Bjørvikakonferansen 2019 - fullt fokus på bærekraft

“Det skulle bare mangle”, var tittelen på årets konferanse. Hensikten med dette var å få oss til å tenke på at det som vi i dag tenker på som bærekraftig og innovativt vil oppleves som en selvfølgelighet om tyve år. Og den åttende Bjørvikakonferanse som ble avholdt i dag var proppfull av inspirasjon og gode tanker. Her er en kort oppsummering.

Anne Beate Hovind, daglig leder i Bjørvikaforeningen og en av de virkelig store ildsjelene bak utviklingen av Bjørvika, fortalte om hele verdigrunnlaget og løftet Bjørvika skal gi byen.

Anne Beate Hovind, daglig leder i Bjørvikaforeningen og en av de virkelig store ildsjelene bak utviklingen av Bjørvika, fortalte om hele verdigrunnlaget og løftet Bjørvika skal gi byen.

Det var et stort engasjement og oppmøte på årets konferanse, og derfor ble også konferansen flyttet til Thon Hotel Opera. At engasjementet er stort skyldes nok også at nå begynner hele Bjørvika å finne sin form, sakte men sikkert, men også som et resultat av å jobbe sammen og skape et felles engasjement.

Det var en rekke spennende og inspirerende innlegg, og jeg velger her å dele noen bilder og knytte noen kommentarer til disse.

Etter at Byrådsleder Raymond Johansen formelt åpnet konferansen fortsatte Heidi Sørensen, Klimaetaten, men å gi innsikt og innblikk i hvordan vi kan tenke bærekraft, og hvorfor det er viktig for byen. Hun bekreftet også at dette nå i stor grad er et tema som også utbyggerne er svært opptatt av. Det var også fokus på nullutslipp fra transportsektoren, noe aktører som IKEA, Aspelin Ramm, Schenker, Ruter og flere jobber nå aktivt for å kutte i utslipp for varetransport.

Etter at Byrådsleder Raymond Johansen formelt åpnet konferansen fortsatte Heidi Sørensen, Klimaetaten, men å gi innsikt og innblikk i hvordan vi kan tenke bærekraft, og hvorfor det er viktig for byen. Hun bekreftet også at dette nå i stor grad er et tema som også utbyggerne er svært opptatt av. Det var også fokus på nullutslipp fra transportsektoren, noe aktører som IKEA, Aspelin Ramm, Schenker, Ruter og flere jobber nå aktivt for å kutte i utslipp for varetransport.

Det var veldig interessant å høre Paul Lødøen diskutere med Geir Lynnebakken og Asbjørn Næss hvordan de tenkte om Bjørvika, tilbake da de flyttet inn i en brakke ved trafikkmaskinen  i 2003. Han fortalte også svært åpent om hvordan de slet med politikerne for å støtte for å komme igang. Og det kritiske i å få inn den første leietakeren, Pwc. Pwc fikk nøkkelen høsten 2007, og etter det ble alt mye lettere.

Det var veldig interessant å høre Paul Lødøen diskutere med Geir Lynnebakken og Asbjørn Næss hvordan de tenkte om Bjørvika, tilbake da de flyttet inn i en brakke ved trafikkmaskinen i 2003. Han fortalte også svært åpent om hvordan de slet med politikerne for å støtte for å komme igang. Og det kritiske i å få inn den første leietakeren, Pwc. Pwc fikk nøkkelen høsten 2007, og etter det ble alt mye lettere.

Marie Winsvold fortalte om BREEAM Bolig, og var også veldig tydelig på sitt engasjement for bærekraft - i et større perspektiv enn kun det tekniske. FNs Bærekraftsmål var absolutt tilstede i innlegget.

Marie Winsvold fortalte om BREEAM Bolig, og var også veldig tydelig på sitt engasjement for bærekraft - i et større perspektiv enn kun det tekniske. FNs Bærekraftsmål var absolutt tilstede i innlegget.

Så kom delen som handlet om nabolaget, ledet av Anne Beate Hovind. Og bydelsordfører Line Oma (Ap) holdt et innlegg som fikk salen til å virkelig lytte. Hun fortalte om de enorme sosiale utfordringene i bydelen, og oppfordret næringslivet til å se sin rolle i å løfte mennesker opp og frem. Jeg anbefaler på det sterkeste å klikke inn på livestream-videoen nederst (ca 3:22 ut) og høre hennes tale. Det var et viktig budskap!

Så kom delen som handlet om nabolaget, ledet av Anne Beate Hovind. Og bydelsordfører Line Oma (Ap) holdt et innlegg som fikk salen til å virkelig lytte. Hun fortalte om de enorme sosiale utfordringene i bydelen, og oppfordret næringslivet til å se sin rolle i å løfte mennesker opp og frem. Jeg anbefaler på det sterkeste å klikke inn på livestream-videoen nederst (ca 3:22 ut) og høre hennes tale. Det var et viktig budskap!

Daglig leder i Vålerenga Hockey, Morten Sandø, fortalte også om det engasjementet og ønsket de har for å bidra i nabolaget. De ønsker å skape rom for aktiviteter, på veien mellom Jordal og Bjørvika. Der ligger Tøyen, tenkte jeg selvsagt, og vi ble enige om å møtes. Bjørvikaforeningen og Tøyen Torgforening har mye å bidra med, på ulike måter, og aktører som VIF er viktige for nabolaget.

Daglig leder i Vålerenga Hockey, Morten Sandø, fortalte også om det engasjementet og ønsket de har for å bidra i nabolaget. De ønsker å skape rom for aktiviteter, på veien mellom Jordal og Bjørvika. Der ligger Tøyen, tenkte jeg selvsagt, og vi ble enige om å møtes. Bjørvikaforeningen og Tøyen Torgforening har mye å bidra med, på ulike måter, og aktører som VIF er viktige for nabolaget.

I delen som handlet om teknologi og digitalisering holdt Helge Tennø et svært inspirerende innlegg, som i det minste fikk meg til å tenke og bli mer bevisst hvordan de ulike digitale plattformene fungerer og hvordan teknologi kan brukes effektivt. Eller ikke.

I delen som handlet om teknologi og digitalisering holdt Helge Tennø et svært inspirerende innlegg, som i det minste fikk meg til å tenke og bli mer bevisst hvordan de ulike digitale plattformene fungerer og hvordan teknologi kan brukes effektivt. Eller ikke.

Til slutt kom Sindre Østgård på talerstolen, og var relativt klar og tydelig. For å si det mildt. Han sa at mange går seg litt for mye vill i teknologijungelen, og glemmer det fundamentale. Han var sterkt kritisk til alt fokuset på “smart”, som jeg også mener ikke er så smart. Og han viste også til hvordan og hvorfor det er viktig å operasjonalisere på bærekraft. Som for eksempel hvordan Ruter gjør det.

Til slutt kom Sindre Østgård på talerstolen, og var relativt klar og tydelig. For å si det mildt. Han sa at mange går seg litt for mye vill i teknologijungelen, og glemmer det fundamentale. Han var sterkt kritisk til alt fokuset på “smart”, som jeg også mener ikke er så smart. Og han viste også til hvordan og hvorfor det er viktig å operasjonalisere på bærekraft. Som for eksempel hvordan Ruter gjør det.

Det var en rekke andre foredragsholdere som også var svært interessante, selvsagt, og et par som jeg dessverre gikk glipp av. Men ingen fare: Hele konferansen ble streamet, og kan sees i sin helhet ved å klikke her..

Takk til Bjørvika Utvikling, HAV Eiendom, Oslo S Utvikling og Bjørvikaforeningen for en inspirerende og svært nyttig dag.

Kan sterke identiteter gjøre byrom, bygg og steder levende?

Når Oslos utbyggere utvikler sine nye prosjekter, ser jeg stadig det uutnyttede potensialet i å ta et sterkere grep om byrommet utenfor. Identiteter kan være gode verktøy, og strategien handler om innsatsen som legges ned. Her beskriver jeg litt hvordan jeg jobber:

Plattformen for Tøyen Torg har kun én verdi - Tøyensk - og er et ord alle på Tøyen forholder seg til.

Plattformen for Tøyen Torg har kun én verdi - Tøyensk - og er et ord alle på Tøyen forholder seg til.


Prosjektet med stedsorganisering for Tøyen Torg er et svært spennende prosjekt. Det har blitt mye viktigere enn hva det først var tenkt å være. Mye av årsaken til dette skyldes prosessen knyttet til forprosjektet, og den innsikten vi fikk her. Samtidig var jeg veldig klar på, helt i oppstarten av forprosjektet, at vi burde utvikle en identitet - en historie som fortalte hva Tøyen Torg skulle være. Historien vi utviklet var i korte trekk denne:

Vår ambisjon er å bygge Tøyen Torg som “Morgendagens Torg”, og der alle aktiviteter skal ha en dimensjon av kunnskap i seg. Vi søker nå partnere som ønsker å bli med på denne reisen fremover.

Vår ambisjon er å bygge Tøyen Torg som “Morgendagens Torg”, og der alle aktiviteter skal ha en dimensjon av kunnskap i seg. Vi søker nå partnere som ønsker å bli med på denne reisen fremover.

Modellen jeg jobber etter er veldig enkel, men samtidig basert på over tyve års erfaring som både leder og rådgiver innen merkevareutvikling og designledelse - og de siste ti årene med operativ by- og destinasjonsutvikling. I korte trekk foreslår jeg følgende tre trinn i et forprosjekt:

  1. Innsikt: Det er viktig å starte et slikt prosjekt riktig, med mål om å definere hva det reelle problemet er som skal løses. Det er derfor viktig å bruke god nok tid til å snakke med de ulike aktørene, samle informasjon, jobbe med tall og fakta, og gjennom dette kunne få et godt nok grunnlag for problemdefinisjonen.

  2. Idéutvikling: Noen kaller det “utviklings- og realiseringsstrategi”. Min erfaring er at slike store dokumenter lett ikke blir noe annet enn nettopp det, et dokument. Derfor har jeg større tro på en god idé, en tydelig retning for hvor man ønsker å gå med plassen, bygget, stedet. Denne ideen skal i bunn og grunn være løsningen på problemet, og den må forankres hos aktørene.

  3. Organisering: Både ved nye prosjekter og med organisering av plasser og byrom er det krevende å finne en god måte å organisere aktiviseringen på, på hvordan løsningen skal realiseres. Det er dette som skal være det strategiske grunnlaget å levere resultater på.

Og når det deretter skal leveres på strategien vil det nå - forhåpentligvis - være rigget og klart til å skape aktiviteter og tiltak som bygger opp om en felles retning.

På Tøyen Torg er det nå full fart i å skape aktiviteter, etter at de siste avtalene nå snart er endelig fremforhandlet og aktørene engasjert. Vi er nå også i full gang med å invitere eksterne samarbeidspartnere, private og offentlige, til å være med på reisen fremover. Bakgrunnen for dette er at hele strategien er tuftet på å realisere på løftet om å bidra positivt i nabolaget, til at torget skal være en åpen, levende og inkluderende møteplass for alle.

Ethvert prosjekt, bygg eller byrom har sine egne utfordringer, og hvordan disse utfordringene løses og prosjektet defineres starter alltid med en samtale og avklaring av ambisjoner, vilje og lyst. La oss starte der, så kan vi avklare videre detaljer deretter. Mye av det jeg skriver om på denne bloggen berører forøvrig prosjekter jeg er engasjert i, på en eller annen måte. Jeg håper noe av det kan være til inspirasjon.

Skal vi avtale en prat?

Hvem tar ansvar når møblene forsvinner fra Møbelgata?

Det er ikke manglende byliv som er problemet, men omveltning i bransjer og endringer i handlemønsteret. Samtidig bidrar ikke stat og kommune akkurat til å gjøre det lettere for lønnsom og bærekraftig sentrumshandel heller.

I fremtiden blir stadig flere av kjøpsbeslutningene flyttet fra butikken og hjem. IKEA er blant de mange som tenker ut nye løsninger. Kilde:  IKEA Highlights

I fremtiden blir stadig flere av kjøpsbeslutningene flyttet fra butikken og hjem. IKEA er blant de mange som tenker ut nye løsninger. Kilde: IKEA Highlights

Når Aftenposten bringer nyheten om to møbelbutikker som skal legge ned i Møllergata, så er det selvsagt vemodig. Mange husker fortsatt «møbelgata». Men, tidene endrer seg. Markeder endres og det er omveltning i de fleste bransjer. Handlemønstrene blir nye, blant annet som følge av teknologi og nye måter å handle og distribuere varer på. Mange butikker blør, fordi de ikke har forberedt seg på endringene som skjer i varehandelen. Men, er det litt for lett å bare skylde på manglende parkeringsplasser eller byens politiske ledelse?

Nå skal jeg ikke være ufølsom for at butikker må flytte eller legge ned. Det er livsverket for enkelte, og det gjelder arbeidsplasser for mange. Det har vært lite samhandling med næringslivet om «Bilfritt Byliv», og det har mest fremstått som et politisk soloprosjekt. Det er veldig synd, egentlig, for visjonen er spennende. Motstanderne har samtidig heller ikke bidratt nevneverdig i å være konstruktive og fremoverlente på vegne av handelen heller. Makan til nedsnakking og negativitet skal man vel knapt lete så lenge etter, både i tradisjonelle og sosiale medier. Og det fra aktører som helst burde kommet med løsninger og fremtidsvisjoner for næringslivet, heller enn bare å fortelle hvor dårlig det går. For det går faktisk ikke så dårlig, totalt sett. Det er store endringer. Og de er smertefulle for enkelte.

Tilbake til møbelbutikkene i Møllergata: Både Krosby Møbler og A Huseby & Co hadde sine beste omsetningsår noen sinne i 2016 og 2017. Alle slike tall er fullt åpne for alle å kikke på, med noen enkle klikk på åpne regnskapssider på nettet. Som her for Krosby, eller her for A Huseby & Co. Det som er kjernen i saken er det som kommer frem helt nederst i saken: Statsbygg avslutter leiekontrakter for å bygge om Regjeringskvartalet. Det ingen spør om er hvordan Statsbygg jobber med aktivisering av byrommene. Hvilket ansvar tar staten, som en betydelig eiendomsaktør i Oslo sentrum, for å sørge for aktivt byliv i en krevende periode for handelen og næringslivet? Og:

Hvilket samarbeid har vi mellom stat og kommune, til beste for Oslo sentrum?

Møbler er den kategorien som vokser mest hos de store og globale netthandlerne. Kleskjeder som Zara og HM satser på møbler og interiør, og nordmenn på jakt etter designklassikerne handler gjerne på Voga.com. Bolia har sine fysiske showrooms og selger på nett, og IKEA utvikler stadig nye måter å gjøre det enklere for folk å pusse opp hjemme. Tidene forandrer seg, og markedene er i kraftig endring. 

Spørsmålet til slutt er da: Skal markedskreftene bare få lov til å styre fritt, eller burde statlige og kommunale etater ta et større ansvar for å hindre tomme lokaler i førsteetasjene når de enten fjerner parkeringsplasser i sentrumsgatene, stenger gamle kulturbygninger eller pusser opp kvartaler? For dette skjer i en periode der Oslo sentrum samtidig vil oppleve mange stengte butikker på grunn av endrede handlemønstre.

De statlige og kommunale prosjektene bidrar ikke til å gjøre det lettere for sentrumshandelen. På tide at gårdeierne, kommunen og staten snart tar et ansvar og planlegger sammen for en ny fremtid for Oslo sentrum?

Kronikken ble også publisert som et debattinnlegg i Vårt Oslo lørdag 19. januar 2019.

Bærekraftig handel i 2019

For å si det rett ut: Bærekraftig handel er det motsatte av å satse på Black Friday, Singles Day, Cyber Monday og andre aktiviteter som kun handler om å pumpe ut størst mulig volum til lavest mulig pris.

Det hadde vært fantastisk om norske (og gjerne også internasjonale) retailere begynte å bruke FN’s Bærekraftsmål i sitt arbeid. Noen som kjenner noen som gjør det?

Det hadde vært fantastisk om norske (og gjerne også internasjonale) retailere begynte å bruke FN’s Bærekraftsmål i sitt arbeid. Noen som kjenner noen som gjør det?

Det er forsåvidt ikke noe nytt, men vi ser nå fra Wall Street hvordan aksjeverdier for flerfoldige hundre milliarder forsvinner i varehandelen. Sears er erklært konkurs, Macy’s sliter, og det samme gjør mange av de store retailerne i USA. Og Black Friday får skylden, skrives det. Aksjeverdier for 255 milliarder har forsvunnet, står det å lese.

Her hjemme begynner nå omsetningstallene for 2018 å tikke inn, og de presenteres som om de er gode. Men, er de det? Thons imperium sier i sin pressemelding at 2018 var et bra år. For 2018 kan Thon rapportere om en vekst på 1,5%, og var fornøyde med det. Når konsumprisindeksen for 2018 samtidig var på 3,5% betyr jo dette at Thon har hatt en realnedgang i 2018. Og, i et utfyllende intervju med Olav Thon i dagens A-magasinet bekrefter Olav Thon at middagshøyden er nådd for kjøpesentrene. Men, det er fremsnakking av egen virksomhet de gjør, og det er jo bra. Samtidig er Thon såpass store og med kontroll over sine eiendommer at de nok er blant dem som raskest kan omstille seg. De skriver dog at det blir mindre butikker på kjøpesentrene fremover, og mer opplevelse og servering. Og, det er stadig flere kjeder som nå fortløpende legger ned flere fysiske butikker for å satse mer på de beste, i kombinasjon med nettbutikk. Vi er i forvandlingens tid.

Det som nå også blir interessant fremover er å få inn flere tall for julehandelen. Og for Black Friday. I Danmark var det en nedgang på 8% i omsetningen på Black Friday i 2018 mot 2017. De store kjøpesentrene i Bærum (Sandvika Storsenter, Fornebu S og Holmen) har også rapportert om nedgang i omsetningen på Black Friday 2018 mot 2017. Når vi nå også ser hvordan amerikanske retailere har handlet inn for mye varer til Black Friday og (dermed sliter med likviditeten) sier det seg selv: Det er ikke bærekraftig handel!

Jeg håper kjeder, retailere, butikker og kjøpesentereiere i 2019 retter et langt større fokus på kundeservice, innovasjon og lønnsom handel. Butikkene trenger det, fordi butikkene må gå med overskudd og kunne lønne sine ansatte. Lønnsom handel er avgjørende for et bærekraftig og sunt samfunn, ikke volumbasert handel.

Jeg håper vi kommer til å se mye mer av smarte, kreative og bærekraftige konsepter i tiden som kommer, og jeg vil personlig heie på alle som har dette som fokus. Og, så håper jeg snart gårdeierne - Thon inkludert - begynner å få fokus utover kun seg selv og egen eiendom.

Det er spennende tider vi går inn i og det gjelder å følge med og være i forkant av utviklingen. Og så vil jeg her avslutte med mål 17 i FNs Bærekraftsmål: SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE!

Jeg ønsker deg en kanonstart på din bærekraftige satsing i år!

SISTE: E24 bragte 17.01.2019 nyheten om “Kundene sviktet kjøpesentrene i desember”, der Virke blant annet presenterte kjøpesenterindeksen fra Kvarud. Desemberomsetningen falt med 0,5%, og Black Friday gis skylden. “Man har allerede sett konturene av det, men Kvarud Analyse sin ferske rapport om Norges kjøpesentre viser at Black Friday svekket julehandelen betraktelig.”

God jul, Oslo - og godt, grønt nytt år!

Det har virkelig vært et spennende år, og når det nå nærmer seg juleferie er det på sin plass å reflektere litt. Og glede seg litt til det nye som kommer.

Fra julegrantenningen på Tøyen Torg lørdag 1. desember. Foto: Ola Vatn.

Fra julegrantenningen på Tøyen Torg lørdag 1. desember. Foto: Ola Vatn.

På denne tiden i fjor hadde jeg akkurat startet for meg selv. Jeg hadde brukt veldig mye tid og energi gjennom høsten 2017, for å se om det endelig skulle la seg gjøre å komme i gang med en sentrumsorganisering av Oslo. Det var ikke mulig, dessverre. Samtidig var jeg så heldig å bli kontaktet av gårdeierne på Tøyen Torg, og vi endte med å starte forprosjektet «Torgløftet på Tøyen» sammen. 

For å ta det første først: Å komme i gang med en sentrumsorganisering for Oslo – som siste storby i Nord-Europa – kan fortsatt virke som et langt lerret å bleke. Det er ingen krise i Oslo sentrum, og derfor ingen motivasjon for verken gårdeiere eller kommune å gjøre noe aktivt for å komme i gang. «Bydel Null» fortsetter å være litt i limbo. Selvsagt mener jeg nettopp det er når ting går godt det er nødvendig å ta grep – spesielt også når det er kjent for de fleste at næringslivet står foran enorme utfordringer og endringer i årene som kommer. Men, de kortsiktige hensynene teller fortsatt mest. Gårdeierne i Oslo har lite ledighet, og oppnår høye leiepriser. Sentrumshandelen fungerer helt greit, og når ikke det kommer noen smarte forslag eller ønsker om endringer fra næringslivet skjer det ikke så mye. 

Tilbake til Tøyen: Det har vært et langt mer spennende prosjekt enn jeg først så for meg. Det ble også viktigere: Det er etablert en ideell forening – Tøyen Torgforening – for å organisere god samhandling mellom næringslivet, bydelen og nabolaget. Kommersielle aktører inviteres inn, der de skal kunne være med og bidra til å skape et åpent, levende og inkluderende torg. Dette samarbeidet skal igjen bidra til økte midler til lokalsamfunnet. Og: Modellen er unik i Norge. Ingen andre steder er et torg eller møteplass organisert på tilsvarende måte, med direkte representasjon og påvirkning fra nabolaget i bå der nabolaget kan engasjere seg direkte og der beboerne er representert i styret. 

Offisiell åpning av Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

Offisiell åpning av Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

Felles stolthet om Tøyen. Foto: Ola Vatn.

Felles stolthet om Tøyen. Foto: Ola Vatn.

Mest av alt har jeg møtt så mange utrolig flotte mennesker på Tøyen, og blitt veldig glad i Tøyenbygda. Jeg har kommet i kontakt med mange fantastiske forretningsideer, initiativ, samarbeid, og en energi og engasjement man skal lete lenge etter. Gjennom dette har jeg også fått mye inspirasjon og nye ideer.

Når vi nå går inn i et nytt år har jeg lyst til å takke! Takk til gårdeierne (Entra, Arctic Securities, Partsbygg og Hagegata 27), for et fantastisk samarbeid gjennom hele året. Takk til Programkontoret for Områdeløft Tøyen (og nå også Grønland) og bydel Gamle Oslo, som raskt ble med på visjonen og ambisjonene om samhandling og samarbeid. Takk til alle de menneskene, initiativene, lokalpartiene og foreningene på Tøyen – for både kritiske, konstruktive og gode innspill underveis.

Jeg håper Tøyenprosjektet kan bli til noe mer, til noe større enn bare for Tøyen. Det skal jeg kjempe videre for. Det kan være at jeg jobber videre for «Innovasjon Tøyen», eller modeller for bedre samhandling og samskaping for andre steder. Først og fremst vil jeg kjempe videre for å virkelig få realisert ideen om morgendagens torg, og for at samhandlingsmodellen i Tøyen Torgforening virkelig skal få et løft. Fordi jeg mener det er viktig. Fordi det løser problemer på sikt. Det er for meg «bærekraft». Det er for meg slik vi også kan feire at Oslo blir Europas Miljøhovedstad i 2019.

Årets julegave velger jeg å gi til Kirkens Bymisjon, for det fantastiske arbeidet de hele tiden gjør for inkludering og nestekjærlighet. Det er dette som er julens budskap.

God jul, og et riktig godt nytt år!