Hvorfor er Oslo den eneste hovedstaden i Europa uten et samarbeid om sentrum?

Førjulstida er viktig for en hver by, og alle storbyer i Norge har et organisert samarbeid om sentrum der julen er viktig tema. Bare ikke i Oslo. På tide at det kommer på banen igjen, kanskje?

Folk sto tettpakket ved isen i Spikersuppa i november 2015, få minutter før åpningsshowet som også markerte at nå var julen skikkelig i gang i Oslo sentrum. Jeg ledet Strøksforeningen Studenterlunden, senterleder på Paleet, var konferansier for showet, og samarbeidet tett med Jul i Vinterland og Oslo Kommune.

Det burde være kjent for de fleste at Oslo sentrum er området i Norge som har lidd mest gjennom pandemien. Det er ikke så mange som bor der, men rundt 100 000 har hatt sentrum som sin kontorplass. De senere årene har også turismen virkelig gjort sitt inntog i Oslo, og i sentrum. Inntil pandemien kom. Brått forsvant kundegrunnlaget. Fra 2019 til 2020 sank Oslo sentrums andel av all handel og servering i Oslo fra 16,9% til 12,4%, ifølge Osloanalysen (i regi av Oslo Handelsstands Forening).

I Oslo sentrum er det rundt 1000 butikker og serveringssteder, regnet for det geografiske området som heter Bydel sentrum. “Bydel Null” har jeg skrevet om før, da det er den eneste bydelen uten bydelsadministrasjon. Oslo er Norges største by, og Norges hovedstad. Like fullt er det den eneste der sentrum ikke er organisert, i et samarbeid mellom kommune, næringsliv og befolkningen. Ser vi til andre byer i Europa er City Management-funksjonen utbredt, fordi det handler om å skape bedre samspill mellom offentlige og private funksjoner i en by.

Men, ikke i Oslo.

Alle vet at i Oslo er det et elendig samarbeid mellom kommunen og næringslivet.

Dette ble sagt på scenen under en byutviklingskonferanse i Oslo for noen år siden. Det var representanter fra Stavanger som uttalte det, da de presenterte hvordan de jobbet med City Impact Districts. I Stavanger har de også brutt ned sitt sentrum i mindre deler, som har sine egne planer og ambisjoner og der kommunale etater jobber sammen med næringslivet om utviklingen.

Men, ikke i Oslo.

I Stavanger har de etablert Stavanger Sentrum AS, et sentrumsselskap som er eiet av næringslivet og det offenlige sammen. Stavanger Sentrum AS jobber med markedsføring av sentrum, med ansvar for en rekke festivaler, julebyen, og annet. I Bergen har de Bergen Sentrum AS, som også er eiet 49% av kommunen, 17% av næringsrådet, 17% av Visit Bergen og 17% av en egen sentrumsforening. I Trondheim har de Midtbyen Management, med 8 ansatte som jobber med å markedsføre og koordinere byens sentrum. Midtbyen Management er eiet 33% av kommunen, 33% av gårdeierne og 33% av næringslivet i sentrum.

Men, ikke i Oslo.

I Oslo kan det virke som om det er rake motsetningen, der nettopp fravær av et felles samarbeid om viktige aktiviteter og virkemidler for økt byliv i Oslo sentrum fører til konflikter og bruk av advokater. Det er trist for alle parter, og er noe ingen er tjent med. Alt lar seg gjøre å løse, gjennom dialog og god planlegging.

Det mangler ikke på initiativ på å forsøke dette. Jeg har selv vært med på flere av dem. Som senterleder på Paleet var jeg involvert i å samle inn totalt 5,4 millioner kroner fra kjøpesentrene i Oslo sentrum for rundt ti år siden. Vi ønsket å legge det på bordet overfor Oslo kommune, som et bidrag til felles satsing. “Mer i Oslo Sentrum”, kalte vi det, som senere ble til “Oslo Sentrumssamarbeidet”. Gateplansinitiatvet for Oslo sentrum i 2017 kom også et stykke, tenkt som et forprosjekt for samskaping og uttesting av hvordan Kvadraturen kunne organiseres bedre.

Er det på tide å plukke opp ballen igjen? Er det mulig for alle de ulike interesseforeningene å samles? Kunne det tenkes at også den politiske ledelsen i Oslo ønsker et tettere og bedre samarbeid?

I 2024 er det 400 år siden gamle Oslo brant helt til grunnen. Det skjedde i august 1624. I september samme år bestemte danske kong Christian IV at byen skulle gjenoppbygges, men da bak Akershus Festning. Samtidig fikk byen navnet Christiania. I 1924 hadde Norge hatt sin selvstendighet i mange år, men krefter mente at nå var det på tide at Norges hovedstad også fikk tilbake sitt historiske navn. I juli vedtok derfor Stortinget at Kristiania skulle skifte navn til Oslo. Dette var en satsing for fremtiden, for fremtidig identitet og stolthet for en hel nasjon.

Osloaksjonen 2024 er et nytt initiativ, fra OMA og YTE, der ambisjonen er å bruke årene frem til 2024 til å skape bedre forbindelser og bedre møteplasser i Oslo sentrum. Vi ønsker å bruke 2024 som et momentum for å gi en felles retning for sentrum, og at Oslo i jubileumsåret skal fremstå som et forbilde for sosial byutvikling. I dette ligger det at flere må jobbe bedre sammen.

Kanskje Osloaksjonen 2024 også kan føre til et bedre samspill om Oslo sentrum, for alle parter?

I dag gleder jeg meg til å introdusere ordfører Marianne Borgen under åpningen av Norges mest populære skøytebane og tenningen av julelysene rundt Spikersuppa. Og selvsagt er det en Oslosang som skal innlede det hele: Tiril Heide-Steen skal synge Nora Brockstedts klassiker, “Når lysene tennes på Karl Johan”

Når handelen opptrer som saueflokk. Sauer er ikke de smarteste dyra.

I dag er det Thanks Giving i USA. Den feires ikke så mye i Norge. Dagen etter Thanks Giving startet amerikanere med Black Friday. Den feires plutselig enormt i Norge. Det er noe av det dummeste butikkene driver med.

Foto: Judith Prins / Unsplash

Når vi i disse dager kan lese om hvordan næringslivet bruker “bærekraft” i annenhver setning er det for meg underlig å oppleve hvordan varehandelen fortsatt bruker så mye energi på konseptet Black Friday. Det er det minst bærekraftige av alt, der målet er utelukkende å selge mest mulig volum til lavest mulig pris. Ikke bare handler det om Black Friday, men det har utvidet seg til Black Weekend og Black Week. Ikke nok med det, men det dummeste var når jeg så noen skulle kontre at en konkurrent lanserte at de skulle ha Black Month med å selv gå for Black Weeks. Er det mulig?

Flere retailere virker til å ha en svært kort hukommelse. Har de allerede glemt at konkursen i Macys i USA tillegges deres feilsatsing på Black Friday?

Det er en rekke eksempler på aktører som har gått mot strømmen, og de må fortsatt hylles. For et par år siden arrangerte Holzweiler Orange Friday, der overskuddet i sin helhet gikk til Kirkens Bymisjon. Bergans er en annen aktør, som fortsetter å hele veien tenke nytt. I 2017 hadde de blant annet Green Friday, og hvert eneste år siden har de gjort noe nytt. Jeg tenker det også er verd å løfte frem Nothern Playground, som sier “Buy less. Play more.” og som denne uken også har sendt et brev til regjeringen for å be om å bli beskattet for belastningen de har på miljøet.

Litt enkelt forklart: Black Friday og alle dets avarter er et konsept som stimulerer til å styrke kjedemakt og netthandel. Grunnen til dette er at de store kjedene kan bestille store volum tidlig, og er i stand til å presse priser mer enn mindre og enkeltstående butikker. De store bestiller ofte fra lavkostland, gjerne i Asia, og det er en lang verdikjede med både transport og arbeidsforhold vi kanskje ikke liker å vite så mye om som forbrukere. Men, naive forbrukere lar seg rive med i iveren etter å gjøre et godt kjøp. Vi bryr oss ikke.

Nå kan vi heldigvis lese i amerikanske medier at fokuset rundt Black Week er i tilbakegang. Årsaken til dette er at stadig flere ser at de faktisk taper penger på det. Det er ikke bærekraftig. Jeg er også veldig glad for å lese at slike som Thomas Heyerdahl også går kraftig ut mot Black Friday.

Jeg tør også minne om at IKEA tillegger mye av sin økonomiske snuoperasjon i Norge, fra røde til svarte tall, på at de gikk bort fra Black Friday og satset på Den Store Strammedagen. De har en gjennomgående forretningsstrategi der de ønsker å vise reell bærekraft gjennom hele verdikjeden. Det er fullt mulig å gjøre dette. De satser ikke på lave priser fordi de skal lokke folk, men fordi de ønsker å forenkle for folk.

Mitt siste hjertesukk akkurat nå er at jeg håper det blir mer fokus på alle de selskapene som grønnvasker seg på bærekraft, samtidig som de satser så tungt på Black Friday.

Don’t do that!

400 jobbet under Torguka på Youngstorget

Tre dager i september hadde vi ansvaret for gjennomføringen av Torguka, en pilot for finne svaret på om Youngstorget kan bli den levende markedsplassen hele Oslo ønsker seg. Svaret var «ja!»

Da Torginitiativet ble etablert var det fordi vi var utålmodige. Vi var utålmodige over manglende offentlig vilje, i å realisere de mange planer som over flere år er utviklet og besluttet om Youngstorget.

Rundt 40 produsenter tilknyttet Rekoringen fylte den ene halvdelen av Youngstorget. Ytterligere 40 produsenter fra Bondens Marked, Norsk Spesialitet og andre fylte den andre.

Torsdag 9. september åpnet Torguka og i løpet av tre dager var rundt 80 små telt fylt av ulike matprodusenter, tilknyttet Rekoringen, Bondens Marked, Dagens, Stiftelsen Norsk Mat eller lokale aktører vi hadde invitert. I løpet av de tre dagene Torguka pågikk ble det også gjennomført nærmere 30 ulike arrangementer. Noen av disse var debatter og panelsamtaler. Det var en rekke konserter, og det var både hiphop battle og dansejam i det store teltet.

Lørdagen var den store dagen, inntil til regnet kom.

Rett i etterkant av Torguka gjennomførte vi en undersøkelse overfor matprodusentene, innholdsleverandørene og det lokale næringslivet. Vi var svært begeistret for tilbakemeldingene.

9 av 10 matprodusenter svarer at de ønsker å delta en gang til

I samme undersøkelse ga 15% av produsentene oss 10 av 10 på spørsmålet om hvor vellykket de mente Torguka var, og to av tre ga Torguka en skåre på 7 eller mer. Et klart overtall ønsket Torguka som minimum et månedlig arrangement på Youngstorget. De kvalitative tilbakemeldingene støttet også opp om tallenes tale. For oss var dette veldig oppløftende.

«Líf laga handler om ungdom, epleplukking, møteplasser og det å skape verdier som kommer fellesskapet til gode.» Det gjorde de til fulle under Torguka.

Det som også var viktig var å forsøke å forstå mer rundt hvilken effekt slik torgaktivitet kan ha på bylivet. Det var ulike tall på omsetning fra de ulike produsentene, fra 7 000 kroner til 70 000. Men, vi vet også at totalt jobbet totalt rundt 400 mennesker enten i bodene eller engasjert av Torguka for selve arrangementet. Med andre ord oppsto 400 jobbmuligheter under Torguka. Det gleder oss!

Soul Sessions fylte opp det store teltet både torsdag og fredag kveld under Torguka

Vi vet at sosialentreprenører og andre, nye ressurser har en stor verdi. Både matorganisasjonene og produsentene var samstemte i at vertskapet fra Ideelt var viktig for dem, der unge trivselsverter bidro til å gjøre hele opplevelsen og logistikken bedre for de som skulle stille ut på torget. Både torsdag og fredag kveld var det store teltet fullpakket av dansere, i regi av Soul Sessions Oslo. Det ble en fantastisk atmosfære på torget!

God stemning i det store teltet!

Vi har ikke stoppet med dette!

Vi har fortsatt vårt engasjement, blant annet med et debattinnlegg presentert i Vårt Oslo sist uke. Der presenterte vi tre konkrete forslag, for å unngå at Youngstorget skal dø.

Videre er vi i dialog med både de lokale gårdeierne, lokalt næringsliv, Oslos politiske ledelse, Statsbygg og flere for hvordan vi kan følge opp og sikre at læringen fra både Torguka og andre torg kan føre til et bedre Youngstorget for fremtiden.

Vi håper å kunne arrangere mange flere Torguker, både i 2022 og fremover. Youngstorget er en fantastisk møteplass.

YTE og Aurlien har hatt prosjektledelsen for Torguka, et initiativ Stian Schjelderup (Schjelderup Trondahl Arkitekter, Ragnhild Pedersen Foss og Knut Schreiner (Rodeo Architects), Esbjörn Kjell (DARK Arkitekter), Arild Eriksen (Fragment), Geir Rognlien Elgvin (NSW Arkitektur, senere Grape) og Runar Eggesvik (Levende By) står bak i tillegg til Øystein Aurlien. Torginitiativet fortsatte også etter nedleggelsen av YTE.

Tullin - Oslos nye sentrum for skapekraft

YTE har vært og er fortsatt en sentral del av mitt engasjement. Noen ganger blir jeg også spurt om å bistå i å organisere nabolag. Tullinsamarbeiet er et slikt oppdrag.

Jusstudentenes kor, Chorus Mixtus, var blant flere lokale krefter i sving under Tullindagene. Foto: Torleif Kvinnesland

Det finnes veldig mange gode krefter i denne byen, Oslo, som brenner for å bygge en stadig bedre by. Jeg er så heldig at jeg i våres ble spurt om jeg kunne bidra til å få til en bedre organisering av Tullinområdet. Det var ønske om å etablere en forening, som skulle samle alle aktørene som nå var engasjert i dette litt “glemte” området av Oslo sentrum.

Mye grundig arbeid var gjort allerede, fra en rekke ulike ressurser og aktører. Min oppgave ble derfor i første omgang å forsøke å trekke ut essensen av arbeidet som var gjort, for deretter å peke ut en retning. I dette lå også et sterkt engasjement jeg har, for å se tilbake i historien til et område. For å vite hvor du skal gå er det alltid klokt å vite hvor du kommer fra.

Anders Beer Wilse tok dette bildet i 1910, som viser Tullinløkkas bruk som lekeplass for barna i nabolaget.

I disse dager begynner området Tullin - som strekker seg fra Tinghuset via Tullinløkka, opp til Holbergs plass, videre opp til Vår Frelsers Gravlund og deretter nedover Ullevålsveien tilbake til sentrum - å fylles opp med mye nytt og spennende.

Nye teknologibedrifter flytter inn og stadig nye møteplasser åpnes. Et viktig element i tenkningen til mange av de som velger å flytte hit er ønsket om og behovet for å jobbe mer sammen. Basert på dette er retningen for å etablere det nye Tullinsamarbeidet knyttet rundt begrepet “skapekraft”.

Tigerbussen besøkte også Tullindagene, med sitt Tigerstadsteater. Foto: Torleif Kvinnesland

Lek, kreativitet og nytenkning er viktig i hvordan Tullin skal utvikles. Under Tullindagene 14. til 16. oktober fyltes både Tullinløkka og St. Olavs plass opp med lek, teater, hoppeslott, dans, kor, street dance, og mye annet. Det ble en virkelig hyggelig nabojagsfest, og mest en forsmak på hva som kommer mer til området.

Barna fikk is fra Sandwich Brothers. Foto: Torleif Kvinnesland

Ekstra hyggelig var det at flere gode krefter for en bedre by ble invitert til å delta på Tullindagene. Sandwich Brothers bidro med is til barna, VegetarXpressen solgte vårruller og samosa, og Erlik Kaffe hadde fått i gang sin mobile kaffesykkel. Alle disse ble rekruttert gjennom YTE, også fordi Tullinområdet har ambisjoner om å være et nytenkende område.

En ny visuell identitet er utviklet, av designbyrået We Oslo (med kontorer ved Tullinløkka).

Det er tidlig foreløpig, og mye mer skal utvikles i tiden som kommer. Det er etablert et godt samarbeid med Innovasjonsdistrikt Sentrum, og en rekke gårdeiere har allerede forpliktet seg til å være med på Tullinsamarbeidet. Oslo Kommune har også støttet oppstarten, og ser verdien i å etablere et nytt samarbeid for området. Dette er veldig spennende, og min rolle nå blir å bidra til å få Tullinsamarbeidet opp og gå.

Følg med på www. tullin.no også.

Roen finner jeg i Oslo, der jeg er hjemme

Du må da ikke flytte ut av Oslo for å finne roen. Du finner den i Oslo, der du bor. Du må kanskje bare lete litt til. Her har du noen tips!

Bankplassen er kanskje en av Oslos flotteste plasser. Benker, grønt, fontene, og fantastiske Engebret Café der nederst.

For et par dager siden ble jeg spurt om jeg kunne komme til NRK Østlandssendingen og snakke om noe helt annet enn Oslosanger: De ville diskutere hvorfor mediene er så opptatt av å skrive om alle som flytter ut av Oslo “for å finne roen”. Kan vi ikke finne roen i Oslo?

Joda, det stemmer at det siste året har flere flyttet ut av Oslo enn inn. For første gang på mange tiår har derfor befolkningsveksten stoppet opp. Det tror jeg bare er midlertidig. Selvsagt gjør flere muligheter for hjemmekontor at mange flytter ut, fordi de kanskje får muligheten for større hus eller andre ting. Boligmarkedet i Oslo er som kjent ganske presset. Men, å skylde på at du ikke finner roen i Oslo tror jeg bare er klassisk click-bait fra medienes side. Oslo er fortsatt verdens kanskje flotteste hovedstad, og det har byutviklingen bidratt til. Samtidig henger det fortsatt igjen en gammel, trist holdning om at Oslo er årsaken til alt galt.

At noen har hatt det fælt siste 15 måneder er opplagt. Å bo i en liten leilighet og ikke kunne se andre, verken privat eller i jobb, har vært en enorm belastning. At du kanskje ser at det er verdt det å bytte ut kort vei til jobben ved å bo på Grünerløkka med lengre vei til jobb ved å flytte til hus og hage på Eidsvoll skjønner jeg også. Spesielt om du nå kan jobbe hjemmefra tre av fem dager i uka i tillegg. Vi har bare begynt å se konsekvensene av pandemien på både besøk, handel, boligforhold og annet i Oslo. Men, roen finner du fortsatt i Oslo.

Selv har jeg bodd i Oslo siden 1989. Og min Oslokjærlighet har vokst kraftig siden den gang. Jeg er opprinnelig fra Sarpsborg.. Jeg er fortsatt glad i Sarpsborg, men jeg regner meg nå som Oslogutt på min hals. (Det tror jeg de fleste som kjenner meg har skjønt for lenge siden.) Også i perioder av mitt liv i Oslo har jeg vurdert å flytte ut. Men, da har årsaken vært helt andre forhold enn at Oslo ikke har gitt meg ro. Det har vært forhold med mistrivsel med jobb, kanskje mistrivsel med området jeg bodde, eller andre ting. Og, da skal jeg innrømme at “det er så mye mer stressende i Oslo enn andre byer” også var noe jeg tenkte på. Men, ikke nå. Nå finner jeg roen i Oslo, hver eneste dag.

Så om du også vil lete etter roen i Oslo har jeg lyst til å liste opp noen ulike ting du kan gjøre, steder å besøke. Listen er ikke utømmelig, så det kan være at jeg vil fylle på den. (Som du kanskje vet er jeg jo glad i lister om Oslo). Men, vi kan i det minste starte litt her:

• Sette seg ned på en benk på Bankplassen og ta inn luktene av blomstene eller lyden av fontena.

• Ta en tur opp til Romsås og opplev marka og skogen rundt der, med en fantastisk utsikt over Oslo.

• Gå eller sykle hele Havnepromenaden, fra innerst i Frognerkilen til helt ut ved Sjursøya. Husk å stoppe ved alle postene på veien og les litt.

• Ta en tur innom en av de mange kafeene på Frogner og kjenn på følelsen av den urbane storbyroen

• Besøk Ekebergparken og utforsk alle de fantastiske skulpturene som er der. Her finner du også helt fantastisk utsikt, og steder med ro.

• Oslo har mange bakgårder, flere av dem som er åpne så du kan gå inn. Hvorfor ikke bare gjøre det, sette deg ned og tenke over hvor deilig det må være å bo akkurat der?

• Opplev Munch brygge, der Akerselva kommer ut i Oslofjorden. Stasjonsalmenningen og Vannkunsten med sine kanaler forteller om noe helt nytt.

• Hva med å besøke de mange gatene der småhusbebyggelsen er bevart, som for eksempel på Rodeløkka?

• Grønland er undervurdert. Nå er en aktivitetspark kommet under Nylandsbrua. Ellers er selvsagt et besøk på Teaterplassen, på Godthåb eller Dattera til Hagen et godt tips. Om du ikke finner roen der, så blir du i det minste glad av det.

• Og som siste tips - besøk den nye Operastranda. Den åpnet fredag. Det er kanskje ikke akkurat stedet for å finne roen, men det er fantastisk flott. Og, så er det bare noen hundre meter inn i Kvadraturen, der også hele festningsområdet er en oase for å finne ro.

Da jeg flytta til Oslo i 1989 var det utenkelig å skulle bade innerst i fjorden. Det var utenkelig at vi skulle få Fjordbyen. Det var utenkelig at vi skulle få mange av de områdene og stedene som jeg har listet opp over. Og jeg merker at listen min går over til å ramse opp steder som har blitt ekstremt populære. Og, du kjenner dem kanskje allerede. Eller savner andre opplagte steder.

Vi må være flinkere til å framsnakke Oslo. Det er alt for lett å gi Oslo skylda, men heldigvis ser det også ut til å bli mindre av det. Folk begynner mer og mer å innse at Oslo egentlig er ganske fantastisk, og at alt ikke var bedre før.

Du kan oppdage noe nytt hver dag, hver gang du er ute og kikker deg rundt. Jeg garanterer alle at roen kan finnes i Oslo. Jeg finner den hvertfall her. Mange steder.

Ha en herlig, rolig og gledelig Oslosommer!