Hver eneste dag er en Oslodag

15. mai er St. Hallvards dag, og for noen er det også Oslodagen. Jens Book-Jenssens sang fra 1936 er en hyllest til alle i Oslo. Vi trenger flere slike Oslosanger.

Folkefest da Oslodagen ble arrangert i 1936, samme år som sangen “(Hver eneste dag er) En Oslodag” med Jens Book-Jenssen ble gitt ut første gang. Foto: Ukjent. Kilde: Oslo Museum.

På lørdag møttes en liten gruppe Osloentusiaster på Rådhusbrygge 2. Geir Rognlien Elgvin, Merete Agerbak-Jensen og Erling Fossen hadde invitert til markering og hyllest av Oslo og Hallvard Vebjørnsson. Hallvard ble skutt og drept i Drammensfjorden en maidag i 1043, i forsvar for en uskyldig kvinne. Det var mange omstendigheter knyttet til hans død som førte til at han ble kanonisert, og senere Oslos skytsengel; St. Hallvard.

De senere årene har St. Hallvards dag blitt behørig feiret i middelalderparken på 15. mai. En annen markering var den jeg var med på. I flere år har en rekke Osloentusiaster møttes for å markere sin hyllest til St. Hallvard, men mest av alt en hyllest til Oslo. Også i år.

Erling Fossen (til venstre) med sin flammende tale for et blomstrende Oslo. Til høyre redaktør av Oslo Byleksikon, Knut Are Tvedt.

Mine forventninger til årets Oslotale ved bydoktor Erling Fossen var store. Jeg må si det først som sist: Undertegnede ble inspirert, nærmest i eufori, av hans tale. Den handlet om å tenke helt nytt om Oslos byutvikling fremover. De siste 20 årene har bidratt enormt til utviklingen av byen, sa han, der Fjordbyen har vært en suksess. Denne veksten kan vi ikke oppnå overalt. Nå må vi snu fokus, sa Fossen. Vi kan ikke utelukkende fokusere på vekst. Nå må jobbe for blomstring!

Han ble nylig svært inspirert av Kate Raworth for Oslos fremtidige utvikling, samme Raworth som for få år siden lanserte teorien om Doughnut Economics. Jeg skal ikke gå i detalj inn på teoriene hennes om smultringøkonomien, men det handler i all enkelhet om å ikke lenger ha vekst som mål. Kloden vår tåler det ikke. Og når kloden ikke tåler det tåler heller ikke menneskene dette fokuset på vekst. Og Fossen ønsket at vi skulle flytte fokus over til hvordan vi alle sammen kan bidra til at mennesker blomstrer i byen. Det handler om å slippe dem til, og sørge for at de trives. Da vil de utvikle byen sin. Da vil byen blomstre. Og jeg kan ikke annet enn å la meg begeistre av dette. Tenk om vi evner å få flere av alle som bor i et nabolag til å bli inkludert der, til å oppleves som ressurser, til å oppfattes som verdifulle? Dette er noe som har engasjert meg i flere år. Vi må få flere til å yte sammen om denne oppgaven.

Jens Book-Jenssen, avbildet i 1935. (Foto: Ukjent. Kilde: Oslo Museum)

Tilbake til Jens Book-Jenssen og “En Oslodag”. Sangen er opprinnelig fra 1936, skrevet av Per Kvist og Kristian Hauger i anledning Oslodagen. Den ble lansert som den nye Oslosangen, og i boken “Toner fra Tigerstaden” fra 1979 står det om sangen: “Hele sangen er en praktfull hyldest til en by som nødig hylder seg selv, men som villig finner seg i det når en innflytter gjør det for den.”

Mer enn halvparten av Oslos innbyggere i 2021 er innflyttere. Jeg er selv en av dem, og jeg elsker Oslo. Og jeg elsker Oslo nettopp for den fantastiske energien, mangfoldet, utviklingen, kulturlivet og alt annet som finnes her. Det finnes ikke maken noen steder.

For noen år siden begynte jeg å lete etter en liste over gode Oslosanger, og oppdaget på Wikipedia at listen der inneholdt bare fem. Til sammenligning hadde Stockholm 96. Det tok meg ikke lang tid å samle flere, og plutselig besto listen av 117 sanger.

Selvsagt var det stas å slå Stockholm, og det minner meg om Fred Åkerstrøms “Oslo”: “Ja, ännu finns det glädje här i Oslo. En glädje Stockholm aldrig mera får”.

I vinter oppdaget jeg ved en tilfeldighet at listen hadde økt til 135 sanger. Dette var fantastisk. Andre hadde fylt på. Jeg tenkte at det var verd å fortsette jakten og få med flere. Med hjelp av både Facebook-gruppen “Ditt Oslo”, Vårt Oslo og NRK Østlandssendingen har listen nå kommet opp i 474 sanger. Ta selv en kikk på listen. Jeg startet også med en spilleliste på Spotify, der mange av sangene finnes. Versjonen av “(Hver eneste dag er) en Oslodag” der er en senere versjon, sammen med Nora Brockstedt.

“Max the Max” har vært et uttrykk som har fulgt meg i mange år. Det betyr at du bør rendyrke det du allerede er god på. Det er mye mer effektivt for å bli bedre, enn å jobbe med det du ikke er så god på. Oslo som by har de senere årene utviklet et helt fantastisk musikk- og kulturliv. Samtidig er Oslo den byen Norge som har vært hardest rammet av korona. Derfor tenker jeg: Vi må få frem flere og nye Oslosanger, for å vise mer av denne fantastiske, blomstrende byen!

I 2024 er det 400 år siden en ødeleggende brann bidro til at Oslos sentrum ble flyttet fra Gamlebyen til Kvadraturen. Samtidig skiftet byen navn fra Oslo til Christiania. I 2024 er det 100 år siden byen fikk tilbake sitt navn: Oslo. Tenk om vi kunne få 1000 nye Oslosanger på listen til da? Tenk om vi årlig fremover kan ha en kåring av årets beste, nye Oslosang? Tenk om vi kan ha en gedigen feiring allerede i høst, der vi spiller Oslosanger for hverandre og kan feire at vi endelig kan treffes igjen? Tenk om vi kunne fått samtlige atten sanger i klokketårnet på Rådhuset til å spille kun Oslosanger? Da håper jeg definitivt at “En Oslodag” ville vært den første. Syng med på refrenget:

Hver eneste dag er en Oslodag,
for alle som elsker vår by.
Hver dag kan vi gledes i årets jag,
ved fjorden i åsenes ly.

Vi velger en dag til å hylle ditt ry,
men neste dag smiler du til oss på ny.
Hver eneste dag er en Oslodag,
for alle som elsker vår by.

Gratulerer med dagen, og morgendagen, og dagene etter der.

For: Hver dag er en Oslodag!

Ti likheter mellom Tøyen Torg og Schouwburgplein

I 2017 ble Schouwburgplein i Rotterdam omsider løftet ut av stillheten, etter mange år som et tilsynelatende attraktivt, men svært lite aktivt torg. Året etter gikk Tøyen Torg gjennom en lenge etterlengtet oppussing, inspirert av sterke nabolagskrefter. Likhetene er store, på tross av svært ulike torg.

I 1996 sto nye Schouwburgplein ferdig, hyllet av arkitekter verden over. Men, det ble ikke et levende torg. I 2005 plasserte Project for Public Spaces plassen i sin «Hall of Shame»,nettopp av denne grunn. «A perfect example of how a design statement does not make a great square”, skrev de. I 2010 ble en ny forening for torget etablert, STIPO ble engasjert og i 2017 var fornyelsen gjennomført. Det er nå det mest levende og attraktive plassen i hele Rotterdam.

Det nye Tøyen Torg, av Grindaker Landskapsarkitekter for Bymiljøetaten. Foto: Damian Heinisch

Samme år startet oppussingen av Tøyen Torg, samtidig som jobben med å organisere aktørene rundt torget også ble igangsatt. Tøyen Torgforening ble etablert i 2018 og det ferdige Tøyen Torg ble åpnet 1. desember samme år. Mye av arbeidet er dokumentert i rapporten «Sammen om Sentrum», bestilt fra regjeringen til KMD i 2019 som en oppsummering av de mest innovative prosjektene for samarbeid om sentrumsutvikling i Norge de senere årene.

Det interessante med både Schouwburgplein og Tøyen Torg er at selv om torgene er vidt ulike i størrelse, så har de veldig mye til felles i læring og erfaringer. Her er ti punkter, som oppsummerer begge plasser og burde være god læring for flere torg og møteplasser rundt om i Norge:

Venteplassen på Tøyen Torg, i regi av Byverkstedet i 2015. Foto: Kjersti Gjems Vangberg

1. Involver nabolaget

Alle aktører rundt et torg har et sterkt engasjement for torget sitt. Både i Schouwburgplein og på Tøyen var dette engasjementet og involveringen sentralt for å skape nytt liv. I Rotterdam var det første STIPO gjorde nettopp å invitere både beboere, kultur og lokalt næringsliv med. På Tøyen startet dette arbeidet med et sterkt engasjement fra både gårdeiere og lokale ildsjeler. Byverkstedets arbeid med «Venteplassen»bidro blant annet til å snu opp ned på de fysiske planene for torget, og var viktige innspill til den fysiske utformingen av det nye torget.

Schouwburgplein, før fornyelsen startet. Foto: STIPO

2. Gi liv til førsteetasjene

At det lyser i førsteetasjene er avgjørende for livet på plassen. I Rotterdam var det en rekke aktører rundt Schouwburgplein som måtte gå i seg selv og åpne opp, fjerne folie, fylle med nytt innhold og skape bedre koblinger mellom inne og ute. På Tøyen Torg var det en opplevelse av utrygghet i mange år, som endret seg så snart det kom serveringssteder og annet som tiltrakk seg folk og lyste ut på torget fra tidlig morgen til langt på natt. Mennesker skaper liv, og trygghet.

Det flyvende gressteppe på Schouwburgplein. Foto: STIPO

3. Programmer torget

Å åpne opp førsteetasjene bidrar sterkt til liv, men det var også sentralt for begge plasser å programmere med kultur, aktiviteter og annet som tiltrakk seg mennesker på nye måter. Denne uttestingen av ulike typer aktiviteter var sentralt for Schouwburgplein, der kulturlivet fra hele byen ble invitert. På Tøyen Torg var programmering og utvikling av unike aktiviteter en sentral del av strategien.

Lokale band ble booket og deltok på Musikkfest på Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

4. Kultur forener

For Schouwburgplein var kultur en drivende kraft i aktiviseringen, og sentralt i å tiltrekke seg ulike aktører og oppnå nytenkning og eierskap. Det bidro også sterkt til å få sterkere organisering for plassen, i å sikre eierskap og finansiering. Dette var også et sentralt tema på Tøyen Torg, der kunnskapsløftet var førende: «Alle våre aktiviteter skal ha et element av kunnskap i seg. Kunnskap bygger kultur. Kultur bygger identitet, og identitet skaper stolthet». Lokale kulturelle krefter ble derfor invitert aktivt og støttet finansielt fra Torgforeningen.

Det grønne teppet på Schouwburgplein ble et nytt og samlende sted for hele Rotterdam. Foto: STIPO

5. Mangfoldig organisasjonsstruktur

I Rotterdam har den lokale foreningen Vereniging Verenigd Schouwburgplein blitt en viktig høringsinstans for de sentrale myndighetene i byen, nettopp fordi det er en forening som favner bredt og dermed blir en ressurs i byutviklingen. Tøyen Torgforening har også en unik medlemsstruktur, der lokale gårdeiere, nabolaget, lokalt kultur-/næringsliv og bydelen er likestilte eiere og deltakere. Denne modellen er unik i norsk sammenheng.

Lokale sosialentreprenører, næringslivsledere, engasjerte nabolagsaktivister og byens politiske ledelse samlet på åpningen av Tøyen Torg 1. desember 2018. Foto: Ola Vatn.

6. Bygg sterke relasjoner med byens ledelse

Kommuneledelsen og partnerne rundt Schouwburgplein sto lenge på hver sin side, i kampen om både aktiviteter og i utvikling av plassen. Gjennom å bidra aktivt med finansiering og kobling av kulturtilbud og aktiviteter over mange år bidro kommunen sterkt til et bedre og mer tillitsbasert samarbeid. På Tøyen Torg var det lokale samarbeidet med bydelen utslagsgivende i å oppnå et sterkt, lokalt samarbeid og en innovativ samarbeidsmodell.

Lokale ungdommer ble engasjert som trivselsverter, i regi av den lokale sosialentreprenøren Ideelt, under en aktivitet på Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

7. Gjør bærekraft sentralt og relevant

Klimatiltak, ambisjoner og konkrete planer for å gjøre Schouwburgplein et nullutslipps torg innen 2030 har vært i kjernen for utviklingen, også gjenspeilet i det visuelle utrykket. Dette har også vært sentralt på Tøyen Torg, gjennom alt fra Entras gjennomføring av Bærekraftige Dager til det å engasjere sosiale entreprenører i arrangementer og gjennomføring av disse.

Nye møbler og installasjoner på Schouwburgplein. Foto: STIPO

8. Inkluderende design

Balansen mellom permanent og midlertidig møblering kan utgjøre en stor forskjell for et torg. «Venteplassen» fra Byverkstedet skapte en helt ny måte å bruke Tøyen Torg på, mens en rekke enkle møbler til å supplere de permanente bidro sterkt til at Schouwburgplein ble oppfattet som mer attraktivt å benytte for folk. Det bidrar til fornyelse, variasjon og nysgjerrighet for besøkere, og det bør åpnes opp for mer av dette.

Mønsteret Grindheim Landskapsarkitekter utviklet for Tøyen Torg, etter medvirkning fra lokale ungdommer. Foto: Damian Heinisch

9. Finansiell forutsigbarhet

Det kreves dyktige og dedikerte ressurser i å skulle drive et torg aktivt, slik som både Schouwburgplein og Tøyen Torg. Den kommunale investeringen i starten var avgjørende i Rotterdam, og det har også vært en svært viktig start for Tøyen Torgforening at bydelen har bidratt for å få aktivitetene i gang. Det er et stort potensiale i å jobbe mer aktivt med ulike finansieringsmetoder som kan gi økt forutsigbarhet. Gategrunnsleie er her en viktig mekanikk.

10. Tenk større enn bare torget!

Arbeidet med reaktiviseringen av Schouwburgplein bidro sterkt til etableringen av «7 Square Endeavour», et internasjonalt initiativ for å gjøre torg forberedt på klimatiltak. Det motiverte stat, kommune, kulturaktører, næringsliv og institusjoner til å engasjere seg ytterligere i torget. På lik linje håper vi Torginitiativet for Oslo skal være til inspirasjon for økt satsing på både Tøyen Torg, Youngstorget og flere torg i Oslo – som ledd i Oslos satsing på sosial innovasjon, sysselsetting og bærekraftstenkning.

Hele Tøyenbygda samlet seg på torget sitt til julegrantenning og åpning av nye Tøyen Torg 1. desember 2018. Foto: Ola Vatn

Torginitiativet for Oslo

Fra 6. til 12. september planlegges det nå for en torguke på Youngstorget, som et startskudd for å se om Oslos største og viktigste torg kan revitaliseres som torgmarked og sosial møteplass for fremtiden.

Bak Torginitiativet står en rekke Osloentusiaster og byutviklere. I tillegg til YTE/Aurlien er Rodeo arkitekter, Schjelderup Trondahl arkitekter og Fragment blant initiativtakerne. Og NSW Arkitektur, Dark arkitekter og Levende By er med som ressurspartnere.

I dag står en kronikk på trykk i Aftenposten, med tittelen «Oslos torg fortjener en bedre fremtid», der vi starter en diskusjon om torgets fremtid. Vi ønsker å se tilbake på torgets historie, for at torguken i september også skal kunne være en test for å se hvordan torget kan utvikles for fremtidig bruk.

Slik så det ut på Youngstorget i 1906, den gang torget også ble kalt Nytorget og var et avlastningstorg for Stortorget (foto: Mittet & Co, Oslo Museum).

Også under andre verdenskrig var det yrende torgaktivitet på Youngstorget, som her fra juli 1940 (foto: Mittet & Co)

Hvordan torget kan aktiviseres og hvilket innhold det skal ha er vi åpne for å finne ut av. Vi ønsker å henvende oss til nye mataktører, råvareleverandører, sosiale entreprenører og andre – og også fylle torguken med ulike andre aktiviteter for å se hvordan torget kan revitaliseres til beste for Oslo.

Målsettingen med torguken i september er både å finne en bedre måte å drifte torget og aktiviteter på, for å sikre aktivt byliv, og for å få til samspillsmodeller som kan brukes også på andre torg og møteplasser i byen. I Rotterdam finnes en plass, Schouwburgplein, som har blitt en aktiv møteplass for hele byen. Plassen er organisert og aktivisert svært likt hvordan Tøyen Torg er aktivisert.

Før aktiviseringen var torget et pent torg, men lite brukt. STIPO ble engasjert i å skape aktiviteter og gjøre torget mer tilgjengelig for byens befolkning. Nå er Schouwburgplein Rotterdams mest besøkte plass.

Næringslivet vil lage gatefest for Grønland

«Vi som driver næring på Grønland ønsker å løfte Grønland», sa en sentral kulturaktør da 12 representanter for butikker, servering og kultur møttes på Interkulturelt Museum tirsdag 25. august. Og nå vil de lage fest for Grønland, i gata.

Bakgrunnen for møtet var et engasjement som har pågått over tid, til å bidra i å løfte frem de gode kreftene på Grønland. De er mange. Dialogen om å invitere til et slikt møte har også pågått en stund. Når de nå er på trappene fra Oslo Kommues side å videreføre «Bilfritt Byliv» også til Grønland tenkte vi det var på tide å se om aktørene kunne spille bedre sammen med kommunen. Kreftene må forenes.

Møtet foregikk i øverste etasje på Interkulturelt Museum, som forøvrig er noe langt mer enn bare et musem. Det var god plass til å møtes, med meteren i mellom. Meteren var ingen hindring for å få til god dialog, og ønsket, ambisjonene og engasjementet for å løfte frem det som er bra ved Grønland var raskt tydelig. Mangfoldet, de unike konseptene, det multikulturelle, det ekte. Grønland har kvaliteter som ikke finnes noe annet sted i Oslo, var gjennomgangstonen. «Vi vil løfte Grønland, men på Grønlands premisser. Vi ønsker å bevare det gode ved Grønland, og vil at dette skal være fokuset fremover. La oss framsnakke Grønland, for det fortjener Grønland».

Her er Ron Nordhagen (Adam og Eva), Erkan Harmankaya (Real Frukt og Grønt) og Ragnhild Slettner (Mestringsguiden) i ivrig diskusjon.

«La oss starte med en markering, en fest», sa alle. Og etter litt diskusjoner kom forslaget opp om å forsøke å få stengt Grønland for biler og gjøre noe i gata allerede nå i høst. Og slik dukket også ideen om å invitere til langbord og høsttakkefest opp. En skikkelig nabolagsfest, der lokale krefter inviteres til å ta del i arrangementet og kunne møtes i gata. Det kunne bli en flott anledning for å vise frem alt det flotte Grønland har å by på. Lørdag 3. oktober kom opp som forslag til dato, og prosjektgruppen ble nedsatt for å få det til.

Jarl fra Cafeteateret, Duci fra Fretex, Ruben fra Bruket, Ron fra Adam og Eva, Ranghild fra Mesteringsguiden, Harald fra Asylet, Oda og Matilda fra Godthåb, Erkan fra Real, Gazi fra IKM og Cecile fra Kafé Saba. Cuiming fra Kinabolle hadde akkurat gått da bildet ble tatt.

Loddet er kastet og initiativet og de første kontaktene er tatt. Vi håper Oslo Kommune ser dette som en anledning og bidrar til å støtte tiltaket. Her kan lokalt engasjementet brukes til å skape reelt bilfritt byliv, der aktørene som til daglig er ansvarlig for å skape byliv er i førersetet. Her har vi muligheten til å skape liv på næringens premisser. Korona skapte en krise, men har ikke tatt knekken på motet og viljen. Dette håper vi mange ser og vil støtte opp om. Kanskje dette er starten på noe nytt?

Oda Horgen (Godthåb) er talsperson for aktørene fremover. Til å bistå seg i prosjektarbeid har hun med seg Håkon Pettersen (fra Dattera til Hagen) og Ruben Karlsen (fra Bruket i Schweigaardsgate 34). Vi i YTE bidrar gjerne videre, frem til Grønland er enda bedre organisert. Det er også sentralt at beboere og nabolag blir involvert, og også de mange andre lokale kreftene og sosiale entreprenørene. Det må bli Grønlands gatefest. Ta gjerne kontakt om du ønsker å bidra.

Grønlandsinitiativet er i gang!

En stor takk til Øystein Fossen, og til Oslo Business Region for støtte til gjennomføring av møtet.

Siste, 15.09.20: Det har ikke latt seg gjøre å få de nødvendige tillatelser på plass for å kunne gjennomføre en trygg og god aktivitet 3. oktober, og forslaget om gatefest er derfor trukket.

Jeg ønsker meg et Innovasjonsdistrikt Grønland

De siste dagenes debatter om å stenge Grønland for biler er interessant. Den viser med full tyngde hvorfor vi er nødt til å tenke nytt rundt offentlig sektor i byutviklingen. Det handler om penger.

Verden går gjennom den verste økonomiske krisen på kanskje hundre år, men vi har ikke ennå merket den hele og fulle effekten av den. Det er på makronivået. Ned på mikronivået handler det om jobber, og møteplasser. Begge deler er viktig for Grønland.

Akkurat nå har serveringsstedene og butikkene på Grønland fullt opp med å få tilbake tapte inntekter fra vårenes nedstengning. Det er ikke lett, fordi smittevernreglene gjelder fortsatt.

Jeg må berømme MDG for sine ideer. Det er en herlig naivitet i dette, som vi absolutt trenger i den politiske debatten. Utfordringen er realiseringen av ideene. Akkurat nå når vi skal gjenoppbygge samfunnet trenger vi derimot ideer som er gjennomførbare og som ikke i realiteten bidrar til det motsatte.

Kan skape døde gater

Å stenge gater uten å ha løsningene for innholdet – eller planene og økonomien til å gjennomføre dem – kan bidra til det motsatte: Døde gater. Når vi alle ønsker byliv og grønne, levende gater, må det investeres. Med penger.

Alle aktiviteter og prosjekter etatene i Oslo kommune skal gjennomføre handler også om penger. Det må tilstrekkelige budsjetter til og tilstrekkelige bevilgninger. Og så er det planene og strategiene, da. Strategi handler om i all enkelhet om å finne ut hvor du er, hvor du vil gå, og så hvordan du skal komme dit. Noen smarte folk har sagt at til det siste punktet handler det også om i realiteten å si: «Hvor mye penger har du?»

Ulike aktører bør gå sammen for å skape et Grønland med byliv og nye arbeidsplasser

Trenger nye jobber

Denne uken kom en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Jeg har ikke rukket å lese den, men ett av områdene den peker på er sosialt entreprenørskap, som en løsning for økt innovasjon og økt sysselsetting. For det er nettopp økt sysselsetting vi nå virkelig må jobbe med.

Jobber gir skatteinntekter, men alle jobbene kan ikke skje i det offentlige. Vi trenger jobber som gir skatteinntekter til fellesskapet, og disse jobbene skjer i næringslivet.

Så hvorfor trekker jeg så inn dette med sosial innovasjon og entreprenørskap her? Fordi når Grønland skal utvikles og gater skal fylles med liv er det offentlige nødt til å tenke nytt, involvere nytt og å få med både de som bor, jobber og vil investere der.

Se på Kolstadgata

Grønland er unikt, men har nok av utfordringer. Å sommerstenge nå uten en løsning vil bare gi aktørene en økt byrde.

Ta en kikk på den stengte Kolstadgata på Tøyen. Der har det ikke skjedd så mye siden gata ble stengt i fjor, på tross av at det er et rikt gründermiljø og aktivt nabolag. Fordi kommunen ikke har satt av penger til det. Det er kanskje heller ikke kommunens oppgave å skape bylivet selv, men er det åpnet opp for at andre kan gjøre det?

Det finnes en rekke sosiale entreprenører og andre som i utgangspunktet kunne bidratt i å skape møteplasser, byliv, jobber og smarte løsninger på Grønland. Det finnes lokale trivselsverter, hagedyrkere, jobbutviklere, kaffebrennere og klesdesignere. Mange kunne vært involvert for Grønland, og enkelte er allerede i full gang, spesielt for lokale sommerjobber. Men, de må også ha forutsigbarhet for å kunne planlegge sin virksomhet.

Innovasjonsdistrikt Grønland

Jeg har ofte tatt til orde for at 1 + 1 = 3. Det er også noe jeg mener er viktig for Grønland. Det er en rekke eiendomsaktører som aktivt ønsker å bidra til å skape et bedre Grønland på Grønlands premisser. Byliv er definitivt også noe de er opptatt av. Men, da må det først lages en plan.

Oslo Kommune har en Campus-strategi for innovasjonsdistrikter. Grønland er ikke med der. Samtidig flytter Høgskolen Kristiania hele sin kunst- og kulturutdanning til Urtekvartalet neste sommer. Samspillsmulighetene for innovasjon er de beste på Grønland, fordi det er nok av problemer å ta av. Eiendomsaktører i bøtter og spann er også ivrige på å investere solid på Grønland, så det finnes penger.

Jeg tar til orde for å etablere Innovasjonsdistrikt Grønland, som et stort samarbeid mellom det offentlige og private for et enda bedre fremtidig og bærekraftig Grønland. Økonomi (les: penger) er grunnleggende for bærekraftige løsninger. De to andre pilarene er miljø og mennesker.

Men først må vi lage en plan. Det kan jo politikerne gå foran og gjøre.

Denne kronikken ble først publisert i Vårt Oslo.