Kan sterke identiteter gjøre byrom, bygg og steder levende?

Når Oslos utbyggere utvikler sine nye prosjekter, ser jeg stadig det uutnyttede potensialet i å ta et sterkere grep om byrommet utenfor. Identiteter kan være gode verktøy, og strategien handler om innsatsen som legges ned. Her beskriver jeg litt hvordan jeg jobber:

Plattformen for Tøyen Torg har kun én verdi - Tøyensk - og er et ord alle på Tøyen forholder seg til.

Plattformen for Tøyen Torg har kun én verdi - Tøyensk - og er et ord alle på Tøyen forholder seg til.


Prosjektet med stedsorganisering for Tøyen Torg er et svært spennende prosjekt. Det har blitt mye viktigere enn hva det først var tenkt å være. Mye av årsaken til dette skyldes prosessen knyttet til forprosjektet, og den innsikten vi fikk her. Samtidig var jeg veldig klar på, helt i oppstarten av forprosjektet, at vi burde utvikle en identitet - en historie som fortalte hva Tøyen Torg skulle være. Historien vi utviklet var i korte trekk denne:

Vår ambisjon er å bygge Tøyen Torg som “Morgendagens Torg”, og der alle aktiviteter skal ha en dimensjon av kunnskap i seg. Vi søker nå partnere som ønsker å bli med på denne reisen fremover.

Vår ambisjon er å bygge Tøyen Torg som “Morgendagens Torg”, og der alle aktiviteter skal ha en dimensjon av kunnskap i seg. Vi søker nå partnere som ønsker å bli med på denne reisen fremover.

Modellen jeg jobber etter er veldig enkel, men samtidig basert på over tyve års erfaring som både leder og rådgiver innen merkevareutvikling og designledelse - og de siste ti årene med operativ by- og destinasjonsutvikling. I korte trekk foreslår jeg følgende tre trinn i et forprosjekt:

  1. Innsikt: Det er viktig å starte et slikt prosjekt riktig, med mål om å definere hva det reelle problemet er som skal løses. Det er derfor viktig å bruke god nok tid til å snakke med de ulike aktørene, samle informasjon, jobbe med tall og fakta, og gjennom dette kunne få et godt nok grunnlag for problemdefinisjonen.

  2. Idéutvikling: Noen kaller det “utviklings- og realiseringsstrategi”. Min erfaring er at slike store dokumenter lett ikke blir noe annet enn nettopp det, et dokument. Derfor har jeg større tro på en god idé, en tydelig retning for hvor man ønsker å gå med plassen, bygget, stedet. Denne ideen skal i bunn og grunn være løsningen på problemet, og den må forankres hos aktørene.

  3. Organisering: Både ved nye prosjekter og med organisering av plasser og byrom er det krevende å finne en god måte å organisere aktiviseringen på, på hvordan løsningen skal realiseres. Det er dette som skal være det strategiske grunnlaget å levere resultater på.

Og når det deretter skal leveres på strategien vil det nå - forhåpentligvis - være rigget og klart til å skape aktiviteter og tiltak som bygger opp om en felles retning.

På Tøyen Torg er det nå full fart i å skape aktiviteter, etter at de siste avtalene nå snart er endelig fremforhandlet og aktørene engasjert. Vi er nå også i full gang med å invitere eksterne samarbeidspartnere, private og offentlige, til å være med på reisen fremover. Bakgrunnen for dette er at hele strategien er tuftet på å realisere på løftet om å bidra positivt i nabolaget, til at torget skal være en åpen, levende og inkluderende møteplass for alle.

Ethvert prosjekt, bygg eller byrom har sine egne utfordringer, og hvordan disse utfordringene løses og prosjektet defineres starter alltid med en samtale og avklaring av ambisjoner, vilje og lyst. La oss starte der, så kan vi avklare videre detaljer deretter. Mye av det jeg skriver om på denne bloggen berører forøvrig prosjekter jeg er engasjert i, på en eller annen måte. Jeg håper noe av det kan være til inspirasjon.

Skal vi avtale en prat?