hus, driftes av noen få parkeringsselskaper. Der er det lite gratisparkering. 

Men, Oslo sentrum har et mangfold som er unikt og spennende, med et kulturliv som savner sidestykke i hele Europa. Innovasjonslysten, kreativiteten og skaperkraften er enorm. Det dukker stadig opp nye konsepter, og det er ikke fritt for at det tenkes nytt innen veldig mange sektorer. Det er slik et sunt og godt marked skal fungere. Og så er det like greit å også være ærlige på at et godt marked er avhengig av at det ligger litt penger i det. Det er ikke dumt å snakke om penger, fordi penger kan brukes til å skape vekst og utvikling. Investeringer, kalles det.

Og gårdeierne har allerede investert enormt - og fortsetter å investere enormt – i Oslo sentrum. Også innen handel. Gårdeierne har tro på handel i Oslo sentrum, som er årsaken til at de har investert. Og selv om de fleste forretningsmodeller gjennomgår store endringer, er det få tegn på redusert investeringslyst i sentrum. Så er det også slik at Oslo kommune fra 2018 henter inn drøyt én milliard kroner i eiendomsskatt på næring. Og, Oslo kommune gikk med drøyt 1,4 milliarder i overskudd i 2017. Så det finnes jo litt penger i systemet, enten det er fra gårdeierne eller fra det offentlige. Hvorfor kan da ikke gårdeierne og kommunen sette seg sammen og se hvordan de kan greie å skape en bedre og mer samordnet koordinering av Oslo sentrum? Hva med å starte med å øremerke de drøyt 6 millionene Oslo kommune har i inntekter for utleie av gategrunn i Oslo sentrum til et slikt prosjekt? 

Ikke vet jeg. Men, jeg vet at det fungerer bra å organisere seg. Fredrikstad og Stavanger er byer der gårdeierne har organisert seg og tatt initiativ, og de har lykkes. Også i Oslo finnes det eksempler. I Bogstadveien og Hegdehaugsveien har de holdt på i veldig mange år, der rundt 300 butikker og serveringssteder er organisert, koordinert og skaper en rekke ulike aktiviteter. Selv har jeg akkurat vært med på å etablere en helt ny foreningsmodell, for Tøyen Torg, der både gårdeierne, kulturlivet, butikkene, serveringsstedene, bydelen og beboerne er medlemmer. Der var det gårdeierne som gikk foran. 

I Oslo sentrum ser det ut til å være et litt lenger lerret å bleke. Må det først en kraftig krise til, for at det skal skje noe? Den ser ikke ut til å ha kommet ennå. Jeg håper bare at den ikke kommer så hardt, raskt og brutalt at det tar for lang tid å snu seg. For i mellomtiden går resten av verden videre, varehandelen går gjennom enorme transformasjoner, og eierne av de store handelsparkene og storsentrene utenfor sentrum fortsetter å tilpasse sine strategier til en ny fremtid. Alle vil sikre at deres steder blir foretrukkede destinasjoner og handlesteder også i årene som kommer. 

Bortsett fra i Oslo sentrum?