Tullin - Oslos nye sentrum for skapekraft

YTE har vært og er fortsatt en sentral del av mitt engasjement. Noen ganger blir jeg også spurt om å bistå i å organisere nabolag. Tullinsamarbeiet er et slikt oppdrag.

Jusstudentenes kor, Chorus Mixtus, var blant flere lokale krefter i sving under Tullindagene. Foto: Torleif Kvinnesland

Det finnes veldig mange gode krefter i denne byen, Oslo, som brenner for å bygge en stadig bedre by. Jeg er så heldig at jeg i våres ble spurt om jeg kunne bidra til å få til en bedre organisering av Tullinområdet. Det var ønske om å etablere en forening, som skulle samle alle aktørene som nå var engasjert i dette litt “glemte” området av Oslo sentrum.

Mye grundig arbeid var gjort allerede, fra en rekke ulike ressurser og aktører. Min oppgave ble derfor i første omgang å forsøke å trekke ut essensen av arbeidet som var gjort, for deretter å peke ut en retning. I dette lå også et sterkt engasjement jeg har, for å se tilbake i historien til et område. For å vite hvor du skal gå er det alltid klokt å vite hvor du kommer fra.

Anders Beer Wilse tok dette bildet i 1910, som viser Tullinløkkas bruk som lekeplass for barna i nabolaget.

I disse dager begynner området Tullin - som strekker seg fra Tinghuset via Tullinløkka, opp til Holbergs plass, videre opp til Vår Frelsers Gravlund og deretter nedover Ullevålsveien tilbake til sentrum - å fylles opp med mye nytt og spennende.

Nye teknologibedrifter flytter inn og stadig nye møteplasser åpnes. Et viktig element i tenkningen til mange av de som velger å flytte hit er ønsket om og behovet for å jobbe mer sammen. Basert på dette er retningen for å etablere det nye Tullinsamarbeidet knyttet rundt begrepet “skapekraft”.

Tigerbussen besøkte også Tullindagene, med sitt Tigerstadsteater. Foto: Torleif Kvinnesland

Lek, kreativitet og nytenkning er viktig i hvordan Tullin skal utvikles. Under Tullindagene 14. til 16. oktober fyltes både Tullinløkka og St. Olavs plass opp med lek, teater, hoppeslott, dans, kor, street dance, og mye annet. Det ble en virkelig hyggelig nabojagsfest, og mest en forsmak på hva som kommer mer til området.

Barna fikk is fra Sandwich Brothers. Foto: Torleif Kvinnesland

Ekstra hyggelig var det at flere gode krefter for en bedre by ble invitert til å delta på Tullindagene. Sandwich Brothers bidro med is til barna, VegetarXpressen solgte vårruller og samosa, og Erlik Kaffe hadde fått i gang sin mobile kaffesykkel. Alle disse ble rekruttert gjennom YTE, også fordi Tullinområdet har ambisjoner om å være et nytenkende område.

En ny visuell identitet er utviklet, av designbyrået We Oslo (med kontorer ved Tullinløkka).

Det er tidlig foreløpig, og mye mer skal utvikles i tiden som kommer. Det er etablert et godt samarbeid med Innovasjonsdistrikt Sentrum, og en rekke gårdeiere har allerede forpliktet seg til å være med på Tullinsamarbeidet. Oslo Kommune har også støttet oppstarten, og ser verdien i å etablere et nytt samarbeid for området. Dette er veldig spennende, og min rolle nå blir å bidra til å få Tullinsamarbeidet opp og gå.

Følg med på www. tullin.no også.

Roen finner jeg i Oslo, der jeg er hjemme

Du må da ikke flytte ut av Oslo for å finne roen. Du finner den i Oslo, der du bor. Du må kanskje bare lete litt til. Her har du noen tips!

Bankplassen er kanskje en av Oslos flotteste plasser. Benker, grønt, fontene, og fantastiske Engebret Café der nederst.

For et par dager siden ble jeg spurt om jeg kunne komme til NRK Østlandssendingen og snakke om noe helt annet enn Oslosanger: De ville diskutere hvorfor mediene er så opptatt av å skrive om alle som flytter ut av Oslo “for å finne roen”. Kan vi ikke finne roen i Oslo?

Joda, det stemmer at det siste året har flere flyttet ut av Oslo enn inn. For første gang på mange tiår har derfor befolkningsveksten stoppet opp. Det tror jeg bare er midlertidig. Selvsagt gjør flere muligheter for hjemmekontor at mange flytter ut, fordi de kanskje får muligheten for større hus eller andre ting. Boligmarkedet i Oslo er som kjent ganske presset. Men, å skylde på at du ikke finner roen i Oslo tror jeg bare er klassisk click-bait fra medienes side. Oslo er fortsatt verdens kanskje flotteste hovedstad, og det har byutviklingen bidratt til. Samtidig henger det fortsatt igjen en gammel, trist holdning om at Oslo er årsaken til alt galt.

At noen har hatt det fælt siste 15 måneder er opplagt. Å bo i en liten leilighet og ikke kunne se andre, verken privat eller i jobb, har vært en enorm belastning. At du kanskje ser at det er verdt det å bytte ut kort vei til jobben ved å bo på Grünerløkka med lengre vei til jobb ved å flytte til hus og hage på Eidsvoll skjønner jeg også. Spesielt om du nå kan jobbe hjemmefra tre av fem dager i uka i tillegg. Vi har bare begynt å se konsekvensene av pandemien på både besøk, handel, boligforhold og annet i Oslo. Men, roen finner du fortsatt i Oslo.

Selv har jeg bodd i Oslo siden 1989. Og min Oslokjærlighet har vokst kraftig siden den gang. Jeg er opprinnelig fra Sarpsborg.. Jeg er fortsatt glad i Sarpsborg, men jeg regner meg nå som Oslogutt på min hals. (Det tror jeg de fleste som kjenner meg har skjønt for lenge siden.) Også i perioder av mitt liv i Oslo har jeg vurdert å flytte ut. Men, da har årsaken vært helt andre forhold enn at Oslo ikke har gitt meg ro. Det har vært forhold med mistrivsel med jobb, kanskje mistrivsel med området jeg bodde, eller andre ting. Og, da skal jeg innrømme at “det er så mye mer stressende i Oslo enn andre byer” også var noe jeg tenkte på. Men, ikke nå. Nå finner jeg roen i Oslo, hver eneste dag.

Så om du også vil lete etter roen i Oslo har jeg lyst til å liste opp noen ulike ting du kan gjøre, steder å besøke. Listen er ikke utømmelig, så det kan være at jeg vil fylle på den. (Som du kanskje vet er jeg jo glad i lister om Oslo). Men, vi kan i det minste starte litt her:

• Sette seg ned på en benk på Bankplassen og ta inn luktene av blomstene eller lyden av fontena.

• Ta en tur opp til Romsås og opplev marka og skogen rundt der, med en fantastisk utsikt over Oslo.

• Gå eller sykle hele Havnepromenaden, fra innerst i Frognerkilen til helt ut ved Sjursøya. Husk å stoppe ved alle postene på veien og les litt.

• Ta en tur innom en av de mange kafeene på Frogner og kjenn på følelsen av den urbane storbyroen

• Besøk Ekebergparken og utforsk alle de fantastiske skulpturene som er der. Her finner du også helt fantastisk utsikt, og steder med ro.

• Oslo har mange bakgårder, flere av dem som er åpne så du kan gå inn. Hvorfor ikke bare gjøre det, sette deg ned og tenke over hvor deilig det må være å bo akkurat der?

• Opplev Munch brygge, der Akerselva kommer ut i Oslofjorden. Stasjonsalmenningen og Vannkunsten med sine kanaler forteller om noe helt nytt.

• Hva med å besøke de mange gatene der småhusbebyggelsen er bevart, som for eksempel på Rodeløkka?

• Grønland er undervurdert. Nå er en aktivitetspark kommet under Nylandsbrua. Ellers er selvsagt et besøk på Teaterplassen, på Godthåb eller Dattera til Hagen et godt tips. Om du ikke finner roen der, så blir du i det minste glad av det.

• Og som siste tips - besøk den nye Operastranda. Den åpnet fredag. Det er kanskje ikke akkurat stedet for å finne roen, men det er fantastisk flott. Og, så er det bare noen hundre meter inn i Kvadraturen, der også hele festningsområdet er en oase for å finne ro.

Da jeg flytta til Oslo i 1989 var det utenkelig å skulle bade innerst i fjorden. Det var utenkelig at vi skulle få Fjordbyen. Det var utenkelig at vi skulle få mange av de områdene og stedene som jeg har listet opp over. Og jeg merker at listen min går over til å ramse opp steder som har blitt ekstremt populære. Og, du kjenner dem kanskje allerede. Eller savner andre opplagte steder.

Vi må være flinkere til å framsnakke Oslo. Det er alt for lett å gi Oslo skylda, men heldigvis ser det også ut til å bli mindre av det. Folk begynner mer og mer å innse at Oslo egentlig er ganske fantastisk, og at alt ikke var bedre før.

Du kan oppdage noe nytt hver dag, hver gang du er ute og kikker deg rundt. Jeg garanterer alle at roen kan finnes i Oslo. Jeg finner den hvertfall her. Mange steder.

Ha en herlig, rolig og gledelig Oslosommer!

Startskuddet for Osloaksjonen 2024 har gått

Torsdag 17. juni gikk startskuddet for en ny satsing, for å løfte Oslos gater og byrom ytterligere frem mot 2024. Bak dette initiativet står Oslo Metropolitan Area og YTE.

Stortingspolitiker og tidligere statsråd, Ola Elvestuen, med hilsningstale til Osloaksjonen 2024. Foto: Geir Rognlien Elgvin

Oslo Metropolian Area (OMA) er en forening for byutvikling i Oslo, og har som visjon å gjøre Oslo til et forbilde innen byutvikling. YTE var tidlig med som medlem i OMA, fordi det handler om samspillet og om å få til en reell satsing på sosial bærekraft.

For å få til de konkrete og reelle endringene har det derfor modnet seg frem et initiativ, som blant annet har til hensikt å knytte kommunale og statlige initiativ opp mot private initiativ. Det offentlige har stor nytte av det private, og vice versa. Det er ofte et stort ønske både politisk og i forvaltningen å kunne få til dette samspillet, som bidrar til å skape endringer. Men, det er ikke alltid dette er så lett å få til i praksis. Den kraften og energien som finnes blant grunneiere kan det offentlige ha stor nytte av.

I 2024 er det 400 år siden Oslo brant. Den danske kong Christian IV mente at det nå hadde vært nok bybranner i den gamle trehusbebyggelsen (i det som nå heter Gamle Oslo) og besluttet derfor at den nye byen fra da av på nytt skulle bygges opp bak Akershus festning. Dette området kjenner mange i dag som Kvadraturen. I 1924 ble det besluttet at byen, som da het Kristiania, skulle få tilbake sitt opprinnelige navn; Oslo.

Oslo har utviklet seg enormt de senere årene, og har blitt en by som legges merke til internasjonalt i stadig større grad. Samtidig er det en by der vi har våre utfordringer, og vi har behov for å få til et samspill for å løfte mange mennesker opp og frem. Det er en by der siloene kan være litt for høye, og der vi ikke har det samspillet vi behøver. Når Oslo Business Region nylig presenterte sin årlige «State of The City» var manglende samarbeid og samspill som ble spesielt påpekt som en svakhet.

I vinter gjennomførte grunneierne, organisert gjennom OMA og Områdeforum Kvadraturen, en kafédialog om Kvadraturen i to runder. Denne prosessen viste et stort engasjement og ønske om et samarbeid, nettopp for å løfte denne delen av byen. Bedre samskaping, innovasjon og å samles om et jubileum var blant de viktige anbefalingene. Og, det er nok av anbefalinger, rapporter og annet som forteller at nå er tiden inne til å handle og være konkrete. Dette er det også bred politisk støtte for.

Korona har gjort at Oslo er byen som er hardest rammet i hele Norge. Mange unge og andre har mistet jobber, og de som var langt bak i køen hos NAV har kommet ennå lenger bak. Derfor har vi nå tatt et initiativ sammen, OMA og YTE, der vi er veldig konkrete på prosjekter vi skal gjennomføre. Osloaksjonen 2024 handler i stor grad om å gjøre byens forbindelser bedre, løfte frem steder og gode plasser, og legge til rette for at flere i byen kan jobbe bedre sammen – kommune, stat og private aktører. «Urbane Turistveier» skal bygges, skritt for skritt.

Oppstartsmøtet i går ble holdt i Telegrafen, et bygg i Kvadraturen som sto ferdig første gang i 1924, akkurat reåpnet (og nominert til Cityprisen), og som i 2024 altså feirer hundre år. På møtet deltok representanter fra Oslo Kommune, private utbyggere, sentrale organisasjoner og selskaper, sosialentreprenører, politikere (fra både bystyret og Stortinget) – alle med et begeistret ønske om å starte reisen og få til et godt samspill.

Interimstyret er satt, og det er bred politisk støtte i Oslo for en slik satsing (uavhengig av den politiske situasjonen i Oslo). Så snart det nye Byrådet er på plass er vi også overbevist om at det blir ytterligere politisk støtte og engasjement for satsingen.

Osloaksjonen 2024 vil forøvrig gå parallelt med Restart Oslo. Det er en ambisjon om at det skal være god læring og overføringsverdi mellom det som skjer for å restarte byen nå, og den satsingen som skal komme og som skal føre til en stor feiring av Oslo i 2024.

Interimstyret for Osloaksjonen 2024 består av Janne Wilberg (Byantikvaren), Christian Lunde (adm.dir. i VisitOslo), Siw Andersen (CEO for Oslo Business Region), Yngvar Hegrenes (sekretariatsleder for Levende Oslo, Oslo Kommune), Nassima Dzair (daglig leder i Interbridge), Tone Tellevik Dahl (adm.dir. i Norsk Eiendom), Hallstein Bjercke (bystyrerepresentant og gruppeleder for Oslo Venstre) og Erling Fossen (CEO for OMA). Øystein Aurlien (daglig leder for YTE) er prosjektleder.

Øvrige møtedeltakere var Ola Elvestuen (stortingsrepresentant), Tore Ulvin (Storebrand Eiendom), Emelie Tornberg (Selvaag Eiendom), Erling Lae (tidligere byrådsleder i Oslo), Jon Anders Henriksen (Oslo Handelsstands Forening), Silje Kristiansen (Oslo Metropolitan Area), Geir Rognlien Elgvin (NSW Arkitektur) og Thor Thoeneie (for Vedal, ansvarlig for rehabiliteringen av Telegrafen). Flere øvrige inviterte måtte plutselig melde avbud på grunn av byrådets avgang.

Når byen blir bedre for folk er det bra for Oslo.

Denne kronikken ble først publisert på ytesammen.no

Hver eneste dag er en Oslodag

15. mai er St. Hallvards dag, og for noen er det også Oslodagen. Jens Book-Jenssens sang fra 1936 er en hyllest til alle i Oslo. Vi trenger flere slike Oslosanger.

Folkefest da Oslodagen ble arrangert i 1936, samme år som sangen “(Hver eneste dag er) En Oslodag” med Jens Book-Jenssen ble gitt ut første gang. Foto: Ukjent. Kilde: Oslo Museum.

På lørdag møttes en liten gruppe Osloentusiaster på Rådhusbrygge 2. Geir Rognlien Elgvin, Merete Agerbak-Jensen og Erling Fossen hadde invitert til markering og hyllest av Oslo og Hallvard Vebjørnsson. Hallvard ble skutt og drept i Drammensfjorden en maidag i 1043, i forsvar for en uskyldig kvinne. Det var mange omstendigheter knyttet til hans død som førte til at han ble kanonisert, og senere Oslos skytsengel; St. Hallvard.

De senere årene har St. Hallvards dag blitt behørig feiret i middelalderparken på 15. mai. En annen markering var den jeg var med på. I flere år har en rekke Osloentusiaster møttes for å markere sin hyllest til St. Hallvard, men mest av alt en hyllest til Oslo. Også i år.

Erling Fossen (til venstre) med sin flammende tale for et blomstrende Oslo. Til høyre redaktør av Oslo Byleksikon, Knut Are Tvedt.

Mine forventninger til årets Oslotale ved bydoktor Erling Fossen var store. Jeg må si det først som sist: Undertegnede ble inspirert, nærmest i eufori, av hans tale. Den handlet om å tenke helt nytt om Oslos byutvikling fremover. De siste 20 årene har bidratt enormt til utviklingen av byen, sa han, der Fjordbyen har vært en suksess. Denne veksten kan vi ikke oppnå overalt. Nå må vi snu fokus, sa Fossen. Vi kan ikke utelukkende fokusere på vekst. Nå må jobbe for blomstring!

Han ble nylig svært inspirert av Kate Raworth for Oslos fremtidige utvikling, samme Raworth som for få år siden lanserte teorien om Doughnut Economics. Jeg skal ikke gå i detalj inn på teoriene hennes om smultringøkonomien, men det handler i all enkelhet om å ikke lenger ha vekst som mål. Kloden vår tåler det ikke. Og når kloden ikke tåler det tåler heller ikke menneskene dette fokuset på vekst. Og Fossen ønsket at vi skulle flytte fokus over til hvordan vi alle sammen kan bidra til at mennesker blomstrer i byen. Det handler om å slippe dem til, og sørge for at de trives. Da vil de utvikle byen sin. Da vil byen blomstre. Og jeg kan ikke annet enn å la meg begeistre av dette. Tenk om vi evner å få flere av alle som bor i et nabolag til å bli inkludert der, til å oppleves som ressurser, til å oppfattes som verdifulle? Dette er noe som har engasjert meg i flere år. Vi må få flere til å yte sammen om denne oppgaven.

Jens Book-Jenssen, avbildet i 1935. (Foto: Ukjent. Kilde: Oslo Museum)

Tilbake til Jens Book-Jenssen og “En Oslodag”. Sangen er opprinnelig fra 1936, skrevet av Per Kvist og Kristian Hauger i anledning Oslodagen. Den ble lansert som den nye Oslosangen, og i boken “Toner fra Tigerstaden” fra 1979 står det om sangen: “Hele sangen er en praktfull hyldest til en by som nødig hylder seg selv, men som villig finner seg i det når en innflytter gjør det for den.”

Mer enn halvparten av Oslos innbyggere i 2021 er innflyttere. Jeg er selv en av dem, og jeg elsker Oslo. Og jeg elsker Oslo nettopp for den fantastiske energien, mangfoldet, utviklingen, kulturlivet og alt annet som finnes her. Det finnes ikke maken noen steder.

For noen år siden begynte jeg å lete etter en liste over gode Oslosanger, og oppdaget på Wikipedia at listen der inneholdt bare fem. Til sammenligning hadde Stockholm 96. Det tok meg ikke lang tid å samle flere, og plutselig besto listen av 117 sanger.

Selvsagt var det stas å slå Stockholm, og det minner meg om Fred Åkerstrøms “Oslo”: “Ja, ännu finns det glädje här i Oslo. En glädje Stockholm aldrig mera får”.

I vinter oppdaget jeg ved en tilfeldighet at listen hadde økt til 135 sanger. Dette var fantastisk. Andre hadde fylt på. Jeg tenkte at det var verd å fortsette jakten og få med flere. Med hjelp av både Facebook-gruppen “Ditt Oslo”, Vårt Oslo og NRK Østlandssendingen har listen nå kommet opp i 474 sanger. Ta selv en kikk på listen. Jeg startet også med en spilleliste på Spotify, der mange av sangene finnes. Versjonen av “(Hver eneste dag er) en Oslodag” der er en senere versjon, sammen med Nora Brockstedt.

“Max the Max” har vært et uttrykk som har fulgt meg i mange år. Det betyr at du bør rendyrke det du allerede er god på. Det er mye mer effektivt for å bli bedre, enn å jobbe med det du ikke er så god på. Oslo som by har de senere årene utviklet et helt fantastisk musikk- og kulturliv. Samtidig er Oslo den byen Norge som har vært hardest rammet av korona. Derfor tenker jeg: Vi må få frem flere og nye Oslosanger, for å vise mer av denne fantastiske, blomstrende byen!

I 2024 er det 400 år siden en ødeleggende brann bidro til at Oslos sentrum ble flyttet fra Gamlebyen til Kvadraturen. Samtidig skiftet byen navn fra Oslo til Christiania. I 2024 er det 100 år siden byen fikk tilbake sitt navn: Oslo. Tenk om vi kunne få 1000 nye Oslosanger på listen til da? Tenk om vi årlig fremover kan ha en kåring av årets beste, nye Oslosang? Tenk om vi kan ha en gedigen feiring allerede i høst, der vi spiller Oslosanger for hverandre og kan feire at vi endelig kan treffes igjen? Tenk om vi kunne fått samtlige atten sanger i klokketårnet på Rådhuset til å spille kun Oslosanger? Da håper jeg definitivt at “En Oslodag” ville vært den første. Syng med på refrenget:

Hver eneste dag er en Oslodag,
for alle som elsker vår by.
Hver dag kan vi gledes i årets jag,
ved fjorden i åsenes ly.

Vi velger en dag til å hylle ditt ry,
men neste dag smiler du til oss på ny.
Hver eneste dag er en Oslodag,
for alle som elsker vår by.

Gratulerer med dagen, og morgendagen, og dagene etter der.

For: Hver dag er en Oslodag!

Ti likheter mellom Tøyen Torg og Schouwburgplein

I 2017 ble Schouwburgplein i Rotterdam omsider løftet ut av stillheten, etter mange år som et tilsynelatende attraktivt, men svært lite aktivt torg. Året etter gikk Tøyen Torg gjennom en lenge etterlengtet oppussing, inspirert av sterke nabolagskrefter. Likhetene er store, på tross av svært ulike torg.

I 1996 sto nye Schouwburgplein ferdig, hyllet av arkitekter verden over. Men, det ble ikke et levende torg. I 2005 plasserte Project for Public Spaces plassen i sin «Hall of Shame»,nettopp av denne grunn. «A perfect example of how a design statement does not make a great square”, skrev de. I 2010 ble en ny forening for torget etablert, STIPO ble engasjert og i 2017 var fornyelsen gjennomført. Det er nå det mest levende og attraktive plassen i hele Rotterdam.

Det nye Tøyen Torg, av Grindaker Landskapsarkitekter for Bymiljøetaten. Foto: Damian Heinisch

Samme år startet oppussingen av Tøyen Torg, samtidig som jobben med å organisere aktørene rundt torget også ble igangsatt. Tøyen Torgforening ble etablert i 2018 og det ferdige Tøyen Torg ble åpnet 1. desember samme år. Mye av arbeidet er dokumentert i rapporten «Sammen om Sentrum», bestilt fra regjeringen til KMD i 2019 som en oppsummering av de mest innovative prosjektene for samarbeid om sentrumsutvikling i Norge de senere årene.

Det interessante med både Schouwburgplein og Tøyen Torg er at selv om torgene er vidt ulike i størrelse, så har de veldig mye til felles i læring og erfaringer. Her er ti punkter, som oppsummerer begge plasser og burde være god læring for flere torg og møteplasser rundt om i Norge:

Venteplassen på Tøyen Torg, i regi av Byverkstedet i 2015. Foto: Kjersti Gjems Vangberg

1. Involver nabolaget

Alle aktører rundt et torg har et sterkt engasjement for torget sitt. Både i Schouwburgplein og på Tøyen var dette engasjementet og involveringen sentralt for å skape nytt liv. I Rotterdam var det første STIPO gjorde nettopp å invitere både beboere, kultur og lokalt næringsliv med. På Tøyen startet dette arbeidet med et sterkt engasjement fra både gårdeiere og lokale ildsjeler. Byverkstedets arbeid med «Venteplassen»bidro blant annet til å snu opp ned på de fysiske planene for torget, og var viktige innspill til den fysiske utformingen av det nye torget.

Schouwburgplein, før fornyelsen startet. Foto: STIPO

2. Gi liv til førsteetasjene

At det lyser i førsteetasjene er avgjørende for livet på plassen. I Rotterdam var det en rekke aktører rundt Schouwburgplein som måtte gå i seg selv og åpne opp, fjerne folie, fylle med nytt innhold og skape bedre koblinger mellom inne og ute. På Tøyen Torg var det en opplevelse av utrygghet i mange år, som endret seg så snart det kom serveringssteder og annet som tiltrakk seg folk og lyste ut på torget fra tidlig morgen til langt på natt. Mennesker skaper liv, og trygghet.

Det flyvende gressteppe på Schouwburgplein. Foto: STIPO

3. Programmer torget

Å åpne opp førsteetasjene bidrar sterkt til liv, men det var også sentralt for begge plasser å programmere med kultur, aktiviteter og annet som tiltrakk seg mennesker på nye måter. Denne uttestingen av ulike typer aktiviteter var sentralt for Schouwburgplein, der kulturlivet fra hele byen ble invitert. På Tøyen Torg var programmering og utvikling av unike aktiviteter en sentral del av strategien.

Lokale band ble booket og deltok på Musikkfest på Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

4. Kultur forener

For Schouwburgplein var kultur en drivende kraft i aktiviseringen, og sentralt i å tiltrekke seg ulike aktører og oppnå nytenkning og eierskap. Det bidro også sterkt til å få sterkere organisering for plassen, i å sikre eierskap og finansiering. Dette var også et sentralt tema på Tøyen Torg, der kunnskapsløftet var førende: «Alle våre aktiviteter skal ha et element av kunnskap i seg. Kunnskap bygger kultur. Kultur bygger identitet, og identitet skaper stolthet». Lokale kulturelle krefter ble derfor invitert aktivt og støttet finansielt fra Torgforeningen.

Det grønne teppet på Schouwburgplein ble et nytt og samlende sted for hele Rotterdam. Foto: STIPO

5. Mangfoldig organisasjonsstruktur

I Rotterdam har den lokale foreningen Vereniging Verenigd Schouwburgplein blitt en viktig høringsinstans for de sentrale myndighetene i byen, nettopp fordi det er en forening som favner bredt og dermed blir en ressurs i byutviklingen. Tøyen Torgforening har også en unik medlemsstruktur, der lokale gårdeiere, nabolaget, lokalt kultur-/næringsliv og bydelen er likestilte eiere og deltakere. Denne modellen er unik i norsk sammenheng.

Lokale sosialentreprenører, næringslivsledere, engasjerte nabolagsaktivister og byens politiske ledelse samlet på åpningen av Tøyen Torg 1. desember 2018. Foto: Ola Vatn.

6. Bygg sterke relasjoner med byens ledelse

Kommuneledelsen og partnerne rundt Schouwburgplein sto lenge på hver sin side, i kampen om både aktiviteter og i utvikling av plassen. Gjennom å bidra aktivt med finansiering og kobling av kulturtilbud og aktiviteter over mange år bidro kommunen sterkt til et bedre og mer tillitsbasert samarbeid. På Tøyen Torg var det lokale samarbeidet med bydelen utslagsgivende i å oppnå et sterkt, lokalt samarbeid og en innovativ samarbeidsmodell.

Lokale ungdommer ble engasjert som trivselsverter, i regi av den lokale sosialentreprenøren Ideelt, under en aktivitet på Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

7. Gjør bærekraft sentralt og relevant

Klimatiltak, ambisjoner og konkrete planer for å gjøre Schouwburgplein et nullutslipps torg innen 2030 har vært i kjernen for utviklingen, også gjenspeilet i det visuelle utrykket. Dette har også vært sentralt på Tøyen Torg, gjennom alt fra Entras gjennomføring av Bærekraftige Dager til det å engasjere sosiale entreprenører i arrangementer og gjennomføring av disse.

Nye møbler og installasjoner på Schouwburgplein. Foto: STIPO

8. Inkluderende design

Balansen mellom permanent og midlertidig møblering kan utgjøre en stor forskjell for et torg. «Venteplassen» fra Byverkstedet skapte en helt ny måte å bruke Tøyen Torg på, mens en rekke enkle møbler til å supplere de permanente bidro sterkt til at Schouwburgplein ble oppfattet som mer attraktivt å benytte for folk. Det bidrar til fornyelse, variasjon og nysgjerrighet for besøkere, og det bør åpnes opp for mer av dette.

Mønsteret Grindheim Landskapsarkitekter utviklet for Tøyen Torg, etter medvirkning fra lokale ungdommer. Foto: Damian Heinisch

9. Finansiell forutsigbarhet

Det kreves dyktige og dedikerte ressurser i å skulle drive et torg aktivt, slik som både Schouwburgplein og Tøyen Torg. Den kommunale investeringen i starten var avgjørende i Rotterdam, og det har også vært en svært viktig start for Tøyen Torgforening at bydelen har bidratt for å få aktivitetene i gang. Det er et stort potensiale i å jobbe mer aktivt med ulike finansieringsmetoder som kan gi økt forutsigbarhet. Gategrunnsleie er her en viktig mekanikk.

10. Tenk større enn bare torget!

Arbeidet med reaktiviseringen av Schouwburgplein bidro sterkt til etableringen av «7 Square Endeavour», et internasjonalt initiativ for å gjøre torg forberedt på klimatiltak. Det motiverte stat, kommune, kulturaktører, næringsliv og institusjoner til å engasjere seg ytterligere i torget. På lik linje håper vi Torginitiativet for Oslo skal være til inspirasjon for økt satsing på både Tøyen Torg, Youngstorget og flere torg i Oslo – som ledd i Oslos satsing på sosial innovasjon, sysselsetting og bærekraftstenkning.

Hele Tøyenbygda samlet seg på torget sitt til julegrantenning og åpning av nye Tøyen Torg 1. desember 2018. Foto: Ola Vatn