Hva er det egentlig som skaper byliv og gode byområder? Svaret er sjelden bare arkitektur, investeringsvilje eller reguleringsplaner. Byliv oppstår når mennesker – beboere, næringsliv, kulturaktører og gårdeiere – faktisk tar del i utviklingen og forvaltningen av stedet over tid.

Lørdag 13. september 2025 ble det arrangert Tullinfest, med konserter, japansk gatefest og mer. Finansieringen kom gjennom bylivsstilskudd fra Oslo kommune, på bakgrunn av innsatsen fra Tullinsamarbeidet. Foto: Torleif Kvinnesland

Av Gro Sandkjær Hanssen og Øystein Aurlien

Utfordringen i norsk by- og stedsutvikling er at denne deltakelsen ofte er frivillig og prosjektbasert. Det gjør utviklingen sårbar. Når engasjementet dabber av, eller eiendommen skifter eier, forsvinner ofte strukturene og kraften som skulle sikre byliv. Kanskje er tiden moden for å stille et mer grunnleggende spørsmål: Hvordan kan vi bruke jussen til å sikre byliv?

Fra gode intensjoner til varige rettigheter

Internasjonalt har ulike former for Business Improvement Districts (BID) vist hvordan forpliktende samarbeid kan styrke og aktivisere byområder. I Norge har vi ikke lovgrunnlag for å pålegge avgifter eller medlemskap på samme måte, men vi står ikke helt uten virkemidler.

Et undervurdert, men kraftfullt grep er tinglysning av rettigheter og plikter knyttet til eiendom. Tinglysning handler ikke om organisasjonsform eller tvang til engasjement, men om å sikre fellesgoder over tid – på samme måte som vi tinglyser veirett, fellesarealer eller teknisk infrastruktur. Vi mener tiden er moden for å spørre: hvilke rettigheter og plikter kan – innenfor dagens lovverk - følge eiendommen for at stedet skal gi noe tilbake til sine omgivelser og bidra til varig byliv?

BID Light – eller kanskje CID Light?

I norske byområder ser vi nå fremveksten av det som ofte kalles «BID Light»: frivillige stedsorganisasjoner der gårdeiere og næringsliv samarbeider om identitet, aktiviteter og byrom. Erfaringene er gode, men modellene er sårbare. Pandemien viste hvor raskt slike strukturer kan falle sammen.

Samtidig er det åpenbart at byliv og gode steder ikke bare er et næringsprosjekt. Beboere, nabolag og sivilsamfunn må ha en reell plass. Derfor er det mer presist å snakke om CID Light – Community Improvement District – der lokalsamfunnet er en likeverdig part.

Her kommer tinglysning inn som et mulig bindeledd mellom eiendom, økonomi og demokrati.

Hva kan faktisk tinglyses?

Norsk rett gir i dag ikke grunnlag for å tinglyse tvungent medlemskap i en privat forening. Det betyr likevel ikke at vi mangler juridiske virkemidler for å sikre varige samarbeid om by- og stedsutvikling.

Det er fullt mulig å tinglyse:

en varig plikt for eiendommer til å bidra økonomisk til drift og utvikling av felles byrom og møteplasser
en rett for eiere og brukere til deltakelse og representasjon i den lokale stedsorganiseringen
bruksrett til møte- og fellesskapslokaler som sikrer fysiske arenaer for nærmiljøet og innbyggere.
vern mot privatisering av arealer som er ment å fungere som fellesgoder

Det bærende juridiske prinsippet er enkelt:

Alle må bidra – og alle som bidrar, har rett til deltakelse.

Dette er ikke medlemsplikt, men en eiendomsrettslig forpliktelse som følger eiendommen og overlever eierskifter.

Stedsborgerskap – en ny ramme for nærdemokrati

For å lykkes må disse juridiske grepene kobles til en tydelig demokratisk idé. Her kan begrepet stedsborgerskap være nyttig: retten til å delta i utviklingen av nærmiljøet man bor i, arbeider i eller bruker – uavhengig av formelt eierskap.

Tinglyste rettigheter kan gi stedsborgerskapet en materiell forankring. En slik form for nærdemokratisk innovasjon er ikke en erstatning for kommunalt demokrati, men et supplement som kan mobilisere og engasjere innbyggerne i byen sin; en lokal infrastruktur for medvirkning, samskaping og ansvar i sine nære omgivelser.

En Oslo-modell?

Oslo har allerede mange av forutsetningene på plass: ressurssterke folk, sterke nabolag, aktive bydeler og politisk vilje til å styrke lokaldemokratiet. En «Oslo-modell» for stedsorganisering kan bygges stegvis gjennom piloter. Nærings- og kulturlivet og lokalsamfunnet må dele ansvaret for gjennomføringen. Og kommunen må rette sine virkemidler og rammer slik at alle blir med. Hva om eiendomsaktørene går foran for å få til en slik samfunnsinnovasjon? Økt byliv og engasjement vil gavne både private og offentlige aktører!

Når vi alle – både offentlige og private aktører - er opptatt av å skape varige verdier – er det viktig å se at det er kombinasjonen av fysisk struktur og sosial aktivitet som til sammen utgjør byens kvaliteter! Mens vi har klare rammer og strukturer for hvordan de fysiske omgivelsene skal utvikles, må vi nå legge bedre rammer for hvordan bylivet og den sosiale aktiviteten skal forvaltes!