Torginitiativet for Oslo

Fra 6. til 12. september planlegges det nå for en torguke på Youngstorget, som et startskudd for å se om Oslos største og viktigste torg kan revitaliseres som torgmarked og sosial møteplass for fremtiden.

Bak Torginitiativet står en rekke Osloentusiaster og byutviklere. I tillegg til YTE/Aurlien er Rodeo arkitekter, Schjelderup Trondahl arkitekter og Fragment blant initiativtakerne. Og NSW Arkitektur, Dark arkitekter og Levende By er med som ressurspartnere.

I dag står en kronikk på trykk i Aftenposten, med tittelen «Oslos torg fortjener en bedre fremtid», der vi starter en diskusjon om torgets fremtid. Vi ønsker å se tilbake på torgets historie, for at torguken i september også skal kunne være en test for å se hvordan torget kan utvikles for fremtidig bruk.

Slik så det ut på Youngstorget i 1906, den gang torget også ble kalt Nytorget og var et avlastningstorg for Stortorget (foto: Mittet & Co, Oslo Museum).

Også under andre verdenskrig var det yrende torgaktivitet på Youngstorget, som her fra juli 1940 (foto: Mittet & Co)

Hvordan torget kan aktiviseres og hvilket innhold det skal ha er vi åpne for å finne ut av. Vi ønsker å henvende oss til nye mataktører, råvareleverandører, sosiale entreprenører og andre – og også fylle torguken med ulike andre aktiviteter for å se hvordan torget kan revitaliseres til beste for Oslo.

Målsettingen med torguken i september er både å finne en bedre måte å drifte torget og aktiviteter på, for å sikre aktivt byliv, og for å få til samspillsmodeller som kan brukes også på andre torg og møteplasser i byen. I Rotterdam finnes en plass, Schouwburgplein, som har blitt en aktiv møteplass for hele byen. Plassen er organisert og aktivisert svært likt hvordan Tøyen Torg er aktivisert.

Før aktiviseringen var torget et pent torg, men lite brukt. STIPO ble engasjert i å skape aktiviteter og gjøre torget mer tilgjengelig for byens befolkning. Nå er Schouwburgplein Rotterdams mest besøkte plass.

Næringslivet vil lage gatefest for Grønland

«Vi som driver næring på Grønland ønsker å løfte Grønland», sa en sentral kulturaktør da 12 representanter for butikker, servering og kultur møttes på Interkulturelt Museum tirsdag 25. august. Og nå vil de lage fest for Grønland, i gata.

Bakgrunnen for møtet var et engasjement som har pågått over tid, til å bidra i å løfte frem de gode kreftene på Grønland. De er mange. Dialogen om å invitere til et slikt møte har også pågått en stund. Når de nå er på trappene fra Oslo Kommues side å videreføre «Bilfritt Byliv» også til Grønland tenkte vi det var på tide å se om aktørene kunne spille bedre sammen med kommunen. Kreftene må forenes.

Møtet foregikk i øverste etasje på Interkulturelt Museum, som forøvrig er noe langt mer enn bare et musem. Det var god plass til å møtes, med meteren i mellom. Meteren var ingen hindring for å få til god dialog, og ønsket, ambisjonene og engasjementet for å løfte frem det som er bra ved Grønland var raskt tydelig. Mangfoldet, de unike konseptene, det multikulturelle, det ekte. Grønland har kvaliteter som ikke finnes noe annet sted i Oslo, var gjennomgangstonen. «Vi vil løfte Grønland, men på Grønlands premisser. Vi ønsker å bevare det gode ved Grønland, og vil at dette skal være fokuset fremover. La oss framsnakke Grønland, for det fortjener Grønland».

Her er Ron Nordhagen (Adam og Eva), Erkan Harmankaya (Real Frukt og Grønt) og Ragnhild Slettner (Mestringsguiden) i ivrig diskusjon.

«La oss starte med en markering, en fest», sa alle. Og etter litt diskusjoner kom forslaget opp om å forsøke å få stengt Grønland for biler og gjøre noe i gata allerede nå i høst. Og slik dukket også ideen om å invitere til langbord og høsttakkefest opp. En skikkelig nabolagsfest, der lokale krefter inviteres til å ta del i arrangementet og kunne møtes i gata. Det kunne bli en flott anledning for å vise frem alt det flotte Grønland har å by på. Lørdag 3. oktober kom opp som forslag til dato, og prosjektgruppen ble nedsatt for å få det til.

Jarl fra Cafeteateret, Duci fra Fretex, Ruben fra Bruket, Ron fra Adam og Eva, Ranghild fra Mesteringsguiden, Harald fra Asylet, Oda og Matilda fra Godthåb, Erkan fra Real, Gazi fra IKM og Cecile fra Kafé Saba. Cuiming fra Kinabolle hadde akkurat gått da bildet ble tatt.

Loddet er kastet og initiativet og de første kontaktene er tatt. Vi håper Oslo Kommune ser dette som en anledning og bidrar til å støtte tiltaket. Her kan lokalt engasjementet brukes til å skape reelt bilfritt byliv, der aktørene som til daglig er ansvarlig for å skape byliv er i førersetet. Her har vi muligheten til å skape liv på næringens premisser. Korona skapte en krise, men har ikke tatt knekken på motet og viljen. Dette håper vi mange ser og vil støtte opp om. Kanskje dette er starten på noe nytt?

Oda Horgen (Godthåb) er talsperson for aktørene fremover. Til å bistå seg i prosjektarbeid har hun med seg Håkon Pettersen (fra Dattera til Hagen) og Ruben Karlsen (fra Bruket i Schweigaardsgate 34). Vi i YTE bidrar gjerne videre, frem til Grønland er enda bedre organisert. Det er også sentralt at beboere og nabolag blir involvert, og også de mange andre lokale kreftene og sosiale entreprenørene. Det må bli Grønlands gatefest. Ta gjerne kontakt om du ønsker å bidra.

Grønlandsinitiativet er i gang!

En stor takk til Øystein Fossen, og til Oslo Business Region for støtte til gjennomføring av møtet.

Siste, 15.09.20: Det har ikke latt seg gjøre å få de nødvendige tillatelser på plass for å kunne gjennomføre en trygg og god aktivitet 3. oktober, og forslaget om gatefest er derfor trukket.

Jeg ønsker meg et Innovasjonsdistrikt Grønland

De siste dagenes debatter om å stenge Grønland for biler er interessant. Den viser med full tyngde hvorfor vi er nødt til å tenke nytt rundt offentlig sektor i byutviklingen. Det handler om penger.

Verden går gjennom den verste økonomiske krisen på kanskje hundre år, men vi har ikke ennå merket den hele og fulle effekten av den. Det er på makronivået. Ned på mikronivået handler det om jobber, og møteplasser. Begge deler er viktig for Grønland.

Akkurat nå har serveringsstedene og butikkene på Grønland fullt opp med å få tilbake tapte inntekter fra vårenes nedstengning. Det er ikke lett, fordi smittevernreglene gjelder fortsatt.

Jeg må berømme MDG for sine ideer. Det er en herlig naivitet i dette, som vi absolutt trenger i den politiske debatten. Utfordringen er realiseringen av ideene. Akkurat nå når vi skal gjenoppbygge samfunnet trenger vi derimot ideer som er gjennomførbare og som ikke i realiteten bidrar til det motsatte.

Kan skape døde gater

Å stenge gater uten å ha løsningene for innholdet – eller planene og økonomien til å gjennomføre dem – kan bidra til det motsatte: Døde gater. Når vi alle ønsker byliv og grønne, levende gater, må det investeres. Med penger.

Alle aktiviteter og prosjekter etatene i Oslo kommune skal gjennomføre handler også om penger. Det må tilstrekkelige budsjetter til og tilstrekkelige bevilgninger. Og så er det planene og strategiene, da. Strategi handler om i all enkelhet om å finne ut hvor du er, hvor du vil gå, og så hvordan du skal komme dit. Noen smarte folk har sagt at til det siste punktet handler det også om i realiteten å si: «Hvor mye penger har du?»

Ulike aktører bør gå sammen for å skape et Grønland med byliv og nye arbeidsplasser

Trenger nye jobber

Denne uken kom en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Jeg har ikke rukket å lese den, men ett av områdene den peker på er sosialt entreprenørskap, som en løsning for økt innovasjon og økt sysselsetting. For det er nettopp økt sysselsetting vi nå virkelig må jobbe med.

Jobber gir skatteinntekter, men alle jobbene kan ikke skje i det offentlige. Vi trenger jobber som gir skatteinntekter til fellesskapet, og disse jobbene skjer i næringslivet.

Så hvorfor trekker jeg så inn dette med sosial innovasjon og entreprenørskap her? Fordi når Grønland skal utvikles og gater skal fylles med liv er det offentlige nødt til å tenke nytt, involvere nytt og å få med både de som bor, jobber og vil investere der.

Se på Kolstadgata

Grønland er unikt, men har nok av utfordringer. Å sommerstenge nå uten en løsning vil bare gi aktørene en økt byrde.

Ta en kikk på den stengte Kolstadgata på Tøyen. Der har det ikke skjedd så mye siden gata ble stengt i fjor, på tross av at det er et rikt gründermiljø og aktivt nabolag. Fordi kommunen ikke har satt av penger til det. Det er kanskje heller ikke kommunens oppgave å skape bylivet selv, men er det åpnet opp for at andre kan gjøre det?

Det finnes en rekke sosiale entreprenører og andre som i utgangspunktet kunne bidratt i å skape møteplasser, byliv, jobber og smarte løsninger på Grønland. Det finnes lokale trivselsverter, hagedyrkere, jobbutviklere, kaffebrennere og klesdesignere. Mange kunne vært involvert for Grønland, og enkelte er allerede i full gang, spesielt for lokale sommerjobber. Men, de må også ha forutsigbarhet for å kunne planlegge sin virksomhet.

Innovasjonsdistrikt Grønland

Jeg har ofte tatt til orde for at 1 + 1 = 3. Det er også noe jeg mener er viktig for Grønland. Det er en rekke eiendomsaktører som aktivt ønsker å bidra til å skape et bedre Grønland på Grønlands premisser. Byliv er definitivt også noe de er opptatt av. Men, da må det først lages en plan.

Oslo Kommune har en Campus-strategi for innovasjonsdistrikter. Grønland er ikke med der. Samtidig flytter Høgskolen Kristiania hele sin kunst- og kulturutdanning til Urtekvartalet neste sommer. Samspillsmulighetene for innovasjon er de beste på Grønland, fordi det er nok av problemer å ta av. Eiendomsaktører i bøtter og spann er også ivrige på å investere solid på Grønland, så det finnes penger.

Jeg tar til orde for å etablere Innovasjonsdistrikt Grønland, som et stort samarbeid mellom det offentlige og private for et enda bedre fremtidig og bærekraftig Grønland. Økonomi (les: penger) er grunnleggende for bærekraftige løsninger. De to andre pilarene er miljø og mennesker.

Men først må vi lage en plan. Det kan jo politikerne gå foran og gjøre.

Denne kronikken ble først publisert i Vårt Oslo.

Hvor skal vi møtes etter korona

Sammen med Marit Jensen og Bernt Sverre Mehammer har vi tatt til orde for en statlig bypakke, for å satse nytt og innovativt om bysentra rundt om i Norge.

Foto: Jakob Dalbjørn / Unsplash

Byer er møteplasser. Sentrumsbutikkene, serveringsstedene og kulturaktørene er blant aktørene som er hardest rammet av pandemien. Hvor skal vi møtes hvis disse går konkurs?

Handel, servering, kultur og opplevelsesnæringer skaper byliv og sysselsetter tusenvis. I Oslo utgjør steder som Vippa, Kulturhuset, Bare Jazz, Dattera til Hagen og en rekke frittstående butikker krydderet i bylivet, som gjør at mange av oss elsker å vandre i gatene og bruke byen vår. I Bergen har vi Kvamme

Mange av dem driver på ørsmå marginer. Selv om byen nå gradvis åpnes opp igjen, vil det for mange koste mer å holde åpent enn å holde stengt.

Stagnasjon eller ny vekst

Vi mennesker er sosiale dyr som også i fremtiden vil ha et stort behov for å møtes. Byene vil derfor overleve.

Imidlertid har tiden med sosial distansering og hjemmekontor, virkelig lært oss å handle på nett. Det er dramatisk for butikkene i sentrum, spesielt de uten en digital infrastruktur å lene seg på.

Vi vil se tomme førsteetasjer, redusert vedlikehold og stans i utviklingsprosjekter. Vi risikerer også at mer kommersielle møteplasser kan føre til sosial ekskludering og diskriminering, til økte skiller mellom de som har råd og de som ikke har råd.

Kriser kan gi muligheter, men det må investeres, koordineres, samles og satses. Det krever kreativitet, kapital og gjennomføringsevne. I dagens krevende situasjon er det behov for et statlig initiativ for levende bysentrum.

Pakke for fremtidsrettede byer

For handelsnæringen handler det om å bli dyttet over i fremtiden. Fordelene med fysiske butikker må styrkes, men mange trenger bedre digitale løsninger. For servering og opplevelsesnæringene er utfordringene mer midlertidige, og de kan ta en større plass i fremtidens byer.

En pakke for fremtidig byliv bør ha fokus på hvordan de kunderettede bynæringene kan innrettes for å møte behovene byens brukere vil ha i fremtiden. Inkluderende møteplasser for innbyggernes sosiale behov og for næringslivets behov for møteplasser er sentralt for at byene skal fungere for folk og bedrifter.

Pakken trenger et tydelig mål om å legge til rette for kunderettede næringer i sentrum av de store byene, men med stor åpenhet i form og innhold på tiltakene som kan få støtte.

En plattform for digital dialog med kunder og umiddelbar hjemlevering av produkter man har fått se, berøre og teste i de fysiske butikkene er et aktuelt eksempel. Det er også behov for nye løsninger for bruken av førsteetasjene, sammen med sosialt entreprenørskap og sirkulære løsninger.

Midlertidighet og entreprenørskap

De kommersielle og kulturelle suksessene skapes i større grad utenfor mainstream. Vi bør gi vekstvilkår til de fargerike, alternative, mangfoldige, smarte og nytenkende miljøene som allerede finnes i sentrum. I byer i vekst er verdien av midlertidighet undervurdert. Vippa og Kulturhuset er gode eksempler på dette.

Salg av overskuddsmat fra tradisjonelle serveringssteder med take-away og matkasser viser at serveringsbransjen tar sosialt ansvar. Middagsservering i nabolagskaféer vil fungere både for travle småbarnsforeldre og for eldre som ellers måtte spise alene. En tilskuddsordning må stimulere til løsninger der bedrifter med gode idéer gir mennesker med tid til overs mulighet til å bidra til sine lokalsamfunn, slik som Nyby.

1+1=3

Vi foreslår en statlig ramme på 500 millioner til byene. Krav om at lokalt næringsliv bidrar med egne midler gir god lokal forankring og kvalitetssikring.

I tillegg bør det være et krav at kommunen bidrar. Det gir kommunen mulighet til å styre hvilke aktører som skal få statlig støtte, også for å sikre at aktørene trekker i samme retning. Det bidrar også til at kommunen bør føle forpliktelse til å bidra på flere områder, for å sikre suksess.

Felles kunnskapsbygging

Det bør stilles krav til å følge effekten av tiltakene tett. Det bør gjennomføres følgeevaluering av tiltakene som får midler, med fokus på å identifisere suksesshistorier som raskt kan bringes videre til andre byer.

Det krever at byene har en løpende vurdering av omsetning i aktuelle næringer, byliv og andre viktige indikatorer for byutviklingen. Bare på den måten er vi i stand til å bygge et felles kunnskapsfundament om hva som fungerer i utviklingen av fremtidsrettede byer.

Målet er å legge grunnlaget for at byene bidrar til at vi snarest mulig går fra sosial distansering til sosial inkludering.

Debattinnlegget ble først publisert i Dagsavisen

Oslo, jeg har savnet deg!

I dag har du bursdag, Oslo. 15. mai er St. Hallavards dag, og hele Oslo feirer dagen din med gradvis åpning og velkomst. Det er en feiring vi kan leve med!

Du visste kanskje ikke at det fantes noe som heter St. Hallvards dag? Joda, det er en dag som blir feiret hvert år i Middelalderparken, på dagen da Oslos skytsengel St. Hallvard døde tilbake i 1043. Sjekk her.

En annen dag er Oslodagen, som er en feiring som i sin tid ble startet for å løfte Oslo opp og frem. Et lite søk på bildearkivet oslobilder.no viser siste bilde fra 1957, av selveste Einar Rose. I mange tiår var Oslodagen en storstilt feiring, med fargerike parader gjennom byen. På 30-tallet ble også Oslodagen markert med kåringen av årets Osloprinsesse.

Bydoktor Erling Fossen tok for noen år tilbake til orde for å løfte dagen frem igjen. Burde vi ikke lytte til dette? Spesielt fordi vi nå har vært stengt ute fra store deler av byen vår i over to måneder? Burde vi ikke nettopp nå ta til orde for å feire denne fantastiske, fargerike, mangfoldige, offensive og spennende byen vår?

Einar Rose feirer Oslodagen 15. mai 1957. Foto: Einar Schibbye / Oslo Museum

Jeg er blant de som har vært på hjemmekontoret, med kone på hjemmekontoret og barn på hjemmeskolen. I går var jeg endelig ute, på Tøyen. Jeg var på Skatten, og jeg ble stolt av Oslo. Jeg ble stolt av et sted som passet på, hadde bordbestilling, hadde god skilting, som vasket, og som serverte og sørget for at mange mennesker igjen kunne møtes, snakke og smile til hverandre igjen. Det var trygt, godt og det ga meg en lykke som var euforisk.

Da kom jeg til å tenke på alle stedene jeg har savnet. Jeg har savnet å ta trikken, å ta banen, og hoppe av banen og ta en av de utskjelte sparkesyklene. Jeg har savnet å vandre langs Grønland, besøke Dattera, eller Oslo Mek på Teaterplassen, eller spise lunsj på Injera Palace på Interkulturelt Museum. Jeg har savnet å rusle langs Karl Johan og kikke på folka. Jeg har savnet å besøke Vippa ytterst på Vippetangen, med Aleppo Bahebek og alle de andre bodene der. Jeg har savnet å henge rundt Youngstorget, møte folk på Youngs eller være med på en debatt på Kulturhuset. Jeg har savnet å slenge innom Herr Nilsen for en øl, eller svippe innom Bare Jazz for å suge inn stemningen. Eller kikke litt i butikkene nedover i Prinsens gate, enten det er Fred Perry eller Livid Jeans. Jeg har savnet å traske gjennom Vikaterassen og se inn om jeg så Richard på Cavour der, eller opp i andreetasjen på Paleet for høre hvordan det går med Jan på Svean. 

Dette er min historie, om mitt savn. Jeg har en mistanke om at det finnes noen hundre tusen slike historier fra andre Oslofolk, om hva de har savnet de siste par månedene. Og kanskje det i dag derfor kan være en dag vi feirer Oslo, og sier til oss selv; «Fra i dag skal jeg bruke byen min ennå mer!»

Fordi nå fremover vil alle de stedene vi har savnet trenge oss ennå mer. De vil trenge at vi kommer tilbake, handler hos dem, spiser hos dem, og bruker dem. De har vært gjennom to tøffe måneder, og for å overleve de neste månedene trenger de et løft.

La hver dag resten av året bli en feiring av byen vi alle er så glade i.

Gratulerer med dagen, Oslo.