Gateplansinitiativet for Oslo sentrum

“Nok prat”, skriver jeg her. Det har vært mange kronikker og debatter om Bilfritt Byliv de siste par årene. Både fra meg og andre. Nå er det på tide å gjøre noe. Derfor har jeg denne uken sendt inn et konkret løsningsforslag til Oslo Kommune: Et gateplansinitiativ for Oslo sentrum. Jeg foreslår å starte med Kvadraturen.

For litt tid tilbake skrev jeg en kronikk om at Oslos største problem er at Oslo ikke har et problem. Det går egentlig alt for bra i byen. Dette misforsto Byråden meg litt på, og skrev da sin ”Just do it”. Det tenkte jeg var greit å besvare, som jeg gjorde og skrev ”Let’s do it”. Samtidig har jeg da også fremmet et konkret forslag denne uken, som handler om et initiativ for å skape en mye sterkere medvirkning og engasjement av alle de tusen som jobber og skaper byliv i Oslos førsteetasjer.

Byråden var litt for lettvint i sitt kronikksvar til meg, syns jeg. Hun mente det private næringslivet selv måtte samle seg, om hva de vil og ønsker. Hun har forsåvidt et poeng. Men, jeg er også av den oppfatning at når det er en politisk beslutning å gjennomføre en enorm transformasjon av Oslo sentrum - på rekordtid - så setter det også høye krav til planlegging, kommunikasjon, organisering og engasjement. Kulturaktører, butikker, gårdeiere og næringsdrivende i Oslo heier i realiteten på et sentrum der bilene må vike. Det er bra for alle, så lenge byen fortsatt oppleves å være tilgjengelig og attraktiv. Men, for å få gjennomført en slik transformasjon så raskt må vi jobbe sammen om det, både offentlige myndigheter og private aktører. Det har vi hittil ikke gjort godt nok. Og, her bør da Oslo Kommune ta et sterkere initiativ og lede an.

Gateplansinitiativet handler i korte trekk om å starte med ett av de tretten delområdene av Oslo sentrum, identifisert i Handlingsplan for Økt Byliv: Kvadraturen. Få kartlagt samtlige aktører på bakkeplanet, etabler en modell for dialog og kommunikasjon (gjerne med bruk av ny teknologi), gjennomfør konkrete og enkle tiltak etterlyst av dem (og gjerne skapt og unnfanget av dem), og bered så grunnen for en varig organisasjonsform for å sikre økonomi, langsiktighet og forutsigbarhet for området. Når så det er løst for Kvadraturen kan arbeidet og erfaringene overføres til de andre tolv delområdene. Mitt håp er at dette kan føre til en ny måte for det private og offentlige å jobbe sammen på.

Utenfor Sentralen finnes ett av de seks pilotområdene for Bilfritt Byliv. Her er utekontorer.

Dette initiativet er et resultat av gode innspill og en rekke samtaler - med ulike aktører, foreninger, ildsjeler, næringsdrivende, kulturaktører, osv. Felles for alle er et sterkt engasjement for Oslo sentrum, og ønske om større medvirkning og det beste for byen. Mandag denne uken ble da omsider et løsningsforslag – Et gateplansinitiativ for Oslo – oversendt Byråd for Byutvikling og Byråd for Næring og Eierskap. Forslaget er også oversendt Plan- og Bygningsetaten, som nylig har fått ansvaret for Bilfritt Byliv.

NHO har etterlyst et slikt initiativ lenge, og både Kvaraturforeningen og Strøksforeningen Studenterlunden støtter også initiativet. Det gjør også aktører som Sparebankstiftelsen og en rekke enkeltaktører i Kvadraturen. Oslo Handelsstands Forening har lenge ivret for en sterkere sentrumsorganisering i Oslo, og vil støtte dette dersom det blir en realitet. Så er det også min overbevisning at gårdeierne vil komme med, så snart de ser hva vi kan få til. De vil også se at de har alt å vinne, fordi økt attraktivitet for områdene vil gi økte leiepriser - og mindre ledighet.

Samtidig får jeg i dag oversendt kopi av en rapport, utarbeidet av Rambøll og Urgent.Agency på oppdrag for Bymiljøetaten og DogA. Rapporten ”Reprogramming the City: Norge_Kvadraturen” kom i går, og sier blant annet:

”Det tar tid å gro frem en særegen stedskarakter. Midlertidighetstiltak igangsatt av det offentlige er ikke nok til å skape byliv. Energien må også komme nedenfra – vi må bygge videre på det som allerede er her!” 

Samme rapport kommer også med fire konkrete anbefalinger: 

1. Få på plass en City Manager for Kvadraturen.
2. Etabler et ”one stop interface” med kommunen. 
3. Etabler et Kvadraturen nettverk, og 
4. Aktiver ubrukte rom og ressurser. 

Dette samsvarer i svært stor grad med de anbefalingene og løsningene jeg også har fremmet i Gateplansinitiativet. Samtidig ser jeg at en løsning og organiseringsmodell for Kvadraturen bør kunne videreføres til de andre områdene i Oslo sentrum også.

I 2019 er Oslo Europas Miljøhovedstad. En by der folk elsker å gå og oppholde seg er god klimapolitikk. Vi trenger ikke alltid dyre gatemøbler eller omfattende investeringer for å skape et levende byliv. Byliv kan skapes raskere enn vi tror, ved at de som driver selv får verktøyene til å skape det.

Nå har vi pratet lenge nok, Oslofolk. Skal vi komme i gang, snart?

Kronikken ble publisert både hos VårtOslo og hos Estate Nyheter.

Ønsker du å vite mer om mitt løsningsforslag hører jeg gjerne fra deg. Send meg noen linjer på oystein@aurlien.no eller ring 93202156.

Let's do it!

Jeg setter pris på at Byråd for Byutvikling besvarer min kronikk, men når hun siterer meg feil føler jeg nødvendig å tydeliggjøre mitt opprinnelige poeng: Oslos største problem er at Oslo ikke har noe problem. Ennå.

Fridtjof Nansens plass - ett av pilotområdene i Bilfritt Byliv-prosjektet - en solfylt dag i 2017.

Byråd for Byutvikling, Hanna E. Marcussen, besvarte før helgen min kronikk ”Oslo, we have a problem” med ”Just do it”. Hun siterer meg på at Oslo er ”fullstendig akterutseilt i omdømme og næringslivsvekst”. Dette har jeg aldri påstått.

Tvert i mot var mitt hovedpoeng er at det går såpass godt i Oslo at det ikke er noen reell vilje til å bidra til bedre koordinering og aktivisering av sentrum. Det er i min beskrivelse av andre byer - og da spesielt Drammen på begynnelsen av 1990-tallet - at jeg skrev: ”Drammens store problem var at byen var i ferd med å bli fullstendig akterutseilt både i omdømme og næringsvekst.” Dette gjelder altså ikke Oslo.

Vil Oslos vekst fortsette? Vi har bare de siste ukene og månedene sett tendenser til fall i boligpriser, brems i salg av nye boliger, flere butikkjeder som melder om svikt i omsetning – og flere kronikker og medieoppslag tar tak i at hele handelsnæringen står foran enorme utfordringer i hvordan fremtidig handel vil foregå de nærmeste årene.

I motsetning til enkelte bystyrepolitikeres skepsis til behovet for butikker i sentrum er mange av den oppfatning at det å handle i en fysisk butikk er både noe folk ønsker, at det er hyggelig, at det er nødvendig, at det er ønskelig, og at det er langt mer bærekraftig og klimavennlig enn å handle på nettet. God sentrumspolitikk er dermed god miljøpolitikk. Men, det er ikke god sentrumspolitikk å ikke legge til rette for godt innhold. Byråden erfarte selv etter et besøk i Brüssel i mai 2016 at bare å stenge gater uten en plan er dårlig sentrumspolitikk.

Bare sentrumshandelen i Oslo utgjør nærmere 12 milliarder kroner i omsetning, sysselsetter tusenvis, gir unge mennesker en mulighet til å få seg verdifull arbeidserfaring, og bidrar solid til kommunens inntekter. Og, i 2018 vil Oslo Kommune motta rundt regnet 1,1 milliarder kroner i skatteinntekter bare på næringseiendom. Dette kommer i tillegg til de omfattende investeringene fra næringslivet.

Det er de dyktige butikkene som vil overleve i fremtiden. Slik har det alltid vært, og slik vil det også bli i fremtiden. De som evner å tilpasse seg ny teknologi og nye handlemønstre, som evner å spille på gode opplevelser, god service, og på det som handler om å bygge gode relasjoner og erfaringer. Sentrumshandel har alle muligheter i fremtiden, såfremt butikkene også samarbeider med kulturlivet, med tjenester, serveringssteder, gründere, og evner å skape opplevelser som kun bysentra kan gi.

Men, for å få til en slik utvikling er det også viktig å jobbe systematisk og langsiktig. Det er en rekke små initiativ i Oslo, som stopper litt opp fordi aktørene og initiativtakerne ikke vet hvem de skal kontakte.

Siden Byråden i sitt svar etterlyser konkrete initiativ om og for Oslo sentrum kan jeg nevne at flere initiativ allerede har blitt tatt opp, i de fora som nevnes av Byråden. Dog har disse initiativene ikke fått politisk støtte. Samtidig, siden Byråden også skriver ”Just do it”, så vil jeg anta at hun mener dette er noe hun oppfordrer næringslivets aktører og foreninger til nok en gang gjøre noe med. Det er fortsatt et politisk ansvar å støtte opp om initiativene, såfremt de bidrar til de politiske visjonene. Min påstand er at når næringsliv, gårdeiere, enkeltaktører, kulturliv og andre ønsker et levende sentrum der bilene må vike, så er det et politisk ansvar å lytte. I stedet for å si ”Just do it” velger jeg å svare ”Let’s do it”. Det er bedre å gjøre det sammen enn hver for oss.

La oss sikre at Oslo sentrum blir den gode opplevelsen det bør være når Europas Miljøhovedstad skal feires i 2019. Byråden vil få et løsningsforslag på pulten sin.

Heia Oslo!

Kronikken ble også publisert på Estate Nyheter.

Oslo, we have a problem!

Oslo er den eneste byen i Norge som ikke har et organisert sentrum. Verken det private næringsliv, forvaltning eller den politiske ledelse evner å få til et velfungerende samarbeid. Byen trenger noe å samles om. Stikkordet er 2019, og tidspunktet for å samles er nå!

Kjeld Stubs gate, en av gatene pekt ut som pilotgater i Bilfritt Byliv i 2017.

Forrige uke ble Fredrikstad kåret til Årets Bysentrum i Norge av Norsk Sentrumsutvikling, etter at byen tidligere i år også ble kåret til Norges Mest Attraktive By. Nå ser alle i Norge til Plankebyen, etter at det for 5-10 år siden var Drammen. Drammens store problem var at byen var i ferd med å bli fullstendig akterutseilt både i omdømme og næringsvekst. Løsningen ble en ny, stor dugnad, og ”Byen Vår Drammen” så dagens lys.

For Fredrikstads del var det litt det samme, med alt for mange næringsforeninger, med gårdeiere som var mest opptatt av å konkurrere seg i mellom, og et privat og offentlig samarbeid som ikke var helt slik det skulle. Gårdeierne gikk dog foran, foreningene slo seg sammen, og kommunens ledelse skjønte at her må vi jobbe sammen. En sentrumsledelse kom på plass, grundige analyser og smarte løsninger iverksatt, og byens sentrum har de senere årene fått et stort løft i attraktivitet og tilgjengelighet.

Denne uken har Byuviklingskomiteen i Oslo vært på tur, til Liverpool. På begynnelsen av 90-tallet var dette en by preget av høy arbeidsløshet og forfall. Men, også her gikk én gårdeier foran, ny lovgivning (BID) innført, og det ble satset fra det offentlige. Liverpool er nå en inspirasjons- og mønsterby for byutvikling langt utover landets grenser.

I alle tre tilfeller har store ting blitt oppnådd med fokus om et felles og samlende problem, som har vært utløsende for samarbeid, nytenkning og endringsvilje. Oslo har ikke et slikt stort problem. Byen vokser, og det er investeringsvilje. Det er ”hundrevis” av foreninger, men ingen som har et offensivt engasjement og mandat for å hjelpe og utvikle sentrum. Og i kommunens etater jobber de ulike etatene innenfor sitt område. Men, jobber de sammen?

Bilfritt Byliv forsøkte å jobbe på tvers av etatene. Prosjektet er nå ikke lenger et prosjekt, men et program som fortsetter hos Plan- og Bygningsetaten. Hvem som nå skal overta ansvaret for aktiviseringen av sentrumsområdet er uklart.

Samtidig bør Oslo Kommune innse at det ikke er det offentlige som skaper byliv. Det er næringslivet og de mange aktørene, store og små, som gjør det. De offentlige etatene skal legge til rette for at byliv skal kunne blomstre, og utføre det politiske mandatet. Så må politikerne bevilge nok ressurser og sørge for at politiske tiltak bli satt ut i live. Og næringslivet må selv også bidra.

Når det ble avholdt Sentrumskonferanse i Kristiansand denne uken, så var det ingen representanter fra kommunen eller foreningene i Oslo til stede. Er dette et tegn på at Oslo sentrum kanskje ikke har noe problem? At det ikke er så viktig å prioritere byliv i sentrumsgatene? At vi ikke trenger å organisere og koordinere sentrum i Oslo?

Like fullt tikker klokka, og i 2019 skal Oslo være bilfri. Det har vi lovet hele verden, så forventningene er satt skyhøyt. Det som også er spennende er at i 2019 skal Oslo også være Europas Miljøhovedstad. De aller fleste er enige om at Oslo sentrum ikke trenger biler som parkerer i gatene. Vi trenger innhold. Vi trenger attraksjoner. Og, vi trenger spennende og gode initiativ som løfter frem sentrums unikhet og fordeler. Oslo sentrum må oppleves tilgjengelig, hver eneste dag!

Rundt om i Oslo sentrum er det en rekke gode initiativ og ideer med mål om økt byliv. Mange av disse ser dessverre ikke dagens lys, fordi de møter byråkratiets kronglete irrganger eller feil saksbehandler. Det kan være små start-ups, kultursamarbeid, små strøksforeninger, lokale ildsjeler, osv. Det er disse mange små initiativene som skaper byliv.  

Samtidig er det mange oppegående og fremoverlente mennesker i kommunen. På lik måte som det er oppegående og fremoverlente eiendomsaktører som støtter mange av de gode initiativene.

Er det ikke på tide at disse møtes, blir enige, legger penger på bordet og får gjennomført aktiviteter som er fremtidsrettede, bærekraftige, attraktive og vellykkede for både folk og næring? Kunne ikke Europas Miljøhovedstad i 2019 skinne litt ekstra og også være startskuddet for en helt ny måte å tenke sentrumsorganisering og –aktivisering. Også i Oslo?

Kanskje Oslo kunne bli nominert til Årets Bysentrum eller Norges Mest Attraktive By en dag også?

Hvem tar ballen?

Kronikken ble også publisert på Estate Nyheter

Get organised, Oslo

I alle norske byer - med en viss grad av selvtillit, ambisjoner og ønske om vekst - har gårdeiere, butikker og andre gått sammen med kommunen og organisert sine bysentra. Oslo er den eneste byen der en fullgod sentrumsorganisering ikke er på plass. Det går an å gjøre noe med det.

Sommerserveringen på Karl Johan, 21. juni 2013, en uke etter at det hele åpnet for aller første gang.

Det er i disse dager to år siden Oslo for første gang fikk høre at sentrum skulle bli bilfritt. Dette var løftet MDG ga sine velgere, og Arbeiderpartiet ble med. Mediestormen rundt ”Bilfritt Sentrum” var enormt. Det ble fremsatt påstander om søksmål mot kommunen, om store bedrifter som ville flytte ut av sentrum, om folk som ikke lenger ville ønske å bo i sentrum, osv.

Byrådsleder Raymond Johansen kom på banen og forsøkte å roe gemyttene. Prosjektet ble omdefinert og gitt navnet ”Bilfritt Byliv”, selv om det nå var klart at sentrum ikke kom til å bli helt bilfritt (Å fjerne ordet ”Bilfritt” lå nok for langt inne for MDG-partnerne). Fokuset skulle nå være på økt byliv, der bilene måtte vike for å gi plass til et bedre og mer næringsvennlig byliv. Folk og byliv skulle komme i fokus. Sa Byrådet.

Pilotene som nå er etablert i gater som Øvre Slottsgate, Kjell Stubs gate, Fridtjof Nansens plass har Byrådet lovet skal evalueres, før videre implementering av tiltak. Men, så langt er det ikke gjort noen analyser og målinger i forkant. Da blir det nok også litt vrient nå å skulle evaluere pilotene for å se om de ga den ønskede effekt på bylivet, annet enn å være bymøbler.

Det finnes mange vellykkede eksempler der byliv er skapt i Oslo de senere årene. Rundt Christiania Torv har mye skjedd, fordi noen av aktørene der har gått sammen. De hadde felles interesser. Det samme gjelder området rundt Torggata, der Thon-gruppen er største gårdeier og dermed kunne påvirke på flere eiendommer samlet. I Torggata var det også én ildsjel som sto bak koordineringen mellom butikker og andre gårdeiere. Og så er det Sommerserveringen på Karl Johan, som er et dugnadssamarbeid mellom restaurantene i hele området. Undertegnede har vært primus motor for prosjektet.  

Effektivt – og gjerne bilfritt, for den slags skyld - byliv skapes av aktørenes lyst, iver og motivasjon til å være kreative og lage litt kaos. Utfordringen i Oslo er at mange av de positive bylivstiltakene kommer som resultat av ildsjeler, som lett blir borte. De mange organisasjoner og fora som en presumptivt skulle tro hadde til oppgave å koordinere sentrumsaktørene evner ikke å få til så mye. Med ett unntak:

I Hegdehaugsveien og Bogstadveien er både butikker og gårdeiere organisert i en forening, etter modell fra Hovedstadsaksjonen (et prosjekt for opprustning av sentrumsgatene frem mot Unionsjubileet i 2005). Her koordineres tiltakene med oppgradering av gaten, bilfrie dager, ny julebelysning, magasin, og en rekke andre tiltak for å markedsføre handlegaten. Foreningen har to heltidsansatte.

I mars kom også høringsutkastet ”Handlingsplan for økt byliv”, der sentrum var delt inn i 13 områder. Noen av disse har noen strøksforeninger, andre ikke. Dog er de foreningene basert på frivillighet og dugnad. Det er ingen heltids- eller deltidsansatte i disse foreningene, og det er derfor vanskelig å få til noen fremdrift og helhetlig plan for sentrum.

Ergo: Jeg oppfordrer oppegående foreninger – enten de heter Gårdeierforeningen Byfolk, Oslo Handelsstands Forening eller andre – til å sette av tid og ressurser til å registrere kontaktdata på samtlige gateplansaktører og gårdeiere. Deretter invitere alle strøksforeninger til å bli med i ett stort samarbeidsprosjekt, slik at Oslo sentrum omsider kan bli organisert. Hvis ikke noen av disse foreningene ser det som sin oppgave å gjøre denne jobben er det sikkert andre som kan gjøre det.

Det er ikke så komplisert, men noen må gjøre det!

"Slik tar du livet av en by"

Tittelen over fikk jeg fra en venn på Facebook, etter at nyhetene om Oslos verdensrekordforsøk i bilfritt byliv kom overalt i mediene. Mange håpet at byrådets endring fra “Bilfritt Sentrum” til “Bilfritt Byliv” skulle bety smartere fokus i prosjektet. Det kan dessverre virke som om det kun var et retorisk grep for å stagge misnøyen. Nå går de i gang, uten en plan.

Slik så det ut på Karl Johans gate, en drøy time etter at Sommerserveringen åpnet for første gang, lørdag 15. juni 2013.

“Vi skal sette verdensrekord i bilfritt byliv” sto det å lese forleden i Byplan Oslo, og i dag har det vært luftet i de fleste medier at 650 gateparkeringsplasser i sentrum skal fjernes allerede 1. juni. Handlingsplanen for “Bilfritt Byliv” er ikke klar før til sommeren. Oslo Handelsstands Forening mener prosjektet går for fort frem. Jeg vil gå enda lenger og påstå at den planlagte fjerningen av parkeringsplasser må utsettes til det faktisk foreligger en plan.

Jeg har alltid vært pro at Oslo sentrum bør gjøres mer attraktiv for gående, på bekostning av bilene, og er det fortsatt. Det funker for bylivet, men forutsetter at man tenker smart og fyller et innhold som er relevant til områdets og gatenes karakter. Det er til dels uansvarlig å starte et prosjekt med å fjerne p-plasser, før det foreligger noen plan for hva gatene skal fylles med. Fremdriften det legges opp til er fullstendig urealistisk, og hittil er det kun løst snakk om noen benker og litt annet i gatene. Dette er for lettvint. Nå risikerer hele prosjektet å bli en fiasko, før det har kommet i gang. Stopp tøyset!

I mai 2016 var Byrådet på studietur til Brüssel for å lære av feilene der. Der lærte de blant annet at det må planlegges for innhold, før gater stenges. De lærte også at god involvering av næringslivet, handel, og ulike aktører er sentralt for å lykkes. Hvorfor har de da ikke involvert og drøftet planene med de som blir sterkest berørt? Hvorfor lyttes det ikke til råd?

I høst skrev jeg et notat til Byråd for Byutvikling, som også ble delt på Strøksforeningen Studenterlundens Facebook-side “Spikersuppa”. Dette notatet skrev jeg i forkant av et møte jeg hadde invitert meg selv til. Dessverre møtte ikke de jeg hadde avtalt møtet med, men noen andre gjorde det. Notatet ble overlevert, og nå i januar fikk jeg svar på punktet som har med Sommerserveringen i Karl Johan å gjøre. Byrådsavdelingen anbefalte en fire års dispensasjon fra reguleringen av Karl Johans gate, og ba Bilfritt Byliv-prosjektet om svarfrist innen 23. januar. Jeg tror det blir Sommerservering også i år, men har ikke fått noen formell bekreftelse på det. Jeg vet heller ikke hvordan vi skal agere overfor etatene. De andre punktene i mitt notat, der jeg blant annet oppfordret til å involvere og bruke aktørene i hvordan det bilfrie prosjektet skulle komme til live er fortsatt ikke besvart.

Nå risikerer Bilfritt Byliv-prosjektet å bli en fiasko før det har fått starte opp, og det må  unngås! Det ville være skikkelig flaut for Oslo, for grønne byer, for byrådet, og ikke minst for de som driver handel i sentrum og forsøker å få folk til å handle i sentrum. Sentrum er i vekst, og i 2015 økte sentrumshandelen i Oslo for første gang på 15 år sin andel av den totale Oslohandelen. I de foregående 15 årene hadde andelen gått fra 32% til i overkant av 15%. Det er mye! Nå kan vi ikke tillate at en lemfeldig tilnærming til et ganske stort grep ender opp med å bli et verdensrekordforsøk som ikke funket.

Det er flott med Sommerservering på Karl Johan, men sentrum er så mye mer enn Karl Johan. Hvis ikke det foreligger noen planer for bilfritt byliv før til sommeren må Byrådet ta ansvar og utsette fjerningen av p-plasser til de har laget en alternativ plan for hva gatene skal fylles med. Tomme gater er “bad for business”.