Onsdag 3. desember 2025 er fristen for å sende høringssvar på byrådets forslag til bydelsreform. Her kan du lese hele høringssvaret jeg sendte inn, som en oppsummering av mange møter og skriverier de senere ukene.

Det oransje området er innenfor Ring 2. Der bor det 160 000 mennesker. I de 16 innerste områdene bor det 30 000.

I oktober ble byrådets forslag til bydelsreform presentert. Jeg er svært enig i behovet for effektivisering av de kommunale strukturene og behovet for bedre koordinering. Derimot var jeg svært overrasket over at byens sentrum fortsatt var nedprioritert. Dette førte til en rekke debattinnlegg fra meg, og sammen med Geir Rognlien Elgvin i Consult1 og Runar Eggesvik i Vertskapsarkitektur ble det arrangert tre dialogmøter. De er alle dokumentert her.

Torsdag 27. november ble min høringsuttalelse sendt inn. Jeg valgte å ikke sende inn på det kommunale skjemaet. Jeg valgte å ikke velge mellom eller kommentere på de tre kartalternativene som var foreslått. Jeg valgte å fokusere på behovet for en satsing på byens sentrum.

Disse bildene er en innledning i høringsuttaelsen:

Alle de tre geografiske inndelingene - enten det er 6, 7 eller 8 bydeler - foreslår å dele sentrum i to. Vi trenger ikke en delt by.

På spørsmålene byrådet ønsket å få besvart har jeg skrevet dettet:

“Hva er fordelene ved den foreslåtte endringen i oppgavefordeling mellom bydelene og kommunen sentralt (etater og foretak) sett opp mot målene?”

Byrådets forslag om å samle ansvar, styrke fagmiljøer og flytte flere oppgaver nærmere innbyggerne er riktig og nødvendig. Oslo er en moderne storby med svært ulike funksjoner og belastninger mellom byområdene. Mer helhetlig ansvar på lokalt nivå vil gi bedre sammenheng i tjenester, mer effektiv drift og sterkere lokaldemokrati.

Men reformen kan bare realisere disse målene dersom den tar høyde for én grunnleggende realitet: Oslo har ikke et samlet sentrum. Landets mest komplekse og nasjonalt viktige område – sentrum innenfor Ring 2 – er administrativt fragmentert, med flere bydeler som hver for seg må prioritere eget nærmiljø fremfor helheten. En samlet sentrumsbydel vil ha klare fordeler:

én politisk og administrativ enhet med helhetlig ansvar
sterkere fagmiljøer innen byliv, drift, trygghet, renhold og sosialfag
bedre koordinering av parker, plasser og gater med høyest brukstrykk
et tydelig kontaktpunkt for næringsliv, institusjoner, kulturliv og frivillighet
bedre grunnlag for partnerskap med statlige aktører

Oslo er den eneste byen i Norge uten en sentrumsorganisering. Oslo er den eneste hovedstaden i Europa uten en samlet sentrumssatsing. Bydelsorganiseringen i Oslo er unik, i Nordisk sammenheng. Storbyer som Berlin og London har enda sterkere organisering av sine bydeler. En by med internasjonale ambisjoner kan gjerne la seg inspirere mer av disse. En sterkere anerkjennelse av hovedstadens sentrumsbehov kan bedre utløse byens potensiale.

Reformen legger opp til å styrke lokaldemokratiet. Men, i dag finnes ikke noe lokalt demokrati for Oslos sentrum – bare et overlapp av ansvar. En sentrumsbydel vil være en viktig del av løsningen.

“Hvilke ulemper har de foreslåtte endringene i oppgavefordelingen?”

Den største ulempen i forslaget er at sentrum fortsatt ikke gis en egen administrasjon. Det innebærer at dagens fragmenterte ansvarsmodell videreføres, med to bydeler som deler ansvaret for hovedstadens mest besøkte, belastede og komplekse område.

Dette gir allerede i dag:

sviktende helhet i drift, renhold og bylivsoppfølging
manglende sammenheng mellom tiltak i offentlig rom
uklare linjer for mobilitet, arrangementer og trygghet
svak samordning mot statlige aktører som Politiet, Statsbygg og departementene
manglende helhetlig stedsutviklingskraft

Når flere oppgaver flyttes til bydelsnivå uten at sentrum samles, vil problemet forsterkes. Oslo sentrum vil få flere oppgaver – men fortsatt uten et samlet ansvar. Det er verken effektivt eller i tråd med målsettingene for reformen.

I debattartikkelen «Skal Oslo fortsatt være den delte byen?» (Arkitektur, 6. november 2025) ble det påpekt at Oslo fungerer organisatorisk dårligst der byen burde fungert best. Et fremtidsrettet styringssystem må gjenspeile den funksjonelle bystrukturen – og der er sentrum helt unikt.

At Oslo sentrum drives som et tilfeldig møtepunkt er en modell ingen andre europeiske hovedsteder benytter. Uten en sentrumsbydel og -satsing vil flere oppgaver på bydelsnivå gi et fragmentert styringssystem; mer kompleksitet, svakere fagmiljøer i sentrumsspørsmål, og risiko for at både stordriftsfordeler og helhetstankegangen svekkes i det området som trenger det aller mest.

“Har du andre synspunkter på foreslåtte oppgavefordeling?”

Oppgavefordelingen bør ta høyde for at sentrum er byens og landets hjerte, med funksjoner som ingen andre bydeler har eller kan forventes å håndtere likt:

nasjonale kultur- og forvaltningsinstitusjoner
Universiteter og forskningsmiljøer
tung næringsaktivitet, servering og handel
daglig befolkningsvolum som er flere ganger høyere enn antall bosatte
byrom med høyest belastning og størst behov for spesialisert drift
omfattende turist- og besøksstrømmer
komplekse rus- og sosialfaglige utfordringer
nattøkonomi og arrangementer
Norges viktigste transportknutepunkter
Gater, plasser, parker og byrom med høyt besøkstrykk

Sentrum trenger spesialiserte fagmiljøer, som jobber med drift trygghet, aktivitet og næringsliv – på samme måte som sentrumsdistrikter i de fleste nordiske og europeiske storbyer har egne satsinger.

Modellen bør legge til rette for områder med tydelige stedsidentiteter og sammenhengende geografi. Dette er viktig for lokaldemokratiet, tilhørigheten og effektiv drift. Dagens sentrumsløsning bryter fundamentalt med dette, og er heller ikke ivaretatt i det nye forslaget.

I tillegg anbefales en særskilt samarbeidsmodell for indre sentrum (området omkring Ring 1). Her finnes:

Regjeringskvartalet
Stortinget
Universitetet i Oslo
nasjonale museer og gallerier
departementene (som snart flytter til RKV)
historiske og symboltunge byrom
Akershus Festning, m.m.

Dette området har oppgaver og utfordringer som berører nasjonale interesser og krever forpliktende samarbeid med staten.

En egen sentrumsbydel innenfor Ring 2, kombinert med en statlig-kommunal modell innenfor Ring 1, vil gi Oslo en robust, moderne og realistisk styringsstruktur for storbyens kjerne.

“Hva er fordeler ved det foreslåtte antallet bydeler (6-8) sett opp mot målene?”

Behovene til et bysentrum er vesentlig annerledes enn behovene til de andre områdene av Oslo. Vi støtter utgangspunktet for reformen, knyttet til behovet for effektivisering av kommunal drift og økt lokaldemokrati. Samtidig ser vi oss ikke i stand til å vurdere hvorvidt 6, 7 eller 8 bydeler vil oppfylle målene. Vi tror derimot at én samlet sentrumsbydel vil være verdifull og kunne gi mer robuste bydeler ellers i Oslo. Byen vil bli mindre fragmentert.

Det viktigste er at reformen gir rom for en klar sentrumsenhet. Det er her potensialet for en moderne, europeisk storby ligger. Antall bydeler er mindre avgjørende enn at sentrum – byens mest komplekse område – blir en egen enhet i strukturen.

“Hva er ulempene?”

Uansett hvilken inndeling som velges, oppstår den samme ulempen dersom sentrum ikke samles i én bydel: Oslo vil få større bydeler rundt et fortsatt uavklart og fragmentert sentrum. Dette vil svekke reformens mål om helhet og sammenheng.

En struktur der sentrum fortsatt er «mellom» bydeler – og ikke ien – vil være et vedvarende hinder for gode tjenester og effektiv samfunnsutvikling i hele byen.

“Har du innspill til den foreslåtte innretning for fremtidige bydelsutvalg?”

En sentrumsbydel vil kreve et bydelsutvalg med bredere kompetanse innen næringsliv, byutvikling, kultur, mobilitet og sosialfaglige spørsmål enn tradisjonelle bydeler. Innretningen bør åpne for dette.

“Er det noe annet knyttet til fremtidig organisering av Oslo kommune som du ønsker å kommentere?”

Fremtidens Oslo må organiseres etter hvordan byen faktisk fungerer som storby. Sentrum er byens mest intense, brukte og komplekse område – og samtidig et nasjonalt symbolrom. At Oslo fortsatt ikke har en egen sentrumsbydel, er en historisk anomali.

Reformen er en unik anledning til å rette opp dette.

En sentrumsbydel innenfor Ring 2 – med et særlig statlig-kommunalt samarbeid innenfor Ring 1 – bør være utgangspunktet for hele bydelsreformen.

Dette vil styrke lokaldemokratiet, forbedre tjenestene, løfte hovedstadens attraktivitet og endelig samle styringen av Norges viktigste offentlige rom.

Du kan også laste opp hele høringsuttalelsen som PDF her. Send inn ditt svar innen 3. desember.