Oslo er ikke én by. Det er en familie. Litt høylytt, litt selvhøytidelig, full av sterke personligheter. De viser et mangfold av egenskaper og kvaliteter. De er ulike hverandre, men har alle en verdi.
Her er åtte fra storfamilien på plass rundt middagsbordet. Kan du gjette hvem som er hvem? Les videre og du får svaret.
For noen uker siden ble Oslo Stedsindeks 2026 presentert. Ambisjonen er å få flere til å få øynene opp for verdien av å skape gode steder, som ledd i å skape en bedre by.
Det er folk som skaper en by. Vi bor og jobber på ulike steder, og besøker atter andre. Disse stedene er veldig ulike fra hverandre. Litt som oss mennesker. Det finnes ingen «norm». Vi er alle annerledes, med hver våre styrker og svakheter. Slik er det også med stedene.
Selve metodeverket Opinion la til grunn - med analyse både blant befolkningen og beboere i de utvalgte åtte stedene - er tuftet på internasjonal forskning. Jeg er verken sosiolog, markedsanalytiker eller samfunnsgeograf. Derfor kan jeg tillate meg å gå litt utenfor boka, og gjøre mine egne tolkninger.
Oslo Stedsindeks måler kvalitetene ved åtte ulike steder i byen. Tallene sier sitt. Men noen ganger sier bilder mer. Så la oss gjøre et lite tankeeksperiment: Hva om disse stedene var en familie?
Derfor ønsker jeg deg her velkommen til å møte noen av familiemedlemmene, der de samles til en middag:
Bestefar Kvadraturen
Han sitter der, rak i ryggen, folder hendene og minner oss om at «sentrum en gang var sentrum». Han snakker korrekt, nesten høytidelig, og sukker når noen sier «pop-up». Han vet mer enn alle de andre i rommet, men burde kanskje sluppet barnebarna til i bakgården før de flytter festen et annet sted.
Storesøster Bjørvika
Hun har akkurat kommet hjem fra et skriveopphold i Berlin. Hun legger kåpen over stolen, som om også den er en tese. Hun sier «kuratert» uten å blunke og får selv potetsalaten til å fremstå som kunst. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene hos henne. Burde hun satt seg litt nærmere Grønland, og litt lenger bort fra sitt eget speilbilde?
Fetter Grønland
Han kommer litt sent, har med seg tre gjester, og klemmer alle før han setter seg. Han snakker fort, høyt, og med en energi som gjør at selv bestefar våkner. Her er det liv, og fullt av historier. Det er litt kaos, men med mye hjerte. Her er alle med! Men, noen burde fortelle ham at ikke alle middager trenger bli folkemøte.
Halvbror Hausmanns
Ingen visste han skulle komme. Han er brå, setter seg baklengs på stolen, ber om øl til hele bordet og spør høyt hvem som egentlig bestemmer maten. Han er rocka, litt rufsete, men det er alltid ekte. Han krangler høyest, men han bryr seg oppriktig.
Onkel Hammersborg
Han sitter allerede ved bordet når de andre kommer. Han retter litt på brillene. Midt i en diskusjon minner han oss alle om at «dette må sees i et konstitusjonelt perspektiv». Han hever aldri stemmen, men alle senker sin. Stemningen blir litt annerledes.
Onkel Vika
Den andre onkelen ankommer med bravur, og tar av seg solbrillene med en gang han kommer på innsiden av døra. Han ber om bobler før han får satt seg, samtidig som han snakker om avkastning og avantgarde i et bankende kjør. Han er en storsjarmør, synlig, og alltid med en plan.
Lillesøster Tullin
Hun sitter der og nipper til naturvinen sin. Hun studerer jus på dagen og går på bakgårdskonsert på kvelden. Hun er smart, litt sær, og uventet kul. Hun kan bli hva som helst, men har ikke helt bestemt seg. Det frustrerer de andre, men gjør henne også litt spennende.
Svigerinne Lysaker
Hun ankommer presis, selvsagt, på minuttet, diskret, og uten unødvendige bevegelser. Hun setter seg ned, analyserer samtalen før hun så blir med. Hun snakker om vekst og langsiktige verdier. Hun virker utilnærmelig, og også litt distansert. Det de andre ikke vet er at hun også elsker å gå på konsert, slå ut håret, og henge sammen med andre. Hun har bare glemt det litt, i alle styremøtene.
Dette er bare noen av medlemmene i storfamilien Oslo. Det er aldri stille rundt dette bordet. Det er høylytt, fullt av meninger og av sterke personligheter. Noen ganger snakker de forbi hverandre. Andre ganger lytter de faktisk.
Oslo Stedsindeks minner oss om at styrken i byen ikke ligger i at ett sted skal vinne over et annet. Oslo blir sterkere når flere spiller sammen – når historien, kapitalen, kulturen og mangfoldet drar i samme retning.
Det er først når bestefar deler erfaringen sin, fetteren åpner døren for nye stemmer, onkel investerer i mer enn bare kvadratmeter, og storesøster flytter stolen sin litt nærmere de andre at Oslo virkelig vokser - og blomstrer.
Og når middagen er over og stolene skyves inn, tenker de alle det samme:
Vi burde møtes oftere.